ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR mai 1979

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979"

Transkript

1

2 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR mai ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /4 kr /2 kr /6 kr /3 kr /8 kr. 125 Omsagets 4. side (1/3 s.) kr Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Trykk: A.s John Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Redaksjon: SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef ffiishets (jøng Forsidefoto: Knut Andreas Skogs tad Lover og forskrifter Laws and reguations Nødvendig å registrere seg for å fiske brising med not Compusory registration for sprat-fishing FTFI-rapport om norsk fietindustri FTFI-report on norwegian fiet industry Aktiviteten ti fiskefartøyer over 40 fot i 1978 The activity of norwegian fishing vesses bigger than 40 f. in

3 Budsjettnemnda for fiskenæringen foretar hvert annet år undersøkeser for å kartegge aktiviteten for samtige fiskefartøyer over 40 fot som er innført i <<Register over merkep'iktige av konsuent Johan J. Hansen og kontorsjef Gunnar Nybø, Fiskeriøkonomisk avdeing, Fiskeridirektoratet Heårsdrift er definert som 30 uker eer mer på fiske i øpet av året. For fartøygrupper som har vært gjenstand for særig omfattende fangstregueringer og derved fått redusert muighetene for drift, har en også inkudert fartøyer med driftstid ned ti 25 uker (tråere, ringnotsnurpere og brisingbåter). Undersøkesene har vært utført i nært samarbeid med Rettedningstjenesten for fiskerinæringen samt de okae fiskenemnder. Det oppysningsmateriaet som fremkommer av denne undersøkesen, er svært omfangsrikt. Det innehoder oppysninger om viktigste redskap, fangstområde og fiskesag samt varighet av fisket regnet i uker på samtige merkepiktige fartøyer over 40 fot, som har drevet fiske i øpet av året. norske fiskefarkoster». Sike karteggingsundersøkeser har vært foretatt siden For 1974 og 1976 be et sammendrag av undersøkesene pubisert i Budsjettnemndas pubikasjon <<Lønnsomhetsundersøkesen for fiskefartøyer over 40 fot». En mer detajert gjengivese av karteggingsresutatene for samet vi bi presentert i en egen pubikasjon senere. Undersøke'sene har som formå å finne frem ti hvike fartøyer som er heårsdrevne og hvike fiskerier disse fartøyene har drevet i vedkommende år. Resutatene danner grunnaget for Budsjettnemndas årige ønnsomhetsundersøkeser. Bare eiere av fartøyer, som en kommer fram ti er heårsdrevne, bir bedt om å sende inn regnskaper ti Budsjettnemnda. A<tiviteten ti fis<efartøyer over 40 fot 1978 F. G. nr. 10, 17. mai Torsk og hyse Reke..... Sei Tobis, øyepå og komue.... Lodde Lange og brosme Sid og brising Makre Hva, brugde og hå Laks Kveite Skadyr (krabbe, hummer).... Diverse Sum uker uker 7093 uker 6906 uker 5491 uker 3371 uker 3046 uker 2338 uker 1594 uker 592 uker 488 uker 130 uker 626 uker uker 35,3% 19,6% 10,1 % 9,8% 7,8% 4,8% 4,3% 3,3% 2,3% 0,8% 0,7% 0,2% 0,9% 100,0% Driftstiden fordet på viktigste fiskesag var i 1978 føgende: Reketrå uker 19,3% Not uker 19,0% Bunntrå uker 17.7% Garn uker 17,2% Liner uker 12,4% Snurrevad uker 6,4% Juksa uker 3,3% Fytetrå uker 2,3% Kanon uker 1,3% Annet uker 1,1 % Sum uker 100,0% (14940 uker (13767 uker (13678 uker (10037 uker (9593 uke>r (4471 uker (2863 uker (1369 uker (913 uker (453 uker (72084 uker 20,7% ) 19,1 % ) 19,0% ) 13,9% ) 13,3% ) 6,2% ) 4,0% ) 1,9% ) 1,3% ) 0,6% ) 100,0% ) Driftstiden fordet på redskap var i 1978 føgende: Finnmark fartøyer 7930 uker 11,3% fartøyer 7213 uker 10,3% Troms o o o 196 Nordand fartøyer uker 23,5% Trøndeag o o 71 fartøyer 2587 uker 3,7% Møre og Romsda o. o o 340 fartøyer uker 19,0% Sogn og Fjordane fartøyer 3873 uker 5,5% Hordaand fartøyer 4038 uker 5,8% Rogaand fartøyer 7679 uker 10,9% Agder fartøyer 3731 uker 5,3% Østandet Sum o o o o 76 o. o. o. o. o o. o o 1790 fartøyer 3323 uker 4.7% fartøyer uker 100,0% (7277 uker (8155 uker (15439 uker (2683 uker (14321 uker (3579 uker (4719 uker (8804 uker (3753 uker (3354 uker (72084 uker 10,1 % ) 11,3% ) 21,4% ) 3,7% ) 19,9% ) 5,0% ) 6,5% ) 12,2% ) 5,3% ) 4,6% ) 100,0% ) Landsoversikt Pr. september 1978 var det i at fartøyer over 40 fot i Merkeregisteret. Karteggingsundersøkesen viste at av fartøyene var heårsdrevet i 1978, mens 634 ikke var heårsdrevne fiskefartøyer. De øvrige 272 fartøyer hadde ikke vært benyttef ti fiske i Den totae driftstid for samtige heårsdrevne fartøyer over 40 fot i 1978 var oppgitt ti uker. Tisvarende ta for 1976 var henhodsvis og Fordeingen på de enkete fyker/distrikter var i 1978 føgende (taene i parentes viser fordeingen i 1976) : Kartegging utført av Budsjettnemnda for fiskenæringen i samarbeid med Rettedningstjenesten for fiskerinæringen

4 Driftstiden fordet på fangstområder var i 1978 føgende: Kystfiske i Nord-Norge uker Kystfiske i Sør-Norge og Trøndeag uker Herav: Bjørnøya/ Sp itsbergen uker Færøyane/ Is and Norskehavet/Jan Mayen Grønand/ Newfoundand Barentshavet Skagerakf Nordsjøen Skiet meom kyst- og bankfiske Finnmark Troms Trøndeag Horda and Sum 452 uker 499 uker 38,1 % 21,5% 3,3% 2,3% 34,9% uker 100,0% stand fra kysten og på en sik måte at normae turer vi ha en varighet av mer enn et døgn. red us ert fra 25 i 1976 ti 15 i Line brukes over hee Finnmark, men med et tyngdepunkt i Øst Finnmark (Båtsfjord og Vardø). Line som redskap har hodt seg noenunde konstant fra 1976 ti Det har vært en nedgang i antaet heårsdrevne inebåter (40-69 fot) fra 22 ti 17 i perioden mens det har vært en økning i bruk av ine som kombinasjonsredskap, (Med heårsdrevne inebåter mener en båter med mer enn have driftstiden med ine i øpet av 1978.) Juksa brukes som rege i kombinasjon med andre redskaper i deer av året. Bruken av juksa har hodt seg konstant fra 1976 ti De feste reketråerne under 50 For å kunne karakterisere et fiske som bankfiske må fartøyene med hensyn ti utrustning være er vurdert okat i de enkete kommuner. Retnings injene fra Budsjettnemnda var føgende: innstit på å drive i en sik av- Finnmark var det 196 heårsdrevne fartøyer over 40 fot med en samet driftstid på uker i Dette er en økning på 7 fartøyer fra De 196 fartøyene var fordet på føgende størresesgrupper: 126 var meom fot, 34 meom Garn (25 prosent), snurrevad (16 prosent), ine (13 prosent), bunntrå (13 prosent), not (11 prosent), reketrå (9 prosent), juksa (9 prosent) og fytetrå (1 prosent). Etter at snurrevad økte meget sterkt i Finnmark i perioden 1974 Fykesoversikter redskap regnet etter driftstid, har nå garn bitt det viktigste redskap regnet etter driftstid. tiden fra fot og 36 var på 100 fot og over. Den samede driftstid var fordet på føgende redskapstyper: -76 og i 1976 var det viktigste 1976 ti 1978 har garnandeen av 284 F. G. nr. 10, 17. mai 1979 o 634 o o 63 o 30 Bankfiske utenfor Nord-Norge uker Bankfiske utenfor Møre-Trøndeag uker Fiske i fjernere farvann (24481) uker fartøyer 1148 uker 9,0% Rogaand fartøyer 778 uker 6,1 % fartøyer 620 uker 4,8% Møre og Romsda o o 70 fartøyer 1407 uker 11,0% Sogn og Fjordane fartøyer 558 uker 4,4% Finnmark fartøyer 1080 uker 8,4% o 126 fartøyer 2468 uker 19,3% Nordand fartøyer 4232 uker 33,1 % Agder fartøyer 269 uker 2,1 % Østandet fartøyer 235 uker 1,8% fartøyer uker 100,0% For ikke-heårsdrevne fartøye1r var driftstiden i 1978 fordet sik på de enkete hjemstedsfyker/ distrikter: ti 1978 både etter ande og etter tota driftstid. Bruken av snurrevad er mest utbredt i Berevåg og Hasvik, men er brukt av fartøyer fra nesten samtige kystkommuner i Finnmark. Også bruk av not (særig seinot) har vist en markert nedgang fra 1976 ti Seinotsnurperne kommer hovedsakeig fra Måsøy som har over havparten av de heårsdrevne seinotsnurperne fra Finnmark. Anta heårsdrevne seinotsnurpere (d.v.s. med mer enn have driftstiden på seinotfiske) er tota driftstid økt fra 17 ti 25 prosent. Det er særig not og snurrevad som er bitt erstattet av garn. Garn er utbredt i hee fyket, men andeen er størst i Vest-Finnmark. Både snurrevad, ine, juksa, reketrå og seinot brukes som kombinasjonsredskap ti garn. markert nedgang regnet fra 1976 Bruken av snurrevad har vist en Rockaj r and uker 8482 uker uker het øst i fyket (Vadsø) eer het vest i fyket (Hasvik). De feste reketråere over 50 brt er fra Nordkapp kommune. Bruken av reketrå har økt med over 20 prosent i tibakegang. Det er en tibakegang i kystrekefåten, men havfiske etter reker har økt betydeig i perioden Anta heårsdrevne fartøyer over 50 brt som brt i Finnmark er hjemmehørende 1976 ti 1978 og bruken av bunntrå har øket med 25 prosent i den samme perioden. samme perioden. Anta heårsdrevne hekktråere har øket fra 22 ti 28 i perioden fra 1976 etter tidigere å ha vært driftstid for de heårsdrevne fartøyene over 40 fot fra Finnmark. Tisvarende andeer for sei, reke og odde var henhodsvis 9 prosent, 9 prosent og 4 prosent. Basert på karteggingsresutatene drev rekefiske har økt fra 5 ti 17, mens antaet reketråere under 50 brt er redusert fra 19 ti 15 i den eier i 1978 (ikke heårsdrevne fartøyer). Den samede driftstid for disse fartøyer var uker i Tinærmet 100 prosent av driftstiden for fartøyene fra Finnmark foregikk på feter nær hjemstedsfyket og i Barentshavet. på rekefisket, 9 prosent på seifisket og 4 prosent på oddefisket. Garn var viktigste redskap - (28 prosent av driftstiden). Fisket etter torsk og hyse utgjorde 74 prosent av den samede for 1978 var det 48 fartøyer over 40 fot som hadde en driftstid på mindre enn 30 uker med samme 70 prosent av driftstiden var på torsk- og hysefisket, 12 prosent

