TRÅLFISI<.E l , l l 339 l l 047.

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISI<.E GENERELT.0 INNLEDNING Fra 95 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet særskit statistikk over de norske tråeres fiske, med oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta. Fra 95/5 er det også foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for heårsdrevne tråere over 00 bruttotonn. I 966 be også hekktråere meom 90 og 00 bruttotonn inkudert i ønnsomhetsundersøkesen, og fra og med 967 omfatter Tabe. Stor- og småtråernes fiske Anta fartøyer evert fangstoppgave.... Gj snittsstørrese... br.tonn Anta mann.... Gj.snittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk »» sei »» hyse »» uspes. og annet....» Ferskfisk i at » herav: Fersk torsk »» sei »» hyse »» uer »» uspes. og annet....» Fiet » Lever » Tran » Rogn » Minkfor. o...» Fiskeme o» Tota fangstmengde ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr. Omregnet ti ferskfiskvekt , o I , ønnsomhetsundersøkesen både side- og hekktråere ned ti 00 bruttotonn. Fra og med 968 gis visse ønnsomhetsta også for fabrikktråerne. Ved utarbeidese av medingen for 969, har en fugt oppegget fra året før. Driftsresutater for hekktråerne i størresesgruppen bruttotonn er imidertid tatt ut. Dette har sin grunn i at bare to sike tråere var i heårsdrift i 969, jfr. avsnitt.0. Medingen omfatter som tidigere bare tråfiske etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fiskesag. Tråfiske etter sid, øyepå, tobis og reker er såedes ikke tatt med, hverken i detakings-, fangst- eer ønnsomhetsta. En skier meom «stortråere» og «småtråere». Med stortråere menes fartøyer på 00 bruttotonn og over, mens fartøyer under 00 bruttotonn benevnes småtråere. Det statistiske grunnag for medingeen er fangstoppgaver og årsregnskap som des er innhentet med hjemme i ov av 0. apri 95 om fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av sekretær Jon Barek. For ønnsomheten av småtråere under 00 brutto- Størresesgrupper Tabe. Stor- og småtråernes fiske En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. fartøy fartøyer.. ' Fangst-~ Fangst- Dnftstd d. d. i tråfiske. o fangst- traiiske \ drt!tsuke evert ver ver pr. uker k k oppgave r. r. Under 50 br. tonn 5, »» 5 8, »» 9, »» 0 9, »» 8, »» 6 6, »» 8, og mer , F. G. nr. 7, 5. november

2 tonn vises det ti Fiskeridirektoratets årige meding «Lønnsomheten av fiskefartøyer over 0 fob>, som bant annet gir ende ønnsomhetsta for småtråere..0 STOR- OG SMATRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 969 Ved utgangen av 969 hadde i at 8 stor- og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Fra 88 fartøyer mottok en fangstoppgaver, og fra 50 fartøyer mottok en meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 969. Fra 6 fartøyer, ae under 00 bruttotonn, mottok en hverken meding eer oppgaver for 969. En antar at bare et mindre anta av disse fartøyer har drevet tråfiske etter torsk o.., ansagsvis regner en med at oppgavene over detaking og samet fangst igger meom og 7 prosent for avt. Tråernes totafangst i 969, basert på mottatte fangstoppgaver, var 6 prosent større enn for 968, og 79 prosent større enn for gjennomsnittsfangsten i 5-årsperioden Satfiskkvantumet var bare ubetydeig større i 969 enn i 968. Ferskfiskkvantumet viste en øking på 8 prosent fra 968. Fietkvantumet økte med 7 prosent, fra 7.56 tonn ti tonn frossen fiet - det største årskvantum fiet hitti iandbrakt av norske fabrikkskip. Som i 968 var det i 969 fem fabrikkskip som everte fangster. Når det gjeder totafangstens sammensetning-viser en eers ti tabe. Tabe viser fordeingen av mottatte oppgaver på størresesgrupper. A V små tråerne var 60 prosent på under 00 bruttotonn. Denne andeen er synkende som føge av tiveksten av hekktråere meom bruttotonn. Av stortråerne var 5 prosent over 500 bruttotonn, denne andeen øker. De