tatt med, hverken i deltakings-, fangst- eller lennsomhetstall.

Transkript

1 p Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for ~konomiske undersekeser og statistikk GENERELT tatt med, hverken i detakings, fangst eer ennsomhetsta. a. NNLEDNNG Med «stortråere» menes farteyer på 300 brutto Fra 953 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet tonn og over, mens fartsyer under 300 bruttotonn særskit statistikk over de norske traeres fiske med benevnes <<småtråere>>. oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitets Det statistiske grunnag for medingen er fangstta. Fra er det også foretatt årige ennsom oppgaver og årsregnskap som er innhentet med hjemhetsundemkeser for heårsdrevne triere over 300 me i ov av 20. apri 95 om fiske med trå. bruttotonn. 966 be også hekktråere meom 290 Mediin er utarbeidet av farstesekretær Thor og 300 bruttotonn inkudert i ønnsomhetsundersa Birger Mehus. kesen og fra og med 967 omfatter annsomhets For ennsomheten av småtråere under 200 bruttoundersekesen både side og hekktråere ned ti 200 tonn vises det ti Fiskeridirektoratets årige meding bruttotonn. 968 gis det for femte gang visse em ubnnsomheten av fiskefartsyer over 40 fot», som somhetstai også for fabrikktråeme. bant annet gir en de snnsomhetsta for smiitråerne. Medingen omfatter som tidigere bare tråuiske etter torsk, sei, hyse,uer og iknende fiskesag. Tråfiske etter sid ~ XWD~. tobis on. reker er såedes ikke Tabe. Stor og smdfrtibmes fgke %768. Anta tartver evert fangstopp gave Gj snittstemse... br.tonn Antamann... Gj.snittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfikk i at... tonn herav : Satet to&...» sei...» b, hyse m uspes. og annet» Ferskfisk i at...» herav:...» Fersk torsk...» m sei...» M hyse... n» uer...» uspes. og annet...» Fiet...» Lever...» Tran...» Rogn...» Min%for... >> Fikkune...» Tota fangstmengde ink. biprodukter'...» Tota fangstverdi kr o b. STOR OG S~TRÅLERNES SAMLEDE FSKE 968 Ved utgangen av 968 hadde i at 28 stor og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Fra 26 fartsyer mottok en fangstoppgaver, og fra 96 fartsyer mottok en meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 968. Fra 59 fartsyer, de under 200 bruttotonn, mottok en hverken meding eer oppgaver i 968. En antar at bare et mindre antai av disse fartsyer har drevet tråfiske etter torsk o.. Ansagsvis regner en med at oppgavene over detaking og samet fangst ier mcom 5 og 0 prosent for avt. Tråemes totafangst i 968 var basert på mottatte fangstoppgaver 32,5 prosent stsrre enn i , Tak 2. Sior og & h s firks E3 &i to for forsk* skmlrccm. Gjennomsnitt pr. farkost Anta farkoster ; stmrppcr evert, %fdd i 22;. fangst uker driftde OPPtw"" kr. ( kr. Under 50 br. tonn 27 6, O96N » >P 35 7, » 4, B» 7 2,O N w 26 34, B» 7 33, m499 B B 9 36, ogmcr... 4, 37,O (#J F. G. nr. 0. mur 970

2 966 og 66,6 prosent starre enn gjennomsnittsfangsten i 5Arsperioden Satfiskkvantumet var 4,O prosent st~rrenn i 967, mens fietkvantumet steg med hee 56,7 prosent ti 7.56 tonn frossen fiet, som er det største årskvantum fiet hitti iandbrakt av norske tråere. Økningen i fietkvantumet har sammenheng med at det i 968 var 5 fabrikkskip som everte fangster, mot 3 i foregående år. Ferskfiantumet viste en økning på 2,5 prosent fra 967 ti 968. Når det gjeder totafangstenes sammensetning viser en eers ti tabe. Tabe 2 viser stmresesfordeingen av de tråere en har mottatt oppgaver fra. Av smitråerne var 64,6 prosent under 00 bruttotonn. Deme andeen er synkende. Av stomerne var 46,7 prosent over 500 bruttotonn. Denne andeen stiger som fsge av nye fabrikkskip. tabe 2 gis det også enkete gjennomsnittsta for tråere i de forskjeige stsrresesgrupper. Tabeen viser en vesentig kortere driftstid (fartqets tid i sjraen puss kortere opphod enn en uke ved and) for Mere under 200 bruttotonn enn for de starre. Dette h bantannetsammamedat&mhte tråkne driver en stme grad av kombinasjonsdrift enn tdere