INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: INNLEDNING IT 41/93

Transkript

1 IT 41/93 INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: F/F "FJORDFANGST" Bugøynes, 5. jui 1993 Bugøynes, 23. jui 1993 Varanger Undersøkese av kongekrabbe Oddvar Chruickshank, Sergej Kuzmin, PINRO, (fra 13. jui), Steinar Osen INNLEDNING I perioden be det gjennomført omfattende sovjetiske forsøk på å transpantere kamsjatkakrabbe/kongekrabbe (Paraithodes camtschatica) ti Barentshavet. I disse årene be det i området ved munningen av Koafjorden satt ut et stort anta krabbearver og fut utvikete individer av uike størreser (e.g. Ov & Ivanov 1978). Hensikten var å etabere en kommersiet utnyttbar ressurs av verdifu kongekrabbe i et havområde der det ikke foregår noe krabbefiske. Psjektet be godkjent av det Sovjetiske Vitenskapsakademi, ti tss for ptester fra Yu.. Gakin (1960) og T.S. Rass som b.a. fryktet at kongekrabben vie fortrenge den okae tkrabben (Lithodes maja). Fra midten av 70-taet har norske og russiske fiskere fått enketeksemparer av kongekrabbe som bifangst, og etter henstiing fra sovjetiske myndigheter be det i norsk fiskeriovgivning innført forbud mot direkte fangst av denne krabben. Utover på 80-taet be kongekrabben gradvis mer vanig som bifangst i garn- og inefisket i Varangerfjorden, såve som i fjordene på yttersida av Varangerhavøya. Om våren bir den b.a. ofte fanget på grunt vann i gnkjeksgarn. Den vestigste verifiserte registrering er en 5 kgs kongekrabbe tatt i 1991 utenfor Nordvågen, men forøvrig har den hitti ikke vært rapportert med sikkerhet vest for Tana.

2 2 I apri/mai 1992 begynte fiskere i Sør-Varanger putseig å få store fangster av kongekrabbe i torskegarn. Mens de tidigere fra tid ti annen hadde fått enketeksemparer, hendte det nå at garnene var fue av krabbe, i ett tifee hee 200 krabber på ett garn av 28 m engde! Denne "invasjonen" førte ti at Havforskningsinstituttet høsten 1992 startet systematisk innsaming av oppysninger om kongekrabbe fra fiskere i Aust-Finnmark. På møtet i den bandete norsk-russiske fiskerikommisjonen i november 1992 be det bestemt å forenge fangstforbudet ut 1993, og at de to and skue intensivere og koordinere sine undersøkeser av kongekrabbe med sikte på å kunne gi kommisjonen råd om forvatning av denne nye feesressursen på det neste kommisjonsmøte november I tråd med dette har Havforskningsinstituttet i 1993 startet undersøkeser av kongekrabbens bioogi og bestandssituasjon i Barentshavet. Det er engasjert en fisker (Bjarne Hansen) i Bugøynes som hver måned gjennom året gjør forsøksfiske med teiner i Sør-Varanger, og retteiingstjenesten i Varangemrådet er engasjert i å same oppysninger om bifangst av kongekrabbe. GJENNOMFØRING Toktet be gjennomført som et forsøksfiske med teiner som vanigvis be hat etter ett døgn's ståtid. Redskapsutrustningen besto av 6 firkantige krabbeteiner av samme type som brukes i Aaska, men skaert ned ti 150 cm x 150 cm x 75 cm, 6 koniske krabbeteiner med største diameter 120 cm (Fig. 16) og åpning av tykk past, og 2 koniske krabbeteiner av samme dimensjon, men med åpning av nettmateriae. I tiegg be det på grunt vann brukt 6 finmaskete sjøkrepsteiner for eventue fangst av små kongekrabber. Dette yktes imidertid ikke. Som det framgår av Tabe be det gjort 17 fiskeforsøk med de store Aaskateinene, derav 4 uten fangst. De koniske teinene be forsøkt 12 ganger, den første uke uten fangst, men i siste de av toktet be det også gjort tides gode fangster med denne teinetypen. I Bugøyfjord, Jarfjord og Kobbhomfjorden (Fig. 2) be det tisammen fanget 577 kongekrabber (ca tonn) med fangster oppti 76 stk. i en teine. På nordsida av Varangerfjord be det bare tatt en krabbe.

