Fl S KE RIDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Transkript

1 F S KE RIDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Betydningen av konsentratseparering i si~9je og sidemeindustrien. ved Einar Soa. R.nr 92/65. A,. h 56. BERGEN

2 Betydningen av konsentratseparering i sidoje- og sidemeindustrien. ~ets- og ~isf~!~,_for sideme og oje. Det norske sidemeet graderes i forskjeige kvaitetskas~ ser med forskjeige priser ti produsent. Kassene og kvaitets-. kravene for hver er føgende: K. Betegnese Fett- og satfattig ,3 2 Satfattig ,3 3 Lettsatet ,3 4 Satrikt ,3 5 Avfa f 13 0, ~------~~-~-~-~ ~ ~--- I o k., fett- og satfattig, regueres prisen etter proteininnhodet. Ved prisforhandingene for 1965 be fastsatt føgende:. k. Pris ti produsent for fett- og satfattig me 97,50 kr/ 100 kg pus 1,40 kr/100 kg pr. % protein over 67 %. Den fastsatte pris gir en proteinverdi = 9 g 50 = 1,45 kr/ 100 kg pr. % protein. Proteintiegget er atså 7 1itt avere enn det burde være. Senere er grunnprisen hevet fra 97,50 ti 107,50 kr/100 kg t samme (1,40 kr/100 kg). Den nye me, mens proteintiegget 10 7 ~ 0 prisen gir proteinverdi = ~-- = 1,60 kr/100 kg pr. % protein, atså en god de høyere enn 7 proteintiegget. Hviken betydning d~tte har ska en komme tibake ti. For de andre kvaitetskassene er der ingen reguering av prisen etter proteininnhod, og heer ikke etter vann- og fettinnhod. Prisen er fast uansett vann~ og fettinnhod innenfor maks. grensene. Prisen for 2. k. me, satfattig er 5,00 kr/100 kg avere enn grunnprisen fo~ ki:-me, atså 102,50 kr/100 kg etter siste prisreguering. Da der ikke enger brukes sat (koksat) ved konservering av sid ti sideme, er det sjeden at satinnhodet i meet kommer over 4 %. Praktisk tat at sideme som produseres i Norge vi derfor komme i k. eer 2. Da vanninnhodet i meet vi infuere på fettinnhodet er maks. grensen for fett nå agt ti tørrstoffet i meet, og for 1. ko me gjeder da at fettinnhodet må igge under 11,2 % fett i tørrstoff et. For godt sideme som f.eks. storsidme med 15 % fett og vann igger proteininnhodet vanigvis omkring 75 %, mens det for

3 - 2 - småsid- og oddeme igger omkring 69 %. For 1. k. me bir da prisen ti produsent etter siste prisreguering: 118,70 kr/100 kg ved 75 % protein 110,30 " " 69 " " Hvis fettinnhodet i tørrstoffet kommer over 11,2 % går meet over i 2. k. og prisen bir da 102,50 kr/100 kg, atså betydeig under. k., spesiet for sid. Det har såedes stor betydning for Ønnsomheten at meets fettinnhod kan hodes under 11,2 % i tørrstoffet. Prisen ti produsent for sidoje er 1,20 kr/kg, basis 2 % fri fettsyre (fofea.). Gjennomsnittig igger f.f.a. noe høyere og en må derfor regne med noe fradrag i prisen av den grunn. Antakeig vi det være reaistisk å regne med gjennomsnittig ojeverdi ca. 1,14 kr/kg. Mefettets verdi. StØrresen av proteintiegget fastegges vanigvis sik i forhod ti meprisen at variasjoner i fett- og vanninnhodet (under 11,2 % fett i tørrstoff) ikke infuerer nevneverdig på meinntektene. Proteintiegget bør da være = grunnprif?_ 67 Hvordan forhodene bir med proteintiegg som ikke fyer denne betingese fremgår av føgende: Storsid gir vanigvis et me med 7 % fett, 8 %vann og 75 % protein. Siden innehoder vanigvis ca. 19 % fettfritt tørrstoffo Regner en med at siden veier 100 kg/h, får en da: Tabe. Side Ved vann- og fe~j~ph9- ~ ]. meet Protein i meet (%) Teor. memengde (kg/h råstoff) Vann og fett i me " " M_e verdi ved proteint i egg 1240 a) basispris 97,50 kr/ 100 kg (kr/h råstoff) b) " 107,50 kr/ 00 kg - fr1ib o % O % 15 % 20 % 88,235 79,412 75,0 70,588 19,0 21,1 22,35 23,75 o 'o ) ,174 24,239 24,294 24, ~--i~~l~ ~-::~~~~!!_ 26, ,349 26,529 26,724 ~ Med proteintiegg 1,40 kr/100 kg pr. % protein over 67 % Øker atså meverdien noe med Økende vann- og fettinnhod. Ut fra foranstående finner en Omtrentig vann- og fettverdi: ca. 0,04 kr/kg ved basispris 97,50 kr/100 kg me " 0:~14 " " " 107,50 " "

