ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1969 NR. 10 SELFANGSTEN 1969 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1970

Transkript

1 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1969 NR. 10 SELFANGSTEN 1969 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1970

2

3 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1969 NR. 10 SELFANGSTEN 1969 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1970

4

5 FORORD Beretningen om sefangsten er som for tidigere år utarbeidet på grunnag av innkareringsoppgaver fra tokontorene. Det er gjort nærmere rede for dette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» 1946, nr. 4. Fung. sekretær H. Jensen har uta~beidet beretningen. Bergen, i jui Kaus Sunnanå Per L. Miete

6

7 INNHOLD Side Forord 3 Sefangst: Genere oversikt o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 7 Detaking o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 8 Fangstmengde og verdi o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o I O Fangsten på de forskjeige fet: Newfoundand o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o I Vestisen o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. I5 Danmarksstredet o o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o. o o o o o.. 18 N ordisen o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 18 Østisen o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 18 Foris o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o 19 Prisene o. o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o. o o o o o o o 19 Ekspedisjoner o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 21 Eksport av sefangstprodukter o o o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o 2 1

8

9 GENERELL OVERSIKT SELFANGST Den norske sefangst i 1969 ga et fangstresutat på om ag dyr ti en samet verdi ved innkarering på om ag 16,8 mi. kroner. Gjennomsnittig fangst pr. fartøy utgjorde dyr, og gjennomsnittig brutto fangstverdi kr Taet på fangete dyr var i 1969 ca større enn i 1968, mens fangstverdien økte med ca. 6 mi. kroner. Resutatet av sefangsten i 1969 var reativt bra. Det totae fang~tresu tat (anta dyr), økte med ca. 25 prosent fra 1968, og fangstverdien (sefangernes samete bruttoutbytte) med ca. 60 prosent. Anta fangete dyr i 1969 fordete seg sik etter art: Grønandsse , kappmyss , storkobbe 11, snadd 7 og isbjørn 3, - tisammen dyr. Den prosentvise fordeing av det totae anta fangete dyr var sik på de forskjeige fangstfeter: Newfoundand 76,9 - Vestisen 16,3 og Østisen 6,8 prosent. I 1969 detok i at 42 fartøyer i norsk sefangst, mot 39 fartøyer i Ett fartøy foriste imidertid under tibaketuren fra Vestisen ti Norge i Fangsten, ca. 920 dyr, vesentig kappmyss og bueback, gikk tapt, men mannskapet be reddet. Fartøyet er ikke tatt med i tabeene i denne beretning. Den gjennomsnittige detaking pr. år i siste 10-års periode ( ) var 55 fartøyer. Størst detaking i denne perioden var det i 1960 da taet var 69 fartøyer. Nedgangen i detakingen i de senere år har i vesentig grad berørt detakingen i Vestisen, i mindre grad detakingen på de øvrige fangstfeter. I 1969 detok det såedes 21 fartøyer i Vestisen, mens det i 1960 var hee 44 fartøyer som fanget der. Gjennomsnittig detaking i V es ti sen i ovennevnte O-års periode var 34 fartøyer. Den ovbestemte fangsttid i 1969 tok ti O dager tidigere enn i 1968 i Danmarksstredet, Vestisen, Nordisen og ved Newfoundand. For østisen gjadt derimot samme fangsttid som i Mens det i 1968 praktisk tat ikke be fanget whitecoats ved Newfoundand be det i 1969 fanget whitecoats på dette fet. Dette må ses i sammenheng med den fremskutte fangsttid sammeniknet med Totafangsten ved Newfoundand utgjorde dyr Etter an-

