TRÅLFISKE og konsulent Hans Erstad.

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret f or økonomi,ske undersøkeser og statistikk GENERELT I. O INNLED NING Fra 1953 har Fi&keridirektoratet hvert år utarbeidet særskit statistikk over de norske tråeres fiske, med oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta. Fra 195/53 er det også foretatt årige ønnsumhetsundersøkeser for heårsdrevne tråere over 300 bruttotonn. I 1966 be også hekktråere meom 90 og 300 bruttotonn inkudert i ønnsomhetsundersøkesen, og fra og med 1967 omfaher ønnsumhetsundersøkesen både side og hekktråere ned ti 00 bruttotonn. Fra og med 1968 gis visse ønnsomhetsta også for fabrikkttråerne. Ved utarbeidesen av medingen for 1971 har en i hovedtrekk fugt oppegget fra året før. I oppegget Tabe. Stor og småtråernes samede fiske Anta fartøyer evert fangstoppgave Gj.snittsstørrese br. tonn Anta n1ann.... Gj.snittig drift... uker.. Fangstmengde tonn herav: Satet torsk »» uspes. og annet....» Ferskfisk i at » herav: Fersk torsk »» sei »» hyse »» uer »» uspes. og annet....» Fiet » Lever » Tran...» Rogn...» Minkfor » Fiskeme » Fiskefarse » Tota fangstmetode ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr. TRÅLFISKE , , vi en skie meom «stortråere» og «småtråere». Med stortråere menes fartøyer på 300 bruttot onn og over, mens fartøyer under 300 bruuotonn benevnes småtråere. Medingene er det inn i to hovedkapiter kapitte og 3 etter nevnte størresesgrense. En skier dessuten i hvert hovedkapitte i stor utstrekning meom sidetråere og hekktråere. De store hekdråerne so m tivirker frosne produkter om bord er, når det gjeder driftsresutatene, omtat særskit. Di,sse båtene går i medingen under benevnesen «fabrikktråere». Det statistiske grunnaget for medingen er fangstoppgaver og åpsregnskap som des er innhentet med hjemme i ov av om fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av konsuent Arne Nore 1.0 STOR OG SMÅTRÅLERNES SAMLEDE FISKE I Ved utgangen av 1971 hadde i at 336 stor og småtråere hatt tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Fra 155 mottok en fangs toppgaver, mens en fra 13 mottuk meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i Fra 9 fartøyer, som overveiende er sidetråere under 00 bruttotonn, har en ikke mottatt oppgaver for En antar at bare et mindre anta av disse fartøyer har drevet tråfiske etter torsk o.. i 1971, sik at oppgavene over de Størresesgrupper Under 50 br. tonn »» 00 99»» »» Tabe. Stor og småtråernes fiske En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. fartøy fartøyer Fangst~ Fangstevert Driftstid verdi verdi pr. f t i tråfiske i tråfiske angs uker 1 driftsuke oppgave kr. kr , , , , , , , , F. G. nr. 1, 3. januar Omregnet ti ferskfiskvekt.» se »» hyse » ' »» 500 og mer »» »» og konsuent Hans Erstad. I 95

2 8 Bo , 'I8 J ~ '6 j ~,o/j ~ 1; = 36, 3"1 3 3o /6 Nengde omregner fersk, kto Met?gde sqfisk, kdo (produkvrdd) _ Neogre ferskfisk, kti'o _.._.._ Mengde IJ!e, Kti'o Verdi, Kroner 1\ /.._; / o ~co:: ;,~~~~~~ 19'19/9SO!9S/ 195 IS15'519S'II9SS 1956 /9S S'9/9601% '1196S 1%61S671961J 19t919'70197/ Fig.. Iandbrakt fangst av stortråere. Fangstkvantum og verdi taking og samet fangst skue være bortimot fustendig. Tråernes totafangst i 1971, basert på m'ottatte fangstoppgaver, å hee 11,9 prosent avere enn i 1970 og 7,5 prosent avere enn i Bruker en gjennomsnittsfangsten i 5årsperioden som sammenikning sgrunnag, var totafangs ten i 1971 derimot 1,7 prosent høyere. Både satfisk og ferskfis'kkvantumet gikk tibake sammeniknet med året før. F or satfisken var nedgangen 36,5 prosent, mens fepskfisknedgangen, som har pågått siden 1966, var 7,6 prosent. Veksten i fietkvantumet, som har vært betydeig siden 