5 Trom s Dette er en nedgang på hee 31 fartøyer fra De siste 4 år har nedgangen vært på 69 fartøyer og denne nedgangen er prosentvis større enn i noe annet fyke. Det har vært en nedgang i de feste typer fiskerier, mest markert bant ringnotsnurpere (fra 19 ti 9 i perioden ). Anta fartøyer over 50 brt som driver rekefiske samt anta hekktråere har øket i Den samede driftstid var i regnet etter driftstid. er sterkt redusert i perioden 1976 driftstid har vært økende. samet driftstid på uker i vært mindre endringer i fordeingen av redskapstyper i perioden juksa (5 prosent). Det har bare var ite brukt i Troms (2 prosent) Troms var det 196 heårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot med en sterke nedgangen i anta ringnotsnurpere, men også seinotsnur motsetning ti Finnmark er snurre og har i økende grad kombinert driften med garn. Bruk av juksa og den har ikke fått økt anvendese fra Bruken av not er redusert kraftig som en føge av den -78. Arsaken ti dette er nedgangen i anta kystfiskefartøyer foruten at garnandeen regnet etter fordet på føgende redskaper: Reketrå (31 prosent), garn (25 prosent), not (13 prosent), ine (10 prosent), bunntrå (10 prosent), grupper: 100 meom fot, 53 meom fot og 43 var på 100 fot og over. perne har redusert bruken av not den samme perioden. De 196 heårsdrevne fartøyene var fordet på føgende størreses henhodsvis 31 prosent, 8 prosent og 7 prosent. Basert på karteggingsundersøkesen for 1978 var det 127 ikkeheårsdrevne fartøyer over 40 fot hjemmehørende i Troms, d.v.s. fartyøer som hadde en driftstid på under 30 uker med samme eier. Samet driftstid var uker. Av driftstiden var 28 prosent garnfiske, 24 prosent reketrå ing, 18 juksafiske. Litt under have driftstiden gjadt fiske etter torsk, og ca. 114 gjadt rekefiske. De ikke-heårsdrevne fartøyene drev i 1978 stort sett på de samme feter som de heårsdrevne.fartøyene. Nordand drevne fartøyer over 40 fot i 1978, fee i perioden føgende redskapstyper: Garn 30 bunntrå 6 prosent, kanon 3 prosent og fytetrå 2 prosent. Garnfisket i fyket har sitt tyngdepunkt i Vesteråen og Lofoten, men det finnes over hee fyket fartøyer over 40 fot som driver garnfiske. Ca. 40 prosent av den samede driftstid med garn i andet som hehet, foregikk med fartøyer hjemmehørende i Nordand. Bruken av garn i Nordand har økt fra 25 prosent ti 30 prosent av den samede driftstid fra 1974 ti ket. Den samede driftstid med seinot økte med ca. 20 prosent i perioden 1976 ti tøyene fra Troms bank- og havfiske i distrikter utenfor eget fyke. fykene i Nord-Norge driver far andfetene (mest reketråere). driftstid i 1978 fant sted på kystbankene utenfor Troms. 23 prosent av driftstiden fant sted på kysten og de nære kystbanker utenfor Finnmark, mens 22 prosent var i Bare 47 prosent av den samede bergenområdet. 4 prosent av driftstiden var i Lofotenområdet og 3 prosent på Grønand Newfound større grad enn for de to andre Barentshavet og Bjørnøya Spits Fiske etter torsk og hyse utgjorde 48 prosent av den samede driftstid for de heårsdrevne fartøyene over 40 fot fra Troms. Tisvarende andeer for reker, odde og sei var med en samet driftstid på uker. Dette er en økning fra 1976 på 25 fartøyer. Økningen er fordet på samtige driftstypegrupper, som driver ren reketråing har gått ned med 13, mens taet på fartøyer som driver reketråing med bortsett fra kystreketråerne hvor antaet har vært stabit i perioden 14. Det har såedes vært en overgang fra ren reketråing ti reketråing med kombinasjoner i perio De 440 heårsdrevne fartøyene var fordet på føgende størresesgrupper: 331 meom fot, 63 meom fot, og 36 var på 100 fot og over Men taet på fartøyer kombinasjoner har gått opp med den Det motsatte var ti Nordand var det 440 heårs Driftstiden for de heårsdrevne prosent notfiske og 12 prosent Finnmark var snurrevad den viktigste redskapen regnet etter driftstid i 1976, men i 1978 har garn overtatt som viktigste redskap. «Fiakstadbuen» er en typisk representant for Finnmarks 196 heårsdrevne båter over 40 fot i (Foto: Kas) fartøyene var i 1978 fordet på prosent, i ne 18 prosent, not 11 prosent, reketrå 11 prosent, snurrevad 11 prosent, juksa 7 prosent, De større reketråerne driver stort sett i kombinasjon med fytetrå. Den totae driftstid med reketrå har stort sett vært uendret i perioden Ca. 213 av driftstiden med not i fyket gjeder seinot. Hegeand (Meøy, Rødøy) og Vesteråen (Bø) er de viktigste seinotdistrikter i fy foten. Det er særig mange inebåter fra Fakstad og Vestvågøy. Linefiske drives mest med fartøyer hjemmehørende i ytre Lo fest inebåter. Driftstiden med ine Vesteråen er det Øksnes som har hadde en svak økning fra 1976 ti Hadse. Reketråing med fartøyer kommunene Meøy, Gideskå og under 50 brt. drives enten som heårsfiske eer i kombinasjon med hovedsakeig garn og snurrevad. Snurrevadfiske har hatt en markert økning de senere år og hadde i perioden en økning i Reketråing er særig utbredt i F. G. nr. 10, 17. mai

6 286 F. G. nr. 10, 17. mai 1979 driftstiden på 24 prosent. Også snurrevadfisket drives særig av fartøyer fra ytre Lofoten med Vågan og Moskenes som de kommuner der redskapen er særig utbredt. Snurrevadfisket kombineres ofte med garn og inefiske. Juksafiske drives over hee fyket, men Vesteråen og Lofoten er de distrikter som har det største anta heårsdrevne fartøyer i dette fisket. Driftstiden har øket med 15 prosent i perioden var det 30 heårsdrevne hekktråere i Nordand (som er en økning på 2 fra 1976) med en samet driftstid på uker. Av den totae driftstiden i 1978 foregikk 72 prosent på kysten og bankene utenfor Nordand og 16 prosent på kysten og bankene utenfor Finnmark. Resten av driftstiden be stort sett brukt i Barentshavet. Fisket etter torsk og hyse utgjorde 70 prosent av den samede driftstid for de heårsdrevne fartøyene over 40 fot fra Nordand. Tisvarende andeer for reker, sei og odde var henhodsvis 11 prosent, 11 prosent og 5 prosent var det 198 fartøyer i fy- ket som ikke var heårsdrevne, med en samet driftstid på uker. Regnet etter driftstid var fø gende redskap de viktigste: Garn 38 prosent, ine 21 prosent, not 8 prosent, juksa 8 prosent og snurrevad 7 prosent. De feste kommunene i fyket hadde fartøyer som var ikke-heårsdrevne. Nordand hadde i 1978 fere ikke-heårsdrevne fartøyer over 40 fot enn andre fyker. Fordeingen av driftstiden på fangstfet og fiskesag var stort sett som for de heårsdrevne fartøyene fra Nordand. Trøndeagsfykene Trøndeag var det i heårsdrevne fartøyer over 40 fot med en samet oppgitt driftstid på uker. Av dette var 55 fartøyer med en samet driftstid på uker hjemmehørende i Sør Trøndeag. Totat sett har anta heårsdrevne fiskefartøyer i Trøndeagsfykene vært uendret siden De 71 fartøyene er fordet på føgende størresesgrupper: 39 meom fot, 17 meom fot og 15 på 100 fot og over. Av driftstiden for de heårsdrevne fartøyene be 36 prosent brukt ti fiske med not, 25 prosent garn, 10 prosent reketrå, 7 prosent juksa, 6 prosent snurrevad, 5 prosent ine og 5 prosent bunntrå. Seinotfisket er det viktigste notfisket i Trøndeag regnet etter driftstid. Men fisket med ringnot har økt sterkt i perioden de to fykene var det 16 heårsdrevne ringnotsnurpere i 1978 mot 11 i Fiske med garn har økt fra 21 prosent ti 25 prosent av samet driftstid i perioden og driftstiden igger høyere enn eksempevis for seinot. De viktigste fiskefetene for Trøndeagsbåtene var kysten og bankene utenfor Trøndeag og Møre og Romsda (68 prosent av driftstiden), Barentshavet (1 O prosent), Lofoten (8 prosent), Skagerrak Nordsjøen (5 prosent) og Finnmarkskysten (4 prosent). Det be i 1978 fisket etter torsk og hyse i 28 prosent av driftstiden (mot 18 prosent i 1976), 17 prosent av driftstiden seifiske, 1 O prosent odde, 1 O prosent reke og 8 prosent av driftstiden på aksefiske var det 30 fiskefartøyer i Fisket etter torsk og hyse utgjorde i 1978 mer enn en tredjede av sama driftstid for heårsdrevne norske fiskebåter. Disse tørrfiskhjeene fant «FG»'s fotograf, Sigbjørn Lomede på Røst.

7 Trøndeagsfykene som var ikkeheårsdrevet. Driftstiden for disse torsk med 34 prosent av driftstiden. Møre og Romsda over. Møre og Romsda var det i Fræna. Ringnotfåten i fyket har sitt tyngdepunkt i Herøy hvor 1/4 av fartøyene var hjemmehørende. De andre ringnotfartøyene er jevnt spredd over de feste kystkommunene. Seinotsnurperne er stort sett hjemmehørende på Nordmøre. For bankinefisket er det små endringer; en nedgang på 2 fartøyer ti 65 i perioden Disse heårsdrevne inebåtene som er over 60 fot er hjemmehørende i 14 av fykets kommuner, men over 40 prosent av fartøyene er fra Giske og Haram. De av inebåtene som driver med kombinasjonsfiske, driver hovedsakeig med garn om vinteren. Driftstiden for garnfisket har øket med 12 prosent i perioden , og garnfisket drives mest i kombinasjon med annet redskap, særig ine og snurrevad. Reketråing er ite utbredt på kysten av Møre og Romsda og har som nevnt hatt en tibakegang fra Driftstiden med reketrå på kysten er redusert med 26 prosent i denne perioden. Havfisket etter reker drives stort sett av fartøyer hjemmehørende på Sunnmøre. Av driftstiden foregikk 38 prosent på fiskefeter nær Møre og Romsda og Trøndeag, 26 prosent i Nordsjøen, Skagerrak og rundt De britiske øyer, 23 prosent i Barentshavet og på Finnmarkskys- F. G. nr. 10, 17. mai rioden var en viss nedgang. Anta heårsdrevne fabrikkskip, ferskfisktråere (over 200 brt.) og satfisktråere var henhodsvis var 620 uker. Fartøyene drev med 78, sammenignet med en økning en rekke forskjeige redskaper, men kystfiske med garn var det viktigste med 47 prosent av driftstiden. Det viktigste fiskesag var (Herøy, Giske og Haram kommuner). Småtråerne er konsentrert fartøyer er kondemnert eer agt - 99 fot og 134 var på 100 fot og på 10 i perioden Arsa<ene ti nedgangen er b.a. at edre heårsdrevne fiskefartøyer med en samet driftstid på 10, 7 og 6 i i oppag. Nedgangen har også vært markert for kystreketråere som driver kombinasjonsfiske med annen redskap. Anta ringnotsnurpere har økt fra 70 ti 78 i den samme perioden, mens det i pe uker. Dette er en tota nedgang på 27 fartøyer fra Nesten hee nedgangen skydes det reduserte anta tråere som drev industritråing i mer enn have driftstiden. Antaet har sunket fra 48 ti 27 i perioden var i 1978 føgende: Not 26 prosent, bunntrå 24 prosent, ine 20 prosent,.garn 11 prosent, reketrå 5 prosent og snurrevad 4 prosent. Sev om anta industritråere er redusert, er driftstiden med bunntrå bare redusert med 7 prosent. Dette skydes b.a. at fabrikk-, 'erskfisk- og satfisktråerne har hatt økt ti komunene Giske, Haram og meom fot, 137 meom 60 føgende størresesgrupper: 69 hodt seg noenunde konstant fra hjemmehørende på Sunnmøre industritråing er hovedsakeig driftstid med bunntrå i perioden Notfisket drives hovedsakeig av seinot- og ringnotsnurpere. Viktigste redskap etter driftstid De 340 fartøyene var fordet på Anta driftsuker på notfiske har Den de av tråfåten som driver Kystfiske i Nord-Norge utgjorde hee 38 prosent av sama driftstid for heårsdrevne båter over 40 fot i (Foto: SL)