over 200 bruttotonn som vesentig driver trwske på hebbasis. Den gjennomsnittige driftstid i 968 viser en nedgang på 2 uker for stortråerne ti 36 uker, og en oppgang på 3,9 uker for småtrierne ti 2,9 uker. c. AVSETNNGSFORHOLD Avsetningsforhodene for tråernes fangster var stort sett bra i 968. perioden aprijuni måtte det imidertid iverksettes fangstbegrensning og fangst dirigering på gnuin av store kvanta av iandbrakt fisk, særig torsk. For stortråerne viser tabe 3 en oppgang fra &t fm p 0re i gjemomsnittsprisen på grunnag av beregnet ferskfiskvekt. En av årsakene var at torsk utgjorde en atskiiig starre prosentande av den totae fangst i 968. For stortråernes vedkommende gikk gjennomsnittsprisen p& torsk, sei, hyse, fiskeme og tran opp, mens prisen på satet torsk, fiet og fersk uer gikk ned. Ae priser, unntatt for tran og fiskeme, igger over gjennomsnittsprisene for tidsrommet Gjennomsnittsprisen for småtråerne viser en opp gang på 3 me fra 967 ti 968. Prisen pi torsk og hyse gikk opp, mens de andre prisene viste nedgang. midertid utgjorde torsk en så stor ande av småtråernes samede fangst i 968 at det totat sett be en betydeig stigning i gjennomsnittsprisen på grunnag av beregnet ferskfiskvekt. Ae priser, unntatt for fersk sei og satet torsk, igger over gjennomsnittsprisene for tidsrommet Lannsomhetsunderskikesen omfatter som fm nevnt bare heårsdrevne tråere. Lmmomhetsresutatene for de enkete stamesesgrupper vi bi gjengitt i punkt d under hovedavsnittene stortråere og småtråere. En finner der også detajerte oppgaver over fangst, detaking og innsats. For 968 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap fra 34 heåndrevne tråere over 200 bruttotonn hvorav 23 var hekktråere. Av hekktråerne var 4 fabrikk Satet toisk... w sei... Fersk torsk... n sei... >> hyse...» uer... Fiet... Tran... Fie... Buegnet faadis% i ait inid. biprodukter... F. G. nr mars 970 Tabe 3. Cjenmmm~H~er for iiandbrakie fangster. Stortdere Gjennom i snitt Smiteere Gjennom snitt 967! (... kr.pr.kg... 2,44 2,90,82 2,55 0,76,6 0,78 4,9 0,63 3,2 0 s 4% 0,93 0,99 0,w 0, , 2,22 oy56 230,O ,69,O3,5 0,59,6 0,67,O

3 St F m : F i k Tabe 4. Storhdna. TrdtiLhtcLrtr og fasom &afiskc w69. Hjansteddy.ke/... Troms... Nordand... MereogROmSda. SagnogFjordane Bergen... Hordaad... Rogaand..a... Skag~ten... Sknafrcsm: br. tonn 4oow9»» B n Tdtiatek pr. 3/ E Farteyer som drevtdfih at... i H)] De 30 stortderne som everte fangst i 968 hadde en gjennomsnittig stmese pa 606 bruttotonn og en samet besetning på 705 mann, dvs. gjennomsnittig 23,5 man. pr. tråer. Dette er en akning i gjennomsnittsbemanningen p& 4,9 prosent i forhod ti 967. Den oppgang som har funnet sted i de siste årene skydes vesentig tikomsten av de nye fabrikkmerne med mannskap pi opp ti 50 mann. Den gjennomsnittige driftstid for stortdkere gikk som fnrr nevnt ned fra 38 ti 36 uker. Tabe 5 viser spredningen i stortråernes driftstid i 967 og 968. Ett fartay gikk i oppag i jui 968, ett fartq be chartret av F.A.O. i august 968, og fra ett fartey som kom i drift i t av 968 mottok en bare fangstoppgave for en eneste tur. Dnttstid Under20 uker ,9 m ,9 m ,9 B ,9» ,9 B ,9 M uLaogavu... 8 at Anta farteger tråere som vanskeig kan grupperes sammen med de andre hekktråerne. Disse bir behandet i et eget punkt under avsnittet stortråere. a. DELTAKNG Ved utgangen av 968 hadde 38 tråere over 300 bruttotonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe 4). En har mottatt oppgaver fra i at 30 tråere. De 8 tråerne som en ikke har mottatt oppgaver fra, drev ikke fiske med bunntrå i 968. Av disse var 2 hekktråere. Av de detakende tråere var 8 hjemmeharende i NordNorge, 0 i Mare og Romsda, i Sogn og Fjordane og i Hordaand. Fig.. andbrakt fangst av stodere. Fangstkvantum og verdi F. G. nr mus 97d

