UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 3. JANNUAR 97

2 fi~k(~ GANG 3. JANUAR ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Side Fiskeriovgivning Foreøpige oppgaver fra Norges Råfiskag pr. / Tråfiske Fiskerioversikt for uken som endte 30. desember 973. Med de få virkedagene og de dårige værforhod, som var fremherskende angs vesentige deer av kysten, i årets siste uke be fiskeandingene over at små. Fisk m.v. uteno m sid. Finnmark: En de av de største værene i Østfinnmark og N ordkappområdet hadde ingen drift i uken ti 30. desember. Når kvantumsøkningen aikeve oppgis ti 88,, tonn skydes dette en angtidsoppgave fra Ata som induderer en større mengde notsei. Det oppgis a t 67 båter, hvorav 50 m otorfarkoster, 3 tråere og åpne båter nted besetning på ti sammen 309 mann er deaktig i kvantumroet. Dette fordete seg sik på fiskesortene: Torsk 85,9 tonn, hyse 7 7,5 t onn, sei 3 7, tonn, brosme 0, tonn, kveite 5, tonn, fyndre, tonn, steinbit, tonn, uer 0 tonn og båkveite, tonn. Troms:Fiskerikontoret meder om andinger av ti sammen 0, tonn fisk i uken, nemig 6, tonn tors k, 3, tonn sei, 8,3 tonn bros me, 0, tonn uer, 0, tonn kveite,, tonn båkveite,, tonn uer og 0,5 tonn steinbit. Ansvar( ig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (OS) UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan te~nes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 830/08/07 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Andenes: Før ju kom en tråer inn fra FinnmarksfeHene med 65 tonn hyse og torsk. Meom ju og nyttår driftet bare 3 okae båter med tides bra fangster. Den. januar be det for Andenes og Beik trukket 3netters garn med fangst av 500 kg sei og 500 kg skrei. Skreien var stor og veiet.ti 5 kg kappet og søyet. SøTHegeandSørTrøndeag: Her hadde man i uken som endte 3. desember andinger på ti sammen 39,3 tonn fisk og skahdyr. Det be b.a. andet 9 tonn torsk, O tonn sei,,3 tonn hyse, 3, tonn kveite, 0, tonn reke og,7 tonn krabbe. Levende /isk: Det var ingen evende fisk trafikk i Råfisdagets distri M. Hordaand meder om fangster på 8,5 tonn evende småsei og tonn torsk og Rogaand om 0 tonn evende fise av forskjeig sag, mest småsei. MøTe og Romsda: På N or.dmøre foregikk det ikke noe fiske av betydning meom ju og nyttår. Sunnmøre og Romsda: Det var ingen utseiing på grunn av uvær. Sogn og Fjordane: Det foregikk intet okat fiske av betydning. Et færøysk fiskefartøy everte imidertid sin as t F. G. nr., 3. januar 97

3 Anvendt ti tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk. a8 577'! Annen torsk Hyse , j Sei Brosme Kveite Opp ma ing tonn Fiskesort Meng Ising og Hen Herde frysing Rund Fiet Anvendt ti Sa ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite me Dyrefor tonn F eitsidfishet: Det be tatt noen garnfangster i NordNorge og dis ~ triktet Buho ~msrå'sastad. Harstad meder om fangst på Ingøydjupet av 6 h garnsid, på Tysfj., Nordand om 6 h, i Lofotområdet h, i Hegeandsdistrik{et 80 h og i NordTrøndeag for ViknaFatanger 53 h. At er sid i gruppe. Distriktet BuhomsråsaStad hadde 5 h feitsid ti sating og 39 h ti ferskbruk innenands. Sid. Shadyr: Fjordfisk hadde i uken av reke 0, tonn ko'kte og O, 7 5 tonn rå, og Skagerakfisk og tonn. Shagerakhysten meder om fisketigang på 0 tonn av vanige fiskesorter, og Osofjorden (Fjordfisk) om,5 tonn. Rogaand: Ukens fiske ga andinger av 0 tonn evende og O tonn søy et fisk. H otdaand hadde utenom de omtate 9,5 tonn evende fise bare,5 ~tonn ~søy et konsumfisk. på 37 tonn satet torsk og,5 tonn satet brosme. Torsken, som skidres som småfaen, be betat med danske kr. 7,50, hvorti kommer avgift ti fiskesasaget og fri ossing på kjøpers regning. Lever h. Rogn 000 h, hvorav h satet og 786 h fersk. 3 Damptran 3 88 h. Herav 89 tonn rotskjær. I at 7758! ,57, 760 «pr.3/7!88i 6 697o 9j «pr.5/7555j3 778 j O Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk. 97: _ 97 andbra<t fisk i Finnmark i tiden. januar. desember 973. F. G. nr., 3. januar 97 3 Torsk Sei Lyr Lange o Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Steinbit Skate og rokke. 3 3 Håbrann Pigghå Reke Krabbe Annen fisk I at j «3/ «5/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 56 h, rogn 00 h. Fiskesort Anvendt ti Ising Her sing Mengde Sa Henog fry meting ging! tikk tonn tonn! tonn tonn tonn Fiskeme og dyrefor tonn Fisk brakt i and i SørHegeandSørTrøndeag i tiden. januar. desember 973. Tran h. Rogn 8 36 h, hvorav sukkersatet 5 0 h, fersk 67 h og dyrefor 70 h. Båkveite... 69~ Fyndre.... Uer o Steinbit Annen i Reke I at 65 39\ ! «pr.30/7i \ ;pr.3/~z \37 95o: 953 s6 andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 9. desember 973.