196, so i 1971 over i en nedgang på,9 prosent. Når det gjeder totafangstens sam mensetning, viser en ehers ti tabe. \ \ \ Av tabeh ser en også at antaet fartøyer som har evert fangstoppgaver var det samme i 1970 og I tabe ser en fo Pdeingen av de mottatte oppgaver på størrdsesgrupper for Denne avviker ite fra året før. De gj ennumsnittsta som er tatt inn i tabe viser en vesentig kortere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke i and) i tråfisket for tråere under 00 bruttotonn enn for de større. Dette henger b.a. sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 00 bruttotonn, som vesentig driver på heårsba<s i's. Den gjennom snihige driftstiden hat endret seg ite fra året før. For &tortråerne rvar den 39,6 uker mot 0,0 i 1970, og for småtråerne under eh 5,7 uker mot,9 uker i Kvantumsnedgangen i totafangst kan etter dette ikke skydes redusert detaking, endringer i fartøysammensetning, eer redusert drif:tstid, men dårigere fangster enn i AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsfotihodene for tråernes fangster var både i 1970 og 1971 stort sett bra. I tidsro mmet fra 15. februar ti og med 8. november var forskjeige former for fangstdirigering og fangstbegrensning iverksatt, sæ1 1 ig f:or torsk og 1sei. For stortråerne viser tabe 3 prisøkning for ae produkter fra 1970 ti I forhod ti 5årsperi'Oden fo rut har prisnivået steget, sik at a:e de viktigste produkter hadde høyere gjennom snittig førstehåndsverdi i 1970 og særig i 1971 enn i 5årsperioden Tråerne under 300 bruttotonn, småtrå'erne, baserte også i 1971 sin produksjon uteukkende på eve Tabe 3. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Stortrå ere Små tråere +.:,_ !... :.." _ ( kr. pr. kg... ) Satet torsk.... 3,5,67» sei.... 1,89,5 Fersk torsk.... 1,18 1,60 1,19 1,60» sei.... o, 78 0,9 0,6 0,8» hyse ,3 1,68 1,7 1,69» uer ,67 0,80 0,6 o, 70 Fiet 3,65 5,19 Tran ,90 0,97,6 Fiskeme.... Beregnet ferskfisk i at ink. biprod. 1,5,03 1,0 1,0 F. G. nr. 1, 3. januar 197 9

3 Tabe. Stortråere. Trå/tiateser og fartøyer Hjemstedsfyke/ s tørresesgrupper Fyker: som drevfiske Trå tia te ser Fartøyer som pr. 31 / 1 drev tråfiske Finnmark Troms Nordand o o 3 3 1\!Iøre og Romsda I 11 Sogn og Fjordane. Bergen o o Hordaand StørresesgntjJpet : br. tonn )) )).. 3 ranser av fersk fisk. De feste produktene vi ste pri sstigning sammeniknet med i 970 og med 5årsperioden LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMPANG Lønnsomhetsundersøkesen omfatter smn før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt for stortråere under ay;snitt.0.50 og for småtråere under avsnitt For 1971 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap for 58 heårsdrevne tråere over 00 bruhotonn, hvorav 8 var hekktråere. Av disse 8 hekktråere var 8 fabrikktråere. Di,sse 8 bir behandet for seg i punkt.50 under avsnittet «Fabriddråere»..00 STORTRALERE.10 DELTAKING Ved utgangen av 1971 hadde 36 tråere over 300 bruttot onn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe ). En har mottatt fangstoppgaver fra ae som drev tråfiske i 1971, i ah tråere. De øvrige 1 drev ikke med bunntrå i Av disse var bare hekktråere. Av de detakende tråere var 1 hjemmehørende i NordNorge, 11 i Møre og Romsda og i Sogn og Fjordane. Tabe 5. Stortråemefordet etter driftstid 1970 og Driftstid Under 0 uker ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9»..... uker og over I at Anta fartøyer De stortråerne som everte fangster i 1971 hadde en gjennomsnittig størrese på 7 36 bruttotonn og en samet besetning på 61 mann. Gjennomsnittig bemanning pr. tråer var 5,6 mann mot 3,7 mann i Økningen i den gjennornsnittige bemanning skydes endringer i sammensetningen av stortråerfåten, med reativt fere