8 brosme 16 prosent, sei 16 prosent, odde 13 prosent, tobis, øyepå og komue 10 prosent, reker 6 prosent, mens fisket etter makre, sid og brising utgjorde 8 prosent av driftstiden for de heårsdrevne fartøyene var det 70 ikke-heårsdrevne fartøyer over 40 fot i fyket med en samet driftstid på fisket etter torsk 22 prosent, ange og brosme 17 prosent, sei 15 prosent, makre, sid og brising 15 prosent, pigghå 11 prosent, reker 6 prosent, tobis og øyepå 6 prosent og odde 5 prosent. Sogn og tyngdepunkt i Bømo. 9 av 16 heårsdrevne industritråere hører hjemme her. Fartøyene som driver fangst etter brugde/småhva, har 29 prosent av fisket foregikk på kysten av Hordaand og Sogn og Fjordane. 36 prosent foregikk i Skagerrak/Nordsjøen, mens 20 prosent av fisket foregikk i Barentshavet. Av driftstiden be 23 prosent 288 F. G. nr. 10, 17. mai 1979 Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane var det i heårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot med en samet oppgitt driftstid på uker. Dette er en økning på 11 fartøyer i perioden Det meste av økningen har imidertid sammenheng med den tidigere senkning av kravet ti heårsdrift for brisingbåter. De 102 fartøyene var fordet på føgende størresesgrupper: 40 meom fot, 34 meom fot og 28 var på 100 fot og over. De viktigste redskaper brukt på de heårsdrevne fartøyene og regnet etter driftstid var føgende: not 31 prosent, garn 24 prosent, ine 24 prosent, bunntrå 9 prosent, reketrå 5 prosent, fytetrå 2 prosent og snurrevad 2 prosent. Når det gjeder not var fordeingen på driftstid føgende: 39 prosent på seinot, 30 prosent på ringnot og 23 prosent på brisingnot. Driftstiden med not har hatt en mindre økning fra Driftstiden med garn hadde en økning på 45 prosent og dette skydes hovedsakeig økt bruk av garn på kystfisket etter torsk. Line hadde en nedgang på 14 prosent, og dette skydes overgang fra ine ti garn på kystfisket uker. De viktigste driftsformene for disse var garn og inefiske eter torsk, ange og brosme, seinotfiske, samt en de reketråing. 46 prosent av driftstiden for disse fartøyene foregikk på kysten og bankene utenfor Møre og Romsda og Trøndeag, 31 prosent i fjernere farvann (Barentshavet, Jan-Mayen, Grønand og Newfoundand Labrador) 1 O prosent utenfor Troms Finnmark og 1 O prosent i Nordsjøen Shetand Orknøyene. ten, samt 9 prosent i fjernere farvann (Grønand etc.). Fiske etter torsk utgjorde ca. 25 prosent av driftstiden, ange og Hordaand Hordaand var det 113 heårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot med en samet oppgitt driftstid på i Dette er en nedgang på 1 O fartøyer fra Nedgangen er å finne bant fartøyer som hovedsakeig drev industritråing. Antaet er havert fra 32 i 1976 ti 16 i For de andre fiskeriene har det bare vært små endringer. De 113 fartøyene var fordet på føgende størresesgrupper: 27 meom fot, 26 meom fot og 60 var på 100 fot og over. De viktigste redskaper for disse fartøyene regnet etter driftstid var føgende: not 52 prosent, bunntrå 22 prosent, kanon 7 prosent, reketrå 6 prosent og garn 5 prosent. Notfisket drives hovedsakeig av ringnotfartøyene - (77 prosent), mens brisingfartøyene står for 15 prosent av driftstiden med not. Av fykets 56 heårsdrevne ringnotfartøyer var 26 hjemmehørende i Austevo kommune, som for øvrig er den kommune som har fest ringnotsnurpere i andet. Det er også karakteristisk for denne kommunen at den gjennomgående har de største båtene i fyket. Tråerfåten i Hordaand har sitt største Fjordane var det fyket som har høyest anta driftsuker på pigghåfisket, med 77 prosent av den totae driftstid på dette fisket for andet som hehet. Iføge karteggingsundersøkesen var det 30 ikke-heårsdrevne fartøyer over 40 fot i fyket. Samet driftstid for disse var 558 uker. Av driftstiden var 29 prosent notfiske etter brising og sei, 28 prosent var garnfiske etter torsk, 11 prosent var inefiske etter ange og brosme og 9 prosent var reketråing. 3/4 av driftstiden for de ikkeheårsdrevne fartøyene foregikk på feter nær hjemstedsfyket. Av driftstiden foregikk 52 prosent på feter nær hjemstedsfyket, 35 prosent i Nordsjøen og rundt De britiske øyer og 6 prosent i Barentshavet. Fordet etter fiskesag utgjorde Rogaand Rogaand var det i heårsdrevne fartøyer over 40 fot med en samet driftstid på uker. Dette er en nedgang på hee 27 fartøyer fra Det er nesten uteukkende bant industritråerne en har hatt denne tibakegangen. Det har også vært en viss nedgang i fartøyer som driver reketråing, mens det er bare små endringer for de andre gruppene. De 174 fartøyene var fordet på føgende størresesgrupper: 63 meom fot, 56 meom fot og 25 var på 100 fot og over. De viktigste redskaper etter driftstid var bunntrå (industritrå) 42 prosent, reketrå 28 prosent og not 12 prosent. Av industritråerne er 3/4 hjemmehørende på Karmøy. En stor de av fartøyene som driver ren reketråing, er også hjemmehørende på Karmøy, mens over havparten av reketråerne som driver med kombinasjonsfiske er hjemehørende i Egersund. Disse kombinerer oftest reketråing med makrefiske og industritråin;g. Fiske med not er fordet med 27 prosent på ringnot, 53 prosent på brisingnot og 10 prosent på seinot. Ringnotsnurperne er for det meste hjemmehørende på Karmøy, mens brisingfartøyene er spredt på de feste kystkommunene. brukt ti fiske etter odde, 21 prosent ti tobis og øyepå, 18 prosent ti brising (hvorav ca. havparten be drevet av brisingsnurpere), 11 prosent ti makre og 6 prosent ti reketråing var det 63 fartøyer over 40 fot i fyket som ikke var heårsdrevne. Driftstiden for disse var ti sammen uker. Havparten av driftstiden be brukt ti notfiske og da hovedsakeig etter brising. industritrå som det viktigste kombinasjonsredskap. De feste av disse fartøyene er hjemmehørende i ytre Nord-Hordand (Fedje, Øygarden).

9 Fisket etter tobis og øyepå utgjorde 42 prosent av driftstiden, mens 28 prosent foregikk på fiske der reke var viktigste fiskesag. Resten av driftstiden var fordet på var dette en økning på 1 fartøy. drev ren reketråing for 23 prosent av driftstiden. Fartøyer som drev reketråing med kombinasjoner sto for 54 prosent av driftstiden, hvorav 2/3 var reketråing mens 1/3 av tiden be anvendt ti b.a. tråing etter industrifisk, makrefiske og garn-fiske etter torsk. 4 fartøyer fra Agder drev industritråing hee Videre be det drevet en de brising- og småsidfiske (13 prosent av driftstiden), makrefiske og småhvafangst med heårsdrevne torsk. Det oppysningsmateriaet som har Rogaand, 13 prosent drev med not (hovedsakeig brising) og 10 prosent med bunntrå etter tobis tråfiske etter reker på kysten av og øyepå i Nordsjøen. 60 prosent av driftstiden foregikk på feter i Skagerrak/Nordsjøen og 29 porsent på kysten av Rogaand. 9 prosent utenfor Finnmark og i Barentshavet. Agderfykene og Østandet det i 1978 i at 158 heårsdrevne fartøyer over 40 fot, med en samet driftstid på uker. Fra 1976 Agderfykene og Østandet var Ti FISKETS GANG, Fiskeridirektoratet, Postboks 185/186, 5001 Bergen UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN Postboks 185/186 ffi.ishets oddefiske 7 prosent, makre 6 prosent, brising 4 prosent og sei 4 prosent var det 39 fartøyer over TELEFON (05) fot som ikke var heårsdrevne, (jøng og den samede driftstid var 778 uker. Ca. 40 prosent av disse drev Adresse: Navn: Jeg ønsker å abonnere på FISKETS GANG: 5001 BERGEN kerikommunene i Agder er Kristiansand og Fekkefjord. året i Nesten 100 prosent av drihstiden anvendes ti fiske i Skagerrak og Skagerrakkysten. De største fis Østfod som er det største fiskerifyket på Østandet, hadde i 1978 over havparten av de heårsdrevne fartøyene i andsdeen«for Østandet som hehet be det i 76 prosent av driftstiden fisket reke. Fiskets Gang er det eneste offisiee bad for norsk fiskerinæring, og bir utgitt hver 14. dag. Fiskets Gang vi en finne variert stoff om norske fiskerier, reportasjer og intervju, detajert statistikk over iandbrakte fiskekvanta og eksport av fiskeprodukter. Fiskets gang innehoder ae nye over og bestemmeser i forbindese med norske fiskerier, medinger fra Fiskeridirektøren og andre medinger av interesse i forbindese med fisket. den faste spaten «Fiskerinytt fra utandet» presenteres fiskerinyheter fra hee verden. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90,- pr. år for de skandinaviske and og kr. 110,- for andre and, med tiegg for uftpost. av fiskebestandene og resutater fra forsøksfiske finnes også i Fiskets Gang. Vest-Agder var det 68 heårsdrevne fartøyer i Tisvarende ta for Aust-Agder var 14, Teiemark 8, Vestfod 17, Buskerud 3, Akershus 4, Oso 2 og Østfod 42. Agderfykene sto fartøyer som Rapporter fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt om utvikingen fremkommet av denne aktivitetsundersøkesen er som tidigere nevnt svært omfangsrikt. praksis vi kvaiteten av de innkomne oppysninger ~r a de enkete kommuner variere noe. Sammenigninger med oppysninger gitt i de fartøyer hjemmehørende på Østandet var det i Agderfykene og på Østandet 29 fartøyer over 40 fot som ikke var heårsdrevne, med en samet driftstid på 504 uker. De feste drev reketråing i Skagerrak, foruten at noen drev itt notfiske fartøyregnskaper som sendes ti budsjettnemnda viser visse unøyaktigheter i aktivitetsundersøkesen. Resutatene betraktes ikeve å være av en sik <vaitet av de kan offentiggjøres. etter brising og garnfiske etter F. G. nr. 10, 17. mai 191'9 289