4 Fis< brakt i and i VesteråenNordHegeand i tiden. januar.5. desember 973, Uken I at 8J 53 Anvendt ti a Dessuten av sjø tivirket fisk: Opp ma ing pr. 8/ 73 tonn satfisk, 366 tonn tørrfisk. pr. 5/ 9 tonn satfisk, 367 tonn tørrfisk. pr. 5/ 96 tonn reke, 83 tonn krabbe. Forskrifter om adgang ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen, gitt ved kg. resousjon , jfr. Fiskeridirektørens meding ]. 66. Utvidet fet for faststående redskajjer i området meom og 8 n. mi nord for Sørøya i Finnmark. Ved kg. resousjon av. desember 973 er det som i foretatt en endring av forskriftene om adgang ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen, gitt ved kg. resousjon av 5. juni 97. Endringen, som trådte i kraft straks, innebærer at tråernes adgang etter forskriftenes 5 ti fiske i området meom og 8 n. mi nord for Sørøya meom 0' og 3 0' o.. er innkrenket såedes at det i dette område bare er tiatt å fiske med trå i tiden fra og med 6. apri ti og med 30. 'september. Denne innskrenkning i adgang ti tråfisket gjeder ti og med 5. apri Nedenfor gjengis bestemmesen i 5 i forskriftene.. Sik vi den yde fram ti og med 5. apri 97 5 og. Sik den ød før endringen, og sik den vi yde igjen fra og med 6. apri 975:. 5 ska i tiden ti og med 5. apri 97 5 yde: I området meom 6 og n. mi fra grunninjene er det i Finnmark fyke tiuatt å fiske med trå hee året. Denne tiatese gjeder ikke i området meom 6 og 8 n. mi fra meridianen 0' o.. ti 3 0' o.. i tiden fra og med. oktober ti og med 5. apri. I Finnmark fyke er det i området i meom og 6 n. mi. fra grunninjene tiatt å fiske med trå i tiden fra og med 5. mars ti og med 30. september. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar. desember 973, Fiskesort Annen torsk... Sei Lyr... Brosme... Hyse... Kveite... Båkveite... Rødspette... Marefyndre... Å Steinbit... Skate og rokke. Håbrann Pigghå.... Annen fisk..... Hummer... Reke o Krabbe... I at... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at 3/ 97 Mengde Ising.ng ting og f ry Anvendt ti Sa Henging Her Fiskerne me og dyretikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn ' j : da Fskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten tonn råfisk. Herav 6 89 tonn satfisk :>: 30 tonn råfisk. I området meom og 6 n. mi fra meridianen 0' o.. ti 3 o 0' o.. er det dog bare tiatt å fiske med trå: i tiden fra og med 6. apri ti og med 30. september.. 5 ska fra og med 6. apri975 yde: I området meom 6 og n. mi fra grunninjen er det i Finnmark fyke tiatt å fi~ske med trå hee året. I Finnmark fyke er det i området meom og 6 n. mi fra grunninjene tiatt å fiske ned trå i tiden fra og med 5. mars ti og med 30. september. F. G. nr., 3. januar 97 I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. ~r~i6/ ~, Mengde Sa Heng Her Fersk Fryst f mg ing me tikk 5/ pr. 8/ tonn tonn tonn tonn i tonn tonn tonn med 0 / 0 Lever 0 h. 3 Herav 37 tonn satfisk :>: 96 6 Tran 699 h. Rogn 3 h, herav ti hermetikk 36 h. 6 Herav tivirket 6 tonn som ryggsei på Nordmøre. 7 Herav 999 tonn ti fiet. E~ter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Roms «5/ ! o 9so: 937 I jss 7o ' , Uer o. o o o Makrestørje Lange o o. Båange O i Skrei o. o o s ~

5 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 7/9/ og pr. 9/ 973 I uken I at Fersk, Eksport ising Innen!. Brukt ti Frysing Konsum J Agn Sating Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje reitsidjiskemes Sagsag, H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid o o Småsid 3 Lodde Øyepå Poartorsk o o o. o 8 85 Komue I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid... 7! Øyepå To bis 3 ~ o o Komue I at / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid o o Øyepå Lodde... To bis o Komue I at I at Nordsjøsid Feitsid Småsid o Vintersid... Isandssid o Fjordsid Sid i at....»» pr. 30/7 Lodde Øyepå To bis Poartorsk K omue.... Makre (tonn) Norges Makreag S/L, pr. 6/ Feitsidfiskernes Sagsag = 33/ =' / / i = Makre at ~ «««pr. 30/7, 5_7 03 ~~~~~~~ Brising (skjepper) Sør for Stad Nord for Stad Brising i at... : 06 0 / ««pr. 3o; n I o73 56, H ! ~ H H = ~ = _/ = = H H H H H / _, 6 006/ 9 795/ 9/ = 550 so 5 803/ / ' j o , ~ _ = = / '"' ~ ,! ~ 8 0 Herav skjepper havbrising, skj. kystbrising. Fryst ti eksport. 3 Herav 755 tonn hestmakre. Krydret. 5 Herav sommerodde 3 63 h. 6 Herav 65 skj. innmedt ti F.F.S. Harstad F. G. nr., 3. januar 97 5

6 Råfisk pr. / 973 Råfisk Distrikter (prissoner) pr Varanger, Vardo og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) o mark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorcnskr. av Troms fyke og d en de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 3) o Fersk Frys Heng Sat Opp I at Sjøtivirket fisk pr. / 973 Små Reke kva og 3/ TmT Sat kjøtt krabbe 97 ing. mg ing maing fisk fisk tonn tonn tonn 6 tonn tonn tonn tonn om tonn tonn tonn Hammerfest og Ata sorenskr. av Fim F. G. nr.,.3. januar 97 Kritikk mot det meksikanske fiskeri program. Fis.keritidsskriftet «Tecnica Pesquera» retter i sitt siste nummer sterk kritik< mo t det meksikansk e fi skeriutbyggingsprograt'. spes.iet da byggingen av de meget omtate 500 reketråere. Tidsskriftet hevder at man utfra statistiske oppysninger kan sutte seg ti <J t man i de senere år har overbeskattet rekebestanden i Stiehavet. Hvis man nå fra meksikansk side for avor reaiserer utbyggingspanene for rekefåten, vi dette kunne få meget ubehageige og u[ orutsctte økonomiske konsekv ense r. Statistikken viser såedes at det har vært en nedgang på oppti 0 Ofo i r e k~ fangsten p ft Stiehavskysten. Tidsski'iftet angriper det argument som sier at de nye fiskebåtene ska avøse de r, ame, og skriver at det angs Stiehavs<ys ten ikke finnes ett eksempe på at reketråere har suttet å fiske fordi de har bitt for game og umoderne. De nye reketråerne vi såedes komme i tiegg ti de game og vi med sitt mer moderne utstyr og større fangster kunne utgjøre en direkte fare for rekebestanden. Disse nye reketråere v i imidertid ikke være økonomisk rentabe skriver tidsskriftet videre. «Tecnica Pesquera» skriver ti sutt at man nå tør ta opp hee fiskeriutbyggingsprogrammet ti ny reaistisk vurdering. Unngå ergreser Reduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s Teef. sentra 555 FL E K K EF JORD samme nummer s kriver «Tecnica Pesquera» reda.ksjonet under overskriften «et symbo på uduge ighet» om «det adwinistrative kaos og interne stridigheter» ::;om preger den meksikanske fiskeriadninistrasjon. Tidsskriftet skriver at man nu er.kommet havveis i presidentens ptriode, men at det er få ting smn tyder på at fiskeriprogrammet i det hee tatt har bitt påbegynt. «Tecnica Pesquera» går så angt som ti å si at det statige fiskeriprogram hitti har spit faitt i Mexico og at den meksikanske stat tydeigvis er diskvaifisert i sin roe som den største utvikingsfaktor i meksi kans k fiskeriindustri. Poskbygget 80 fots fryseritråer ti Boyd Line, Hu. Storbritannias største fryseritråer «Arctic Buccaneer» ankom ti Hu fra PoJ en, hvor skipet be bygget. Dette skjedde i uken ti 9. desember og Mr. T. W. Boyd snr., Boyd Line's styresjef,, ar med på turen og fortate ti «Fishing News»: << Vi hadde vindstyrker på 8 og 9 hee tiden, men hodt omkring knop og gjorde turen på 6 timer. Fartøyet (>ppførte seg fint under disse forhod og jeg er henrykt over det. Arbeidsutføresen Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter del tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 7 tonn dyrefor. 3 Herav 6 tonn krabbe og tonn hummer. Resten av Troms fyke og Ncrcand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 56) o o ] i Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone 9) o ~! 35~ , I at pr. / j 6 3J : / X 359j I at pr. 3/ / 957J X i03 56J 3 69J o 0/ / Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr.. desember 973.