4 - 3 - Mefettet har s~edes en viss verdi, særig ved basispris 107,50 kr/100 kg me, men verdien er i ae fa ubetydeig i forhod ti ojeverdien~ ProdE!..~~J.;?.,nsforhodene~nin.g for fett i meet. Praktisk tat at sideme som produseres i Norge er ~åkat "heme" hviket vi si at at tørrstoff i siden er overført ti meet~ og bare vann og fett er fjerneto Under produksjonen kokes og presses siden, ojen skies fra pressvæsken ved separering, den separerte pressvæsken (imvannet) inndampes ti ca. 40 % tørrstoff, og dette konsentratet bandes og tørkes så sammen med presskaken og dekantersammeto Fettinnhodet i meet bestemmes da nødvendigvis av fettinnhodet i presskake, dekantersam og konsentrat. Hvor mye fett som er igjen i presskaken avhenger av hvor godt fettet frigjøres under kokingen og hvor godt det kokte stoff ar seg presse~ Ved god sid som f.eks. storsid vi presskaken vanigvis hode ca. 55 %vann og ca. 3,5 % fett, atså ca. 8 % fett i tørrstoffet, og dermed godt under maks.grensen for 1. k. meo Ved vanskeig pressbart råstoff som sommersid og odde kan fettinnhodet i presskaketørrstoffet godt gå opp i % og mere og dermed over maksogrensen for. k. me. I sike tifeer vi en ikeve ofte kunne få.k. me hvis fettinnhodet i dekantersam og konsentrat er avt nok. TØrrstoffet i dekantersammet innehoder vanigvis 8-10 % fett& Særig under 8 % fett i dekantersammet kan en ikke regne med i noe tifee, og da samtørrstoffet utgjør bare % av metørrstoffet kan en ikke regne med at dekantersammet vi kunne redusere fettinnhodet i meet nevneverdig. Den separerte pressvæsken, imvannet, innehoder vanigvis 8-9 % fettfritt tørrstoff både ved sid og odde. For åtehodig sommersid kan det imidertid bi adskiig høyere. Gjennomsnittig råstoffanayse er vanigvis: Fett Fettfritt tørrstoff Vann Sid 9,- 19,- 72,- Lodde 6,6 15,9 77,5 Går en ut fra vanig vanninnhod 55 % i presskaken, vanig sammengde 5 kg/h med vanig 3,5 % fett og 61,5 % vann, samt imvann med vanig 8,5 % fettfritt tørrstoff, så får en aternativt for 8 og 13 % fett i presskaketørrstoffet: cf jij "