10 8 modning fra de kanadiske myndigheter avsto norske sefangere fra å drive fangst i Guf of St. Lawrence også i Om de øvrige fet ska her kort nevnes at anta fangede dyr i Vestisen å på nivå med fangsten i bunnårene 1957, 1963, 1964 og Resutatet for Østisen må betegnes som middes bra. Det be i V estisen fanget dyr og i Østisen dyr. Det be ikke drevet norsk sefangst i Nordisen i I Danmarksstredet har norske sefangere ikke fanget siden Værforhodene var i sesongen gjennomgående gode på samtige fet. Isforhodene i Vestisen var imidertid vanskeige og som føge herav var fangstforhodene her ikke særig gode. Føgende summariske oversikt viser resutatet av årets sefangst sammeniknet med fangsten i 1968 og med gjennomsnittsfangsten pr. år i femårsperioden : Gjosnitt Totafangst, anta dyr o o o o o o o o o o o o o o o o o Gjennomsnittig fangst pr. tur, anta dyr o Innkareringsverdi, tusen kr. o o o o o o o o o o o o Gjennomsnittig verdi pr. tur, tusen kr. o o DELTAKING Som nevnt, og som det fremgår av tabe, detok det i 1969 i at 41 (39)1 fartøyer i sefangsten når det foriste fartøy hodes utenfor. Hjepeskipet i V estisen er ikke med i disse taene. Av fartøyene hørte hjemme i Finnmark, 20 i Troms, 3 i Nordand og 17 i Møre og Romsda. I forhod ti i 1968 økte detakingen fra Troms med 3 fartøyer, mens detakingen fra Møre og Rom8da gikk ned med fartøy. Detakingen fra Finnmark og Nordand var den samme som i Fartøyenes samete bruttotonnasje utgjorde tonn med et gjennomsnitt på 234 (236) bruttotonn pr. fartøy. Fartøyenes gjennomsnittsader, beregnet fra opprinneig byggeår, var 34 år. Tabe 2 viser fartøyene fordet etter engde og byggeår. Av tabeen framgår det bant annet at 12 fartøyer, eer 29,3 prosent av ae, var bygget i tidsrommet Samtige av disse fartøyer har vært gjenstand for ombygging. Ed.;;te fartøy som detok i sefangsten be bygget i 1885 og ombygget i Sefangstfartøyenes gjennomsnittige maskinstyrke var 781 (722) HK. For fartøyene som detok ved Newfoundand var den gjennomsnittige 1 ) Taene for 1968 er satt i parentes.

11 9 T abe. Detakingen i sefangst , fo r 1969 fordet etter f artøyenes heimsted. Gjennomsnitt Samet tonnasje Besetning Heimsted Anta pr. fartøy i at (fyke) fartøyer Brutto Netto mann Lengde fot Møre og Romsda ,0 Nordand ,2 Troms ,7 Finnmark ,7 Iat , i ! 107, , , z , , ,2 Maskin hk Tabe 2. Fartø_yer som har innkarertfangst i 1969, fordet etter engde og byggeår. Byggeår Lengde fot Føc I at 50-59, , , , , , , , I , , , , , , I at O

12 O Tabe 3. Fartøyer som har innkaren fangsc i 1969, fordet etter engde og maskinens sryrke. Maskinens styrke (HK) Lengde fot u ~ 400- ~ 500- ~ ~ ~ 800- ~ ~ ~ Over I at o o o o o o O o o I at J maskinstyrke HK, mot henhodsvis 514 HK og 314 HK for fartøyene som fanget i Vestisen og Østisen. I tabe 3 er fartøyene fordet etter engde og maskinstyrke. 760 (63 5) mann detok i den norske sefangsten i 1969, eer gjennomsnittig 19 (16) mann pr. fartøy. Besetningens størrese varierte for fartøyene som fanget i Østisen fra 9 ti 12 mann, i Vestisen fra 12 ti 20 mann og ved Newfoundand fra 19 ti 32 mann. FANGSTMENGDE OG VERDI Tabe 4 og 5 viser at det i 1969 be innkarert fangst fra 41 ( 40) fangstturer, herav 14 fra Newfoundand, 20 fra Vestisen og 7 fra Østisen. Samet fangst for sefangerne (tabe 4) utgjorde ( ) dyr. Gjennomsnittsresutatet for 10-års perioden var dyr. Den totae innkareringsverdi i 1969 var kr ( ). Innkareringsverdien å på omtrent samme nivå som for årene 1960, 1961 og 1962, men atskiig avere enn i toppåret 1964 da innkareringsverdien utgjorde hee kr Anta dyr i gjennomsnitt pr. fangsttur i 1969 var (3.516). Gjennomsnittig fangstutbytte pr. tur for fartøyene som fanget ved Newfound-