7 Annonser 7. ÅRGA G. Norsk Fiskarahnanakk er den eneste pubikasjon som årig og samet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjon er som stoffet sorterer under.. De årige utgaver av <<Norsk Fiskaramanako> anskaffes ti bruk om bord i de feste norske fiskefartøyer over 350 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 3. Oppegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansjer for data som krever farge. Offisiet kaendarium for ae soner. So og månetider. Sjøveisregene kompett og i kommentert sammendrag. _m_norsk WfiSKAR AMANAKK 97 Annonsebestiinger mottas nå for 97utgaven. «Norsk Fiskaramanakk» utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 97 er 7. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekniske data og andre oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets foregger: A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 73, 500 BERGEN. TELEFON (05) 3 3 er omtrent 00 /o bedre enn i de første for Storbritannia byggete s kip.» I begynnesen av januar ventes søsterskipet «Arctic Gaiard» fra det poske verft, og begge settes ti å begynne med inn i fis ke i nordnordøstige områder. (Fra «Fishing News». desember). Britiske fryseritråere rammet av forbud mot brenseojesag i Norge. Br.itiske fryseritråere vi måtte bi nødt ti å innkorte sine turer på grunn av brensesojekrisen. Normat anøper disse skip utenandske havner for å fornye forsyningene, men meget tyder på at man her står over innskrenkninger og Norge har aerede meddet at fartøyene ikke kan påregne brensesoje utover det de behøver ti hjemturen. Det er «Fishing News», som i en artikke i utgaven av 7. desember, kommer ir;.n på ojespørsmået med ovensiterte innedning. Det oppyses b.a. at british fiskefartøyer i desember fra sine egne myndigheters side var gjenstand for en 0 /o nedskjæ ring av brensesojeforsyningene. Det er imidertid muighet for at denne innskrenkning i fiskefå tens forsyninger kan bi opphevet, idet næringsgrenen anses som prioritert forbrujcer. For øvrig er nedskjæringen ba.sert på forbruket i desember 97. I Hu f.eks. hadde man i desember 97 3 femten fere fryseritråere i drift. Situasjonen krevet såedes både en oppheving av nedskjæringen og en forøkese av forsyningsnivået. United Kingdom trenger 50mis grense, sier britiske skippere. «Frishing News» (30. november) beretter at Mr. Don Lister, driftsdirektør for Consoidated Fisheries' Grimsbytråerfåte, har satt i gang en kampanj e for en 50mis grense rundt Storbri.tannia. Han påsto å ha støtte fra et dusin G rimsby skippere og aktet ti å begynne med å presse saken kraftigst muig frem overfor okae paramentsmedemmer. Is Lmcsike båter hadde så omtrent feiet bort siden ved Orknøyene, og UK måtte nå sørge for å bevare Norcsjøbestancene. I en samtae med Fishing News gjorde han seg ti tasmann for at konserverende titcuk måtte bi gjort gjedende i Nord. sjøen, og fremhodt at ae visste hvor nødvendig dette var sev om de idce vie innrømme eet. Sev hadde Mr Liscer ddce vært i mot isendernes konserveringgtitak, bare mot måten og mot beiggenheten av konserveringsområcene. Sike burde dekke fangstområder for småfisk, mente han. Mange skippere Mr. Lister hadde tat med innså og bekreftet overbeskatning av Nordsjøen. En annen side ved saken var mengden av industrifisk, som be drevet. Det var ikke fornuftig å fange store mengder. av foden, hvorpå kommersiee sorter iv" nærte seg. Han innså at ae var enig i nødvendigheten av bevaring av de nære feter. De som var uenig tenkte på den øyebikkeige profitt fremfor næringsgrenens angsiktige interesser. F. G. nr., 3. januar 97 7