gjennomsnittsta som er tatt inn i tabe viser en vesentig kortere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke ved and) i tråfisket for tråere under 00 bruttotonn enn for de større. Dette henger bant annet sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 00 bruttotonn, som tid for stortråerne under ett gått ned med ve en vesentig driver på heårsbasis. I forhod ti i 968 er den gjennomsnittige driftsuke ti 5 uker, bant annet fordi enkete fartøyer har gått over ti annen virksomhet i øpet av året. For småtråerne under ett var den gjennomsnittige driftstiden uker - som i AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsforhodene for tråernes fangster var både i 968 og i 969 stort sett bra. I tidsrommet. mars-8. september 969 var det iverksatt fangstbegrensning og fangstdirigering på grunn av store kvanta av iandbrakt fisk, særig torsk For stortråerne viser tabe bant annet en prisnedgang fra 968 på 8 øre pr. kg iandbrakt fiet, og en prisnedgang på 0 øre pr. kg iandbrakt fersk torsk. Også prisene på andre produkter gikk ned, Tabe. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Stortråere Små tråere unntatt satet torsk og :fersk hyse som viste svak prisoppgang. Prisutvikingen og en forskyvning i fangstsammensetningen i retning av økt fiet-mengde, ga en nedgang fra året før på øre i den totae gjen- Gjennom Gjennomsnitt snitt (... kr. pr. kg...,... ) Satet torsk....7, ,,05» sei , Fersk torsk....07, ,5,06» sei , ,59 0,59» hyse....0,9..08,6,0» uer , ,67 0,69 Fiet....9, Tran , Fiskeme , Beregnet ferskfisk i at ink. biprodukter....0, ,0 0,9 866 F. G. nr. 7, 5, november 97

3 Tabe. Stortråere. Tråtiateser og fartø)'er som drevfiske ~ 66 6-S' Nengte omregqf?/ fersk, k/o 6 fen;de sq/fftsk, kti'o (prorukvek/) 60 Nengre fersk/sk, Kt'/o ss fefc/e (te, kt'o S6 Verdt', Kroner S't S': so 't8 ~ '6 "' ""' ~ ' 'o 8 6 Hjemstedsfyke/ størreses grupper Fyker: Tråtiateser Fartøyer som pr. / drev tråfiske Finnmark Troms Nordand Møre og Romsda. 5 5 O O Sogn og Fjordane Bergen o Hordaand... Rogaand Skagerakkysten Størresesgrupper : br. tonn »».. O »» br. tonn og mer 8 6 I at /6 ' / /0 8 Fig.. Iandbrakt fang st av stortråere. Fangstkvantum og -verdi nomsnittsprisen på grunnag av beregnet ferskfiskvekt. I forhod ti 5-årsperioden 96-67, å gjennomsnittsprisene for de enkete produkter avere i 969, unntatt for fersk hyse og uer. Fangstsammensetningen gjorde imidertid at den totae gjennomsnittspris pr. beregnet ferskfiskkio var høyere i 969 enn gjennomsnittig i nevnte periode. For småtråerne hadde en i 969 avere priser pr. kg iandbrakt torsk enn i 968. Kioprisen for satet torsk var 7 øre avere, og for fersk torsk var den 9 øre avere. For sei var prisen uendret, mens prisene på hyse og uer viste en svak oppgang. Prisutvikingen og en forskyvning i retning av økt kvantum fersk torsk, ga en nedgang fra året før pa 7 øre i den totae gjennomsnittsprisen på grunnag av beregnet ferskfiskvekt. I forhod ti i 5 års perioden 96-67, å gjennomsnittsprisene for de enkete Tabe 5. Stortråerne fordet etter driftstid 968 og 969. Driftstid Anta fartøyer Under 0 uker ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9».... uker og over.... O I at produkter, unntatt fersk hyse og uer, avere i 969. For sat torsk var kioprisen betydeig avere (70 øre) enn gjennomsnittsprisen i nevnte periode. Fangstsammensetningen for småtråernes fangster gjorde imidertid at den totae gjennomsnittspris pr. beregnet ferskfiskkio var høyere i 969 enn gjennomsnittsprisen i 5-års perioden LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMFANG Lønnsamhetsundersøkesen omfatter som før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt for F. G. nr. 7, 5. november