10 Tekniske forbedringer Ved å egge om rutinene i råstoffmottaket, kan kveds- og nattarbeid med mottak og søying av fisk eimineres. Hvis myndighetene tiater det, kan dagens fangst osses og bringes ti. et kjøeager, «nattsafe", hvor den oppbevares natten over og bearbeides neste dag. tiegg kan ossetiden anegg i forhod ti råstofftigangen vi kunne bedre sike forhod. Generet om utvikingen av fietindustrien Med visse meomrom bør det foretas en grundig gjennomgåese av fabrikkanegget; dets tekniske standard, muigheter for forbedring av produksjonsmetodene og gjennomføring av nødvendige mijøtitak. Dette, sammen med eventuee paner for videre vekst og omstiing, vi gi grunnag for en utvikingspan for bedriften i årene som føger. Det er av stor betydning for fietindustrien at resutatet av videre utvik 290 F. G. nr. 10, 17. mai 1979 Produksjonsteknikk og fysisk arbeidsmijø er temaet for en ny forskningsrapport fra FTFI. Bygningsmessig standard Heving av bygningsmessig standard vi mange steder være nødvendig, for å kunne oppnå et bedre arbeidsmijø og produksjonsmetoder. For å tifredsstie kravene ti ønnsom drift, og samtidig oppfye måsettingen i «Lov om arbeidervern og arbeidsmijø", er det behov for mer effektive produksjonsmetoder og bedre arbeidsmijø. rapporten pekes det på føgende muigheter: Hovedprobemer i fietindustrien som angår produksjonsteknikk og fysisk arbeidsmijø, - dette er temaet for en forskningsrapport som FTFI nå har pubisert et sammendrag av. Rapporten peker på muighetene for å forbedre både arbeidsmijø og produktivitet. Bedre råstoffutnyttese er både nødvendig og muig for å skaffe det økonomiske grunnaget for forbedringer, heter det i rapporten. Prosjektet inngår i forskningsprogrammet <<Arbeidsmijø i fiskeindustrien», og arbeidet er utført av en tverrfag'ig sammensatt gruppe. FTFI-rapport om norsk fietindustri Kapasitetsutnyttese Gjennomgående er kapasitetsutnyttesen av i fietindustrien i dag. En n2ye vurdering av kapasiteten på ny_e_ Råstoffutnyttese Produksjon av farse vi få en økende betydning for )vert enket anegg. Den er også viktig for at mest muig av fisken ska gå ti mennes~eføde. Søyd fisk bør iandføres med hode. Dette vi gi høyere fietutbytte samtidig som hodene kan benyttes. reduseres kraftig ved å bruke containere i stedet for kasser. Utstyr for innveiing, maskine søying og sortering, uten vannsø og tigrising, er under utviking. Sikt utstyr vi gi en vesentig forbedring av arbeidsmijøet i mottaksavdeingen, samtidig som tunge og ite attraktive arbeidsoperasjoner reduseres. Det må egges stor vekt på å forbedre seve arbeidspassene. Kjøt agring meom skjære- og fietha, og meom fietha og innfrysngsavdeing, vi muiggjøre vanig romtemperatur i produksjonsokaet. Beysning, ergonomiforhod og støy fra fieteringsmaskinene må ofres mer oppmerksomhet. Tungt arbeid kan reduseres v,ed å ta i bruk mekanisk utstyr ti transport, tømming, stabing og avstabing av kasser og bakker. Kvern og vertikae patefrysere vi redusere tungt arbeid ved produksjon av pesdyrfor. tiegg ti at det er tungt, er arbeid med fryseskapene også kadt. Det er startet utviking av utstyr som kan avaste arbeiderne. Det b ~ r også!.egges vekt på å fo r bedre porsjonerings- og pa<kemetodene for fiet. Utbyttekontro i fieteringsinjen9 må gjennomføres. En sik kontro er av stor økonomisk betydning, fordi råstoffet utgjør ca. 60 pros3nt av sagsverdien. rapporten heter det at økonomisk sett er båter fra 30 ti 150 fot de mest aktuee for bygging i sandwichpast. Fo rdeene ved sandwich er stor styrke og fasthet i forhod ti vekten, materiaet hverken råtner eer ruster, god støy- og vibrasjonsdemping, stort nyttbart voum med spantøse sandwichkonstruksjoner, skader er enke å utbedre og byggemetoden er feksibe. Uempene er b.a. begrenset bestandighet mot brann, forhodsvis av e astisitet i forhod ti stå, arbeidskrevende å få god «finish» på ytterskaet og høyere materiakostnader enn for enkethud-konstruksjoner g assfiberarmert poyester. FT'FI-rapporten konkuderer med at som hurtiggående fiskebåter burde sandwich-båter være aktuee. Muigheten ti å få en riktig passering og fordeing av vekt, og samtidig oppnå et vedikehodsfritt skrog, bør være vektige argumenter ved vag av byggemateriae, spesiet når båten kan skreddersye~ og kan konkurrere i pris. Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt har nyig gitt ut en rapport om sandwichpast som båtmateriae, skrevet av Tor Øyvjn Aa. Rapporten gir en kort innføring i sandwich-prinsippets muigheter, og de forskjeige dee-eementenes funksjon og egenskaper. Med sandwich-prinsippet mener vi et sammensatt eement som består av f ere ag med forskjeige materiaer. Rapport om sandwich past som båtmateriae ing og omstiing bir ønnsom drift. Ae tekniske prosjekter eer mijøtitak, må derfor vurderes driftsøkonomisk, og ofte i fere aternativer, for å finne frem ti en øsn ing som også er økonomisk tifredsstiende.

11 Rapport fra prosjektet «Fiskeproteiners funksjonee egenskaper» FTFI sin serie «Rapportsammendrag>> er det nyig pubisert et sammendrag av rapporten «Metoder for parater». Rapporten går inn i prosjektet << Fiskeproteiners funksjonee egensakper». Den nyig pubiserte rapporten behander de mest brukte metoder for bestemmese av fritt og fast bundet vann i sammensatte næringsmider og i rene proteinpreparater. rapporten defineres også vannaktivitet, og uike prinsipper for bestemmese av vannaktiviteten beskrives. Rapporten er skrevet av Torgeir Børresen. Oversikt over snurrevadfet fra Kristiansund ti Lindesnes Bergen og Hordaand for å vinne erfaring, sier universitetsektor Hege W. Nordvik ved Historisk institutt, som er administrativ eder for «De norske fiskeriers historie». - Spørreskjema bir i første rekke sendt ti bedrifter som er i virksomhet, ti organisasjoner som er i arbeid og ti nåevende personer. Men vi er sevsagt ike interesserte i arkivtifang som er tatt vare på etter nedagte bed rifter og organisasjoner og avdøde enketpersoner. F. G. nr. 10, 17. mai burde være ti god hjep for de som måtte ønske å drifte med snurrevad. heftet gir en oversikt over de feter som er undersøkt i perioden , og der: styreprotokoer, regnskapsbøker, dagbøker o.a. - Vi vi gjerne presisere at vi i denne omgang ikke vi same inn kidemateriae, men registrere det som måtte finnes av sike arkiver i Bergen og Hordaand. Arbeidet Jærens Rev-Eigerøy, Eigerøy-Lista og Lista-Ryvingen Fyr. i Bergen vi nå registrere det som fins av fiskerihistorisk arkivmateriae i Bergen og Hordaand. bestemmese av vanninnhod og vannaktivitet i muskevev og i proteinpre Buagrunnen/Fedje-Kvitsøy, Vest _av Karmøy, Ferkingstadøyene-Jærens Rev, ti b.a. fabrikker, fiskere, notbaser, Instituttet sender nå ut spørreskjema ti om ag 600 bedrifter, hviken virksomhet det er tae om organisasjoner og enketpersoner med spørsmå om de har arkiv, hviket tidsrom arkivet dekker, fiskeskippere, fiskebåtredere, organisasjoner og organisasjonsfok i fyket der forskerne gjerne vi vite om vedkommende har arkiv som kan være ti nytte for fiskerihistorikerne. Instituttet vender seg hviken type dokumenter det gje (fangst, føring; tivirking osv.) og er en de av forskningsprosjektet øpet av en de år har Fiskeridirektoratet drevet undersøke'ser etter nye snurrevadfet angs kysten. Forsøksbåtene har også hatt i oppdrag å kartegge game fet. Nå har Fiskeridirektoratet samet ae oppysningene i et eget hefte. Dette heftet er det oppysninger om fet i føgende områder: Orskjærene-Fedje, Historisk institutt ved Universitetet Historisk kartegging av fiskerinæringa i Hordaand «De norske fiskeriers historie», og før vi begynner med en andsomfattende kartegging av fiskerihistoriske arkiver vi vi ta for oss etter store utvideser vekommen ALLE FISKERE angs hee kysten, for ny-montering og reparasjoner av ae typer fiskeredskaper. Postboks 17, 4371 Egersund Tf VÅRT VERKSTED Egersund Tråverksted AjS Åpent fra k ØNSKER M-27-AV ti «Anna O» M-227-AV ved sa av «Vesegut» ti utandet. kkje overføring av i nd ust rit råøyye «Suanger» ti Havøysund Fiskeridepartementet har avsått ein søknad om å få overføre Odd Osen, Havøysund, har fått øyve ti å overta eigedomsretten ti m/s «Suanger» SF-425-SU. Det er også gitt ringnotøyve for fartøyet, med ein maksima astekapasitet på h. Spørsmået om reketråøyve vi bi tatt opp seinare. Sejaren av fartøyet, Hanna Færøy, Buskøy, kan ikkje rekne med ringnot- og tråøyve for eit anna fartøy ti erstatning for «Suanger. industritråøyvet frå «Vesegut»

12 «Sørøyfjord» får tråe reker Fiskeridepartementet har gitt øyve ti at Reidar Nisen, Hasvik, kan få tråe reker m8d «Sørøyfjord» F-153-HV. Norsk fiskeriutstyr ti messe på Isand 292 F. G. nr. 10, 17. mai 1979 For å kunne bi registrert må eieren av et notbruk ha evert brising ti hermetikkindustrien i minst to av årene 1975, 1976, 1977 og Videre sties det bestemte krav ti minimumsinntekter fra brisingfisket i to av disse årene. Det er ikke tiat å øke fangstkapasiteten i forhod ti den som be brukt i perioden De som ønsker å fiske brising med not må registrere seg innen 1. august i år. Bare de som da er ; egistrert får anedning ti å drive notfiske etter brising i 1979, 1980, 1981 og De som vi deta i årets fiske må søke om registrering før fisket starter. For øvrig er det ikke tiatt å fiske med not etter brising innenfor grunninjene med fartøy over 90 fot eer med en astekapasitet på over h. Godkjenning av anegg i Sandshamn Fiskeridirektoratet har godkjent anegget ti J. Bringsvor i Sandshamn for pakking av fersk fisk, tivirkning av satfisk/tørrfisk og r-rysing. Fryseagervoumet har en be, egnet kapasitet på 624 kbm, og uftfrysekapasiteten er beregnet ti 201 kbm. Ti vi rkn i ngan egg på Vartda er godkjent D/S Furenak A/S sitt anegg "for tivirkning av satfisk er godkjent av Fiskeridirektoratet, og anegget er innført i Fiskeridirektørens register over godkjente tivirkningsanegg. Ingen kan enger deta i notfisket etter brising uten å være registrert hos Fiskeridirektøren, og for å bi registrert er det en de bestemte vikår som må oppfyes, går det fram av forskriftene for brisingfisket i år. Fartøy meom 30 og 90 fot må dessuten være registrert hos Fiskeridirektøren for å kunne brukes i notfisket etter brising. spesiee tifeer kan Fiskeridirektøren fravike vikårene om detakese i brisingfisket i årene og ti minimumsidntekter av fisket i disse årene. Søknad om registrering må snarest sendes ti Fiskeridirektøren gjennom den kommunae fiskenemnda og fiskerisjefen. De nye forskriitene for brisingfiske med not stier bestemte krav ti detakesen i fisket i årene for å få deta i fisket i åra framover. Nødvendig å registrere seg for å fiske brising med not «Vi rand o» på ri ngnotfis ke på Afrikakysten Havard Møgster, Kobe:nsvik, har fått tisagn om at ringnot- og tråøyvet ti «Virando» H-4-AV ikkje vi bi inndratt sjøv om fartøyet for en periode på meir enn to år ikkje bir nytta i ringnot- eer tråfiske i nordige farvatn. Tisagnet er gitt på føresetnad av at fartøyet ska nyttast i ringnotfiske utanfor Afrikakysten. «Virando» må deta i ringnot- og tråfiske i nordege farvatn innan 30. juni «G jendem» får ikke tråe reker Fiskeridepartementet har avsått en søknad fra Øyvind Vaanes, Vannvåg, om å få drive tråfiske etter reker med m/s «Gjendem» F-17-B. begrunnesen for avsaget heter det at reketråfåten for tida er for stor i forhod ti fangstgrunnnaget, og det føges derfor en meget restriktiv inje i tideingen av nye rekekonsesjoner. den seinere tid er det bare tidet nye konsesjoner etter en nøye distriktsmessig behovsvurdering, og det er agt særig vekt på å fremme en hedig fordeing av fåten, samtidig som en har tatt hensyn ti råstoffbehovet ved aneggene i and. tida 24. august ti 9. september arrangeres den store messa Reykjavik Fair, og for første gang vi Norge væ re representert med en J-eesstand. 18 produsenter av fi skeriutstyr ska ha en stand på 268 kvm, skriver «Norges Utenrikshande». Denne messa er en stor begivenhet på Isand, og forrige gang kom det hee besøkende.