bå'ter i de høyeste størresesgruppene. En ser av <tabe at anta tråere under 500 bruttotonn som drev tråfiske har gått ned siden 197 O, mens det var økning i taet på tråere over 600 bruttotonn. En ny fabrikktråer be tatt i bruk i 197 L og økningen i gjennomsnittig bemanning skydes i stor grad den høye bemanningen fabrikktråere har. En har tidigere sett at den gjennomsnittige driftstid for stortråere hodt seg noenunde konstant fra året før. I tabe 5 kan en ~se spredningen i stortråernes driftstid i 197 O og MENGDE OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst fra stortråere sank i ferskfiskve\'t fra tonn i 1970 ti 1 66 tonn i 197 1, det minste kvantum siden I prosent var nedgangen fra 1970 hee 7,7. Satfi skmengden gikk for første gang på fere år (siden 196) ned. Nedgangen utgjorde 150 tonn, eer nesten 1/3 av mengden i Stortråernes ferskfiskandinger har de si ste år gått ned, og markerte fortsettese av denne utvikingen. Vanigvis har en nedgang i de ferske produktene bitt kompensert ved en oppgang i fiet. I 1971 var ikke dette tifee, da også fietkvantumet gikk betydeig ned. Nedgangen utgjorde ca tonn eer nesten 3 pro sent sammeniknet med Trass i nedgangen i fangstkvantum vis'te stortråernes fangstverdi på førstehånd en svak stigning fra 7 I F. G. nr. 1, 3. januar »».. 8 O br. tonn og mer at Rogaand Skagerakkysten...

4 Tabe 6. Stortråemes fiske Iandbrakt kvantum etc. Anta fartøyer Gjennomsnittsstørrese..... br. tonn An ta mann i at o o o o o o o Gjennomsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at Herav: Satet torsk» sei» hyse o o o o o. tonn o o o.» o o o o» o o o o»» annen o o o o o o o» Ferskfisk i at o o. o o.» Herav: Fersk torsk o o o o» o o o o» o o. o o o»» uer »» annet og uspes » Fiet o o o o. o o. o o» Lever » Tran o o» Rogn » Minkfor o. o o. o» Fiskeme Fiskefarse o o o o» o o o o» Tota fangstmengde ink. biprodukter 1» Tota fangstverdi kr. året før. Dette skydes de bedre prisene på førstehånd. En viser ee~" s ti ~ tabe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråerne fra og med 1967, og ti figur som viser utvikingen i totat fangstkvantum Tabe 7 viser hvor stortråernes fangster be iandbrakt. En ser at everingene ti Møre og Romsda har gått særig mye tibake fra 1970, med hee 70 prosent regnet i ferskfiskvekt. Leveringene ti de andre fykene har også gått tibake, mens everingene direkte ti utenandsk havn har økt itt. Av fykene var som før 1970 Finnmark det største mottakerfyke. Det er endringer i andingssted for fiet som uttrykkes i forskyvningene i andingene fra Møre og Romsda ti utandet. Et interessant forhod er at stortråernes fangsteveringer ti utenandsk havn i 1971 var større enn ev ei ing ene ti de to største mottakerfykene (Ivøre og Romsda og Finnmark) ti sammen, resnet i ferskfiskvekt. Tabe 7 gir eers en detajert beskrivese av hvike produkter som be iandført i de forskjeige områder. I tabe 8 finner en totat of7fjfishet kvantum i 1971, o omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på fangstområder som stortråerne er påagt å føre. Av tabeen fremgår det at største fangst i 1971 be tatt i februar. A e månedene unntatt januar, jui månedene året.før. De minste kvanta be tatt i september og desember. Et karakteristisk trekk ved stortråernes fiske i 1971 er den sterke nedgangen av fangs:ten på fetene i ØstFinnmark. Nedgangen utgjorde tonn, En de feter viser større fangster i 1971 enn i En egger særig merke ti den store oppgangen i fangs,tene _på fetene ved Labrador og Newfoundand, men også ti økningen på Mm manskkysten og utenfor VestFinnmark. Kartskissen, figur 3, viser fetinndeingen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og.statistikk, få tisendt tabeer der fangstmengdene av de fire fiskesortene er f ordeh på fangstfet for hver fangstmåned. Tabe 9 viser at nedgangen fra 1969 i den gjen og verdi fra og med Omregnet ti ferskfiskvekt.» sei» hyse F. G. nr., 3. ;anuar eer om ag 56,5 pro ~sent. og oktober vi,ste mindre fangster enn de tisvarende og fangstmåneder på grunnag av dagboksoppgaver o