8 Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret f or økonomi,ske undersøkeser og statistikk..00 GENERELT I. O INNLED NING Fra 953 har Fi&keridirektoratet hvert år utarbeidet særskit statistikk over de norske tråeres fiske, med oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta. Fra 95/53 er det også foretatt årige ønnsumhetsundersøkeser for heårsdrevne tråere over 300 bruttotonn. I 966 be også hekktråere meom 90 og 300 bruttotonn inkudert i ønnsomhetsundersøkesen, og fra og med 967 omfaher ønnsumhetsundersøkesen både side og hekktråere ned ti 00 bruttotonn. Fra og med 968 gis visse ønnsomhetsta også for fabrikkttråerne. Ved utarbeidesen av medingen for 97 har en i hovedtrekk fugt oppegget fra året før. I oppegget Tabe. Stor og småtråernes samede fiske Anta fartøyer evert fangstoppgave Gj.snittsstørrese br. tonn Anta nann.... Gj.snittig drift... uker.. Fangstmengde tonn herav: Satet torsk »» uspes. og annet....» Ferskfisk i at » herav: Fersk torsk »» sei »» hyse »» uer »» uspes. og annet....» Fiet » Lever » Tran...» Rogn...» Minkfor » Fiskeme » Fiskefarse » Tota fangstmetode ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr. TRÅLFISKE , , vi en skie meom «stortråere» og «småtråere». Med stortråere menes fartøyer på 300 bruttot onn og over, mens fartøyer under 300 bruuotonn benevnes småtråere. Medingene er det inn i to hovedkapiter kapitte og 3 etter nevnte størresesgrense. En skier dessuten i hvert hovedkapitte i stor utstrekning meom sidetråere og hekktråere. De store hekdråerne so m tivirker frosne produkter om bord er, når det gjeder driftsresutatene, omtat særskit. Di,sse båtene går i medingen under benevnesen «fabrikktråere». Det statistiske grunnaget for medingen er fangstoppgaver og åpsregnskap som des er innhentet med hjemme i ov av om fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av konsuent Arne Nore.0 STOR OG SMÅTRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 97. Ved utgangen av 97 hadde i at 336 stor og småtråere hatt tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Fra 55 mottok en fangs toppgaver, mens en fra 3 mottuk meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 97. Fra 9 fartøyer, som overveiende er sidetråere under 00 bruttotonn, har en ikke mottatt oppgaver for 97. En antar at bare et mindre anta av disse fartøyer har drevet tråfiske etter torsk o.. i 97, sik at oppgavene over de Størresesgrupper Under 50 br. tonn 50 99»» 00 99»» »» Tabe. Stor og småtråernes fiske 97. En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. fartøy fartøyer Fangst~ Fangstevert Driftstid verdi verdi pr. f t i tråfiske i tråfiske angs uker driftsuke oppgave kr. kr ,378 5, , , , , 76 37, , F. G. nr., 3. januar 97 Omregnet ti ferskfiskvekt.» se »» hyse » ' »» 500 og mer »» 00 9»» og konsuent Hans Erstad. I 95

9 8 Bo , 'I8 J ~ '6 j ~,o/j ~ ; = 36, 3" 3 3o /6 Nengde omregner fersk, kto Met?gde sqfisk, kdo (produkvrdd) _ Neogre ferskfisk, kti'o _.._.._ Mengde IJ!e, Kti'o Verdi, Kroner \ /.._; / o ~co:: ;,~~~~~~ 9'9/9SO!9S/ 95 IS5'59S'II9SS 956 /9S79589S'9/960% '96S %6S6796J 9t99'7097/ Fig.. Iandbrakt fangst av stortråere. Fangstkvantum og verdi taking og samet fangst skue være bortimot fustendig. Tråernes totafangst i 97, basert på m'ottatte fangstoppgaver, å hee,9 prosent avere enn i 970 og 7,5 prosent avere enn i 969. Bruker en gjennomsnittsfangsten i 5årsperioden som sammenikning sgrunnag, var totafangs ten i 97 derimot,7 prosent høyere. Både satfisk og ferskfis'kkvantumet gikk tibake sammeniknet med året før. F or satfisken var nedgangen 36,5 prosent, mens fepskfisknedgangen, som har pågått siden 966, var 7,6 prosent. Veksten i fietkvantumet, som har vært betydeig siden 96, so i 97 over i en nedgang på,9 prosent. Når det gjeder totafangstens sam mensetning, viser en ehers ti tabe. \ \ \ Av tabeh ser en også at antaet fartøyer som har evert fangstoppgaver var det samme i 970 og 97. I tabe ser en fo Pdeingen av de mottatte oppgaver på størrdsesgrupper for 97. Denne avviker ite fra året før. De gj ennumsnittsta som er tatt inn i tabe viser en vesentig kortere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke i and) i tråfisket for tråere under 00 bruttotonn enn for de større. Dette henger b.a. sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 00 bruttotonn, som vesentig driver på heårsba<s i's. Den gjennom snihige driftstiden hat endret seg ite fra året før. For &tortråerne rvar den 39,6 uker mot 0,0 i 970, og for småtråerne under eh 5,7 uker mot,9 uker i 970. Kvantumsnedgangen i totafangst kan etter dette ikke skydes redusert detaking, endringer i fartøysammensetning, eer redusert drif:tstid, men dårigere fangster enn i AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsfotihodene for tråernes fangster var både i 970 og 97 stort sett bra. I tidsro mmet fra 5. februar ti og med 8. november var forskjeige former for fangstdirigering og fangstbegrensning iverksatt, sæ ig f:or torsk og sei. For stortråerne viser tabe 3 prisøkning for ae produkter fra 970 ti 97. I forhod ti 5årsperi'Oden fo rut har prisnivået steget, sik at a:e de viktigste produkter hadde høyere gjennom snittig førstehåndsverdi i 970 og særig i 97 enn i 5årsperioden Tråerne under 300 bruttotonn, småtrå'erne, baserte også i 97 sin produksjon uteukkende på eve Tabe 3. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Stortrå ere Små tråere +.:,_ !... :.." _ ( kr. pr. kg... ) Satet torsk.... 3,5,67» sei....,89,5 Fersk torsk....,8,60,9,60» sei.... o, 78 0,9 0,6 0,8» hyse.....,3,68,7,69» uer ,67 0,80 0,6 o, 70 Fiet 3,65 5,9 Tran ,90 0,97,6 Fiskem e.... Beregnet ferskfisk i at ink. biprod.,5,03,0,0 F. G. nr., 3. januar 97 9