3 3 Både mengde og kjønnsfordeing varierte sterkt fra teine ti teine i samme område. Noen ganger bestod fangsten i enkete teiner av bare hankrabber, mens hunkrabber kunne være mest tarik i teiner på samme dyp noen hundre meter unna. Dette gjør at beregnete gjennomsnittige fangstrater er usikre som må for bestandstetthet, i ae fa før man får innsikt i krabbens sesongmessige okae og vertikae fordeing. På den annen side bekrefter fangstene som be gjort under dette første toktet at også kongekrabben i Varangemrådet tides opptrer atskit mhp kjønn. Dette vi gjøre det ettere å fange hankrabber seektivt i et framtidig kommersiet fiske. Resutatene av det etterføgende forsøksfisket i august og september tyder på at mengden av kongekrabbe i Sør-Varanger-fjordene var større enn i jui, mens fangstene avtok i oktober. Det be fra sutten av august påvist tette konsentrasjoner av småkrabbe, 6-8 cm skabredde. Dette dokumenterer veykket repduksjon av kongekrabbe i norsk sjøområde. Den at vesentigste fangsten i jui var kjønnsmodne krabber, cm ska bredde for hunnene og 11,5 ti 24 cm for hannene (Fig. 3). De feste hunnene hadde utgn i uike stadier av utviking. Hankrabbens høyre ko vokser hurtigere enn hunnens når kjønnsmodningen inntrer, og måinger og beregninger av reativ kostørrese indikerer at hannene i gjennomsnitt bir kjønnsmodne ved en skabredde på ca. 11 cm (Fig. 4). Dette avviker ite fra det som gjeder for kongekrabben i Beringshavet, og det er forøvrig ingenting som tyder på vesentige forskjeer mhp andre bioogiske forhod, f.eks. størresesfordeing i den kjønnsmodne bestanden, sesongmessig vertikautbredese, føde vag, osv. REFERANSER Gakin, Yu.I Accimatization and transportation of the Kamchatka Kingkrab. In: Trudy MMB, 2 (6): Ov, Yu.I. and Ivanov, B.G On the Intduction of Kamchatka Kingcrab Paraithodes Camchatica (Decapoda: Anomura: Lithodidae) into the Barents Sea. Marine Bioogy 48:

4 Tabe Fangstjourna (A=Aaskateine, K=Konisk teine) ~---~ LOKALITET Fangstdyp Anta og type Dato Dato Fangst A Fangst K Anmerkninger (m) teiner satt hat L L ~ a' p/teine ~ a' Bugøyfjord A, 2K o Satt av Hansen Kors fjord A, 6K o o o o o o o Bugøyfjord A Bugøyfjord A, 4K o o o Bugøyfjord A, 2K o o o Bugøyfjord SA i en teine J arfjordmunningen A, 8K o o o J arfj ordmunningen A, 8K o o o - o o o Gannvika A o o o - tkrabbe Kobbhomfjord A, 8K tkrabbe Kobbhomfjord A, 8K v/lie Vadsøy A o o o Kubb vika A, 8K o o o Jarfjord Indre A, 8K o o O tkrabbe J arfj ord Y tre A, 8K Bugøyfjord A Bugøyfjord A, 8K

5 Fig. a. Krabbeteine av Aaskatype. Fig. b. Konisk krabbeteine.

6 . -- ~ --- Fig. 2. Forsøksokaiteter med :. og uten I fangst av kongekrabbe.

7 N,, ~. ' 50 ~ ' Fig. 3. Størresessammensetning av fangstene !f --(/ "" ; "/ s as C. A RA P A(!!a Roer> >&:: 2.0 Fig. 4. Størresen av høyre ko i forhod ti skjodbredde !f -- (/

8 Country; NORWAY. Country; NORWAY...., i ~ (/1 (/1 () =: o... V1 Period of- ::;- Cru1ses. -o =: c 3 CT #51f5 - ;J 9i ;5 ~t~ G - ~,Z ~'{ ~;; (1& ;;_ :J J/(; &-.3 - ;;,y.~/t (..., - ~~-Y i/;, 5 11 ::Jc!./- G. ~ - 1. ~ to - - J.~ 5" iffi /,)SJ--.,?.!o R /11 ') - i ')- -~' ~ / Vii.r.-5h<f N JZ. 7 er;; 1 7-._j-f / /..., f c () Period =: 0.. of/) ::;- Cru1ses. -o =:,. (2 \ c ~Q-r) 3 CT ~.,.. -?5/ _j' i./ - / ' t ') - tv.~.-/v. J... X _/ 8.] - 1. f 9. f-' s - )3 1 V/:7(1'\j~' /) _J- /~.,- - (,. b 1 -~?Y. e r-.er 6-2Y)...., f u ~ V Country; NORWAY OJ Period =:J o. of- V1 ::;- Cru1ses. =:J ;t_/1;. ) c 3 CT r.,/l YT ,.. ;J 1 y s.:_) v~,.s.i- /r.' ~ < /.. / -.:s...,.( / -, ~) ~' ' Å~y 3 - ') y "'- f.,<. 1/~- '1 - v y y '~ X ;:;; ')_,_x' J. y - /. ~ - v~ r..c..5 cfc. L( -//; ;_ /_j-- 3o. 0 / (~/;;.<'- /J (:- r:.f <>./ - /t.-. 1-