5 1971: Møre og Fiskesort Romsda Andre og Nordand Finnmark Utandet uoppgitt Mengde Verdi Mengde j Mengde Verdi Mengde Satet tbrsk _ Satet annet o. o o Satfisk i at j Fersk tbrsk » se » hyse Verdi : Mengde Verdi Verdi 131 1» uer , J =i , = I at Mengde Verdi i M engde i Verdi = = F. G. nr. 1, 3. januar 197 nomsnittige fangstmengde pr. fartøy tatt av heårsdrevne side og hekktråere foptsatte i Fabrikktråerne hadde størst nedgang med gjennomsnittig 5,0 prosent og dernest de største hekktråerne på bputtotonn med 15,8 prosent. Forkaringen på den store forskjeen i gjennomsnittig fang1stmengde mehom heårsdrevne side og hekmråere i de sistnevntes favør, må for en stor de søkes i fangstteknikken og utstyret. I 1971 var den gjennomsnittige bruttoverdi av iand brakt fangst fra sidetråerne ca., mi. kroner, mot ca., mi. i 197 O. Tisvarende beøp for hekktråere, unntatt fabrik<'skip, var henhodsvis,8 og, mi. kroner. Forkaringen på at en finner verdistigning på fangs'tene, sev o m fangstmengden gikk ned, igger ho vedsakeig i den pri'sstigning som fant sted for produktene. Gjennomsnittig fangstverdi pr. drift.suke utgjorde kroner for sidetråere, kroner for hekktråere og kroner for fabrikkskipene. Fordeingen av fangstkvantum og fangstverdi for sideog hekktråere med fabrikkskip i 1970 og er gjeng i tt i tabe O..30 BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 1957 er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige størrdser ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta1 fis,kedager, anta tråtrekk og tråtimer. På grunnag av di,sse oppgaver og de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennomsnittsta for anta tråhrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråti,me. U ndersøkdsen bygger på fustendige fangstoppgaver fra ae stortråere som drev tråfiske i Fangsttaene omfatter bare den de av fangsten som er benyttet da det ikke foreigger oppgaver over utka1st. TabeU I vi'ser at gjennomsnittig fangst pr. fi<skedag, pr. 'tråtrekk og pr. tråhime var betydeig høyere for hekktråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på VestGrønand, Labrador og Newfoundand (andre områder) vis<te høyere gjennom'snittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime enn hekktråerne på de andre områdene. Ved vurderingen av Fiet Lever Tran Rogn Fiskeme Minkfbr og guano.... Fiskefarse I at 19711» » » » o.... = ~ :83 91~ ',! / , o 1s , , ~~~~~~~ Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter).» annet bg uspes i ! 713 i Ferskfisk i at !11 91 i Tabe 7. Stortråeme.sfangs!er ,fordet på de fyker worfangsten er brakt i and. Tonn kroner. Troms

6 Fangstmåned: J an u ar o o. Februar ' o. Mars o o A p ri Mai o o o. o. J J u ni o o. o o o. o ui Oktober.... N D u oppgitt og korreksjon Fangstområde: Maangsgrunnen.. I Gåsebanken Nordv.Spitsbergen 33 Isand A u gust o o. o o o o. o. Tabe 8. Stortråernes fangster fordet jjå fangstmåneder og på fangstområder. Torsk 1971 I at Sei Hyse Uer 'Annet og Biprod. us p es. I at ( tonn ) o o o o RIKKTRÅLERE) O Fi~s,keridirektoratet mottok for 1971 årsregnskap fra 1 heårsdrevne {råere over 300 bruttotonn, hvorav 7 va;: hekktråere og 6 var si detråere. I tabeene 1 og 13 pubiseres driftsresutatene for sidetråere og hekktråere totat uten å dee dem opp i størreses tråtime ti<! des betydeig nedgang fra Totat sett for begge typer 'Stortråere og for ae fangstområder under ett viser gjennom,snittig fangstmengde pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. taene må en være oppmerksom på at virksomheten i «andre områder» (VestGrønand, Labrador, Newfoundand) hovedsakeig omfatter fa:brik(tråere, mens virksomheten i de øvrige områder omfatter såve ordinære tråere som fabrikktråere. 