4 .. 0 U Tabe 6. S brtrm f&. iandbrakt Awfftun, etc. % / 965 j ' Anta farteyer... 29) Gjennommittsstmese... brtonn 5U) Anta mann i at...! Gjennomsnittig driftstid... uker Frmg: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk...» » sei» A... FersdisLiat...» herav: Fersktomit...» n sei...» w hyse...» x uer...» » annet og uspes...» Fiet...» Tran...» Rogn...» Minkor...» L.. 3 Fiieme...» Tota fangstmengde inki. biprodukter' 'Patafangstvedi M780 Omregnet ti fcrskfishreht. a For 3 Mere er oppgavene ufustendige. Tabe 7. Stortrh fsta. fordcif pd dc f'jk Ramfrmgsh a bro# i hi. Tonn. 000 kroner. Fiskesort 968: Saitet tad Feds torsk... sei.... hyse... w uer... M annet og uspcs Fiet... Tran... Rogn... Fiskeme... Minkfor og guano... ait » 967' x r 9W... Mengdetaiene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter). Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt +"de 00. med fegende unntak: Hee fietkvantumet i 963 er omregnet med Taene for «annet» er brukt uforandret. Sogn og Fjordane. F. G. nr mars j M at Vadi 25 5) saitfisk i ait : ) i W i M 47 2 ni ,.,. 20, , 47 ' 37 8; 23 20' Fe&& i at 96, , 6 86i :2029:22 220; :~ ' i ,. ( 20, 238 2, ' ,. i a ' / ; 67; Y.. k , 4! Pm 57= %; )

5 Tabe 8. Storfrdicmes fmigsier f& #d fongstnhdir og pd frmgtomrddcr. 968 at T ~ Y S. i HP uer pjnpod) q. dt i 9W Faiigsbn&d: Januar... Februar... Mars... Apri... Mai... Juni... Jui... August... September... Oktober... Novemba... y Desember... Uoppgitt og korreksjon Fangstomrdde : O Kaninbanken &Fh&... MV@Fk Mudysten W Medrysten... v banken ti b4aangsgrunnen Hegeandsbanken 0 S%opcnbadcen Gase... 2 Nordkappbanken L 3 Thor vemmsbank 56 4 O 5 Sentrabanken Bjemeya VestSpitsbeqgen O 22 SydSpitsbergen.. 69 O 23Hopen Nordv.Spitsbergen 33 sand Nordsj~en VestGrenand Labrador ' 52 NewFoundand.. { Uoppgitt og korreksjon 23, O 0 at... ( Taene er omregnet ti fersdiskvekt. MAnedsfordeingen for 965 gje r de rnhnedene f angstene er brakt i and. b. MENGDE OG VERDUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst fra stortråerne steg fra tonn i 967 ti i 968, en økning på 28,2 prosent. Ferskfiskkvantumet akte med 4,3 prosent fra 3.86 tonn i 967 ti tonn i 968. Fangstverdien var i 968 ca. 66,8 mi. kroner eer 4,6 prosent hsyere enn i 967. En viser eers ti tabe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråere fra og med 964, og ti figur som viser utvikingen i tota fangstkvantum og verdi fra og med 949. Tab 7 viser hvor stortråernes fangster be iandbrakt i 968. Finnmark hadde også i 968 det starste iandbrakte kvantum 37,O prosent av totakvantumet i ferskfiskvekt mot 47,O prosent i 967. Trass i prosentnedgangen å resutatet både kvmtums og verdimegsig over 967taene. Stnnst stigning fra 967 var det i kvantumet som be evert i F. G. nr mars 970

6 Tabe 9. i&* stwbdhrs. Fwstm++ i g+oædt p. fe W68. Ekskhbe fahdkn. LW = F. G. nr mus br.to~ Ae br.tom Ommgnet ti fadfuhki. Wdmive hiprduba. HetrMUat 2?.;E Aue utandet. 968 be 25,5 prosent av totakvantumet TaW 0. S f i k m U f# 0gfqb iandbrakt i utenandske havner. Det var vesentig W9a8. fiet og satfisk evert direkte i henhodsvis Hu og fibjerg av triere som hovedsakeig fisket på fjerne Side ) Hekk Side farvann. Kvantumet andet i utandet steg med 30 prosent fra 967 ti 968. Og& kvantumet som BnW0fh be evert i Troms be så & si fordobet fra 967 ti d m kr , men utgjorde i 968 ikeve ikke mer enn *599. 8,2 prosent av stortdemes totakvantum. &k iandbrakte fangster d e t i posten &dre ~kniqg SL%& og uoppgitt» i tabe 7 &te be+&g 967. Satfisken be evert i Sogn og Fjordane, fieten i Rogaand og Bergen og det meste av tersk isken i btrrandeag. tabe 8 finner en totat oppfukct kvantum i 968, omregnet ti fedfkcvekt, fordet på fangstormdder og fangstmåneder ph grunnag av dagboksoppgaver som stortrierne er påagt & bre. Totaikvantumet her er forskjeig fra iandbrakt kvantum da ende av *ene som drev på fjerne farvann var ute p& fangsttur ved begge Wter, sik at fangster tatt av disse farteyer i sutten av 967 be evert i 968, og fangster tatt i sutten av 968 b t be evert i de femte måneder av 969. Av tabeien framgår det at de