10 Hjemstedsfyke/ s tørresesgrupper Fyker: som drevfiske 9707 Trå tia te ser Fartøyer som pr. 3 / drev tråfiske Finnmark Troms Nordand o o 3 3 \!Iøre og Romsda. 6 7 I Sogn og Fjordane. Bergen StørresesgntjJpet : o o br. tonn )) )).. 3 ranser av fersk fisk. De feste produktene vi ste pri sstigning sammeniknet med i 970 og med 5årsperioden LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMPANG Lønnsomhetsundersøkesen omfatter smn før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt for stortråere under ay;snitt.0.50 og for småtråere under avsnitt For 97 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap for 58 heårsdrevne tråere over 00 bruhotonn, hvorav 8 var hekktråere. Av disse 8 hekktråere var 8 fabrikktråere. Di,sse 8 bir behandet for seg i punkt.50 under avsnittet «Fabriddråere»..00 STORTRALERE.0 DELTAKING Ved utgangen av 97 hadde 36 tråere over 300 bruttot onn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe ). En har mottatt fangstoppgaver fra ae som drev tråfiske i 97, i ah tråere. De øvrige drev ikke med bunntrå i 97. Av disse var bare hekktråere. Av de detakende tråere var hjemmehørende i NordNorge, i Møre og Romsda og i Sogn og Fjordane. Tabe 5. Stortråemefordet etter driftstid 970 og 97. Driftstid Under 0 uker ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9»..... uker og over I at Anta fartøyer De stortråerne som everte fangster i 97 hadde en gjennomsnittig størrese på 7 36 bruttotonn og en samet besetning på 6 mann. Gjennomsnittig bemanning pr. tråer var 5,6 mann mot 3,7 mann i 969. Økningen i den gjennornsnittige bemanning skydes endringer i sammensetningen av stortråerfåten, med reativt fere bå'ter i de høyeste størresesgruppene. En ser av <tabe at anta tråere under 500 bruttotonn som drev tråfiske har gått ned siden 97 O, mens det var økning i taet på tråere over 600 bruttotonn. En ny fabrikktråer be tatt i bruk i 97 L og økningen i gjennomsnittig bemanning skydes i stor grad den høye bemanningen fabrikktråere har. En har tidigere sett at den gjennomsnittige driftstid for stortråere hodt seg noenunde konstant fra året før. I tabe 5 kan en ~se spredningen i stortråernes driftstid i 97 O og MENGDE OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst fra stortråere sank i ferskfiskve\'t fra tonn i 970 ti 66 tonn i 97, det minste kvantum siden 965. I prosent var nedgangen fra 970 hee 7,7. Satfi skmengden gikk for første gang på fere år (siden 96) ned. Nedgangen utgjorde 50 tonn, eer nesten /3 av mengden i 970. Stortråernes ferskfiskandinger har de si ste år gått ned, og 97 markerte fortsettese av denne utvikingen. Vanigvis har en nedgang i de ferske produktene bitt kompensert ved en oppgang i fiet. I 97 var ikke dette tifee, da også fietkvantumet gikk betydeig ned. Nedgangen utgjorde ca tonn eer nesten 3 pro sent sammeniknet med 970. Trass i nedgangen i fangstkvantum vis'te stortråernes fangstverdi på førstehånd en svak stigning fra 7 I F. G. nr., 3. januar 97 Rogaand Skagerakkysten br. tonn og mer »».. 8 O 0 8 at Hordaand Tabe. Stortråere. Trå/tiateser og fartøyer

11 Tabe 6. Stortråemes fiske Iandbrakt kvantum etc. Anta fartøyer Gjennomsnittsstørrese..... br. tonn An ta mann i at o o o o o o o Gjennomsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at Herav: Satet torsk o o o o o. tonn o o o.» o o o o» o o o o»» annen o o o o o o o» Ferskfisk i at o o. o o.» Herav: Fersk torsk o o o o» o o o o» o o. o o o»» uer »» annet og uspes » Fiet o o o o. o o. o o» Lever » Tran o o» Rogn » Minkfor o. o o. o» Fiskeme Fiskefarse o o o o» o o o o» Tota fangstmengde ink. biprodukter» Tota fangstverdi kr. året før. Dette skydes de bedre prisene på førstehånd. En viser ee~" s ti ~ tabe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråerne fra og med 967, og ti figur som viser utvikingen i totat fangstkvantum Tabe 7 viser hvor stortråernes fangster be iandbrakt. En ser at everingene ti Møre og Romsda har gått særig mye tibake fra 970, med hee 70 prosent regnet i ferskfiskvekt. Leveringene ti de andre fykene har også gått tibake, mens everingene direkte ti utenandsk havn har økt itt. Av fykene var som før 970 Finnmark det største mottakerfyke. Det er endringer i andingssted for fiet som uttrykkes i forskyvningene i andingene fra Møre og Romsda ti utandet. Et interessant forhod er at stortråernes fangsteveringer ti utenandsk havn i 97 var større enn ev ei ing ene ti de to største mottakerfykene (Ivøre og Romsda og Finnmark) ti sammen, resnet i ferskfiskvekt. Tabe 7 gir eers en detajert beskrivese av hvike produkter som be iandført i de forskjeige områder. I tabe 8 finner en totat of7fjfishet kvantum i 97, omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på fangstområder som stortråerne er påagt å føre. Av tabeen fremgår det at største fangst i 97 be tatt i februar. A e månedene unntatt januar, jui månedene året.før. De minste kvanta be tatt i september og desember. Et karakteristisk trekk ved stortråernes fiske i 97 er den sterke nedgangen av fangs:ten på fetene i ØstFinnmark. Nedgangen utgjorde 6 5 tonn, En de feter viser større fangster i 97 enn i 970. En egger særig merke ti den store oppgangen i fangs,tene _på fetene ved Labrador og Newfoundand, men også ti økningen på Mm manskkysten og utenfor VestFinnmark. Kartskissen, figur 3, viser fetinndeingen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og.statistikk, få tisendt tabeer der fangstmengdene av de fire fiskesortene er f ordeh på fangstfet for hver fangstmåned. Tabe 9 viser at nedgangen fra 969 i den gjen og verdi fra og med 99. Omregnet ti ferskfiskvekt.» sei» hyse» sei» hyse F. G. nr., 3. ;anuar 97 eer om ag 56,5 pro ~sent. og oktober vi,ste mindre fangster enn de tisvarende og fangstmåneder på grunnag av dagboksoppgaver o 5 67 o