1 Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. 5 Newfoundand... 0 / 0 78 Uoppgitt og korreksjon ~~~~~~~~~~ 1 at j Kaninbanken 0 Murmanskkysten. 03 ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti 06 Hegeandsbanken 07 Mørekysten Skopenbanken... 1 Nordkappbanken. 13 Thor I versensbank 15 Sentrabanken Bjørnøya VestSpitsbergen.. SydSpitsbergen.. 3 fopen.... Nordsjøen V estgrønand o o s cptember... ovember o esember o o o o o. I at j 16 o Labrador DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE FAB F. G. nr. 1, 3. januar i

7 br.tonn og over br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn 7~~~~~~~ Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter j i' 531 Tabe O. Stortråerne fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde F. G. nr. 1, 3. januar 197 grupper. Ti sammeni kning er det tatt med ta1 for en de tidigere år. Tabe 1 gir såedes driftsresutater for sidetråere over 300 brubtotonn i perioden Tabe 13 gjengir ta for hekktråere over 300 bruttotonn for 1971 og ti sa mmenikning for 1970 og Særski.Jte ta for hekktråere over 600 bruttotonn kan i motsetning ti i de to foregående Fangstmengde i tonn: Under o o o o o o o o o o o o og over..... I at Brutto fangstverdi 000 kr o o o o o o o o o o o o o o o o o 600 og over O 1970 Side Hekk 1971 Side Hekk Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgif.t ti sagsag er 1 trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 1970 en gjennom snihig driftsinntekt på kr. 900, eer nesten 6 prosent høyere inntekt enn i Den gjennomsnittige driftsinntekten for hekktråere i 1971 var kroner. Dette er en økning på 18,0 prosent fra Det gjennomsnittige fangstkvantum pr. tråer i 1971 var for sidetråerne 9 8 tonn. I forhod ti fang'sten året før var dette en nedgang på 5,8 prosent.. DRIFTSINNTEKTER Den gjennomsnittige størrdse på de heårsdrevne sidetråerne gikic opp fra 39 ti 95 bruttotonn fra fra 1970 ti For hekktråerne var den gjennomsnittige fartøystørrese 555 bruttotonn i 1971 mot 613 i Gjennomsnittsbemanningen for sidetråerne gikk ned fra 16,9 mann i 1970 ti 15,8 mann i For hekktrå!erne var gj ennomsnihig bemanning 19,7 mann i 1971 mot 0,0 i For sidetråerne var både gjennomsnittig anta døgn i sjøen (83) og gjennomsnittig anta fiskedager (3) noe større enn året før. Hekktråerne hadde ikeve i gjennomsnitt fere dager i sjøen (9) og fere fiskedager (51) enn sidetrå:erne i I 1970 hadde hek:ktråerne fere dager i sjøen (305), men ikeve fere fiskedager (1) enn i Di sse størresene be også i 1971 påvirket av fang stbegrensninger i tidsrommet februar november..1 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID år ikke pubiseres for 1971 da bare av hekktråerne var i denne størresen dette år. Beøpene i tabeene, med unntak av post 7 «!nannskapets inntekter pr. ukevero>, er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Fabrikktråere bir som før nevnt behandet i eget avsnittt. Sicetråere Hekktråere (Ekskusive fabrikktråere) Fabrikktråere br.tonn Ae Ae _ 6_0_0 9_9_9_ 1_o00 1 S99 ~~