4 stortråere under avsnitt og for småtråere under avsnitt.0-.. For 969 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap fra heårsdrevne tråere over 00 bruttotonn, hvorav 7 var hekktråere. Av hekktråerne var fabrikktråere som vanskeig kan grupperes sammen med de andre hekktråerne. Disse bir behandet i punkt.50 under avsnittet stortråere..00 STORTRALERE 0. DELTAKING V ed utgangen av 969 hadde tråere oved 00 bruttotonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe ). En har mottatt dagboksoppgaver fra ae som drev tråfiske i 969, i at tråere. En av disse gikk imidertid på ojeeting fra juni måned av. 0 tråere drev ikke fiske med bunntrå i 969, derav hekktråere. Av de detakende tråere var 9 hjemmehørende i Nord-Norge, 0 i Møre og Romsda, i Sogn og Fjordane og i Hordaand. Ett fartøy fisket så seent på året at fangsten be evert først i januar 970. De 0 stortråerne som everte fangster i 969 hadde en gjennomsnittig størrese på 65 bruttotonn og en samet bemanning på 695 mann. Gjennomsnittig bemanning pr. tråer var, mann, mot,5 mann i968. Nedgangen skydes både redusert mannskap på edre tråere, og nye tråere som har mindre mannskap. Den gjennomsnittige driftstid for stortråere gikk som før nevnt ned fra 6 ti 5 uker. Tabe 5 viser spredningen i stortråernes driftstid i 968 og i MENGDE- OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst fra stortråere steg fra tonn i 968 ti 56.7 tonn i 969, en øking på bare, prosent. Mens satfiskmengden var stort sett uendret, ca..00 tonn, viste ferskfisken en nedgang fra ve.000 tonn ti nesten.000 tonn. Fietmengden gikk derimot opp fra 7.56 tonn ti tonn. Fangstverdien utgjorde i ,5 mi. kroner -om ag som i 968. En viser eers ti tabe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråerne fra og med 965, og ti figur som viser utvikingen i tota fangstkvantum og -verdi fra og med 99. Tabe 7 viser hvor stortråernes fangster be iandbrakt i 969. For fangster iandbrakt i Norge, mottok Finnmark også i 969 den største andeen - Tabe 6. Stortråemes fiske Iandbrakt kvantum etc Anta fartøyer Gjennomsnittsstørrese... br.tonn An ta mann i at Gjennomsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at o o. tonn Herav: Satet torsk o»» sei» hyse o..» Ferskfiske i at o..» Herav: Fersk torsk. o»» o » sei » hyse...» » uer...» » annet og uspes Fiet Tran» o» o.. o o.» o..» Rogn...» Minkfor...» Fiskeme o o o.. o» Tota fangstmengde ink. biprodukter» Tota fangstverdi kr Omregnet ti ferskfiskvekt. 868 F. G. nr. 7, 5. november 97

5 969: Satet torsk Tabe 7. Stortråernesfangster ,fordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kroner. Fiskesort Romsda. Møre og Andre og Nordand Troms Finnmark Utandet uoppgitt Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde Verdi Mengde! Verdi Mengde \ Verdi Mengde \ Verdi [Mengde \ Verdi Satet annet Satfisk i at \ \ 6\ 6 9 Fersk torsk » sei » hyse » uer » annet og uspes _ = I at Ferskfisk i at \ 6 78\ 7 0\ 9\ 960!8 970\9 76\ \ 7 Fiet = ' Tran Rogn O Fiskeme Minkfor og guano I at , » » » » j Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter)., prosent av totakvantumet i ferskfiskvekt. Finnmarks ande har imidertid vist stadig tibakegang i de senere år. På den annen side har direkte andinger i utandet steget meget sterkt i de senere år, fra under.000 tonn i 965 ti.000 tonn i 969, hviket utgjorde 8 prosent av stortråernes totafangst. Leveransene var vesentig i Grimsby av tråere som hovedsakeig fisket på fjerne farvann. Også kvantumet evert i Møre og Romsda og Troms har økt i de senere år, og utgjorde henhodsvis 0,5 prosent og 8,7 prosent i 969. I tabe 8 finner en totat ojjjj/isket kvantum i 969, omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på fangstområder og fangstmåneder på grunnag av dagboksoppgaver som stortråerne er påagt å føre. Totakvantumet her er forskjeig fra iandbrakt kvantum (jfr. tabe 6) da ende av fartøyene som drev på fjerne farvann var ute på fangsttur ved begge årsskifter, sik at fangster tatt av disse fartøyer i sutten av 968 be evert i 969, og fangster tatt i sutten av 969 