12 97: Møre og Fiskesort Romsda Andre og Nordand Finnmark Utandet uoppgitt Mengde Verdi Mengde j Mengde Verdi Mengde Satet tbrsk _ Satet annet o. o o Satfisk i at j Fersk tbrsk » se » hyse Verdi : Mengde Verdi Verdi 3» uer , J =i , = I at Mengde Verdi i M engde i Verdi = 3 0 = F. G. nr., 3. januar 97 nomsnittige fangstmengde pr. fartøy tatt av heårsdrevne side og hekktråere foptsatte i 97. Fabrikktråerne hadde størst nedgang med gjennomsnittig 5,0 prosent og dernest de største hekktråerne på bputtotonn med 5,8 prosent. Forkaringen på den store forskjeen i gjennomsnittig fangstmengde mehom heårsdrevne side og hekmråere i de sistnevntes favør, må for en stor de søkes i fangstteknikken og utstyret. I 97 var den gjennomsnittige bruttoverdi av iand brakt fangst fra sidetråerne ca., mi. kroner, mot ca., mi. i 97 O. Tisvarende beøp for hekktråere, unntatt fabrik<'skip, var henhodsvis,8 og, mi. kroner. Forkaringen på at en finner verdistigning på fangs'tene, sev o m fangstmengden gikk ned, igger ho vedsakeig i den pri'sstigning som fant sted for produktene. Gjennomsnittig fangstverdi pr. drift.suke utgjorde kroner for sidetråere, kroner for hekktråere og 8 00 kroner for fabrikkskipene. Fordeingen av fangstkvantum og fangstverdi for sideog hekktråere med fabrikkskip i 970 og 9 7 er gjeng i tt i tabe O..30 BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 957 er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige størrdser ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fis,kedager, anta tråtrekk og tråtimer. På grunnag av di,sse oppgaver og de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennomsnittsta for anta tråhrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråti,me. U ndersøkdsen bygger på fustendige fangstoppgaver fra ae stortråere som drev tråfiske i 970. Fangsttaene omfatter bare den de av fangsten som er benyttet da det ikke foreigger oppgaver over utkast. TabeU I vi'ser at gjennomsnittig fangst pr. fi<skedag, pr. 'tråtrekk og pr. tråhime var betydeig høyere for hekktråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på VestGrønand, Labrador og Newfoundand (andre områder) vis<te høyere gjennom'snittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime enn hekktråerne på de andre områdene. Ved vurderingen av Fiet Lever Tran Rogn Fiskeme Minkfbr og guano.... Fiskefarse I at 97» 970» 969» 968» o.... = ~ :83 9~ ',! / , o s , ,7 5 ~~~~~~~ Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter).» annet bg uspes i ! 73 i Ferskfisk i at ! 9 i Tabe 7. Stortråeme.sfangs!er 9677,fordet på de fyker worfangsten er brakt i and. Tonn. 000 kroner. Troms

13 Fangstmåned: Februar ' o. Mars o o J J u ni o o. o o o. o ui A u gust o o. o o o o. o. Oktober.... N D u oppgitt og korreksjon Fangstområde: Maangsgrunnen.. I Gåsebanken Nordv.Spitsbergen 33 Isand Tabe 8. Stortråernes fangster 9687 fordet jjå fangstmåneder og på fangstområder. Torsk o I at o 9 0 us p es o 0 55 I at o RIKKTRÅLERE) O Fi~s,keridirektoratet mottok for 97 årsregnskap i «andre områder» (VestGrønand, Labrador, Newfoundand) hovedsakeig omfatter fa:brik(tråere, mens virksomheten i de øvrige områder omfatter såve ordinære tråere som fabrikktråere. ae fangstområder under ett viser gjennom,snittig fangstmengde pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. 0 Kaninbanken 0 Murmanskkysten. 03 ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti 06 Hegeandsbanken 07 Mørekysten Skopenbanken... Nordkappbanken. 3 Thor I versensbank 5 Sentrabanken Bjørnøya.... VestSpitsbergen.. SydSpitsbergen.. 3 fopen.... Nordsjøen V estgrønand... o o s cptember... ovember o esember o o o o o. I at j 6 taene må en være oppmerksom på at virksomheten at j 53 5 Newfoundand... 0 / 0 78 Uoppgitt og korreksjon A p ri o o o o Mai o o o. o. J an u ar o o o Sei Hyse Uer 'Annet og Biprod. ( tonn ) Labrador tråtime ti<! des betydeig nedgang fra 970. Totat sett for begge typer 'Stortråere og for ~~~~~~~~~~.0 DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS fra heårsdrevne {råere over 300 bruttotonn, hvorav 7 va;: hekktråere og 6 var si detråere. I tabeene og hekktråere totat uten å dee dem opp i størreses og 3 pubiseres driftsresutatene for sidetråere DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE FAB F. G. nr., 3. januar i

14 br.tonn og over br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn 7~~~~~~~ Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter j 8 59 i' 53 Tabe O. Stortråerne fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde F. G. nr., 3. januar 97 grupper. Ti sammeni kning er det tatt med ta for en de tidigere år. Tabe gir såedes driftsresutater for sidetråere over 300 brubtotonn i perioden Tabe 3 gjengir ta for hekktråere over 300 bruttotonn for 97 og ti sa mmenikning for 970 og 969. Særski.Jte ta for hekktråere over 600 bruttotonn kan i motsetning ti i de to foregående Fangstmengde i tonn: Under o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o og over..... I at Brutto fangstverdi 000 kr o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 600 og over O 970 Side Hekk 97 Side Hekk Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde i gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgif.t ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 970 en gjennom snihig driftsinntekt på kr. 900, eer nesten 6 prosent høyere inntekt enn i 970. Den gjennomsnittige driftsinntekten for hekktråere i 97 var kroner. Dette er en økning på 8,0 prosent fra 970. Det gjennomsnittige fangstkvantum pr. tråer i 97 var for sidetråerne 9 8 tonn. I forhod ti fang'sten året før var dette en nedgang på 5,8 prosent.. DRIFTSINNTEKTER Den gjennomsnittige størrdse på de heårsdrevne sidetråerne gikic opp fra 39 ti 95 bruttotonn fra fra 970 ti 97. For hekktråerne var den gjennomsnittige fartøystørrese 555 bruttotonn i 97 mot 63 i 970. Gjennomsnittsbemanningen for sidetråerne gikk ned fra 6,9 mann i 970 ti 5,8 mann i 97. For hekktrå!erne var gj ennomsnihig bemanning 9,7 mann i 97 mot 0,0 i 970. For sidetråerne var både gjennomsnittig anta døgn i sjøen (83) og gjennomsnittig anta fiskedager (3) noe større enn året før. Hekktråerne hadde ikeve i gjennomsnitt fere dager i sjøen (9) og fere fiskedager (5) enn sidetrå:erne i 97. I 970 hadde hek:ktråerne fere dager i sjøen (305), men ikeve fere fiskedager () enn i 97. Di sse størresene be også i 97 påvirket av fang stbegrensninger i tidsrommet februar november.. FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID år ikke pubiseres for 97 da bare av hekktråerne var i denne størresen dette år. Beøpene i tabeene, med unntak av post 7 «!nannskapets inntekter pr. ukevero>, er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Fabrikktråere bir som før nevnt behandet i eget avsnittt. Sicetråere Hekktråere (Ekskusive fabrikktråere) Fabrikktråere br.tonn Ae Ae _ 6_0_0 9_9_9 o00 S99 ~~