8 Barentshavet Bjørnøya og I at Spitsbergen Norskehavet Andre områder 1 Side Hekk Side Hekk Side Hekk Side Hekk Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje An ta turer Fiskedager, anta 5 Tråtrekk, anta o o Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.anta tråtrekk pr. døgn..., 3,7 3,9 3,7,6 3,7, 5,9 Gj. tråtid pr. døgn, timer ,0 1,3 16,0 11, 1,9 1, 15, 13,9 F. G. nr., 3. januar Ekskusive biprodukter.. Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. \1annskapet... kr. 3. Rederiet ». Rederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep >> d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 ; punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)» 10. Anta mann pr. fartøy Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn 1. Fangstmengde fen.kfisk » 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv » 16. Fartøystørrese... br.tonn 17. Fartøystørrese fot 18. Motorstyrke HK 19. Fartøyader... år 0. Ombygningsader » Anta fartøyer med i undersøkesen : roo 705 roo G95 oo! 57 6oo. 10 ooo QQ, : _:_ : j ,91 19,51 18,; 17,51 16,QI 15, ! 9 58! 9~~ : \ ', ' j Tabe 1. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 300 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy Tråtrekkenes gj. varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg Omfatter VestGrønand, Labrador og Newfoundand Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. Tabe 11. Stortråere. Fisketid Of!. fangstmengde på forskjeige fangstområder. 1971

9 Tabe 13. Driftsresutater for heårsdrevne hekktråere 1 over 300 bruttotonn Gjennomsnitt pr. fartøy.. Driftsinntekter i at kr. H erav ti:. Mannskapet » 3. R ederiet ». R ederiets kostnader » Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita » b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret » ~~ ~~~~ 0,0 19,7 16 F. G. nr. 1, 3. januar 197 å meho'm 1,0 og, m i. kroner i 1971, mens den å meom 0,6 og 1,8 mi. kroner i For hekktråerne å driftsinntektene over,8 mi. kroner i 1971, mot over 1,6 mi. kroner i MANNSKAPETS INNTEKTER for sidetråerne og ca. 1,9 prosent for hekktråerne. For sidetråerne er dette en iten nedgang i andeen Den de av de gjennom snihige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde i 1971 ca. 8,6 prosent Fiskerotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskere som var med på samtige fang stturer i året. Den gj ennom snittige fisker ott på sidetråerne i 1971 var 0 00 kroner som er et rekordta for side tråere og utgjør 0,7 prosent stigning fra Gjennomsnittig fiskero!u for hede å fiskerottene meom kroner og kro tråere i 1971 var kroner som 1ikeedes er rekordta og 13,9 prosent høyere enn i I tabe 15 finner en fordeingen av fi skerotten for ae sidetråere og hekktråere i For sidetråerne på 15,0 prosent fra Fordeingen av driftsinntektene i 1971 for sidetråere og hekktråere er gjengitt i tabe 1. Av For hekktråerne var gjennomsnittig fangstkvantum i tonn. Dette representerer en nedgang tabeen ser en at sidetråernes brubto driftsinntekt mannskapet (se punkt, tabe 1 og 13) omfatter ah vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter og også proviant t'i de av mannskapet som hadde fri kost. fra året før, mens andeen for hekktråerne er uendret fra Den deen av driftsinntekten som går ti 1 Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprodukter. f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 + punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)....» 10. Anta mann pr. fartøy ,8 11. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn Fangstmengde ferskfisk » Fangstmengde i at, omregn. ti ferskv » Fartøystørrese br.tonn Fartøystørrese fot Motorstyrke HK Fartøyader år Ombygningsader » Anta fartøyer med 1 underkesøsen