starste fangstene be tatt i manedene apri og februar, mens oktober og august ga de minste fangstkvanta. Ve 34 prosent eer nesten tonn av det totat oppfiskede kvantum i 968 be tatt ved VestGrenand. Det er en akning på tonn fra 967. Kvantumet fra ØstFinnmarksfetene steg betydeig fra året fm, mens kvantaene fra VestFinn og OVQ atwrs am gm JVanbi &am: under ooo ag0ver at !X " / 6 4 marksfetene og Rmtbanken Maangsgnuinen be! 4 betydeig redusert i 968 i forhod ti 967. Det var 6 ( 4 i 968 bra fiske p& Skopenbanken og ved Bjerneya. nteresserte kan ved henvendese ti Fiskeridirek Det gjennomsnittige fangstkvantum for heårstoratet, Kontoret for ~konomiske undersekeser og drevne siddere over 300 bruttotonn var i 968 statistikk, fa tisendt tabeer som for hver fiskesort,.429 tonn, mens hmerne, ekskusive fabrikksom det er gitt ta for i tabei 8, viser fangstmengden erne, hadde en gjennomsnittsfangst p& tonn. p& de uike omrader i hver enke fangseed. Gjennomsnittskvantumet steg med ve 7 prosent for Hekk 2 3

7 Anta farteyer... Gjennomsnittig tonnasje... An tahue=... Fiskedager, anta... TAtrekk, anta... Tdtid,timer... Fangstmengde, tonn... Gj.anta tdt& pr. degn... Gj. Mtid pr. dagn, timer... Tdtrekkenes gj. varighet, min. Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. tratrekk, kg Gj. fangstmengde pr. Mtime, kg Tabe. Stomdm. P W og f~stnmzgii2 #df.rskjdigc fqsfomrddir. fm. ' ' '. at ' , Baraitabavet siae H~LL ,O ,o 5, Oppdhgen omfatter 99% av samet oppfiset kvantum i 968. Omfatter VartGrdaud, Labrador og New Foundand. Anta turer p& hvert omride summert er iæke iik sandet anta tdturer da en tdar kan ha fisret p& fere omdder i epet av en tdtur. sidetråerne og med snaue 0 prosent for hekktråerne. fatter i 968 ca. 99 prosent av stortråiernes oppfiskde Gjennomsnittstnirresen for de heårsdrevne sidd kvantum. Fangsttaene omfatter bare 'den de av erne vin 4kB bruttotonn i ~'mot 435~bruttofonh *fångsten som er benyttet, da &t ikke'foreegger opp i 967, mens gjennomsnittsstmesen for hekktråerne gaver over utkast...,.... var 648 bruttotonn mot 62 bruttotonn i 967. Hekk Tabe viser at gjennomsnittig fangst pr. fisketråerne er atså gjennomgående stsrre fartqer enn dag, pr. tråtrekk og pr. tråtime var betydeig hnyere de konvensjonee sidetråerne. Det er midertid for hekktråkre enn.for sidetråere på aie fangstomsannsynig at det er fangstteknikken og ikke stcmeses rader hvor begge typer tråere fangstet. HeMere forskjeen som er årsak ti den store forskje i gjen på VestGrranand, Labrador og Newfoundand viste nomsnittsfangsten for de to typer stortråere. hmiyere gjennomsnittig fangst pr. fiskedag og pr. trå 968 var den gjennomsnittige brutto fangstverdi time enn hekktråere på de andre områdeiie, mens av iandbrakt fangst fra sidetråere kr mot hekktråiere i Barentshavet hadde hqere gjennomkr i 967. Tisvarende ta for hekktråerne snittig fangst pr. tråtrekk. Totat sett, det vi si for var kr mot kr i 967. Gjennom begge typer tråere og ae fangstområder under ett, snittig fangstverdi pr. driftsuke utgjorde kr viste effektivitetstaene betydeig oppgang sammenfor sidetråere og kr for hekktråerne. 967 iknet med 967. (Se tabe 33). var resutatet henhodsvis kr og kr Spredningen i fangstkvantum og fangstverdi for sideog hekktråere i 967 og 968 er gjengitt i tabe 0. Bkwog SP& side j di^ U , ' : Norskehavet 'sidi H~LL 6.' 475 '93 W '4930 %o 3,O d. DRFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER [EKSKLUSVE ' , Andre o d d side.r "'. " , C. BEREGXKG A' TALL FOR FSKENN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 937 er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige ta ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk og tråtimer tisammen. På grunnag av disse oppgaver og de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt har en beregnet gjennomsnittsta for anta tråtrekk pr. degn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangsthahm ' pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime. Materiaet om Fiskeridirektoratet mottok for 968 årsregnskap for 6 heårsdrevne tråere over 300 bruttotonn, hvorav 8 var sidetråere og 8 hekktraere. Av hekktråerne var 3 i gruppen bruttotonn, mens 5 var over 600 bruttotonn. Fabrikktråerne bir som far nevnt behandet i et eget avsnitt. Driftsresutatene for 968 for de enkete stsrresesgrupper er gjengitt i tabe 2. tabeene 3 5 er 968taene sammeniknet med ta for tidigere år. Tabe 3 gir såedes driftsresutater for sidetråere i perioden Tabe 4 gjengir ta for hekk F. G. nr: 0, 5. mus 970