13 11 and utgjorde dyr. For Vestisen og Østisen var de tisvarende ta henhodsvis og. 707 dyr pr. fartøy. Den samede fangst av grønandsse utgjorde ( ) dyr - herav unger og edre dyr. Fangst av unger viste sammenbknet med 1968 en nedgang på i at dyr, mens fangst av edre dyr viste en økning i anta på i at dyr. Den prosentvise fordeing av fangsten i 1969 var 62 prosent unger og 38 prosent edre dyr. I 1968 var taene henhodsvis 77 og 23 prosent. Sammensetningen av ungefangsten av grønandsse var vesentig forskjeug fra i I 1969 be det såedes fanget hårfaste kvitunger (whitecoats) mot bare ca året før. Taet på unger under og etter hårskiftet gikk derimot ned fra ca i 1968 ti i Fangsten av kappmyss utgjorde i at (15.689) dyr - herav vårfødte unger (bueback) og edre dyr. Den prosentvise fordeing var 60 prosent unger og 40 prosent edre dyr, mot henhodsvis 8:3 og 17 prosent i Det be i 1969 fanget 11 (225) stor kobbe, 7 (28) snadd og 8 (3) isbjørn. I de senere år har fangsten av disse dyr vært 1ninima. For isbjørnens vedkommende henger dette troig sammen med tidigere års overbeskatning av bestanden. Lite regningssvarende priser på kobbeskinn er en sterkt medvirkende årsak ti at fangst av storkobbe i dag er het ubetydeug. En kan i denne sammenheng nevne at i 1964, da prisene på skinn av storkobbe var reativt gunstige, be det i Nordisen fanget storkobbe og i Østisen Samet spekkmengde i 1969 utgjorde tonn ti en ansått verdi av ca.,o mi. kroner. FANGSTEN PA DE FORSKJELLIGE FELT Newfoundand I sefangsten for Newfoundand detok i at 14 fartøyer mot O året før. Iføge regueringsbestemmesene for sefangst i 1969, fastsatt ved Kongeig resousjon av 31. januar 1969, var det i sesongen 1969 forbudt å fange eer drepe grønandsse og kappmyss i tiden før 12. mars k oka tid og etter 25. apri k oka tid. Sammeniknet med 1968 be sesongens begynnese fremskjøvet med O døgn, men~ avsutningsdatoen var den samme. Fiskeriassistent Bjørn Bergfødt ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, fugte fangstskuten «Norvarg» av Tromsø som observatør for Havforskningsinstituttet ti fangstfetene ved Newfoundand -Labrador i sesongen Av hans rapport går det bant annet frem at fangstfor-

14 12 Tabe 4. Fangstmengde og fangstverdi For Grønandsse Kappmyss Herav Herav Anta turer I at Edre dyr I at Edre dyr Unger ( år Unger ( år og edre) og edre) Innk. sted: stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. Åesund Tromsø o Harstad Heimsted: Møre og Romsda Nordand Troms o Finnmark Ink. mnd. : Apri 1\!Iai o o. o O o o I at / Gj.snitt » » » » hodene gjennomgående var gode. Såedes var siktbarheten meget god i 23 døgn, moderat i 17 døgn og dårig i 8 døgn. Vindretningene var ~kiftende gjennom hee sesongen, men de nordige vindretningene, spesiet nordøst, var mest dominerende gjennom hee sesongen. Temperaturene var skiftende og tides unormae for årstiden. Frem ti den 13. mars, i tiden før fangst tok ti, be temperaturen påvirket av sørige vinder og å på +3 ti -4 C. Det normae for denne åntid er iføge rapporten -:- 15 ti -:- 20 C. Laveste temperatur be måt ti -:-2 C den 19.