15 Barentshavet Bjørnøya og I at Spitsbergen Norskehavet Andre områder Side Hekk Side Hekk Side Hekk Side Hekk Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje An ta turer Fiskedager, anta o o o o 5 Tråtrekk, anta o o Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.anta tråtrekk pr. døgn..., 3,7 3,9 3,7,6 3,7, 5,9 Gj. tråtid pr. døgn, timer ,0,3 6,0,,9, 5, 3,9 F. G. nr., 3. januar 97 5 Ekskusive biprodukter.. Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. \annskapet... kr. 3. Rederiet ». Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep >> d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 ; punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)» 0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn. Fangstmengde fen.kfisk » 5. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv.....» 6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyrke HK 9. Fartøyader... år 0. Ombygningsader » Anta fartøyer med i undersøkesen : roo 705 roo G95 oo! 57 6oo. 0 ooo QQ, : _:_ : j ,9 9,5 8,; 7,5 6,QI 5, ! 9 58! 9~~ : \ ', 6 9' j Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 300 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy Tråtrekkenes gj. varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg Omfatter VestGrønand, Labrador og Newfoundand Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. Tabe. Stortråere. Fisketid Of!. fangstmengde på forskjeige fangstområder. 97

16 Tabe 3. Driftsresutater for heårsdrevne hekktråere over 300 bruttotonn Gjennomsnitt pr. fartøy. H erav ti: Herav utgjorde: c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » ,0 9,7 i tonn. Dette representerer en nedgang på 5,0 prosent fra 970. For hekktråerne var gjennomsnittig fangstkvantum å meho'm,0 og, m i. kroner i 97, mens den å Fordeingen av driftsinntektene i 97 for sidetråere og hekktråere er gjengitt i tabe. Av meom 0,6 og,8 mi. kroner i 970. For hekktråerne å driftsinntektene over,8 mi. kroner i tabeen ser en at sidetråernes brubto driftsinntekt.3 MANNSKAPETS INNTEKTER for sidetråerne og ca.,9 prosent for hekktråerne. 97, mot over,6 mi. kroner i 970. For sidetråerne er dette en iten nedgang i andeen 6 F. G. nr., 3. januar 97 Den de av de gjennom snihige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde i 97 ca. 8,6 prosent Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprodukter. 6. Fartøystørrese br.tonn Fartøystørrese fot Motorstyrke HK Fartøyader år Ombygningsader » 3. Fangstmengde satfisk tonn Fangstmengde ferskfisk » Fangstmengde i at, omregn. ti ferskv » Anta mann pr. fartøy ,8. Anta døgn i sjøen Anta fartøyer med underkesøsen Anta fiskedager g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 + punkt » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)....» 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk ». Driftsinntekter i at kr.. Mannskapet » 3. R ederiet ». R ederiets kostnader » a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » fra året før, mens andeen for hekktråerne er uendret mannskapet (se punkt, tabe og 3) omfatter ah vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter og også proviant t'i de av mannskapet som hadde fri kost. å fiskerottene meom kroner og kro fra 970. Den deen av driftsinntekten som går ti på sidetråerne i 97 var 0 00 kroner som er et rekordta for side tråere og utgjør 0,7 prosent stigning fra 970. Gjennomsnittig fiskero!u for hede Fiskerotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskere som var med på samtige tråere i 97 var kroner som ikeedes er rekordta og 3,9 prosent høyere enn i 970. I tabe 5 finner en fordeingen av fi skerotten for ae sidetråere og hekktråere i 97. For sidetråerne fang stturer i året. Den gj ennom snittige fisker ott ~~ ~~~~

17 Brutto driftsinntekt Sidetråere Hekktråere i 000 kr o o o o o o o o o. o o o o. o o Fiskerott i 000 kr Sidetråere H ekktråere ner i 97. I 97 O hadde bare to sidetråere høyere fi,skerott enn kroner. De andre 5 sidetråerne i 970 å meom kroner og kroner. For hekktråerne hadde 5 av 7 høyere ovt enn kroner i 97, mens det i 970 bare var av 6 som kom over kroner i ott. Under punkt 8 i tabeene og 3 er det også en annen inntektsstørrese som refererer seg ti mannskapet, nemig årig innteht fjr. nann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, e~straottene og prov'ianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størrdsen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). Det totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For fasitønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. For de øvrige mannskap har en regnet med den tid faptøyet var i sjøen, pus's koptere opphod i and for ossing og utrustning ti ny tur. På 'Sidetråerne var mannskapets inntekt i kroner, og på hekktråerne 30 kroner pr. ukeverk, mot henhodsvis 770 kponer (8,6 prosent økning) og 080 kroner (, prosent økning) i 970. I de ta for mannskapets inntekter som er gjengitt i tabeene og 'Som er referert ovenfor, er det ~kke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskerne betaer sev sin proviant, mens det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersonae m.m.) har fri kost. Ekskusive fabrikktråerne o o o o og over o. o o I at Tabe. Heårsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt 970 og 97. F. G. nr., 3. januar REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT For ~s id etråerne utgjorde i 97 rederiebs ande av driftsinntektene kroner eer ca. 5, prosent av de samede drirtsinntekter. For hekktråerne var taene henhodsvis 6 00 kroner og ca. 58, prosent. Rederiets kostnader ekskusive renter og av Ekskusive fabrikktråerne ; ; o og over I at : Driftsoverskott i 000 kr. Sidetråere Hekktråere Tabe 6. Hettrsdrevne stortråere fordet etter driftsoverskott jar avskrivning jjåfartø_yet og forrentning av kapitaen. 970 og 97. Ekskusive fabrikktråerne og over I at Tabe 5. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese 970 og 97.