13 FORSKRIFTER OM ADGANG TIL A DELTA FISKET MED NOT ETTER BRISLING MED FARTØY UNDER 90 FOT. FASTSATT VED KGL. RES. AV 30. MARS Ingen kan drive fiske med not etter gistrerte drive fiske med not etter bris ing i årene 1979, 1980, 1981 og Fiskeridirektøren kan dispensere fra 2 når: 1) søkeren i tiden før 1975 eer i hermetikkindustrien og 3} det vi være åpenbart urimeig å nekte vedkommende detagese i brisingfisket. 1 særige tifee kan Fiskeridirektøren uten at vikårene i første edd, J. 67/79 FORSKRIFTER OM REGULERING AV SETTEGARNFISKE, KASTENOT FISKE {SL YENOT), DORGEFISKE OG FORBUNDSSONE FOR DRIV GARNFISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG SJ ØRØYE SJØEN INNENFOR FISKERIGRENSEN 1. Med hjemme i ov om aksefiske har Direktoratet for vit og ferskvannsfisk den 25. apri 1979 fastsatt føgende forskrift : 5. Registrering etter 1 og 2 må skje innen 1. august Etter dette tidspunkt kan ikke andre enn de re- 4. Ingen kan øke sin fangstkapasitet i forhod ti den han hadde i perioden ved økt mannskap, fere notbruk eer fere fartøyer, inkusive hjepefartøyer, eer på annen måte. 3. Det registrerte fartøy kan uten Fiskeridirektørens tiatese ikke nyttes av andre enn den som har registrert fartøyet. Fartøy på 30 fot eer over kan Fiskeridirektøren tiate utskiftet når erstatningsfartøyet er i driftsmessig god stand og ikke representerer en nevneverdig kapasitetsøkning. særige tifee kan Fiskeridirektøren tiate registrert noteier med fartøy under 30 fot å nytte et fartøy på 30 fot eer over. 2. For å kunne bi registrert må vedkommende eier av notbruk ha evert brising ti hermetikkindustrien i minst to av årene 1975, 1976, 1977 og Personer eer seskaper må for å kunne bi registrert ha hatt føgende årige bruttofangstinntekter av fiske etter brising i minst to av årene nevnt i første edd: 1. Med fartøy på 30 fot eer mer minimum kr Med fartøy under 30 fot minimum kr Med andnot som tradisjonet har vært nyttet i yrkeskombinasjon fiske/jordbruk minimum kr brising uten å være registrert hos Fiskeridirektøren. J. 62/79 De som ønsker å a seg registrere i henhod ti disse forskrifter, må snarest sende søknad om dette ti Fiskeridirektøren gjennom den kommunae fiskenemnd og fykets fiskerisjef. Sik søknad skrives på fastsatt skjema som kan fås ved henvendese ti fiskerisjefene eer Fiskeridirektøren. 12. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder ti 31. desember Søknad om tiatese ska skje på fastsatt skjema som fåes ved henvendese ti Fiskeridirektøren eer vedkommende fiskerisjef. 10. Fiskeridirektøren kan gi nærmere bestemmeser om gjennomføringen av disse forskrifter. 9. Med fot forståes i disse forskrifter fartøyets engste engde måt i engeske fot. 8. Det er forbudt å drive fiske med not etter brising innenfor grunninjene med fartøy på 90 fot eer mer eer med en astekapasitet på over h. 7. Den tiatte registrering kan oppheves når vedkommende i øpet av et sammenhengende tidsrom av 2 år ikke har rustet seg ut for brisingfisket. Denne bestemmese kommer også ti anvendese på fartøy som ikke er benyttet. punktene 1 og 2 foreigger, dispensere fra 2, når det vi være åpenbart urimeig å nekte registrering. to av de årene som er nevnt i 2 første edd har rustet seg ut for brisingfiske, 2} har evert brising eer sid ti F. G. nr. O, 17. mai I. Disse forskrifter trer kraft straks. I. Brudd på disse forskrifter er straffbart.. På strekningen Lista (øst for rett inje trukket 222 grader rettvisende i sør-vest ig retning fra grunninjepunkt nr Springeren ved Vestre Knappene, med posisjon 58 grader 17,1 min. nordig bredde og 6 grader 19,0 min. østig engde, i Rogaand fyke) - Svenskegrensen og Nordkapp (øst for en rett inje trukket 357 grader rettvisende nord fra grunninjepunkt nr Knivskjærodden, med posisjon 71 grader 11,1 min. nordig bredde og 25 grader 40,9 min. østig engde i Finnmark fyke) - Russegrensen er drivgarnfiske etter aks, sjøørret og sjørøye forbudt. 1. Med hjemme i ov om aksefiske av 6. mars , jfr. Kg.res. av og Kg.res. av , har Mijøverndepartementet den 25. apri 1979 fastsatt føgende forskrift: IV. Disse forskrifter trer i kraft straks. Brudd på disse forskrifter er straffbart. I. I. For dorgefiske etter aks, sjøørret og sjørøye forenges årsfredningen om våren frem ti 31. mai.. Ti fiske i sjøen er det ti enhver tid forbudt å bruke kastenot (syenot) og settegarn ti fangst av aks, sjøarret og sjørøye. og innenandsfiske av 6. mars og 64, jfr. Kg. res. av ,

14 FORSKRIFTER OM K9NSERVERING OM BORD FISKEFARTØYER AV RASTOFF TIL SILDOLJE OG SILDE MEL, FASTSATT AV FISKERI DIREKTØREN 8. MA 1979 Med hjemme i Fiskeridepartementets bestemmeser av 29. november 1973 om behanding, konservering og kontro av fiskeråstoff som ska tivirkes ti me og oje m.v., har Fiskeridirektøren i dag fastsatt føgende forskrifter om konservering av komue og nordsjøråstoff: innti tonn sid ti konsum. 2. Disse forskrifter trer kraft straks. En gjør oppmerksom på at det fra ørdag k ti søndag k er forbudt å fiske peagiske fiskearter med trå og snurpenot. For øvrig gjeder norsk heigdagsovgivning for norsk fiske innenfor fiskerigrensen.. Bruk av snurpenot, snurrevad og odde og bruk av reketrå er forbudt i tidsrommet fra og med 1. februar ti og med 30. apri i Storfjorden, Storfjord kommune, Troms fyke, kart nr. 90, innenfor en inje fra Samenes ykt over Tørrgrunnen stake ti Kobbøra. 11 Denne forskrift trer i kraft straks og gjeder ti 31. desember F. G. nr. 10, 17. mai et område i Skagerrak og det nordige Kattegat begrenset mot vest medhod av 1 annet edd i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 har Fiskeridirektøren den 4. mai 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD SKAGERRAK OG KATTEGAT 1979 J. 69/79 En minner samtidig om at at råstoff ti Noreamink-me og andre typer spesiame ska være ukonservert, nedkjøt og av førstekasses kvaitet. 3. Disse forskrifter trer i kraft fra 8. mai Samtidig oppheves Fiskeridirektørens forskrifter av 1. desember 1978, J-meding 136/ Tobis, øyepå, komue og annet råstoff fra Nordsjøen som det er tiatt å evere ti sidoje- og sidemeindustrien, kan kjemisk konserveres med Forma 26 i doser på innti 350 m pr. hektoiter råstoff. 1. Komue som fanges vest av nugraden kjøes med R.S.W., is eer uftkjøing. Fartøyer som ikke har R.S.W-anegg eer andre tifredsstiende kjøemuigheter, gis dog adgang ti kjemisk konservering med V65 i doser på innti 200 m pr. hektoiter råstoff. J. 68/79 medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. res. av 17 januar 1964 har Fiskeridepartementet 25. apri 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM FORBUD MOT BRUK AV SNURPENOT, SNURREVAD OG ANDRE NOTREDSKAPER, HER UNDER REKETRAL STORFJORD, STORFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE J. 71/ Denne forskrift trer i kraft straks og gjeder ti 31. desember Det er forbudt å bruke snurpenot etter torsk i tidsrommet fra og med 1. november ti og med 31. januar i Nordreisafjorden, Nordreisa kommune, Troms fyke, kart nr. 94, innenfor en inje fra Nordkjoshomen ti Indre Sokkevik. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 25. apri 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM FORBUD MOT SNURPENOTFISKE ETTER TORSK NORDREISAFJORDEN, NORD REISA KOMMUNE, TROMS FYLKE J. 70/79 av en rett inje gjennom Hansthomen fyr og Tistarna fyr utenfor 4 n.mi av grunninjene fra den danske og svenske kyst kan norske fiskere i tiden fram ti 30. september 1979 fiske medhod av 4, pkt. 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kg.res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 7. mai 1979 bestemt: MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM FORBUD MOT FISKE MED TRAL, SNURREVAD, GARN OG LINE PA NORDKAPPBANKEN AV 6. APRIL 1979 J. 73/ Denne forskrift trer i kraft straks og gjeder ti 31. desember Det er forbudt å bruke snurrevad i Mefjorden, Berg kommune, Troms fyke, kart nr. 85, innenfor en inje trukket fra Okseneset på fjordens sydvestside 69 32,6' N, 17 19,2' O i rettvisende retning 45 ti Kjøva på fjordens nordøstside 69 36,05' N og 17 29,5' O. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg.res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 25. apri 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM FORBUD MOT BRUK AV SNURREVAD MEFJORDEN, BERG KOMMUNE, TROMS FYLKE J. 72/79 andre notredskaper ti annet enn fangst av sid, brising, makre og