15 fordet etter innkareringssted, heimsted og måned. C),.D,.D o ~ 1-< o ci5 I at Isbjørn Herav stie stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn 1000 kr kr kr = mars. Gjennomsnittstemperaturen i mars var --:---4, 7 C og i apri --:---6, 7 C. Den reativt strenge kuden i apri måned forårsaket iføge rapporten en de ::1yfrosset is, men eers syntes isforhodene å være gode og noenunde stabie i apri måned, sev om iskanten som vanig var svært c:;kiftende. De norske fartøyene hadde, som del fremgår av tabe 7, en gjennomsnittsstørrese på 427 brutto tonn (500), og en tota besetning på 368 (230) mann - gjennomsnittig 27 (24) mann pr. fartøy.

16 Tabe 5. Anta turer fordet etter fangstverdiens størrese Anta turer i at Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: nnti 10,1-125,1-150,1-175,1-1100,1-1125,1-1150,1-1175,1-1200,1-1250,1-1300,1-1500,1- Over 10 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 250,0 300,0 500,0 1000, Innkarert: Åesund Tromsø Harstad Fangstfet: Newfoundand Vestisen Østisen I at O I 5 I I I Hver av 3 kombinerte turer (dvs. tur ti både Vestisen og Østisen) er regnet som 2 turer, en ti Vestisen og en ti Østisen.

17 15 Tabe 6. Sefangsten i 1969 fordet på fangstfet. Newfound- and Fangstfet Vest- Øst- I at isen isen Anta innkareringer o o o o I. Grønandsse i at.... stk Vårfødte unger: a. Hårfaste kvitunger... )) b. Unger under og etter hårskiftet )) Edre dyr ( år og edre)... )) I. Kappmyss i at... )) Bueback (vårfødte unger) )) Edre dyr ( år og edre).. )) I. Storkobbe o o o. )) IV. Hvaross... )) V. Snadd )) VI. Isbjørn i at )) Herav: a. Levende... )) b. Døde o o o )) VII. Samet anta av disse dyr... )) VIII. Spekk..... tonn IX. Innkareringsverdi o 1000 kr Turenes varighet var gjennomsnittig 66 (55) dager. Den gjennomsnittige innkareringsverdi be kr ( ) pr. fartøy. Den totae innkareringsverdi av fangstene fra Newfoundandsfetet utgjorde kr ( ). Av totafangsten på (89.978) dyr, utgjorde som tabe 6 viser grønandsse (88.260) - herav (63.816) unger og (24.444) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var i 1969 for grønandsse henhodsvis 63 og 3 7. Fangsten av kappmyss utgjorde i at (1.718) dyr - herav (1.196) bueback og (522) edre dyr. Vestisen. Avseiingsdatoen ti fetet be bestemt ved Kongeig resousjon av 31. januar Etter bestemmesene var det ikke tiatt å avgå fra Norge før 13. mars k norsk tid. Fangst av grønandsse og kappmyss var tiatt fra 20. mars k G\1T ti 5. mai k GMT. Sammen-