5 - 4 - Tabe ~i~~ ~~~~;---- Fett i pr es skakets?jrrstoff 1 8 % 13 % 8 % 13 % Presskake Press væske Dekantersam Fettfritt imvann Fettfr.kons. med 35 % t. (kg/h råst.) " " " " " " " " Fettfritt tørrstoff fra Presskake (kg/h råst.) dekantersam " " imvann (kons.) " " 29,8 70,2 5,- 57,5 14,- Tisammen: (kg/h råst.) 19,- Ande i fettfritt metørrstoff presska.ke dekanter sam imvann ( kons. ) (%) " 31,9 68,1 5,- 56,2 13,65 12,50 1,75 4,75 19,- 65,8 9, ,9 80,1 5,- 69,2 16,8 8,25 1, ,3 78,7 5,- 68,5 16,65 15,90 15,90 100,0 100,0 100,0 100,0 --~ ~ ~------~-----~~ For vanig god sid igger atså imvannets ande i fettfrie metørrstoffet på %, og for odde på %. Fettinnhodet i presskaken infuerer i begge tifeer ite på denne ande. det Konsentratsepareringens innfytese på mefettet. Ved såkat "vanskeig" råstoff som odde som gir presskake med høyt fettinnhod er atså imvannets (konsentratets) ande i metørrstoffet ganske stor, og en variasjon i imvannets (konsentratets) fettinnhod vi derfor kunne infuere ganske meget på meets fettinnhod. Det samme gjeder sommersid hvor imvannets ande i totatørrstoffet kan bi minst ike stor. Vanskeig råstoff medfører også som rege dårig separering med 1,0-1,5 % fett i imvannet (og ofte mer). Ved inndamping av imvannet ti f.eks. 35 % tørrstoff i fettfritt konsentrat vi en da få et konsentrat med 4-6 % fett. Ved etterseparering av konsentratet vi dette fettinnhodet kunne reduseres ti 2 % og muigens avere. Forutsettes 2 % fett i konsentratet etter separering og eers kvaitets- og prisforhod for me og oje som foran nevnt samt som vanig 8 o vann i meet bir mekvaitet, mepris~ meutbytte og ojeutbytte ved forskjeige forhod med hensyn ti presskake og konsentrat som vist i vedagte tabe 3. Det fremgår av tabeen at når det gjeder sid, vi meet ved 8 % fett i presskaketørrstoffet i ae fa komme-i 1. k. sev om konsentratet hoder 6 % fett. Hvis presskaketørrstoffet derimot hoder 13 % fett vi meet på grunn av for høyt fettinnhod komme i 2. k. både ved 4 % og 6 % fett i konsentratet. Ved konsentratseparering kommer meet i 1. k. i ved 13 % fett i presskaketørrstoffet. ae tifeer, også

6 - 5 - Ved odde er det ganske bemerkesesverdig at ved 8 % fett i presskaketørrstoffet vi fettinnhodet i meet være tistrekkeig avt for 1. k. både ved 4 og 6 % fett i konsentratet, mens proteininnhodet bir for avt ved 6 % fett i konsentrat og meet av den grunn vi komme i 2. k. Ved 13 % fett i presskaketprrstof~ fet kommer meet i 2. k. ved 4% og 6% fett i konsentrat, både på grunn av for hpyt fettinnhod og for avt proteininnhod. Etter separering av konsentrat ti 2 % fett kommer meet i. k. i ae tifeer sev ved 13 % fett i presskaketørrstoffet. Oversikt for fere år viser at proteininnhodet med små variaxjoner igger på ca. 69 % ved 15 % vann og fett. Dette tisvarer % protein i fettfritt oddetørrstoff. Dette proteininnhod er så avt at proteininnhodet i meet godt kan komme under 67 % og dermed meet i 2. k. hvis vann- og fettinnhodet kommer over en viss grense som en finner igger ved 17,5 % vann og fett. I praksis kan denne grense godt overskrides sev om fettinnhodet i metørrstoffet igger under maks.grensen for 1. k. og meet vi da på grunn av for avt proteininnhod havne i 2. k. Ved f.eks. 11,- % fett i metørrstoffet vi ikke kunne tåes over 7,4 %vann for å hode grensen 67 %protein. Ved produksjon av oddeme er det derfor av betydning at meet tørkes godt. Den Økonomiske virkning av konsentratsepareringen fremgår av føgende oppstiing:

7 - 6 - ~ Tabe 4..,."..."... ;~~~-~-;~~~~~~;~~-;;;-~~;~;~ ; tif ring 4 f!j ;a Fett. presskaketørrstoff Sie!: Meverdi (kr/h a) med konsentratseparering b) uten ~~" Differanse a - 91jeve!di (kr/h a) med konsentratseparering b) uten " Differanse a - Lodde: ~~ - Meverdi (kr/h ~med-konsentrat separering b) uten " Differanse a - _Oj everdi (kr/h a) med konsentratseparering b) uten " Differanse a - b b b b Totagevinst ved konsentrats eparering råstoff) i~el~! _ råstoff) råstoff) Totagevinst ved konsentrats eparering ~r/h råstof.:f) råstoff) råstoff),.~~~ d 8 % 13 % 8 et 13 ((' /0 26,52 26~58 26,52 26,58 26,57 24, ,41-0,05 2,53-0,09 2,17 8,51 7,62 8,51 7, L30 7'i82 6t94-2 ~-- 0,34 0,32 0,69 0,68 0,29 2,85 o,6o 2,85 20,63 20,70 20,63 20,70 20,73 20,06 19,_90 20,_ 4 7-0,10 0,64 0,73 0,23 6,12 5,52 6,12 5,52 5,71 5,11 5,29 4,69 0,41 0,41 0,83 o,83 o~ 31 ' o 5 ' 56 i ' o ~ L Ut fra foranstående kan da dras føgende sutning: ) Ved godt råstoff som gir e k. me sev uten konsentratseparering vi konsentratseparering kunne gi nettogevinst ca. 0,15 kr/h råstof~ pro % senkning av fettinnhodet i konsentratet. 2) Ved proteinrikt men vanskeig råstoff som sid under bestemte forhod, vi konsentratseparering kunne medføre at mekvaiteten på grunn av reduksjon av mefettet heves fra 2. k. ti. k., hviket vi kunne gi nettogevinst caø 2,85 kr/h råstoff. 3) Ved feit og vanskeig odde vi konsentratseparering kunne medføre at meet på grunn av reduksjon av mefettet heves fra 2. ko ti. ko Totagevinsten ved dette vi da bi ca. 1,05 k!/h råstoff. 4) Ved odde og iknende proteinfattig råstoff vi meet på grunn av for avt proteininnhod kunne komme i 2. k., sev om fettinnhodet tifredsstier kravet ti. k. Konsentratseparering kan da føre ti at proteininnhodet på grunn av reduksjon av fettinnhodet, heves over 67 %, og meet dermed kommer over i. k. Nettogevinsten vi da kunne bi ca. 1,56 kr/h råstoff. o