15 forskrifter om forbud mot fiske med trå, snurrevad, garn og ine på Nordkapbanken av 6. apri 1979 gjøres føgende endringer: 1 ska yde: Forskriftene gjeder for området sør for 71 45' n.br. meom 25 o.. og 30 o.. het innti Finnmarkskysten. 2 ska yde: Det er forbudt å drive fiske med trå, reketrå og snurrevad i område nevnt i 1. Etter disse forskrifter kan ingen deta i fisket med not eer brising uten å være registrert hos Fiskeridirektøren. Registreringsordningen trer i kraft straks. Fiskere som ønsker å a seg registrere før kommende brisingsesong må derfor snarest sende søknad om dette ti Fiskeridirektøren gjennom den kommunae fiskenemnd og fykets fiskerisjef. Søknadsskjema kan en få ved å vende seg ti fykets fiskerisjef eer Fiskeridirektøren. 11. Disse forskrifter trer 1979 k J. 75/79 kraft 8. mai REGULERING AV FISKE ETTER NORSK ARKTISK TORSK 1979 medhod av 6, jfr. 3 i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i 1979, har Fiskeridirektøren den 10. mai 1979 fastsatt føgende forskrifter: 1. Ferskfisktråere, jfr. 2 første edd, pkt. 1 i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978, som everer rundfrossen fisk ti anegg i and kan øke sin kvote med 10 prosent av den de av torskefangsten som er evert rundfrossen ti godkjent anegg i and. 2. Fiskeridirektøren kan etter søknad gi tiatese ti at et fartøy får adgang ti å overføre deer av kvoten for perioden ti perioden Fartøy som produserer hee eer det at vesentigste av den tidete torskekvote for 1979 som satfisk, kan etter søknad få tiatese ti å ta hee kvoten under ett uten hensyn ti vedtaket om oppdeing av kvoten. Det samme gjeder for fartøy som everer hee kvoten eer det at vesentigste av denne som rundfrossen fisk. Fra sovjetiske myndigheter er en bitt gjort oppmerksom på at det har forekommet en de tifeer der norske fartøy har fisket i sovjetisk sone uten på forhånd å ha skaffet seg nødvendig tiatese (isens). Fiskeridirektøren vi påpeke at det er en forutsetning for fiske i sovjetisk sone at fartøyene har isens om bord eer er bitt uttrykkeig underrettet om at fartøyet kan fiske uten å ha sovjetisk isens om bord i påvente av at isensen bir utstedt. Fartøy som fisker uten isens vi måtte regne med reaksjoner fra sovjetiske myndigheter. En vi av den grunn oppfordre de fartøy som ønsker å drive fiske i sovjetisk sone og som ikke tidigere i 1979 har fått isens, snarest å søke om dette. Søknadsskjema kan fåes ved henvendese ti: Fiskerisjefene, fykesfiskarag, Norges Råfiskag, Feitsidfiskernes Sagsag, Norske Tråerrederiers Forening, Fiskebåtredernes Forbund, Sunnmøre og Romsda Fiskesesag, Sogn og Fjordane Fiskesasag og Fiskeridirektøren. For å ette ekspederingen ber en om at utfyingen av søknadsskjemaet fortrinnsvis bir maskinskrevet. J. 74/79 REGULERING AV FISKE MED NOT ETTER BRISLING MED FARTØY UNDER 90 FOT. REGISTRERINGSORDNING Ved kg. res. av 30. mars 1979 er fastsatt forskrifter om reguering av Utenfor fiskerigrensen er det også i området nevnt i 1 forbudt å drive J. 66/79 fiske med garn og ine. Fiske i sovjetisk sone i Fiskeridepartementets midertidige 3. Denne forskrift trer kraft straks. F. G. nr. 1 0, 17. mai Karsten Henriksen, Skjervøy, har fått øyve ti å drive fiske med ringnot med «Meiandstind» T-8-S. «Mei and sti nd» får fiske med ringnot Statsråd Eivind Bo'e har gjort det kart at det ikkje vi bi opna for eit kommersiet fiske av atanto-skandisk sid i år. Dette er i samsvar med tirådinga frå Havforskningsinstituttet og feirtaet i Regueringsutvaet. Nei ti fiske av atanto-skandisk sid Sverre Leirguen, Leirguen i Nordfjord, har fått øyve ti å overta eigedomsretten ti «Austervon» M-60-HØ. Han har også fått øyve ti å tråe industrifisk sør for 64 grader og å tråe konsumfisk sør for 65 grader, i tiegg ti tråing etter odde, komue og poartorsk. Det er også gitt øyve ti å drive reketråing med «Austervon. Sejaren av fartøyet, Jare Wågshom, Fosnavåg, kan ikkje rekne med å få tråøyve for eit anna fartøy ti erstatning for «Austervon». «Austervon» ti Nordfjord fiske med not etter brising. Forskriftene er inntatt i meding fra Fiskeridirektøren nr. J. 62/79.

16 Sid frå USA ti Kina For første gongen på 30 år har USA eksportert fiskeprodukt ti Kina. Eit firma i Seatte har inngått avtae om å eve ra sid med rogna i for 1,3 miionar doar ti Kina. Firmaet ska senda sid ti Kina med jamne meomrom framover og direktøren for det utstyr om bord. Desse fiskeforedingsektarane har ikkje framdriftsmaskineri og bir septe frå fiskefet ti fiskefet at etter kvar det er bruk for dei. Tanken er at fangstfartøya ska få så kort føringsdistanse som råd er, og at fisken ska foredast så kort tid som mogeg etter at han kom opp av sjøen, for å få toppkvaitet på produkta. Det er ugarpass ti 50 arbeidarar om bord. Spania nøgd med kvoteavtaen med EF årsaker eer årsak i arbeidstidsregueringar. Større kvotar for Sovjet og Sør-Korea ved New-Zeaand Fiskarar frå Sovjet, Sør-Korea og fått større kvote, og får fiska tonn. miionar kassar i år. andarbeidarkafear» Forbundsrepubikken? Den første «foredingsektaren er at evert og minst tre ti bir snart å og Kanada, oppyser Fishing News Internationa. Det er tae om ve tonn store fytande kassar med tre Fryseri ektar i drift på vestkysten av Kan ad a tar spørsmået om deing av fees fiskebestandar, meiner Trawing Times. Det er den <isandske» torsken badet verd å sjå nærare på», skriv Trawing Times. Badet peikar ees på at det meste andre får vita om fisket ved Grønand, bir <<sit» først av danskane. den same artikkeen bir det sagt at sjå på fiskefeta på vestkysten av USA vesttyske stortråarar fiskar torsk ved Grønand, og nå som før, bir torsken bokførd som fanga i det nordaustege Barentshavet. Dette fordi tyske tråarar uike typar fryseanegg og foredings siktar ti. Trawing Times har <<med Det er på tide at EF og Isand drøf fordi gytetorsk vandrar meom Isand ein feesbestand med EF (Grønand) interesse» merka seg at forskarane i grønandske farvatn. Dersom Trawing Times har rett, kan ein ha grunn ti å spørja seg; Hvor og Grønand i ein åtteårssykus. meiner torskestammen ved Isand er årsaker ti at dette feesbestandsspørsmået har bitt omgått ti nå, spesiet i EF og i EF- kommisjonen, men denne torskestammen synest det ve Trawing Times frameis får inn rapportar med jamne meomrom om at 296 F. G. nr. 10, 17. mai 1979 det amerikanske seskapet seier ti Fishing News Internationa, at Kina vi ha a den sida han kan skafta. offisiet ikkje har ov ti å tråa torsk Vi kan sjå for oss ei ang rekke Isandsk eer grønandsk torsk? Spanske fartøy får fiska tonn ysing og tonn anchoveta i EFfarvatn i år. ysingfisket må bifangstane av torsk, hyse, kviting og sei seg av sjøredningsteneste og transportteneste. Mannskapa om bord har rett på fire fridager i and i månaden, men ska også desse dagane vera kare ti å møta på kort varse. Då dei vesttyske tråarane fekk øyve ti å fiska på vestkysten av Grønand, frå januar i år, hadde får 200 isensar for fisket etter ysing det fram av avtaen med EF. Spania ikkje vera større enn tre prosent, går biver Søvernet? - og det spørsmået esa i Dansk Fiskeritidende. Badet skriv at på basis av feire kritiske og 160 isensar for anchovetafiske. Etter det Fishing News Internationa skriv, er styresmaktene i Spania godt nøgde med avtaen. merknadar om oppsynsskipa sine har også andre stit, etter det vi kan vekeange opphad i hamnene samstundes med at vesttyske tråarar bir vera på feta, og om dei etter måten Grønand fått spørsmå om kor mange dagar og timar oppsynsfartøya ska meiner oppsynsskipa bir brukte optimat». Han viser ti at dei og ska ta korte patrujeturane har økonomiske angt svar som endar opp med at han det danske oppsynet 15 inspeksjonar mistenkte for å fiska torsk i grønandske farvatn, har ministeren for om bord i tyske tråarar. Grønandsministeren har gitt eit Peru satser på matfiskfordeing Kippfisk ti framand arbeidarane i Vest-Tyskand Vest-Tyskand, som kundegruppe. Leiaren av firmaet, Ernst Thorwart, seier ti AFZ at kippfisk er eit kjent og kjært næringsmidde heimanfrå for Thorwarth KG, skriv AFZ. Det interessante med prosjektet er at firmaet først og framst satsar på dei rundt ein hand i denne bransjen, bir det oppyst. meir på matfiskmarknaden. Etter det har bygd eit spesiaanegg for kippfisktørking under firmanamnet Ernst Fishing News Internationa skriv, ska 18 nye hermetikkfabrikkar og 14 fryseri koma i produksjon i Peru det neste havåret. Frå før er 35 hermetikkfabrikkar og 14 fryseri i drift. Dette kan auka hermetikkproduksjonen frå fire miionar miion framandarbeidarane som er i storparten av framandarbeidarane i kassar i 1978 ti meom fem og seks framandarbeidarar som starta på eiga va på eiga hand i Vest-Tyskand, satsar på å starta kafe eer restaurant. framandarbeidarar som prøver å dri Vest-Tyskand. Men firmaet satsar og på eksport av kippfisk. ein annan artikke i det same nummeret av AFZ, bir det oppyst at Berre i 1978 var det mei r enn Kor mykje norsk kippfisk går ti <framandarbeidarhushad» og ~fram Eit firma i Cuxhaven, Niehus & Co., Fiskerinæringa i Peru satsar meir og Japan får ta ti saman tonn finfish» i New Zeaands 200-missone fram ti mars neste år, oppyser Fishing News Internationa. Sovjet får fiska tonn. Det er tonn meire enn i fjor. Sør-Korea har og fått auka kvoten med tonn, og får fiska tonn. Japan har derimot ikkje