10 Brutto driftsinntekt Sidetråere Hekktråere 1 i 1000 kr o o o o o o o o o. o o o o. o o Fiskerott i 000 kr Sidetråere H ekktråere ner i I 197 O hadde bare to sidetråere høyere fi,skerott enn kroner. De andre 5 sidetråerne i 1970 å meom kroner og kroner. For hekktråerne hadde 5 av 7 høyere ovt enn kroner i 1971, mens det i 1970 bare var av 6 som kom over kroner i ott. Under punkt 8 i tabeene 1 og 13 er det også en annen inntektsstørre1se som refererer seg ti mannskapet, nemig årig innteht fjr. 1nann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 10). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, e~straottene og prov'ianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størrdsen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). Det totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For fasitønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. For de øvrige mannskap har en regnet med den tid faptøyet var i sjøen, pus's koptere opphod i and for ossing og utrustning ti ny tur. På 'Sidetråerne var mannskapets inntekt i kroner, og på hekktråerne 30 kroner pr. ukeverk, mot henhodsvis 770 kponer (8,6 prosent økning) og 080 kroner (, prosent økning) i I de ta for mannskapets inntekter som er gjengitt i tabeene og 'Som er referert ovenfor, er det ~kke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskerne betaer sev sin proviant, mens det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersonae m.m.) har fri kost. Ekskusive fabrikktråerne o o o o og over o. o o I at Tabe 1. Heårsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt 1970 og F. G. nr. 1, 3. januar REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT For ~s id etråerne utgjorde i 1971 rederiebs ande av driftsinntektene kroner eer ca. 51, prosent av de samede drirtsinntekter. For hekktråerne var taene henhodsvis 6 00 kroner og ca. 58, prosent. Rederiets kostnader ekskusive renter og av 1 Ekskusive fabrikktråerne ; ; o og over I at : Driftsoverskott i 000 kr. Sidetråere Hekktråere 1 Tabe 16. Hettrsdrevne stortråere fordet etter driftsoverskott jar avskrivning jjåfartø_yet og forrentning av kapitaen og Ekskusive fabrikktråerne og over I at Tabe 15. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese 1970 og 1971.

11 Tabe 17. D riftsresutater for heårsdrevne fabrikktråere Gjennomsnitt pr. fartøy. skrivninger på fartøyer beøp seg ti gjennomsnittig kroner fo r sidetråere og kroner for hekktråere. For sidetråerne svarer dette ti en kostnadsøkning på ca. 37 prosent. For hekktråerne vedikehod, adminis 1 trajsj on og soisiae utgifter som ikke økte fra foregående år. Bemerkesesverdig er den store økningen i utgiftene ti drivstoff og maskinrekvi si ta på ve 50 prosent :G Hekktråernes driftsoverskudd var i kroner før renter og avdrag. Dette driftsoverskuddet å 13, prosent avere enn i Ti fradrag kommer renteko,stnadene på kroner, avskrivninger og rente på egenkapita. I tabe 16 finner en fordeingen av driftsresutatene før avskrivning og forentning av kapitaen. En ser at to av hekktråerne som inngikk i undersøkdsen hadde negative «driftsresutater» i I var det ingen hekktråer med negativt «driftsresutat». For sidetråernes vedkommende ser en at 3 av 5 hadde negativt «driftsresutat» før renter og avskrivninger, mens dette i 1970 var tifee for 5 av 7 sidetråere. Hvordan nettoresutatet var etter av skrivning og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi noe eksakt svar på, da både avskrivningsgrunn 18 F. G. nr. 1, 3. januar 197 egenkapita og avskri~yninger. avskrivninger på fartøy og redskap. Underskuddet i 1971 var imidertid større enn året før. I tiegg ti dette underskuddet på driften på kroner i 1971, kom rente på ånt kapita med et gjennomsnittsbeøp på 00 kroner, og endeig rente på For sidetråerne var som i 1970 det gjennom'snittige driftsresutat negativt før rente på kapitaen og er kostnadsøkningen på 8,0 prosent. På sidetråerne var det bare kostnadspo ster som 1 Ekskusive biprodukter. Anta fartøyer med i undersøkesen