18 16 Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap, og turenes gjennomsnintige varighet og fangstverdi For 1969 fcrdet på fangstfet. Gj.snitt pr. fartøy Gj.snitt pr. tur Fangstfet Anta Varig- Innkare- 'turer i at Mann-~ Tonnasje Motor' het ringsverdi skap Brutto Netto -HK døgn 1000 kr. Newfoundand Vestisen ,.., Østisen I at o o o 40 o 45 o o 51 o o o o o. 61 o 73 o o o o o o 63 o o 64 o. o iknet med året før be den tiatte fangsttids begynnese fremskjøvet med O døgn, mens avsutningsdatoen for tiatt fangst var den samme. Om vær- og isforhod uttaer havforskerassistent Afred Frøand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt i sin rapport om hjepetjenesten i Vestisen bant annet: «Værforhodene på fangstfetet i Vesterisen i år må betegnes som gode med forhodsvis bra siktbarhet. Det var ingen dag med storm eer sterk kuing. Det var 4 dager med fra stiv ti iten kuing, 12 dager med fra frisk ti aber bris, 26 dager med ett bris og mindre og 5 dager med het stie. Den fremherskende vindretning var nordig med 26 dager av 47 med vind meom NV og NØ, og 10 dager med vind meom NØ og SØ. Siktbarheten var bra med 11 dager av 4 7 med sikt under nautisk mi. Lufttemperaturen ved middag varierte i mars fra + Yz o --:-7 C, gjennomsnitt -:--5, o c, og de første dagene av mai fra + Yz o --:- C. Gjennomsnittig middagstemperatur for hee sesongen var -:- 4,4 C. Isforhodene i 1969 må betegnes som vanskeige. Fra området ved Jan Mayen og sydover var der tung, grov poar baks som strakk seg het ned ti nordkysten av Isand og så angt øst som ti O Yz o -1 1 o C vest i dette området. Jan Mayen var omgitt av is, men med åpent vann med enkete is-pakker på sydøstsiden av øya mot sutten av sesongen. Nord for Jan }.1ayen å iskanten ti 2 øst på 73 nord, her

19 17 c co New /_ovndcrnd 200 /80 /60 /40! ~ 20 ~ ~ ~ ~ ~HO ~ ~ 120 """ ~!00 ~ J/es/sen 10 C' O Nord og Ø.s/sen 40 co /955/ / /962 /.963 /964 /9$ ! Fig.. Samet fangst på de forskj eige fet var det ettere is med en stor sørpebukt vestover ti 6 vest i begynnesen av sesongen. Sist i m ars og første dagene av apri satte det imidertid inn med sterk frost her så hee isområdet frøs sammen og denne sammen±rosne ismasse forårsaket mange ishudskader på de skutene wm opphodt seg her på den tid. Mot sutten av sesongen be det igjen ettere isforhod nord for Jan :rviayen, og sydover å kompakt masse av grov poar baks het ti fangsttidens sutt.»

20 18 I 1969 be det i at utkarert 21 fartøyer for fangst i Vestisen, men som nevnt i den generee oversikt foriste ett fartøy på hjemturen. Fartøyene som detok i Vestisen var på gjennomsnittig 153 ( 162) bruttotonn. Den totae besetning er ansått ti 316 (343) mann, gjennomsnittig 16 (15) mann pl fartøy. Turene varte gjennomsnittig 50 (42) dager. Samet fangst i Vestisen var (35.313) dyr. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy be (1.535) dyr. Av totafangsten utgjorde grønandsse (21.330) dyr, herav (20.227) unger og (1.103) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis 70 og 30. Av kappmyss be det fanget (13.963) dyr, herav (11.795) bueback og (2.168) edre dyr. Den prosentvise fordeing på bueback og edre dyr var henhodsvis 69 og 31. I O-års perioden var den prosentvise fordeing på bueback og edre dyr av totafangsten nøyaktig den samme. For grønandsse var fordeingen av totafangsten i samme O-års periode 88 prosent unger og 12 prosent edre dyr. Den totae innkareringsverdi utgjorde kr ( ), gjennomsnittig kr ( ) pr. fartøy. Det økomoniske utbytte for sefangerne som fanget i V estisen må karakteriseres som heer dårig. Riktignok steg gjennomsnittig bruttoinntekt pr. fartøy sammeniknet med 1968 med kr , men en må her ta i betraktning at 1968-sesongen var en svært avkortet sesong. Gjennomsnittsinntekten i de reativt gode fangstår å på kr pr. fartøy. Sammeniknet med gjennomsnittsinntekten for denne 4-års periode utgjorde såedes gjennomsnittsinntekten i 1969 bare ca. 70 prosent. Som hjepeskip i Vestisen be i ikhet med i 1968 benyttet bjergningsbåt «Savator». Danmarksstredet. Ingen norske fartøyer fanget i Danmarksstredet i Nordisen. Ingen norske fartøyer fanget i Nordisen i Østisen. Fangstsesongen be ved Kongeig resousjon av 31. januar 1969 fastsatt ti å gjede fra 20. mars k GMT ti 30. apri k GMT. Iføge bestemmesene be detakingen i ikhet med i og 1968 begrenset ti fartøyer på 00 br. reg. tonn og derunder som hadde detatt i sefangst i området i 1966.