først be evert i de første måneder av 970. Av tabeen fremgår det at størst fangst be tatt i apri, og at månedene februar, mai, juni og november også ga store fangster. De minste fangstkvanta be tatt i august, september og desember. Karakteristisk for 969 var den sterke reduksjonen i fisket ved Vest-Grønand (nedgang fra ve tonn ti.000 tonn) og den tisvarende øking i fangstene fra fetene ved Bjørnøya og Spitsbergen (en økning fra ve.000 tonn ti ve.000 tonn). Likeedes var der en stigning for fangstene tatt ved Vest-Finnmark, fra nesten tonn ti ve tonn, mens Øst-Finnmark var som før det største enketfet, med tonn. Kartskissen, figur, viser fetinndeingen. - Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeddirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer der fangstmengden av de fire fiskesortene er fordet på fangstfet for hver fangstmåned. Tabe 9 viser at det gjennomsnittige fangstkvantum for heårsdrevne sidetråere over 00 bruttotonn i 969 var 58 tonn, mens hekktråerne, ekskusiv fabrikktråerne, hadde en gjennomsnittsfangst på tonn. Gj ennomsnittskvantumet steg med prosent for sidetråerne og med ve,5 prosent for hekktråerne fra 968 ti 969. Bare sidetråerne i F. G. nr. 7, 5. november

6 ~. Tabe 8. Stortråernes fangster fordet på fangstmåneder og på fangstområder. 969 I at Torsk Sei ' Hyse Uer!Annet og Biprod. uspes. I at (... tonn...) Fangstmåned: Januar Februar Mars O Apri Mai Juni Jui August September Oktober November Desember U oppgitt og korreksjon ;- 8 I at... r J Fangstområde: O I Kanin banken '.. 0 Murmanskkysten O 0 0 Øst-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeandsbanken Mørekysten O Skopenbanken Gåsebanken Nordkappbanken Thor Iversensbank Sentrabanken Bjørnøya ! Vest-Spitsbergen o Syd-Spitsbergen.. 6 o Hopen o o Nordv.-Spitsbergen o Isand.... o o Nordsjøen Vest-Grønand Labrador ~ 5 Newfoundand U oppgitt og korreksjon - o I at Taene er omregnet ti fersdiskvekt. Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde i gjennomsnitt pr. fartøy Ekskusive fabrikktråere. Sidetråere br.tonn Ae br.tonn og over br.tonn Hekktråere Ae br.tonn o o o o o o F. G. nr. 7, 5. november 97 Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter

7 Tabe O. Stortråeme fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde Bnttto fangstverdi 000 kr og over.... Fangstmengde i tonn: Under og over.... I at ;-6_9 Side Hekk Side Hekk størresen bruttotonn hadde avere gjennomsnittskvantum i 969. Mens hekktråerne tidigere gjennomgående var større fartøyer enn sidetråerne, var dette ikke enger tifee i 969. Forkaringen på den store forskje i gjennomsnittsfangsten for de to typer stortråere må ikeve søkes i fangstteknikken og utstyr heer enn i fartøystørresene. I 969 var den gjennomsnittige bruttofangstverdi av iandbrakt fangst fra sidetråerene ca., mi. kroner, mot ca., mi. kroner i 968. Tisvarende verdier for hekktråere, unntatt fabrikkskip, var ca., og, mi. kroner. Gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke utgjorde kr..900 for sidetråere og kr for hekktråere. I 968 var verdiene henhodsvis kr og kr Spredningen i fangstkvantum og fangstverdi for side- og hekktråere i 968 og 969 er gjengitt i tabe 0..0 BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 957 er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige størreser ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk og tråtimer ti sammen. På grunnag av disse oppgaver og de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennomsnittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. Tabe. Stortråere. Fisketid og fangstmengde på forskjeige fangstområder. 969 Bjørnøya og I at Spitsbergen Side Hekk Side Hekk Side Hekk Side Hekk Barentshavet Norskehavet Andre områder Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje Anta turer Fiskedager, anta o o o o Tråtrekk, anta o o o o Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.anta tråtrekk pr. døgn...,6,0,8,0 5,,9,9-8, Gj. tråtid pr. døgn, timer...,, 5,,7,5,5 5,0 -,5 Tråtrekkenes gj. varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg Omfatter Vest-Grønand, Labrador og Newfoundand. Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. F. G. nr. 7, 5. november 97 87