8 - 7 - Erfaringer med konsentratseparering ved VadsØ Sidojefabrikk A/S. Den odde VadsØ Sidojefabrikk mottok under sesongen 1965 var gjennomgående feit og vanskeig å ga presskake med høyt fettinnhod, dårig pressvæskeseparering~ og dermed me med for høyt fettinnhod for. k. For om muig å rette opp dette og få meet over i e ko be den store Westfaia SAMN separator satt inn på separering av konsentratet~ og dette viste seg meget veykket. Etter-fØgende tabe 5 viser ende ukentige gjennomsnittsanayser for imvann, konsentrat og me. Tabe 5. -~---~~~---~~ ~-~~-~~~----~-~--~ Lim vann Konsentrat Me Uken Beregn. Fettfr.' som Fett Fett fett fr. tørrst. % Vann Fett Fett i --~~ endte tørrst. før sep FØr Etter/Diff. t Ørrst. % % ~z sep.. sep.. i % % % 20/3 o,b 6,5 27,8 3,4.,., - 7,7 12,4 13~4 27/3 0,75 7,2 26,1 2~ ,8 11,6 12,6 3/4 1,35 8,2 28,5 4.' , 9 11,7 12,_6 10/4 1,35 8,4 29,4 4,73 2,59 2,14 6,8 10,4 11,1 17/4 1,37 9,8 29,... 4,o6 2,24,1,82 6,7 10,1 10,8 24/4 1,44 9,0 31,4 5,03 3,~ 12,03 7,2 10,7 11,5 1/5 1,18 9,5 32,3 4,- 1,48 2,52 6,6 9,7 10,4 8/5 0,48 6,3 34,7 2,64j,55 11,09 6,4 8,3 8,9 15/5, ,- 28,2 3,9611,94 2,02 5,7 9,4 9,9 22/5 1,15 8,8 30,8 4,- 2,19 1,84 6,3 10,4 11,1 29/5 0,94 7,5 32,5 4,12,2,20 1,92 6,8 8,4 9,0 19/6 1,29 8,2 31,8 5,03 1,11!3,92 6,5 8,7 9,3 26/6 1,50 6,6 32,3 7,30 2,09 5,21 7,- 5,7 6,1 3/7 1,82 9~2 32,_ 4 6,40 2,48 3,92 6_, 4 11~- 11~8 ~~i;;;~-~~~~--~~~------~~~~---~~~~~~~~~-j~~~~-j-~~~-1-~~~1-~~~=-- Det fremgår med a tydeighet av tabe 5 at de 3 første ukene uten konsentratseparering å fettinnhodet i metørrstoffet angt over 11,2 %, maks.grensen for 1. k., mens gjennomsnittet for resten av sesongen med konsentratseparering igger betydeig under 11,2 %, så mye under at en ved banding vi kunne få praktisk tat hee oddeme1produksjonen i. k. IfØge Si1dekontroen mottok VadsØ Sidojefabrikk h odde i 1965 med veid gjennomsnitt: Fett Fettfritt tørrstoff: Vann 6 ~ 6 7b 15,9 " 77,5 " Som det fremgår av tabe hodt imvannet gjennomsrittig 8,5 % fettfritt tørrstoff, mens anayse av dekanters1ammet viste Fett Fettfritt tørrstoff Vann 3,5 % 35,- " 61:)5 " Måinger viste sammengde ca. 5,- kg/h råstoff.

9 Dette er de ta som er agt ti grunn for beregningene i tabe 2 foran og iføge denne skue en da kunne regne med føgende andeer i fettfritt metørrstoff: Presskake Dekanter sam Limvann (konsentrat) 52)5 % 11, ,5 11 Ut fra dette får en da for den tiden konsentratsepareringen foregikk: Tabe ~ c~ Uken fett konsc tørrstoff Beregnet et '/o ~ fj fett i me tørrstoff _,._..,...,.. som fett i Uten kons., Hed kons. endte FØr Etter presskake separering separering separering separering tørrstoff (beregnet) (anaysert... _... "" ~ /4 13,9 8,1 13,6 13,2 11,1 17/4 12,3 7,2 13,7 12,7 10,8 24/4 13,8 8,7 14,0 13,4 11,5 1/5 11,0 4:)4 14,8 12,8 10,4 8/5 7,1 4,3 12,3 10,0 8,9 15/5 12,3 6,4 12,5 12,0 9,9 22/5 11,5 6,5 14,7 12,9 11,1 29/5 11,3 6,3 10,9 10,8 9,0 19/6 13,6 3,4 13' 5 13,1 9,3 26/6 18,4 6,1 5,7 10,6 6,1 3/7 16,5 7,1 15,6 15,2 11,8 Gj.. sn. 12,9 6,2 12,8 12,4 10, ~ Som en ser har konsentratsepareringen bevirket en ganske radika senkning av fettet i konsentrattørrstoffet, het fra totat gjennomsnitt 12,9 ti totat gjennomsnitt 6,2 %. For en uke (19/6) har gjennomsnittet vært hetnede i 3,4 %~ Fett i presskaken har hee tiden unntatt en uke igget meget høyt, totat gjennomsnitt 12,8 %fett i tørrstoffet, og vie uten konsentratseparering gitt et me med totat gjennomsnitt 12,4% fett i tørrstoffet, atså angt over maks.grensen for. k. Bare 3 av de 11 ukene i tabe 6 vie fett i metørrstoffet uten konsentratseparering igget under maks.grensen for. k. Uten konsentratseparering vie atså bare ca. 30 % av oddemeet fra de 11 ukene kommet i 1. k. Det ska riktig nok her bemerkes at uten konsentratseparering vie en nok kart å forbedre imvannssepareringen noe, men det vie i hvert fa bitt vanskeig å fa at meet i 1. kt>, sev ved senere banding. LØnnsomheten ved konsentratsepareringen. Under produksjonen må en atid regne med å få et visst tørrstoffsvinn i tørker, sykoner, o.. Dette produksjonssvinn igger sev ved omhyggeig drift på 4-6 ;& av tørrstoffet som går inn i fabrikken. En kan imidertid regne med at fettinnhodet i meet i % vi være det samme med som uten dette svinnet. En kan