8 Tabe 2. Dnm* for he&hdrcmu di& 968. Gjntnmnnritt N. fm.. Ddtsinntekter i at... kr. Hev a:.2. Mannskapet...b 3. Rederiet...» 4. Rederiets kostnader...» Haav utgjorde :.... 4, Drivstoff og maskbrekvisita.;... '....». b. s, dt og embaiasje... s c. Leid arbeidshjep....;...» d. Amuanse av farteyet...» e. VbdiLchod og avskr. pa tdutstyret...» f. Vediikehod av farteyet...». 7. Mann&aptts innteher pr. ukeverk...», 8. Dette gir en atiig inntekt pr. mann p&...»,.?. Ti dette en. w Hrsott_for en. fisker (fiskerott)..» 0.. Anta mann pr. fartey Anta degn i sjeen Antafi&edager Fangstmengde saitfisk... tona 4. Fangstmengde ferskiisk...» 5. Fangstmengde i at, omregn. tit feddsiv.'... >p 7. Farteystgrreise... fot t). Motomtyrke... HK 9. Fartqdder... Hr 20. Ombygningsaider... w Anta fartmyer med i unddeisen... mive fzri~~~~ane. ' Etrkusive biprodukter. tråere i gruppen bruttotonn for perioden , mens tabe 5 gir ta for hekktråere i gruppen bruttotonn i perioden Beøpene i tabeene er avrundet ti nærmeste hundre kroner.. FART0 YST0RREiSE, BEMANNNG OG DRFTSTD. Den gjennomsnittige størrese på de heårsdrevne sidetråerne gikk ned fra 433 ti 46 bruttotonn fra 967 ti 968. For hekktråere i gruppen bruttotonn gikk gjennomsnittsstørresen opp fra 444 ti 465 bruttotonn, mens gjennomsnittsstørresen for hekktråere i gruppen bruttotonn var,den samme som i 967, nemig 763 bruttotonn. Gjennomsnittsbemanningen for sidetråere gikk ned fra 9,5 mann i 967 ti 8,4 mann i 968. For hekktråere i gruppen bruttotonn gikk gjennomsnittsbemanningen ned fra 9,2 mann i 967 ti 7,3 mann i 968, mens gjennomsnittsbemanningen på hekktråere i gruppen bruttotonn gikk ned fra 24,8 mann ti 24,O mann. Både gjennomsnittig anta døgn i sjeen og antai fiskedager var betydeig avere i 968 for ae tre grupper av stortråere. Dette skydes b.a. fangstbegrensning og fangstdirigering i et engre tidsrom i 968 på grunn av rikeig tigang på fisk. 2. DRFTSNNTKTER Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, fersk fisk og biprodukter. Avgift ti saigsag er trukket fra. F. 6.. nr. 0, 52 mars 970

9 Tabe 3. O n f t s r d & ~ * d b r s w a r ~ ~ G ~ p r f /. ~ ~ Driftkntekter i it... kr Herav ti: 2. Mannskapet kr Rederiet...» Rederiets kostnader...» Herav utgjorde : a. Drivstoff og masbdv%ta...» b. s, sat og anbaihje...» c. Leid arbeidshjep...» d. kpnuanscavfa~tayet...» e. Vediikehod og adr. p& trsutstyret... r f. VadiPehod av farteyet...» g. Administrasjon... n h. Sosiae utgifter...» i. DiveReuspesifisert... >p Renteutgifter...» Punh3 + punkt4... >p biamhpets inntekter pr. ukeverk...» Dette gir ai Mig inntekt pr. mann ph...» Ti dette svarer en iu Mott for en Mer (fiskeratt)» W Anta mann pr. fartey , 8, 8,4..AntaUdegoisjaai.,..., Antafiskedager Fangstmengde satfisk... tonn 9 4. FangstmengdefersLfisL...» Fangstmengde i at, omregn. ti fedfiah....» 