8 tråtime. Materiaet for 969 omfatter 98 prosent av stortråernes oppfiskede kvantum. Fangsttaene omfatter bare den de av fangsten som er benyttet, da det ikke foreigger oppgaver over utkast. Tabe viser at gjennomsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime var betydeig høyere for hekktråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge tråere fangstet. Hekktråerne på Vest-Grønand, Labrador og Newfoundand viste høyere gjennomsnittig fangst pr. fiskedag og pr. tråtime enn hekktråerne på de andre områdene. Hekktråerne i Barentshavet og ved Bjørnøya og Spitsbergen hadde de høyeste gjennomsnittige fangster pr. tråtrekk. I vurderingen av taene må en være oppmerksom på at virksomheten i «andre områder» (Vest-Grønand, Labrador, Newfoundand) omfatter hovedsakeig fabrikkskip, mens virksomheten i de øvrige områder omfatter såve ordinære tråere som fabrikkskip. Totat sett - for begge typer stortråere og for ae fangstområder under ett - viste effektivitetstaene oppgang sammeniknet med 968 jfr. tabe )..0 DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIV FABRIKKTRÅLERE) Fiskeridirektoratet mottok for 969 årsregnskap for 6 heårsdrevne tråere over 00 bruttotonn, hvorav O var sidetråere og 6 var hekktråere. Av hekktråerne var bare i størresesgruppen 00-59~ bruttotonn. For disse pubiseres ikke egne driftsresutater. Den føgende beskrivese av stortråernes Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne stortråere 969. Gjennomsnitt pr. fartøy. Sidetråere br.tonn br. tonn og over Hekktråere br.tonn. Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. Mannskapet... kr.. Rederiet ». Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret...» f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt --;-. punkt...» 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på...» 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)» 0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk... tonn. Fangstmengde ferskfisk » 5. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv.» 6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyrke... HK 9. Fartøyader år 0. Ombygningsader » Anta fartøyer med i undersøkesen.... Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprodukter , 9 9 -J , , F. G. nr. 7, 5. november 97

9 Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 00 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy I966 I967 I Driftsinntekter i at kr. Herav ti:. Mannskapet... kr.. Rederiet ». Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt...;- punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)» O. Anta mann pr. fartøy.... I. Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk... tonn I. Fangstmengde ferskfisk » 5. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv..» 6. Fartøystørrese... br.tonn IOO I ; , I I6 00 O I I , 9I I I , I I9, I , I9 55 I I I I6 I8 I ' '-----'----- I 7. Fartøystørrese fot I 8. Motorstyrke HK 9. Fartøyader... år 0. Ombygningsader...» Anta fartøyer med i undersøkesen.... Ekskusive biprodukter , 0 IO I I8 800 I , driftsresutater omfatter dermed bare hekktråere meom 600 og 999 bruttotonn, og sidetråere over 00 bruttotonn. Fabrikktråerne bir som før nevnt behandet i eget avsnitt. Driftsresutatene for 969 for de enkete størresesgrupper er gjengitt i tabe. I tabeene og er 969-taene sammeniknet med ta for ende tidigere år. Tabe gir såedes driftsresutater for sidetråeree over 00 bruttotonn i perioden Tabe gjengir ta for hekktråere i gruppen bruttotonn for perioden Beøpene er avrundet ti nærmeste hundre