10 - 9 - også regne med at det vesentige av nevnte svinn oppstår etter konsentratsepareringen. En må kunne gå ut fra at om konsentratseparering hadde vært brukt het fra begynnesen av sesongen, sa vie ikke dette forandret nevneverdig de totae gjennomsnittsta i tabe 6, og med 10~0 og 12,4 % fett i metørrstoffet ved henhodsvis med og uten konsentratseparering og råstoffkvantum h vi~ en da fått: Fettfritt metørrstoff uten svinn:.1), = 1000 Fett i metørrstoff: uten konsentratseparering: med I Differanse: , , tonn = 1268 tonn :::: 995 " 273 tonn gitt På hee oddekvantumet vie atså konsentratsepareringen ca. 273 tonn Øket ojeutbytte = ca kroner Øket ojeinntekt. For de kapasiteter det er tae om ved denne fabrikken må en regne med 2 SAMN separatorer for å dekke konsentratsepareringen. Disse koster ca. kr og vie atså vært mer enn betat bare av Økningen i ojeutbytte for en oddesesong. Med konsentratseparering het fra produksjonsstarten må en kunne regne med at gjennomsnittig fett og vann for hee mekvantumet ikke vie bitt nevneverdig forskjeig fra de totae gjennomsnittsta 10/4-3/7 i tabe 5, atså Vann Fett c a. " Tisammen 6' 6 ~~ 10 o I -=..::::: ,6 % Sammenhodes tabe 5 og 6 ser en at uten konsentratseparerng vie fett i metørrstoffet igget under 11,2 % bare 3 av4 uker. Ved banding kunne en oppnådd å fa 5 uker = 35 % av meet under 11,2 %. Regner en dessuten med noe tibakegang av fettinnhodet pa grunn av denaturering under agringen, er det muig at 70 % av meet vie kommet under 11,2 % fett i tørrstoffet. Som foran nevnt risikerer en at proteininnhodet i meet kan komme under 67 % hvis fett- og vanninnhodet overstiger 17,5 %~ Ved maks.grensen 11,2 % fett i tørrstoffet for. k. skue da taes vanninnhod maks. ]JO %, hviket er over gjennomsnittet 6,6 % i tabe 5. En må imidertid regne med at vanninnhodet vi stige noe under agringen, og vanig gjennomsnitt ved skipning har vært 8 % vann. I det tifee kan ikke tåes mer enn 9,5 % fett = 10,3 % fett i tørrstoffet. For å være sikker på å få proteininnhod over 67 % i at

