TRÅLFISKE l , STOR- OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 1970

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektratet Kntret fr øknmiske undersøkeser g statistikk. TRÅLFISKE GENERELT.0 INNLEDNING Fra 953 har Fiskeridirektratet hvert år utarbeidet særskit statistikk ver de nrske tråeres fiske, med ppgaver ver detakese, fangst g visse effektivitetsta. Fra 95/53 er det gså fretatt årige ønnsmhetsundersøkeser fr heårsdrevne tråere ver 300 brutttnn. I 966 be gså hekktråere mem 90 g 300 brutttnn inkudert i ønnsmhetsundersøkesen, g fra g med 967 mfatter ønnsmhetsundersøkesen både side g hekktråere ned ti 00 brutttnn. Fra g med 968 gis visse ønnsmhetsta gså fr fabrikktråerne. Ved utarbeidesen av medingen fr 970, har en fugt ppegget fra året før. Fruten driftsresutatene fr hekktråerne i størresesgruppen brutt Tabe. Str g småtråernes samede fiske Anta tartøyer evert fangstppgave.. Gj snittsstørrese br. tnn Anta mann. Gj.snittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at tnn herav: Satet trsk »» sei »» hyse »» uspes. g annet....» Ferskfisk i at » herav: Fersk trsk >>» sei »» hyse »» uer »» uspes. g annet....» Fiet » Lever » Tran » Rgn » Minkfr » Fiskeme » Tta fangstmengde ink. biprdukter» Tta fangstverdi kr. t Omregnet ti ferskfiskvekt. I I , I I , tnn er imidertid fr 97 O gså driftsresutatene fr sidetråerne i størresesgruppen brutttnn tatt ut. Begge grupper hadde så få heårsdrevne tråere at en av knfidensiee hensyn ikke kan presentere de gjennmsnittige driftsresutater, jfr. avsnitt.40. En skier mem «strtråere» g «småtråere». Med strtråere menes fartøyer på 300 brutttnn g ver, mens fartøyer under 300 brutttnn benevnes småtråere. Medingen er det inn i t hvedkapiter kapitte g 3 etter nevnte størresesgrenser. En skier dessuten i hvert hvedkapitte i str utstrekning mem sidetråere g hekktråere. De stre hekktråere sm tivirker frsne prdukter m brd er når det gjeder driftsresutatene mtat særskit. Disse båtene går i medingen under benevnesen «Fabrikktråere». Det statistiske grunnag fr medingen er fangstppgaver g årsregnskap sm des er innhentet med hjemme i v av 0. apri 95 m fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av knsuent Arne Nre. Fr ønnsmheten av småtråere under 00 brutttnn vises det ti Fiskeridirektratets årige meding «Lønnsmheten av fiskefartøyer ver 40 ft» sm bant annet gir en de ønnsmhetsta fr småtråere..0 STOR OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 970 Ved utgangen av 970 hadde i at 30 str g småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. S tørresesgrupper Tabe. Str g småtråernes fiske 970. En de ta fr frskjeige størresesgrupper. Anta Gjennmsnitt pr. fartøy fartøyer Fangst~ Fangst Driftstid d. d. evert... ver ver pr fangst ' traiiske i tråfiske\ dritsuke uker k k ppgave r. r. Under 50 br. tnn 5, »» 34 7, I49»» 7, »» 8 8, »» 47 34, »» 5 36, »» 0 39, g mer. 3 40, F. G. nr. 40, 5. ktber 97