kroner.. FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Den gjennomsnittige størrese på de heårsdrevne sidetråerne økte fra 6 ti 9 bruttotonn fra 968 ti 969. For hekktråere gikk den gjennomsnittige størrese ned fra 76 ti 708 bruttotonn fra 968 ti 969. Gjennomsnittsbemanningen for sidetråere gikk ned fra 8, mann i 968 ti 7,5 mann i 969. For hekktråere gikk gj ennomsnittsbemanningen ned fra mann i 968 ti, mann i 969. For begge grupper av tråere var gjennomsnittig anta fiskedager høyere i 969 enn i 968. Gjennomsnittig anta døgn i sjøen var i 969 avere for sidetråerne og høyere for hekktråerne. Disse størreser be også i 969 påvirket av fangstbegrensning og fangstdirigering i apri-september.. DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, fersk fisk og biprodukter. Avgift ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 969 en F. G. nr. 7, 5. november 97 87

10 Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne hekktråere i størresen bruttotonn Gjennomsnitt pr. fartøy ! Driftsinntekter i at kr. Herav ti:. Mannskapet ». Rederiet ». Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet...» e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon...» h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt + punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk...» 8, Dette gir en årig inntekt pr. mann på...» 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)....» 0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk tonn. Fangstmengde ferskfisk » 5. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskv.» 6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyrke... HK 9. Fartøyader... år , , ~ ,,8,0, ! Anta fartøyer med undersøkesen... 7J 6J 5J 5J Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprodukter. gjennomsnittig driftsinntekt på kr , 5 prosent avere enn i 968, da den gjennomsnittige driftsinntekt for sidetråere å høyere enn i noe annet år siden undersøkesen tok ti i 95. Den gjennomsnittige driftsinntekt for hekktråere i gruppen bruttotonn var i 969 kr , 0 prosent høyere enn i 968. Dette resutat er det høyeste siden denne gruppen kom med undersøkesen i 96. Det gjennomsnittige fangstkvantum pr. tråer 969 var for sidetråerne 58 tonn og for hekktråerne i gruppen bruttotonn 56 tonn. Det representerer en oppgang på prosent for sidetråerne og 5. prosent for hekktråerne i forhod ti året før. Spredningen i driftsinntektene i 968 og 969 for sidetråerene over 00 bruttotonn og for hekktråerne i gruppen bruttotonn er gjengitt i tabe 5. Sidetråernes brutto driftsinntekter å me- om, og,8 mi. kroner 968 og meom 0,8 og,0 mi. kroner i MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av de gjennomsnittige driftsinntekter som tifat mannskapet, utgjorde i prosent på sidetråerne og prosent på hekktråerne. For sidetråerne er denne prosentandeen noe større enn for 968, noe som særig skydes den reduserte driftsinntekten. For hekktråerne i størresesgruppen bruttotonn, steg både driftsinntekt og mannskapsinntekt fra 968 ti 969. Prosentandeen ti mannskapet var ikeve noe avere enn siste året. Disse beøpene omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter, og også proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Fiskerotten defineres som den betaing som tifat 87 F. G. nr. 7, 5. november 97

11 Tabe 5. Heårsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt og 969. Sidetråere Hekktråere Brutto driftsinntekt over i 000 kr. br.tonn br.tonn og over o o. - - I at Ekskusive fabrikktråerne. Tabe 6. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese 968 og 969. Sidetråere Hekktråere Fiskerott i 000 kr. over og over.... br.tonn br.tonn I at Ekskusive fabrikktråerne. hver av de ottfiskerne som var med på samtige fangstturer i året. Den gjennomsnittige fiskerott på sidetråerne var i 969 kr. 5 00, prosent avere enn i 968. Gjennomsnittig fiskerott på hekktråerne gikk opp prosent ti kr i 969, det beste resutat siden denne gruppen kom med i undersøkesen i 96. I tabe 6 finner en spredningen i fiskerott for ae sidetråerne og hekktråerne i gruppen bruttotonn i 968 og 969. Fiskerotten på sidetråerne varierte i 969 meom kr og kr , og på hekktråerne meom kr. 000 og kr Spredningen er større enn i foregående år, størst for sideetråerne. I tabe, under punkt 8, er det også en annen inntektsstørrese som refererer seg ti mannskapet, nemig årig inntekt jjr. mann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, ekstraottene og provianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størresen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). Det totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For fastønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. For de øvrige mannskap har en regnet med den tid da fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod i and for ossing og utrustning ti ny tur. På sidetråerne var mannskapets inntekt pr. ukeverk i 969 kr. 90 og på hekktråerne kr. 70 pr. ukeverk. Dette er en øking fra året før. I de ta for mannskapets inntekter som er gjengitt i tabeene og som det er referert ovenfor, er det ikke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskerne betaer sev sin proviant, men det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersonae m.m.) har fri kost.. REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT For sidetråerne utgjorde i 969 rederiets ande av driftsinntektene kr eer 5 prosent av de samede driftsinntekter. For hekktråerne var taene henhodsvis kr og 59 prosent. Rederiets kostnader - ekskusiv avskrivninger på fartøy og renter - beøp seg ti gjennomsnittig kr for sidetråerne og kr. 500 for hekktråerne. For sidetråerne svarer dette ti en oppgang på ve 7 prosent fra foregående år, og for hekktråerne ti en oppgang på,5 prosent. På sidetråerne økte de feste kostnadsposter hvorav den vesentigste økingen kom på vedikehod av fartøyet. Av kostnadsøkingen på kr fra 968 ti 969, gikk kr. 00 ti økt vedikehod. For hekktråernes vedkommende var det noe nedgang i de feste kostnadsposter, b.a. i drivstoffkostnadene. På den annen side økte utgiften ti vedikehod på fartøyet med kr , dessuten økte utgiftene ti is, sat og embaasje sterkt. Posten «diverse uspesifisert» viste oppgang fra året før, mest for hekktråerne. Produktavgiften ti F. G. nr. 7, 5. november

12 Tabe 7. Heårsdrevne stortråere fordet etter driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning av kapitaen. 968 og 969. Driftsoverskott i 000 kr. -; ; ; o og over.... I at.... Ekskusive fabrikktråerne. Sidetråere Hekktråere over 00 br.tonn br.tonn foketrygden, som be innført fra , påvirker denne størrese. For sidetråerne var driftsresutatet betydeig dårigere i 969 enn i 968. Igjen ti avskrivning og forrentning var det bare kr i 969 mot kr i 968. For hekktråerne var det igjen ti avskrivning og forrentning kr i 969, mot kr i 968, med andre ord en betydeig bedring av driftsresutatet. Ti sammenigning kan nevnes at tisvarende gjennomsnittsta for perioden å på kr I tabe 7 finner en spredningen i driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen. En ser at ae hekktråerne som inngikk i undersøkesen, hadde positivt «driftsresutat» i 969. Tre av sidetråerne hadde derimot negativt «driftsresutat» i 969, og spredningen for disse var også større enn for foregående år. Hvordan nettoresutatet var etter avskrivning og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi eksakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skjønn. Av de regnskapsskjemaer som rederiene sendte inn for 969 synes det å gå frem at en gjennomsnittig må regne med 8 prosents avskrivning av gjenskaffesespris, tisvarende,5 års avskrivningstid, som forsvarig for en ny stortråer i dag. For sidetråere er det vanskeig å regne noen gjenanskaffesesverdi da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i noen særig grad. Det er i de senere 8 O 5 Tabe8. Driftsresutater for heårsdrevnefabrikktråere Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at... kr Herav ti:. Mannskapet... kr Rederiet...» Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita..» b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet.....» g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter ». Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt -;- punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk» 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann» på...» 9. Ti dette svarer en fu års ott for en fisker (fiskerott) » 0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk... tonn. Fangstmengde fiet » 5. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv » 6. Fartøystørrese... br.t. 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyrke... HK 9. Fartøyader år 0. Ombygningsader...» Anta fartøyer med undersøkesen... Ekskusive biprodukter , , år i Fiskeridirektoratets undersøkeser for stortråere regnet med et gjennomsnittig avskrivningsbeøp pr. år fra kr ti kr pr. fartøy. Det gjennomsnittige driftsunderskott etter avskrivningen, men før forrentningen av kapitaen, vie da i 969 igge meom kr og kr Gjennomsnittig rente på fremmedkapitaen for sidetråerne var i 969 kr For hekktråerne i størreses gruppen bruttoønn kan en sette gjennomsnittig gjenanskaffesespris ti ca. 6 mi. kroner, som er om ag mi. kroner høyere enn gjennomsnittig byggesum for de fartøyene i denne gruppen. Fartøyene var i F. G. nr. 7, 5. november 97

13 meom 6 og 8 år game. Med en årig avskrivningssats på 8 prosent bir de gjennomsnittige avskrivninger i 969 kr , som gir et gjennomsnittig driftsoverskott før forrentning på kr Den gjennomsnittige utgift ti rente på fremmedkapita i denne gruppe var i 969 på kr. O.00. Etter disse beregninger hadde sidetråerne over 00 bruttotonn i 969 ikke dekning for fue avskrivninger på fartøyet, og såedes heer ikke noe ti forrentning av fremmedkapita og egenkapita. Hekktråerne ( bruttotonn) derimot oppnådde forrentning av fremmedkapitaen, men bare devis forrentning av den investerte egenkapita..50 FABRIKKTRÅLERE I 969 var det 5 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Gadus» ( 5 bruttotonn), «Longva» ( 9 bruttotonn), «Longva» ( 09 bruttotonn), «Oe Sætremyr» (65 bruttotonn) og «Ottar Birting» (609 bruttotonn). «Gadus» drev i 969 også sidetråing i tiegg ti fietproduksjon, og er derfor ikke med i 969-undersøkesen. Fangst- og inntektstaene for de fabrikktråerne som er med her, er inkudert i statistikken for stortråerne foran (unntatt i tabe 9). De heårsdrevne fabrikktråerne er uteatt fra ønnsomhetsundersøkesene foran. I tabe 8 presenteres for andre året driftsresutater for fabrikktråere. Fartøysammensetningen er endret fra 968 ti 969, idet det største fabrikkskipet, «Gadus», er erstattet av det minste fabrikkskipet, «Ottar Birting». Dette forhodet må en ha i erindring ved sammenigning av 969-resutatene med 968-resutatene. Det er videre store uikheter meom de fartøyene som er sått sammen i denne gruppen, både med hensyn ti inntekts- og kostnadsforhod. Av hensyn ti den statistiske anonymitet har en ikeve vært nødt ti å behande dem under ett. De fire ovennevnte fabrikkskipene fisket for ca. 5,6 mi. kroner i gjennomsnitt i 969, hvorav,9 mi. kroner (,5 prosent) gikk ti mannskapet og ca., 7 mi. kroner (66,5 prosent) gikk ti rederiet. Driftskostnadene ekskusiv avskrivning på fartøyer og forrentning beøp seg ti ca., mi. kroner. Det var såedes igjen ca., mi. kroner ti avskrivning og forrentning. De individuee regnskaper viser at ae fabrikktråerne oppnådde stort nok overskudd ti å dekke rimeig avskrivning. av fabrikktråerne ga også en rimeig forrentning av kapitaen. Gjennomsnittig fiskerott for de heårsdrevne fabrikktråerne i 969 var kr Forts. neste nr. F. G. nr. 7, 5. november