17 Japan trenger mye reker Gode muigheter for norsk eksport? De største rekespiserne finner vi i USA og Japan. Disse to andene spiser mer enn havparten av verdens totae rekefangst, Japan fisker sev omtrent tonn reker årig, men Japan tonn reker i 1978 ti en kan ad is k fiske ri næring i Japan importerer reker fra mer enn 55 and, og er stadig på jakt etter everandører som kan sørge for god kvaitet og stabie everanser. Japanske økonomer sier at etterspørseen etter reker i Japan sannsynigvis vi bi fordobet i 1980 i forhod ti Dette er en situasjon som skue vekke interesse også hos norske rekeeksportører? Grønandske torsketråarar på rekefiske fiskeritidsskriftet AFZ. Vest-tysk fiskerideegasjon ti!" Egypt og Sudan fiskefor i samarbeid med firma i Bremen, skriv AFZ. september ska det hadast eit seminar om fiskerispørsmå. Egypt møtte deegasjonen den egyptiske ministetren for industrisamarbeid, og han ska gjesta Vest- Tyskand før sommarferien. Tyngdepunktet i samtaane med dei egyptiske styresmaktene, åg på fiskeoppdrettsspørsmå. miionar doar. Research. F. G. nr. 10, 17. mai ionar ti 1,1 miiardar doar. Eksporten ti USA auka med 5 prosent i voum og 28 prosent i verdi, og ti EF med 17 prosent i voum og 39 prosent i verdi. Samstundes åt kanadiarane meir fisk. Forbruket av fiskeprodukt gjekk og sjødyr ti eit førstehandsverde på 652,8 miioriar doar vart det anda tonn ti eit verde av 485,3 miionar doar. i Kanada. Det var det tredje året på rad fiskarane og foredingsverksemdene hadde rekordinntekter, bir det behovet er angt større. Iføge <<Business Buetin Marubeni >> importerte 20 båtar att i dette fisket. Yngeutsettinga har kosta ve ein hav miion Det er sett ut hummarynge og kamskje ved La Rochee på kysten av Frankrike, oppyser Dansk Fiskeritidende. Håpet er å bygga opp att hummarbestanden i området. For ein de år sidan dreiv 150 fartøy hummarfiske i området. Nå er det berre ti 7,9 kg. pr. innbyggar i verdi av miioner yen tonn av dette be importert fra andre and i Asia. kroner, oppyser det danske badet. 1978: sto rår for tidegare nummer av Fiskets Gang, opp frå 7,6 kg pr. innbyggar i 1977 åtte prosent frå 1977 og førstehandsverdet auka med 35 prosent. Det siste oppyst offisiet. Kvantumet gjekk opp var 1978 eit storår for fiskerinæringa doar i fjor, mot 1,2 miiardar doar Marknadsverdet av kanadiske fiskeprodukt vart meir enn 1,4 miiardar på kysten av Frankrike Eksportverdet gjekk opp frå 816 mi det vart ført i and tonn fisk Utsetting av hummar er meir enn ei dobing på tre år. Som vi at har vore inne på i eit Nå igg totataa føre og syner at gjekk ned med 897 tonn eer 10 prosent i første kvarta i år samanikna med i fjor. Då vart det fiska tonn. - Men atså med tre tråarar meir i fiske den eine månaden, går vi ut frå! Rekekvantumet gjekk opp med 126 prosent første kvarta i år. Det vart fiska tonn, mot 987 tonn i første kvarta i fjor. Det går fram av medinga i Dansk Keist >>, <Manitsok» og << Sisimut >> vart sette inn i rekefisket frå førstninga av mars. Etter det Dansk Fiskeritidende skriv, hevdar Den Kongeige Grønandske Hande at dåreg torskefiske KGH syner, jfr. Dansk Fiskeritidende, at andingane av torsk på Grønand EF-kvotane i svensk sone i Austersjøen tonn torsk, tonn sid, tonn brising og 325 tonn aks. Av dette får vesttyske fiskarar ta tonn torsk, tonn sid, 520 tonn var årsak ti skiftet. Statistikken frå Grønendarane har ei kjempeoppgåve framfor seg dersom dei ska greia å ta nokon nemnande de av den rekekvoten dei har sett av ti seg sjøve i år. Det er ve på denne bakgrunnen dei tre torsketråarane << Eias økonomisk sett gav betre resutat enn Fiskeritidende at KGH reknar rekefisket som meir ønsamt enn torskefisket, får fiska resten, oppyser det vesttyske sik at utvikinga i første kvarta i år fisket i same tidsrommet i fjor. sone i Austersjøen i ICES-område I b, har EF fått desse kvotane i svensk brising og 32,5 tonn aks. Danskane c og d i år: Etter avtae meom Sverige og EF, Japan gir havforskingsfartøy ti Chie farvatn, og japanske fiskeriekspertar har gitt hjep ti chienske fiskarar. forskingsfartøy i gåve frå Japan. Fartøyet ska bi på rundt 340 br. reg. tonn og er kostnadsrekna ti ca. 2,5 de makre i kanten av kontinentasokkeen sørover mot Biscayabukta og vestover mot Irand. Men forskarane tann det vanskeeg å fastså kor store mengder det var tae om, fordi makreen i desse områda gjekk saman med torskefisk, komue og hestmakre. ( <<Trawing Times >> ) Chie og Japan har hatt eit nært samarbeid på fiskerisektoren dei siste Japan og Chie har skrive under på ein avtae som m.a. går ut på at styresmaktene i Chie ska få eit hav tonn Britiske forskarar tann og ein god de makre i kanten av kontinentai Cornwa og Devon, er meom og 1 miion tonn stor. Dette oversaget er basert på granskingar kvar vinter dei siste åra, og står å esa i ein par åra. Gjennom avtae med styresmaktene i Chie, har japanske fiskebåtreiarar fått særrettar i chienske rapport frå the Director of Fisheries makre ved Cornwa Britiske forskarar tann og en god Ein handesdeegasjon frå Bremen med 30 medemmer har vore ti dagar i Egypt og Sudan for å drøfta samarbeid om fiskeoppdrett og fiskeforeding. Som eit resutat av gjestinga i Sudan, ska vesttyskarane gå i gang med å bygga opp fiskeforedingsindustrien i andet. Det er også panar om å bygga eit anegg for produksjon av

18 USA sin import av fersk og frossen bunnfisk økte fra 602,6 mi. pund i 1977 ti 639,4 mi. pund i Importen av frosne industribokker økte med ca. 5,5 prosent ti 406,3 mi. pund. Størst prosentvis økning viste importen fra Argentina med 75 prosent ti 26,1 mi. pund, fra Grønand med 35 på ve 2,6 prosent fra mporten av ojesardiner på 24,2 mi. pund, hvorav 10,8 mi. pund fra Norge, 3,7 fra Portuga og 3,1 fra Canada. Importen av ojesardiner fra Norge gikk ned med ve 15 prosent fra 1977 ti Det var en svak økning i importen av sardiner, ikke i oje, ti 24,5 mi. pund. Den norske andeen av importen var 6 mi. pund. US-fisk ti Nigeria Amerikanske fiskeeksportørar ser frå USA var i Nigeria og <<sonderte terrenget» før ju. Etter det Fishing News Internationa skriv, går oversag ut på at Nigeria treng omag 1,5 miionar tonn fisk og fiskeprodukt i år, og tyngda av dette må andet importera. Amerikanarane reknar med å frysa ned og eksportera ti Nigeria store mengder fisk som nå berre bir kasta på sjøen att frå amerikanske båtar, 298 F. G. nr. 10, 17. mai 1979 Norske sardiner taper terreng Importen av sardiner var i 1978 på 48,7 mi. pund, hviket v,ar en nedgang Rekeimporten ned Rekeimporten gikk ned fra 228 mi. pund i 1977 ti 198 mi. pund i Importen fra Mexico var på 72,5 mi. pund, fra India 39,2 mi. pund, fra Ecuador 10,9 mi. pund og fra Panama 9,2 mi. pund. Mindre torskefiet fra Norge Importen av frossen torskefiet økte med 10,5 prosent ti 131 mi. pund fra 1977 ti Økningen kom i importen fra Canada og Isand. Importen fra Canada gikk opp fra 26,2 ti 35,5 mi. pund og fra Isand fra 58,9 ti 67,3 mi. pund. Importen fra Norge gikk ned fra 16 ti 15,1 mi. pund og fra Danmark gikk importen ned fra 15,2 ti 9,1 mi. pund. Importen av frossen hysefiet var i 1978 på 47,2 mi. pund hvorav 16,3 kom fra Canada og 17,4 fra Isand. Importen av frossen uerfiet var på 47,6 mi. pund hvorav 42,3 fra Canada og importen av frossen fyndrefiet var på 93,5 mi. pund. Av fyndrefieten kom 50,1 mi. pund fra Canada og 32,5 mi. pund fra Japan. Importen av fersk og frossen tunfisk økte fra 544,8 mi. pund i 1977 ti 672,7 i De største eksportørene av tunfisk ti USA var i 1978 : Japan 167 mi. pund, New Guinea 49,6 mi. pund, Taiwan 37,5 mi. pund, Mexico 35,8 mi. pund, Phiippinene 34,9 mi. pund, Romania 29,4 mi. pund og Ecuador 27,1 mi. pund. prosent ti 19,5 mi. pund og fra Canada med 26,5 prosent ti mi. pund. Importen av industribokker fra Isand, Norge og Danmark var på henhodsvis 65,9, 45,8 og 62,3 mi. pund. Det er bare mindre endringer sent ti 13,2 mi. pund. fra Japan gikk ned med hee 44 prosent fra Importen av industribok<er 101,6 Ein vesttysk oppfinnar, Awin Kokken i Spieka-Neufed, har konstruert ei rekepiemaskin som vi revousjonera næringa, etter det AFZ skriv. Badet trur at det vi fø ra ti struktur endringar i rekeindustrien når den nye maskina kjem i bruk. Vi ska ikkje gi oss inn på konstruksjonsdetajane, det kan interesserte esa i AFZ nr. 8 for i år, og dei som ikkje har badet, kan få kopi av artikkeen hos oss. Men maskina bir oppgitt å ha ein kapasitet på ca. 40 kg ferdigpia reke pr. time med få prosent skarestar i det ferdige produktet. Det spesiee er at rekene ikkje kjem i kontakt med vatn under piinga, og derfor bir smaken så mykje betre på dei rekene denne maskina piar, bir det sagt. Rev o us jo ne rande rekepiemaskin? Økning av eksporten Økningen i USA's eksport av fersk og frossen rund aks var på over 86 prosent fra 1977 ti Av eksporten på 122,2 mi. pund gikk hee 87,7 ti Japan. Det var også en økning i eksporten av hermetisk aks, fra 20,8 ti 32,5 mi. pund. Av den hermetiske aksen gikk 9,8 mi. pund ti Storbritannia, 6 mi. pund ti Canada og 5,2 mi. pund ti Austraia. Eksporten av << King Crab økte fra 10,1 ti 30,3 mi. pund og av << Snow Crab» fra 16,7 ti 31,7 mi. pund. Eksporten av fiskeme økte fra 36,1 ti 50,7 mi. pund. Det var en økning på nesten 150 prosent i eksporten av fiskeoje produsert av <<Menhaden». Eksporten av Menhaden-oje var i 1978 på 213,3 mi. pund. Nedgang i USA's import av norske sardiner og frossen fiet Ein dansk båt, T 119 <<Ejefjord» dreiv prøvefiske med bobbinstrå etter konsumfisk i norsk de av Nordsjøen i månadsskiftet januar/februar, oppyser Dansk Fiskeritidende. Båten hadde fått eit tiskot på maksimum kr frå danske styresmakter for å prøva tråing i område med urein botn. << Ejefjord» starta fisket søndag 28. januar i posisjon 60,20-02,50 i ICESområde 4A, men fekk ite ( kg hyse pr. trekk) dei første dagane. Dei to siste dagane, 31. januar og 1. februar, fekk båten i at ca kg hyse på tre trekk, men øydea tråen på siste trekket. Etter dette gjekk båten over ti å fiska med industritrå, bir det oppyst i Dansk Fiskeritidende. På turen heimover tok båten 500 kg torsk, kg hyse og kg sei på tre trekk i EF-sona i posisjon 57,10-07,20. På det siste trekket vart tråen øydeagt på nytt. rapporten ti det danske fiskeridepartementet seier skipparen på <<Ejefjord» at han har tru på bobbinstråen. Men han har ikeve sett tråen på and fordi risikoen er for stor for å bi tatt av den norske kystvakta med både industri- og konsumtrå om bord! Statstøtta dansk forsøkstrå ing i norsk de av Nordsjøen spesiet reketråarar, - og tena gode pengar på handeen. Nigerianarane vi dessutan gjerne ha mue, sardin og andre fiskesag som amerikanarar og europearar ikkje er gade i. Det beste av at, etter den amerikanske handesdeegasjonen si meining, er at Nigeria både er ein kjempemarknad for fisk og dessutan har pengar å betaa med. Nigeria som ein bortimot umetteeg marknad for amerikansk fisk og fiskeprodukt etter at ein handesdeegasjon