12 for 1971, fremgår det at de feste finner det rimeig å avskrive båt, motor og skrog sa<met over en periode på 81 O år. En kan imidertid konstatere at sidetråere over 300 bruttotonn har en gjenn omsnittsader fra byggeår som er mer enn det dobe av dette tidsrom. Gjennomsnittig skue fartøyene etter dette vært forengst nedskrevet. Men det kmnmer inn et nytt eement ved a t fartøyer bir ombygget. Mye av ombyggingskostnadene skue også i gj ennom snih vært nedskrevet. Dette er imidertid ikke tifee. En bruttotonn), «Gadus I» ( 517 bruttotonn), «Gadus>> (1 531 bruttotonn) og «Nordstar» (1 58 bruttotonn). I tiegg kommer en ny fabrikktråer, «Havstrand» (878 bruttotonn), som tok de første fang'stene i oktober Siden denne siste kom så seint i gang på året, regnes den for 1971 ikke som heårsdreven. Fang st og inntektstaene for de 8 heårsdrevne he de av fartøyene står med en bokført verdi over den pris de kan forvente å oppnå ved \Sag. Det er derfor behov for en økning i avskrivningstakten på de heårs drevne sidetråerne over 300 bruttotonn. Imidertid støter en på et probem når en ska fastegge grunnaget for avskrivninger for sidetråere. Det er nemig vanske'ig å regne noen gjenanskaffesesverdi, da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i særig grad. Den bokførte avs krivning var imidertid ca kponer i gjennomsnitt. Sev o m dette antakeig er for avt, vi det sammen med rentekostnadene på 600 kroner øke undeps1mddet for sidetråere i 1971 ti ca kroner, før rente på egenkapitaen. For hekktråerne over 300 bruttotonn kunne en i 1971 sette gjennomsnittig gjenand(affdsespris ti ca. 6,8 mi. Fartøyene var i gjennomsnittig 7 år game. Med en årig avskrivning av gjenanskaffesesverdien på 8 prusent bir den gjennomsnittige a:vskrivning i 1971 ca kroner, som gir et gj ennomsni ttig driftsunderskudd før forrentning av kapitaen på ca kroner. Den gjennomsnittige rente på ånekapitaen aene var i kroner. Dis se beregningene viser at sidetråere og hekktråere ikke hadde dekning for fue avskrivninger på fartøyet i 1971, og såedes heer ikke ti forrentning av fremmedkapita og egenkapita. aget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skj ønn. Av de regnskapsskjemaene rederiene sendte mn F. G. nr. 1, 3. januar puss den nye fabrikktråeren er inkudert i statistikken for stortråerne foran (unntatt tabe 9 der den nye tråeren er hodt utenom). Fabrikktråerne er imidertid uteatt fra ønnsomhetsundersøkesen foran. I tabe 7 presenteres driftsresutater for fabrikktråerne. Det var de samme 8 fabrikktråerne som inngikk i ønns'omhetsundersø!<:esen i 1971 og 1970, sik at grunnaget for sar.::.r:1enikning av disse to årene er godt. I 1968 og 1969 var det bare fabrikkskip i heårs drift. Dette må tas i betraktning ved sammenikning av gjennomsnittsta for ønnsomheten i 1970 og 1971 med 1968 og Videre må en være oppmerksom på a:t fartøysammensetningen ikke var ik i 1968 og De 8 forannevnte fabrikks kipene fisket for ca. 6,6 mi. kroner i gjennomsnitt i 1971, hvorav om ag,3 mi. kroner (3 prosent) gikk ti mannskapet og om ag,3 mi. kroner (66 prosent) gikk ti rederiet. Driftskostnader, ekskusive avskrivning på fartøy og forrentning, beøp seg ti om ag 3 mi. kroner. Det var såedes igjen om ag 1,3 mi. kroner ti avskrivning og forrentning. Dette dekker omtrent den gjennamsnihige beregnete avskrivning for fabrikktråerne i Regner en med at det er en viss spredning rundt dette gjennomsnittstaet for fabrikkfåten, oppnådde sannsynigvis en de fartøyer en vi ss forrentning av kapitaen, mens andre hadde underskudd. forts ettese neste nr..50 FABRIKKTRÅLERE I var det 8 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Ottar Birting» (609 bruttotonn), «Oe Sætremyr» (655 bruttotonn), «Labrador» (57 5 bruttotonn), «Longva» (1 09 bruttotonn), «Longva I» ( 39