11 - O - oddeme som hoder opp mot maks.grensen 11,2% fett i tørrstoffet, bør det tørkes godt sik at vanninnhodet igger godt under 7,0 % ved skipning. Regner en eksempevis med at uten konsentratseparering hoder henhodsvis 35 og 70 % av oddemeet ike under 11,2 % eksempevis 11,0 % fett i tørrstoffet og under 7 % vann og kommer dermed i. k., mens resten av meet som da vi hode minst 12% fett kommer i 2 ke, og regner en videre med at med konsentratseparering vi at meet komme i. k.. med ca. OTfett i tørrstoffet og caa 7 % vann, og forutsetter en produksjonstap ca. 5 % av tørrstoffet, så får en: Totat tørrstoffutbytte og videre 5a o450 = tonn Tabe ~-~ ~--~-~--~----- Med kons. Ut en konsentrat separering separ. At. I At. II dekvaitet:.. k., k.. 2. k.. k. 2. k. De av totat 100 t1. f 1,o 35 % 65 /0 tørrstoffkvantum 70 f/,o 30 JO o1 -- Fett ~ me ( ~h ) 9,3 10,2 12,0 10,2 12,0 Vann " " " 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Prot. 11 " " 67,92 67,23 65 '04 67,23 65,04 Hepris (kr/100 kg) 108,85 107,83 102,50 107,83 102,50 r1emengde (tonn) Me verdi (1000 kr.. ) a053, , , , , ~ Ut fra dette finner en da Tota meverdi: At. I: At. I I: kr. 10o kr.. 10" ved konsentratseparering bir da i for Gevinsten i ~everdi hod ti At. I: At.. II: c a. kr. " " Dette i tiegg ti Økningen i ojeutbytte gir da Tota gevin~t. ved konsentrat separering i forhod ti At. I : ca. kr At.. II: ca. kr I en god oddesesong er det såedes betydeige beøp som kan innvinnes ved konsentratseparering. Bergen, o Einar Soa.

12 Tabe 3.. Fett i konsentr. før separering Fett i presskaketørrstoff A. ten konsentr.separering Fett i presskake (kg/h råste) n "sam " u " konsentrat " Tisammen (kg/h råst.) Ojeutbytte F6tt i metørrstoff Me med 8 % vann Fettinnhod Proteinnhod Henrde (ut en tap) Me1ris (kg/h råst.) (%) (%) u (kg/h råst.) (kr/100 kg) 8 IJj Sid C:,rf 4 JO et o,o,o 13 % 8 % f , ,8 12,- 10,1 O k G 2. k.. k. 8;1 11,- 9,3 74"03 71,5 72,97 22,64 23,46 22,97 117,34 102, ,86 13 % ~ e089 13,3 2 o k. 12,2 70,4 23,81 102,50 4 ~; 8 % ,1. k. 8,4 67,88 19,06 108,74 Lodde 6 % 13 % 8 ~b i 13 % Oo ,7 11,- 13,5 2. k.,. k o 2. k. 10,75 10,1 12,4 65,97 66,5 64,63 19~57 19,41 102,50 102,50 19,97 102,50 B. ed konsentr.separering Fett i pressk.og sam(kg/h r~st.) o ~ ~421 0~892 1G421 Fett i konsentrat " ~ Tisammen (kg7h råst.) Ojeutbytte (kg/h råst.) Fett i metørrstoff (%) 7,5 10,9 7,5 10,9 7,2 10,- 7,2 10,- M e ~ed 8 % vann _, k... k.. 1 " k... k... k k k. k Fett1nnhod (~) 6,9 10,- 6,9 10,- 6,6 9,2 6,6 9,2 Proteininnhod " 75,09 72,4 75,09 72,4 69,34 67,23 69,34 67,23 Mengde (uten tap) (kg/h råst.. ) 22,32 23,17 22,32 23,17 18,6a 19,20 18,62 19,20 Mepris (kr/100 kg) 118,82! 114,73 118,82 114,73 110,78 107,83 110, , ~ ~ ~------~----~ ~ ~ 1

13