21 19 Fangsttiatese be gitt ti 7 fartøyer som ae benyttet tiatesen og fanget i Østisen i Fartøyenes gjennomsnittsstørrese var 81 (80) bruttotonn, og besetningen gjennomsnittig 11 (10) mann. Om vær- og isforhod i Østisen i 1969 savner en detajerte oppysninger. Etter det en har fått oppyst var imidertid fangstforhodene stort sett gode. I at be det fanget (15.162) dyr. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy utgjorde. 707 dyr, mot dyr i Som en vi se var tibakegangen i anta fangete dyr både totat og i gjennomsnitt pr. fartøy reativt stor sammeniknet med i Ser en imidertid fangstresutatet i 1969 i reasjon ti O-års perioden må en karakterisere fangsten i Østisen i 1969 som noenunde bra. Gjennomsnittig totafangst i ovennevnte periode utgjorde dyr, og gjennomsnittig anta fangete dyr pr. fartøy Gjennomsnittig anta fartøyer som fanget i Østisen i denne periode var 8,8. Det be i 1969 i at fanget (15.110) grønandsse, herav (11.960) unger og (3.150) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis 44 og 56. Fangsten be.,to eers av 4 kappmyss (bueback), 6 storkobbe og 3 snadd. Innkareringsverdien i 1969 utgjorde i at kr ( ) som ga et gjennomsnitt på kr ( ) pr. fartøy. FORLIS I 1969 foriste ett sefangstfartøy, mjs «Rundøy» av Åesund. Foriset skjedde den 29. apri k på hjemtur fra Vestisen og skydtes ekkasje. I tabe 8 er gitt en oversikt over totaforis under norsk sefangst siden PRISENE Prisene på norske sefangstprodukter var meget gunstige fra prisoppsvinget tok ti i 1963 og frem ti En svak prismessig tibakegang kunne en spore i 1966, og denne tibakegang so fut ut i 1967-prisene som for visse sortementer førte ti fa på oppti prosent. Prisfaet stoppet opp i 1968, og en kunne dette år notere en mindre oppgang fra for visse sorter pesskinn. Denne oppgang fortsatte, idet prisene i 1969 for samtige sorter pehskinn, med unntak av hårfaste bågris, vi.,te stigning sammeniknet med prisene i For garveskinn (ikke hårfaste saders og urv) var imidertid prisene i 1969 de samme som i Kioprisen på spekk viste en mindre oppgang fra kr. 0,25 i 1968 ti kr. 0,25 -kr. 0,30 i 1969.

22 20 Tabe 8. Foris siden Foriste Av disse var heimehørende i , , , , , , , ,3 En gjengir nedenfor priser som en har fått oppgitt for fangstprodukter av beste sort for årene 1968 og 1969 (kroner pr. stk.): Pesskinn: Whitecoats - hårfaste kvitunger, naturee. Whitecoats - hårfaste kvitunger, nesten naturee.... Whitecoats - fargevare Bueback - naturee.... Bueback - nesten naturee.... Bueback -vanige.... Bågris - hårfaste.... V oksen grønandsse - hårfaste Hårfaste kappmyss -tunge og ette.... Hårfaste naturee - svartunger Garveskinn : Ikke hårfaste saders L1Irv