19 på fiske ved Austraia Det britiske storseskapet Associated Fisheries har tapt store pengar på freistnaden på å utvika stortråing og frosenfiskproduksjon i Austraia, skriv Trawing Times. Associated Fisheries driv fiske ved Austraia med tre britiske «distant water" tråarar og drifta gav eit underskot på omag 16 miionar kroner i det rekneskapsåret som sutta 30. september i fjor. ei meding frå Associated Fisheries Fisk.og fiske-produkter: Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. Sidoje og annen fiskeoje.. jan.-mars 1979 kr ':- Tråøyve ti «Remman» Fiskeridirektøren har gitt øyve ti at Anders & Ivar Høsteng, Vestsmøa, får fiske med trå med m/s «Remman» M-180-SM. Løyvet gjeder tråfiske etter odde og poartorsk, og etter komue vest av O-meridianen nord for 64 grader. Danske Kategat-fiskarar rnot stikkprøvekontro av i nd ustrifangstane Fok frå Danmarks Fiskeri- og Havundersøgeser tok i at 952 stikkprøvar av industrifiskfangstar i fjor, oppyser Dansk Fiskeritidende. Det er om ag 20 prosent feire prøvar enn det det vart tatt året før. Men ikkje ae danske fiskarar er ike veviige ti prøvetakinga. Kattegat-fiskarane, fiskarane i Strandby, Fredrikshavn og Grenå, er uviige ti å a havforskarane ta stikkprøvar av industrifiskandingane. Dette er verken Danmarks Fiskeri- og Havundersøkeser eer Dansk Fiskeritidende gade for. Dansk Fiskeritidende skriv at denne hadninga hos fiskarane kan ha to negative verknader; det hindrar havforskarane i å få det underagsmateria,et dei treng for å gi korrekte tirådingar, og det gir støtte ti utanandsk mistenkeeggjering av dansk industrifiske. bir det sagt at framtida for drifta i Austraia ser endå mørkare ut enn det ein rekna med for ei tid sidan. Seskapet har derfor sett i gang ei gransking og nyvurdering av prosjektet. Men Associated Fisheries tapte og pengar på tråfiske i heimege farvatn. At i at tapte seskapet ca. 21 miionar kronar på drift av tråarane sine siste rekneskapsåret. Men seskapet tente pengar på and. På vidareforeding, drift av fryseager og anna verksemd i samband med dette, vart det eit overskot på ca. 12 miionar kronar, mot ve 6 miionar kroner året før. At i at hadde seskapet eit tap på ca. 11 miionar kroner etter at skatten var betat, mot eit overskot på ca. 13 miionar kroner året før. Associated Fisheries har tapt 16 miioner kroner «Sartor» får fram e is tråe ind ustrifisk Fiskeridepartementet har gjort om vedtaket om å inndra industritråøyvet ti m/s «Sartor» H-77-S. Nis Høyand, Steinsand, kan såeis hade fram å tråe industrifisk med fartøyet, men det er ein føresetnad at fartøyet detar i industrifisket innan 31. desember i år. motsett fa bir øyvet inndrege. at at jan.-mars ':- Tipuss 203 i januar Sefangstprodukter: Seoje.... Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss at 902 at jan.-mars Hva!fangstprodukter: Hvakjøtt Hvaoje.... Sperm- og bottenoseoje 335 Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø Andre hvafangstprodukter 532 at at jan.-mars Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk - og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. Tang- og taremjø.. Andre fiskeprodukter Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst- og hvafangstprodukter F. G. nr. 10, 17. mai Teecr.: samtige steder Aenfonynins Frysebåterfor transport av frosne varer Tiitsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINSVÅG S/L FISKERNES AGNFORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT,_ SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR- TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK Tråøyve ti «Poaruv» og «Markus Arvesen» Fiskeridirektøren har gitt øyve ti at A/S Poaruv, Tromsø, får drive fiske med trå med «Poaruv» T -100-T. Løyvet gjed fiske etter komue i områda vest for O-meridianen og aust for O-meridianen nord for 64 grader, og fiske etter odde og poartorsk. Tisvarande øyve er gitt ti Magne Arvesen, Engenes, for «Markus Arvesen» T Anegg for pakking av oppdrettsfisk godkjent Nordhomsvåg Edefisk, Domøy, har fått godkjent et anegg for pakking av fersk oppdrettsfisk fra eget anegg.

20 I uken I uken Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 13/ I at Kvanta 1979 brukt ti 30/4-6/5 7-13/5 Pr. 14/51 Pr. 13/5 Fersk F')"ing Sating Herme-~ Dyre- og Fei tsi1dfiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn sa1gt:ag Nord for Stad) I at Noregs I at Norges I at I at ~] - Vintersid Feit- og småsid Nordsjøsid K ystbrising sidesasag Hav brising Sommerodde Vinterodde (Sør for Stad) Øyepå To bis Komue Feit- og småsid N ordsjøsid Kystbrising Hav brising Makre Makreag S /L Makre Vinterodde Hestmakre ' Sommerodde Øypå To bis Komue Hestmakre Poartorsk o (Sør for Stad) 4 o Samede kvanta : ; ' Vintersid Feit- og småsid Nordsjøsid Kystbrising Hav brising Sommer odde Øyepå To bis o o o o Komue Hestmakre Poartorsk Makre Vinterodde o o Av fjordsid be det i ukene brakt i and 6,8 tonn, og pr. 13/5-1979, 755,2 tonn. h fersk sid hectoitre fresh herring 93 h fersk tobis hectoitre fresh sandee 100 h fersk odde hectoitre fresh capein 97 h fersk Komue hectoitre bue whiting 100 hectoitre fresh poar h havbrising hectoitre sprat for mea 95 h fersk poartorsk cod (oppmaing) skjeppe sprat for hectoitre fresh skjeppe brising human consumption 17 h fersk øyepå Norway pout (konsum) Omregnigsfaktorer kg Conuersion factors kg Omregningsfaktorer kg Co~uersion factors kg 300 F. G. nr. 10, 17. mai J Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskefor oje - -!\1e1 og

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

33 Bergen, HCHÆS

33 Bergen, HCHÆS FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum. 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-121-2003 (J-63-2003 UTGÅR) ). 33 Bergen, 10.6 2003 HCHÆS

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØÆB

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØÆB MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-105-99 (J-225-98 UTGÅR) Bergen, 7.6. 1999 HØÆB FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I FISKET EITER TORSK, HYSE OG SEIM.V. FOR FARTØY PÅ 28 METER STØRSTE

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ DLDIRG l'ra l'isdridirbxtørbr J-143-90 (J-118-90 U'l'cWl) I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ Telex 42 151 Telefax (05l 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 23. oktober 1990 TK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

L/ FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

L/ FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 L/ 12.5 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-143-2000 (J-229-99 UTGÅR) Bergen, 31. 07.2000

Detaljer

NR. 6/1989. LBFJFISOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FICKEFARTOYER I. BUPSJETTN MhcUA FOR FISKENÆRISJGEN STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L.

NR. 6/1989. LBFJFISOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FICKEFARTOYER I. BUPSJETTN MhcUA FOR FISKENÆRISJGEN STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L. NR. 6/1989 BUPSJETTN MhcUA FOR FSKENÆRSJGEN LBFJFSOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FCKEFARTOYER STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L. 1988 NR. 6/1989 BUDSJETTNEMNOA FOR FSKENÆRNGEN L0NNSOMffETSUNDERSOKELSER HELÅRSDREVNE

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03.

Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Mia Høgi Postboks 8090 Dep Telefon: 98070656 Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22 Att: Deres referanse: Vår

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 36/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 07.09.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

* Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN

* Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN ufb l/!r. 6 /()0/c FISKERIDIREKTORATET * Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN / Bergen, 05.02.1990 TK/MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORS!QlIFT AV 11. JANUAR 1990 OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7'

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' FISKERI Dl REKTØ REN l Bergen 27/8.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983

Detaljer

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet.

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet. " FISKERI Dl REK TØ REN Atk.nz. 41~. 5 ~~N~FRA FISKERIDIREKTØREN ~ ***************************** J 150/84 1 Bergen, 24.7.1984 ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK NORD

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

[ij FISKERIDIREKTORATET

[ij FISKERIDIREKTORATET [ij FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 43 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-64-2003 (J-42-2003 UTGÅR) r Bergen, 19.03.2003 HØ/EW FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM ADGANG

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FORSKRJFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999

FORSKRJFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999 i FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 TI!. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J--121-99 (J-79-99 UTGÅR) Bergen, 25.6. 1999 JTSTIHB FORSKRJFT

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-237-2003 (J-64-2003 UTGÅR) Bergen, 11.12.2003 RL/EW

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 200700532- /DSO Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 1. 3.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) TORSKEREGULERINGSFORSKRIFTENE. ENDRINGAR AV 17. FEBRUAR OG 27. FEBRUAR 1984.

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 18/2016 Rapporten skrevet mandag 09.05.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2010 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2010 (deltakerforskriften) Melding fra fiskeridirektøren J-230-2009 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2010 (deltakerforskriften) Gyldig fra: 27. 11. 2009 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 02. 12. 2009

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~

~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~ ~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~ ~ Telex 42 151 Telefax 5023 BO 90 Tlf. 55 23 BO 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-57-97 (J-224-96 UTGÅR) Bergen, 7.4.1997 THÆW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1971 NR. 3

FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1971 NR. 3 FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1971 NR. 3 SÆRTRYKK FRA FISKETS GANG APRIL-JUNI 1971 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1971 INNHOLD I. FISKE OG FANGST BESTEMMELSER OM UTØVELSE AV FISKE OG FANGST Side Forslcrifter

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

I i I ~~~~!~~!~~!~ FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ETTER REKER OG SJØKREPS.

I i I ~~~~!~~!~~!~ FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ETTER REKER OG SJØKREPS. I i I ~~~~!~~!~~!~ Telefax: (05) 23 80 90 - Telefon: (05) 23 80 00 Bergen, 24.10.1989 EE/ MN FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ETTER REKER OG SJØKREPS. Fiskeridepartementet

Detaljer

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015 Melding om fisket uke 10/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

[!] FISKERIDIREKTORATET

[!] FISKERIDIREKTORATET J/tikd ~ \{ ()0 0 ~~ [!] FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-41-88 ~ Mellendalsveien 4, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax (05) 20 00 61 Til.(051 20 00 70 Bergen, 5.4.1988 EE/

Detaljer

3Y3. ~oo:ij 14~1 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J Bergen, TH/EW

3Y3. ~oo:ij 14~1 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J Bergen, TH/EW MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2002 ~oo:ij 14~1 3Y3 Bergen, 5.11.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I FISKET ETTER TORSK, HYSE OG SEI FOR FAR TØY UNDER 28 METER STØRSTE LENGDE SOM FISKER MED

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 16. 4.1984 TLø/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK

Detaljer

FORSK.RJFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999.

FORSK.RJFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 N I 1999. I FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-159-99 (J-122-99 UTGÅR) Bergen, 31.8.1999 THÆW FORSK.RJFT

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-174-2002 (J-170-2002 UTGÅR) Bergen, 22.08.2002 FSU/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET RELDING FRA FISKERIDIREKTØREN

FISKERIDIREKTORATET RELDING FRA FISKERIDIREKTØREN RELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-1~2-86 MeUendalsvelen '- PostbOks 185, 5001 BERGEN Telex 2 151 Telefax (OS) 20 00 61 Tlf. (OS) 20 00 70 Bergen, 16. 10.1986 TLca/BE FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

[j] FISKERIDIREKTORATET

[j] FISKERIDIREKTORATET (J-32-90 UTGAR) [j] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telefax: (05) 23 80 90 - Telefon: (05) 23 80 00 Bergen, 14.03.1990 TLø/MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

for rettledningstjenesten i fiskerinæringen Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørland og Rissa.

for rettledningstjenesten i fiskerinæringen Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørland og Rissa. for rettedningstjenesten i fiskerinæringen i Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørand og Rissa. FISKERIRETTLEDEREN o 7170 AFJORD FORORD Fiskerirettederens årsmeding for 1992 fremegges herved. Fiskerirettederen

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 85/84. (Jfr. J. 77/ 84)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN  J. 85/84. (Jfr. J. 77/ 84) FISKERIDIREKTØREN -{1} s- /arie Bergen, 25.4.1984 TLØ/ VJ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 85/84 (Jfr. J. 77/ 84) ENDRING I FORSKRIFT AV 15. DESEMBER b983 NR. 1827 OM REGULERING

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgateit-229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 IYI Telefax * 11f

FISKERIDIREKTORATET Strandgateit-229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 IYI Telefax * 11f FISKERIDIREKTORATET Strandgateit-229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 IYI Telefax 55 23 80 90 * 11f. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-83-2000 (J-235-99 UTGÅR) lo Bergen, 6.4.2000 THIEW

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sennum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 * llf. 55 23 80 00 MELING FRA FISKERIIREKTØREN J-201-2000 (J-143-2000 UTGÅR) Bergen, 07.12.2000 HØ/SIR

Detaljer