18 rekvi si ta på ve 50 prosent. Tabe 7. D riftsresutater for heårsdrevne fabrikktråere Gjennomsnitt pr. fartøy :G skrivninger på fartøyer beøp seg ti gjennomsnittig kroner fo r sidetråere og kroner for hekktråere. For sidetråerne svarer dette ti en kostnadsøkning på ca. 37 prosent. For hekktråerne vedikehod, adminis trajsj on og soisiae utgifter som ikke økte fra foregående år. Bemerkesesverdig er den store økningen i utgiftene ti drivstoff og maskin 97, kom rente på ånt kapita med et gjennomsnittsbeøp på 00 kroner, og endeig rente på For sidetråerne var som i 970 det gjennom'snittige driftsresutat negativt før rente på kapitaen og er kostnadsøkningen på 8,0 prosent. avskrivninger på fartøy og redskap. Underskuddet i dette underskuddet på driften på kroner i 8 F. G. nr., 3. januar 97 egenkapita og avskri~yninger. Ekskusive biprodukter. 97 var imidertid større enn året før. I tiegg ti På sidetråerne var det bare kostnadspo ster som Anta fartøyer med i undersøkesen 97 0 var det ingen hekktråer med negativt «driftsresutat». For sidetråernes vedkommende ser en at 3 av 5 hadde negativt «driftsresutat» før renter og avskrivninger, mens dette i 970 var tifee for 5 av 7 sidetråere. å gi noe eksakt svar på, da både avskrivningsgrunn I tabe 6 finner en fordeingen av driftsresutatene før avskrivning og forentning av kapitaen. En ser at to av hekktråerne som inngikk i undersøkdsen hadde negative «driftsresutater» i 97. I Hekktråernes driftsoverskudd var i kroner før renter og avdrag. Dette driftsoverskuddet å 3, prosent avere enn i 970. Ti fradrag kommer renteko,stnadene på 000 kroner, avskrivninger og rente på egenkapita. forrentning av den investerte kapita er det vanskeig Hvordan nettoresutatet var etter av skrivning og

19 for 97, fremgår det at de feste finner det rimeig å avskrive båt, motor og skrog sa<met over en periode på 8 O år. En kan imidertid konstatere at sidetråere over 300 bruttotonn har en gjenn omsnittsader fra byggeår som er mer enn det dobe av dette tidsrom. Gjennomsnittig skue fartøyene etter dette vært forengst nedskrevet. Men det kmnmer inn et nytt eement ved a t fartøyer bir ombygget. Mye av ombyggingskostnadene skue også i gj ennom snih vært nedskrevet. Dette er imidertid ikke tifee. En bruttotonn), «Gadus I» ( 57 bruttotonn), «Gadus>> ( 53 bruttotonn) og «Nordstar» ( 58 bruttotonn). I tiegg kommer en ny fabrikktråer, «Havstrand» (878 bruttotonn), som tok de første fang'stene i oktober 97. Siden denne siste kom så seint i gang på året, regnes den for 97 ikke som heårsdreven. Fang st og inntektstaene for de 8 heårsdrevne he de av fartøyene står med en bokført verdi over den pris de kan forvente å oppnå ved \Sag. Det er derfor behov for en økning i avskrivningstakten på de heårs drevne sidetråerne over 300 bruttotonn. Imidertid støter en på et probem når en ska fastegge grunnaget for avskrivninger for sidetråere. Det er nemig vanske'ig å regne noen gjenanskaffesesverdi, da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i særig grad. Den bokførte avs krivning var imidertid ca kponer i gjennomsnitt. Sev o m dette antakeig er for avt, vi det sammen med rentekostnadene på 600 kroner øke undepsmddet for sidetråere i 97 ti ca kroner, før rente på egenkapitaen. For hekktråerne over 300 bruttotonn kunne en i 97 sette gjennomsnittig gjenand(affdsespris ti ca. 6,8 mi. Fartøyene var i 9 7 gjennomsnittig 7 år game. Med en årig avskrivning av gjenanskaffesesverdien på 8 prusent bir den gjennomsnittige a:vskrivning i 97 ca kroner, som gir et gj ennomsni ttig driftsunderskudd før forrentning av kapitaen på ca kroner. Den gjennomsnittige rente på ånekapitaen aene var i kroner. Dis se beregningene viser at sidetråere og hekktråere ikke hadde dekning for fue avskrivninger på fartøyet i 97, og såedes heer ikke ti forrentning av fremmedkapita og egenkapita. aget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skj ønn. Av de regnskapsskjemaene rederiene sendte mn F. G. nr., 3. januar 97 9 puss den nye fabrikktråeren er inkudert i statistikken for stortråerne foran (unntatt tabe 9 der den nye tråeren er hodt utenom). Fabrikktråerne er imidertid uteatt fra ønnsomhetsundersøkesen foran. I tabe 7 presenteres driftsresutater for fabrikktråerne. Det var de samme 8 fabrikktråerne som inngikk i ønns'omhetsundersø!<:esen i 97 og 970, sik at grunnaget for sar.::.r:enikning av disse to årene er godt. I 968 og 969 var det bare fabrikkskip i heårs drift. Dette må tas i betraktning ved sammenikning av gjennomsnittsta for ønnsomheten i 970 og 97 med 968 og 969. Videre må en være oppmerksom på a:t fartøysammensetningen ikke var ik i 968 og 969. De 8 forannevnte fabrikks kipene fisket for ca. 6,6 mi. kroner i gjennomsnitt i 97, hvorav om ag,3 mi. kroner (3 prosent) gikk ti mannskapet og om ag,3 mi. kroner (66 prosent) gikk ti rederiet. Driftskostnader, ekskusive avskrivning på fartøy og forrentning, beøp seg ti om ag 3 mi. kroner. Det var såedes igjen om ag,3 mi. kroner ti avskrivning og forrentning. Dette dekker omtrent den gjennamsnihige beregnete avskrivning for fabrikktråerne i 97. Regner en med at det er en viss spredning rundt dette gjennomsnittstaet for fabrikkfåten, oppnådde sannsynigvis en de fartøyer en vi ss forrentning av kapitaen, mens andre hadde underskudd. forts ettese neste nr..50 FABRIKKTRÅLERE I 9 7 var det 8 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Ottar Birting» (609 bruttotonn), «Oe Sætremyr» (655 bruttotonn), «Labrador» (57 5 bruttotonn), «Longva» ( 09 bruttotonn), «Longva I» ( 39

20 g '7 e 0 F. G. nr., 3. januar 97 BERGEN OSLO MO RANA NORDFJORDEID SAUDA..,~~~ BERGENS KREDITBANK AS. 8. august 97 Nidarøhaen Trondheim Den 5. Norske Fiskerimesse august 97 bir Trondheim møtestedet for fiskerifagfok fra hee verden. Den 5. Norske Fiskerimesse heter NorFishing '7 enten fiskeren har en sampan i HongKong, en tråer i Grimsby eer en sjark i Svovær. NorFishing '7 bir en mønstring av utstyr for hee fiskerinæringen; for ae fangst, produksjons og distribusjonsedd. 97 møttes 336 produsenter og besøkende i Trondheim. Det bir f ere i august '7. Da bør De være der med Deres tibud! For nærmere oppysninger, henvend Dem ti NorFishing '7 Postboks 30 Skøyen, Oso Teefon: (0) Teex: 878 messe n RRA ) AB Bates