6. Farteysmmk... brtonn 394: si Farteysterrese... fot Motomyrke... HK Fartnyader... &r Ombyghgdder...» Anta fart med i underdtekn Ebdusive biprodukter. Da heårsdrevne sidetråere hadde i 968 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr , som er den heyeste gjennomsnittige driftsinntekt for sidetraere siden undersekesen tok ti i 952. Beierpet var ve 25 prosent heyere enn i 967. Den gjennomsnittige driftsinntekt for hekktråere i gruppen bruttotonn var i 968 kr som var det heyeste resutat siden denne gruppen kom med i undersekesen i 966. Beepet var nesten 48 prosent hqere enn i 967. Hekktråere i gruppen bruttotonn hadde i 968 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr eer ca.,8 prosent mer enn i 967. Også dette resutat er det Meste siden denne gruppen kom med i undersnrkesen i 963. Det gjennomsnittige fangstkvantum pr. Mer steg med 7 prosent for sidetderne, og med 39 prosent for hekktdere i gruppen bruttotonn. For hekktråere i gruppen bruttotonn gikk det gjennomsnittige fangstkvantum ned med 5 prosent fra 967 ti 968. Spredningen i driftsinntektene for side og hekktråere over 300 bruttotonn i 967 og 968 er gjengitt i tabe 6. Sidetråernes brutto driftsinntekter meom,4 og,8 mi. kroner. For hekktråere i gruppen bruttotonn å brutto driftsinntekt i 967 meom,4 og 2,6 miii. kroner, mens de sterste hekktreres driftsinntekter å meom 2,2 og 2,8 mi. kroner. 3. MANNSKAPETS NNTERTER. Den de av de gjennomsnittige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde 46,O prosent pi% side, traenie, 38,9 prosent p& hekkmeme i gruppen F. G. nr. 0, 5. mars 970 ' i

10 Tabe 4. Drifi hdh hdkidhe i stn*csen 3M599 bnr#otoffn G pr f e. Ddtshmtekteriat... h. Herav ti: h. 3. Redenet...» 4. Rederiets rajtnader...» Herav utgjorde:.. a )rivstoftog mashinrehrisaa... b. s, sat og embaiasje...» c. Ltid arbdshjeip...» d. Asamameavfart... >b e. Vediikehod og avskr. pi tdiutstyret...» f. Vediikehoid av fart... B g. Administrasjon... h. Sdeutgifter... B i. Divaseuspesifisert...» 5. Renteutgi ter... N 6. Punkt3+puakt4...» 7. Mf,* inntekta pr. ukeverk...» 8. Dette gir en kig inntekt pr. mann pa...» 9. Ti dette svruet en fui Ardott for en fisker (fiskerott) B 2. Antafiskadager Fangstmengde satfisk... tonn = 967! F m &... fot 8. M o t e... HK 9. Fdder... Hr Anta farteyer med i undersekeisen... 'Fhkiisive bipdukter bruttotonn og 42, prosent på hekktråerne i gruppen bruttotonn. Disse beøpene omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter, og også proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Fiskotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskerne som var med på samtige fangstturer i året. Den gjennomsnittige fiskerott på sidetråerne var i 968 kr som var den heste fiskerott for denne gruppen siden undersøkesen tok ti i 952. Lotten var 3,9 prosent hvere enn i 967. For hekktråere i gruppen bruttotonn var den gjennomsnittige fiskerott kr som er 57,9 prosent hqere en. i 967. Gjennomsnittig fiskerott på hewere i gruppen bruttotonn gikk opp med 4,8 prosent ti kr. 39,400 som er det beste resutat siden denne gruppen kom med i undersakesen i 963. tabei 7 finner en spredningen i fiskedott på side og hekktråere i 967 og 968. Fiskerotten på sidetråerne varierte meom kr og kr , på hekktråere i gruppen bruttotonn meom kr og kr og på de største hekktråerne meom kr og kr Spredningen var noe mindre enn i foregående år. tabe 2 forekommer, under punkt 8, også en annen inntektsstsrrese som refererer seg ti mannskapet, nemig årfig inntekt pr. mann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt 2) med anta mann i at (punkt 0). Denne stmmkn inkuderer dedes de faste hyrer, ekstraottene og provianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Stmrrresen er og& regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). Det totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet F. G. nr niur 970

11 ' Tabdi 5. Dn& h & s h h&t&d i stimhm w999 bnrtrotarw %3%2?. Gjmmmdt p*.fe. Drhbnteher i at... kr. Herav ti : 2. Mannskapet Rederiet... n 4. Rederiets katnader... m Haav utgjorde: a Drhoffog '. Uta... B b. s, sat og embaasje... m C. Leid arbeidrhieip... m d. Aswirame av farteyet... m e. Vediikehod og a&. pa tdutstyret... B f. VcdiikehoM av fartmyet... m *. g. jan... m h. Sosiae utgifter... m i. Diverse uspes&ert... m 5. Renteutgifta... N 6. F'unkt3 i punkt4... >P 7. Mannskapets inntekter pr. ukewerk... N 8. Dette gir en Mig inntekt pr. mann p&... m 9. Ti dette svarer en fu Mott for en fisker (fiskerott) B 0. Anta mann pr. fartq..... LAuta.d0gRisj6mbb 2. Anta fiskedager Fangstmengde saitfisk... tonn 4. Fangstmengde fasfisr... m 5. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskw.*... m 6. Farteystwrese... br.tonn 7. F+... fot 8. Motoxstycke... HK 9. FarbqaWz... &r Anta fartmer med i u n d d h... P Ekskusive fabrikkdane. a Ekskiusive biprodukter. Tabe 6. He&sdtcrmc sibdrrinc fm& eutr bruo aiiik 967 og 968. Tabei 7. Heidrsk stortrcrc fmdt em f~kero~ sfowch m og 958. h. tonn , i ' 3& / : Oogover ogover... 2 at at Ekskusive fabrikictrdane. WiMve fabrjkktderne. 98 F. G. nr. 0, 5. man 970

12 Tabe 8. H& sorhdetm fm&& &m dnmsito# fm av pd fe og fannbring av M. m og 93. s were ) i 000 kr. br.tonn br.tonn +%L i i a. ~ e a f ooa! agover... at'... 0 H~WAC~~' s a e aeasmeae mannskapene er det regnet med fu syssesetting pi farmene året rundt. For de 0vrige mannskap har en regnet med den tid fartnyet har vaert i sjmn puss kortere opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. PA sidetråerne var mannskapets inntekter pr. ukeverk i 968 gjennomsnittig kr. 870 eer 3,8 prosent heyere enn i 967. Tisvarende ta for hekktriere i gruppen bnittonn var kr. 990 eer 4,4 prosent hwere enn i 967, og for de starste hekktråere kr. 990 eer 2,s prosent byere enn i 967. de ta over mannskapets inntekter som er gjengitt ovenfor og i tabeene er det ikke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskere betaer sev sin proviant, det ~vrige mannskap (maskinbesetning, byssepersonae m.v.) har fri kost. 4. REDERETS NNTEKTER, KOSTNADER OG DRFTS RESULTAT. For sidetraerne utgjorde i 968 rederiets ande av driftsinntektene kr eer 54,O prosent av de samede driftsinntekter. For de to grupper av hekktråere var taene henhodsvis kr , prosent og kr ,9 prosent. Rederiets kostnader ekskusive avskrivninger på farby og renter bebp seg ti gjennomsnittig kr for sidetråerne, kr for de minste hekkderne og kr for de stmte hekk triierne. For sidetderne tisvarer dette en nedgang PA ve 7 prosent ha foregående år, for de andre gruppene gikk kostnadene opp med henhodsvis 7 og 4 prosent. Den vesentigste årsak ti nedgangen i kostnadene for sidetråerne var avere kostnader ti vedikehod av fartmry og ti vedikehod og avskrivning av tråutstyret. Postene assuranse av fartmry og sosiae utgifter var også noe avere enn i 967. For hekktråerne var det avere kostnader ti vedikehod og avskrivning av tdutstyret, og sosiae utgifter var også avere enn i 967. Av de andre postene for hekktriierne viste utgiftene ti vedikehod av fartmryet og eid arbeidshjep stor 0kning fra 967. Posten adiverse uspesifisert» viste betydeig re utgifter enn året fm for ae tre grupper av stortriiere. Det skydes at produktavgiften ti foketrygden som be innfmt fra. jui i 968 er inkudert i denne posten. For ae tre grupper av stortråere viste driftsresutatet far avskrivning og forrentning et betydeig overskott. For sidettderne var overskottet kr kr i foregående år. For hekktråere i grup pen bruttotonn gikk overskottet opp fra kr i 967 ti hee kr som er det desidert beste årsresuitat oppnådd i bpet av de tre k denne gruppe har vært med i undersekesen. De starste hekktråerne oppnådde i 968 et overskott på kr mot kr i 967. tabe 8 finner en spredningen i driftsmutatet hr avskrivning og forrentning av kapitaen. En ser at ae stortråere som inngikk i undersskesen hadde positivt driftsresutat i 968. Spredningen var i ae grupper mindre enn i 967. Hvordan driftsresutatet var etter avskrivninger og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi eksakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjares ved skjenn. Av de regnskapsskjemaer som rederiene sendte inn for 968 synes det å gå fram at en gjennomsnittig må regne 8 prosents avskrivning av gjenanskaffesespris, tisvarende 2,5 Ars avskrivningstid, som forsvarig for en ny stortråer i dag. For sidetråere er det vanskeig å regne noen gjenanskaffesesverdi da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i noen særig grad. Det er i de senere år i Fiskeridirektoratets 0konomiske undersakeser for stortråere regnet med et gjennomsnittig avskrivningsbe0p pr. k fra kr ti kr pr. fartq. Det gjennomsnittige driftsoverskott etter avskrivninger, men fm forrentning av kapitaen vie F. G. nr. 0, 5. mors 970