23 21 Tabe 9. Fangst av overvintere og sommerekspedi~joner Overvintere: Anta Anta Stor- Snadd Isbjørn Andre eksped. fangere kobbe arter Fangstekspedisjoner Værs tas joner o o Herav Hopen o Andre ' Sommerekspedisjone? : Turist turer (safarier) Andre o o I at EKSPEDISJONER Om fangstekspedisjoner skriver havforsker Torger Øritsand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt: «tabe 9 er gitt en overikt over den fangst som antas tatt av overvintrere og sommerekspedisjoner i Svabardområdet vinteren og sommeren Iføge oppysninger fra Syssemannen på Svabard samt de innkomne innkareringsoppgaver antas overvintrernes fangst av isbjørn i å utgjøre 297 dyr. Dessuten er det fet 11 rensdyr etter spesie tiatese. Syssemannen peker på at man ikke med sikkerhet kan gå ut fra at oppgavene er fustendige. Spesiet gjeder dette oppgaven over isbjørn som er fanget av andre overvintrere enn fangstekspedisjoner og værstasjoner. I tiegg ti de isbjørn som er tatt av to fangere på Ryke Yseøyene og en mann i Hornsund, samt værstasjonene på Hopen, Isfjord Radio og Bjørnøya, be det fanget 19 isbjørn av tre vitenskapeige ekspedisjoner og minst 23 bjørn av overvintrere i Longyearbyen og Ny Åesund. Ett fartøy gjennomførte 8 safariturer med tisammen 33 turister sommeren På disse turene be det fanget tisammen 33 isbjørn og 33 se. I oppgaven over isbjørn fanget av andre i øpet av sommeren, er medregnet 5 isbjørn fanget av en britisk transarktisk ekspedisjon nord for Sjuøyane.» EKSPORT A V SELF ANGSTPRODUKTER Tabe O viser eksportverdien av en de sefangstprodukter for årene fordet på and. Sammeniknet med 1968 viste eksporten av uberedte og beredte skinn i 1969 en økning på ca. 13,5 mi. kroner. Eksporttaene i 1968 og 1969 var henhodsvis 34,8 og 48,3 mi. kroner.

24 22 Tabe O. Eksportverdien av noen sefangstprodukter fordet på and kroner Uberedte skinn av isbjørn, se, kobbe, kappmyss etc. : I at Hemv ti: Danmark Sverige Finand.... Frankrike Nederand Storbritannia og Nord-Irand Sveits Vest-Tyskand Østerrike Øst-Tyskand Sambandsstatene U spesifisert Beredte pesskinn 1 av se, kobbe og kappmyss: I at Herav ti: Danmark Sverige Finand Begia og Luxembourg Frankrike Itaia Nederand Spania Storbritannia og Nord-Irand Sveits Vest-Tyskand Østerrike Canada Sambandsstatene Japan U spesifisert Rå seoje. I at Herav ti: Frankrike Nederand Vest-Tyskand U spesifisert Iføge oppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. 1 En de skinn er av utenandsk opprinnese.

25 23 Eksportverdien i 1969 er den høyeste verdi som har vært notert for de i tabeen oppførte beredte og uberedte skinn av se. Eksportverdien av rå seoje å omtrent på samme nivå som i I de 3 siste årene har det ikke vært eksport av rå seoje ti Nederand. I 1966 utgjorde eksporten ti Nederand aene ca. 2,9 mi. kroner, mens samet eksport av rå seoje i 1969 bare utgjorde ca. 1.0 mi. kroner. De viktigste avtakerand av sefangsprodukter i 1969 var fremdees Vest-Tyskand og Frankrike. Eksporten ti disse to and beøp seg ti henhodsvis 13,9 mi. kroner og 7,2 mi. kroner. I 1968 var verdien av eksporten ti disse avtakerandene henhodsvis 0,4 mi. kroner og 6,2 mi. kroner. Eksporten ti Vest-Tyskand økte med hee 33,7 prosent. Av tabe I O vi en se at også eksporten ti Sverige, Danmark, Itaia og Spania viste tides betydeig stigning i forhod ti i Samet eksportverdi i 1969 av sefangstproduktene som er tatt med i tabe 10 utgjorde i at ca. 49,3 mi. kroner, mot ca. 35,9 mi. kroner i En gjør oppmerksom på at eksporttaene for beredte skinn ikke bare omfatter skinn av norskfangede dyr, men også en de skinn av utenandsk opprinnese som er bitt beredt i Norge.

26

27

28 A.s John Gr.ieg