13 Tabe 9. Dnm* for k&sh fabrikk&& M. c j d pr. fmtq.. Drift&ntekter i at... kr. Herav id : 2. Lhmskapet... kr. 3. Rederiet...» 4. R&& kostnader...» Herav utgjorde:.. a. hivstoffog...» b. is,satogembahsje...» c. Leid arbeidshjeip...» d. Assuram# av farteyet...» e. V~oidogawkr.pKtdM&ymt..» f. Vedihhodavfarteyet...» *. g. Abmmtmsjon...» h. Sosiae utgifter...» i Dim uspegifisert...» 5. Renteutgiter...» 6.Punkt3fpurr4... B 7. Mhmskapets inntekter pr. u k d...» 8. Dette gir en &Eg inntekt pr. mann p&... n 9. Tii dette svarer en fu &dott for en fisker!*rna Anta mann pr. fartey... 4,7. Anta degn i sjeen Anta Fia~,~atmen&e satfisk... tann 4. Fangstmengde fiet... >p 5. Fangstmengde i at, omregn. ti fediiskv. B 6.F... br.tcmn 7. Fartqmtadse... fot 8. Motoqke... HK 9. Fartepder... ir 20. Ombygaiqdder...» Anta fsrrtg.cr med i undemhkn... Fhkhuive biprodukter. 290 m W da i 968 igge meom kr og kr Gjennomsnittig rente på fremmedkapitaen for sidetråere var i 968 kr For hekktråere i gruppen bruttotonn kan en sette gjenanskaffesesprisen ik den gjennomsnittige byggesum på 4,O mi. kroner for de 3 tråerne i denne gruppen. Fartvene var i 968 meiom og 3 år game. Med en avskrivningssats p& 8 prosnt årig gir det et avskrivningsbeep på kr og et gjennomsnittig driftsoverskott fiar forrentning på kr Den gjennomsnittige utgift ti rente pi fremmedkapita for denne gruppe hekktråere var i 968 kr gruppen bruttotonn kan en sette gjennomsnitthg gjenanskaffesespris ti ca. 6 mi. kroner 4 som er mi. kroner Were enn gjennomsnittig byggesum for de 5 fartvene i denne gruppen. Far ene var i 968 meom 5 og 7 år game. Med en årig avskrivningsats på 8 prosent bir de gjennomsnittige awkrhhger i 968 kr som gir et gjennomsnittig driftsunderskott fer forentning på kr Den gjennomsnittige utgift ti rente p5 fremmedkapita i denne gruppe var i 968 kr Etter disse beregninger skue såedes sidetriiere over 300 bruttotonn i 968 gjennomsnittig h e oppnå forrentning av femmedkapita og egenkapita, mens hekktråere i gruppen bruttotonn ikke vi oppnå mer enn devis forrentning avfremmedkapitaen. De stmte hekktråerne vie heer ikke i 968 oppnå noen form for forrentning av den investerte egenkapita. 968 var det 4 fabrikktdere i heksdr&, nemig &adus» (53 bruttotonn), ulongva 2» (239 bruttotonn), «Longva» (092 bruttotonn) og ~Oe Sætremyr» (654 bruttotonn). *Ottar Bi*» (609 bruttotonn) be evert i mai 968, og er dedes ikke betraktet som heksdmvet i 968. Fangst og innsatstaene for faberne er inkudert i statistikken hr stodere foran (unntatt i tabe 9). De 4 hekkdrevne fabrikktderne er imidertid uteatt fra de foran omtate undersakeser over Lnnsomheten av stortr&rne. tabe 9 presenterer en for hte gang driftsdtattr for fabrikktidere. Taene i tabeen omfatter de 4 foran nevnte fabrikktråere som drev fiske i hee 968. Deres gjennomsnittige driftsinntekt var kr hvorav 35,6 prosent gikk ti mannskapet og 64,4 prosent ti rederiet. Rederiets kostnader utgjorde gjennomsnittig kr og driftsresutatet viste et overskott på gjennomsnittig kr før forrentning av kapitaen og avskrivninger. En gjør merksom på at det er store uikheter meom de 4 fartøyene som er sått sammen i denne gruppen både med hensyn ti inntekts og kostnadsforhod. Av hensyn ti den statistiske anonymitet har en ikeve vært nedt ti å behande dem under ett. 3 av fabrikktråerne oppnådde et overskott som var stort nok ti å dekke avskrivninger og gi en rimeig forrentning av egenkapitaen. FO= den fjerde faberen var derimot ovrrskottet for ite ti å dekke forsvarige avskrivninger. Gjennomsnittig fiskerott for de 4 heårsdrevne fabrikktråerne i 968 var kr forts. n. nr. F. G. nr mars 970