2 Fra 55 mttk en fangstppgaver, g fra 0 fartøyer mttk en meding m at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 970. Fra 64 fartøyer, ae under 00 brutttnn, mttk en hverken meding eer ppgaver fr 970. En antar at bare et mindre anta av disse fartøyer har drevet tråfiske etter trsk i 970, sik at ppgavene ver detaking g samet fangst skue være brtimt fustendig. Tråernes ttafangst i 970, basert på mttatte fangstppgaver, å 5 prsent høyere enn i 969, g 6 prsent høyere enn gjennmsnittsfangsten i 5årsperiden Satfiskkvantumet økte med 3 prsent fra fregående år, mens ferskfiskkvan 8' 8 8 '8 76 7~ fJ 66 6'f 6~ 6 SJ ~ $' $ s '8 '6 w 4: ~ ~ ::{ :::?. 0 /f /6 ' / /O 8 6 '. ~ ::> ~ ~ ;.;,.. Nengde mref}fje M'$k ki Me/J90'e.sqisk, ki (prevkvek) Nengde fersrfi:s, kti' _,._ Netr;de f/e, k/ Ve!W, Krner /\ " \ \..'\ \ Fig.. Iandbrakt fangst av strtråere. Fangstkvantum g verdi / / / / ' / / / turnet gikk tibake med m ag 3 prsent. Fietkvantumet frtsatte å øke, såedes med 4 prsent fra tnn i 969 ti tnn i 970. Dette er det største årskvantum fiet hitti iandbrakt av nrske fabrikktråere. Denne økningen i fietkvantumet skydes at 8 fabrikktråere everte fangster i 970, mt bare 5 i 969. Når det gjeder ttafangstens sammensetning viser en eers ti tabe. Tabe viser frdeingen av mttatte ppgaver på størreses grupper. Av små tråerne er det bare størresesgruppen 0099 brutttnn sm ppviser et høyere anta innsendte fangstppgaver sammenignet med 969. I gruppen under 00 brutttnn var det i 970 en økning i anta fartøyer med knsesjn, men en nedgang i anta innsendte ppgaver ver fiske med bunntrå. En antar at dette fr størsteparten skydes en ree tibakegang i bunntråfisket etter trsk fr denne gruppens vedkmmende. De gjennmsnittsta sm er tatt inn i tabe viser en vesentig krtere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss krtere pphd enn en uke i and) i tråfisket fr tråere under 00 brutttnn enn fr de større. Dette henger bant annet sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kmbinasjnsdrift enn tråere ver 00 brutttnn, sm vesentig driver på heårsbasis. I frhd ti 969 er den gjennmsnittige driftstid fr strtråerne gått pp med 5 uker ti 40 uker, bant annet frdi meget få båter gikk ut av tråfisket i øpet av året i mtsetning ti i 969. Fr små tråerne under ett var den gjennmsnittige driftstiden i 970 4,9 uker en ppgang på 3 uker fra AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsfrhdene fr tråernes fangster var både i 969 g 970 strt sett bra. I tidsrmmet 3. februar7. ktber var det iverksatt fangstdirigering g fangstbegrensning på grunn av stre kvanta iandbrakt fisk, særig trsk g sei. Fr strtråerne viser tabe 3 prisøkning fr ae prdukter fra 969 ti 970. I frhd ti 5årsperiden har prisnivået på førstehånd steget, sik at ae de viktigste prdukter hadde høyere gjennmsnittig førstehåndsverdi i 970 enn i 5årsperiden. Tråerne under 300 brutttnn, småtråerne, baserte i 970 sin prduksjn uteukkende på everanser av fersk fisk. Prduktene viste verdistigning sammeniknet med 969, de feste gså sammeniknet med gjennmsnittsnivået fr periden F. G. nr. 40, 5. ktber

3 Tabei 3. Gjennmsnittsprzser }r iandbrakte }ang sier. Satet trsk,98,67» sei Fersk trsk.,3,76 Strtråere Småtråere Gjennm Gjennmsnitt snitt (. kr. pr. kg. )» sei. 0,76,06» hyse., 0,73» uer 0,60, Fiet 3,43 0,6 Tran, 3 3,03 Fiskeme. 0,89 0,64 Beregnet ferskfisk i at ink. biprdukter.,09,7. 3,5 '53,05,89,,8,,06,9 0,78 0,63 0,59 0,6,43,4,0,47 0,67 0,64 0,69 0,64 3,65 3,00 0,90,6,45 0,94 0,94,04 Tabe 4. Strtråere. Tråtiateser g fartøyer Hjemstedsfyke/ størreses grupper Fyker: sm drevfiske Tråtiateser Fartøyer sm pr. 3/ drev tråfiske Finnmark., Trns,,., Nrdand Møre g Rmsda. 5 6 O Sgn g Fjrdane Bergen. Hrdaand. Rgaand Skagerakkysten Størresesgrupper: br. tnn »» '. O 8 8 O »» br. tnn g mer I at Tabe 5. Strtråerne frdet etter driftstid 969 g 970. Driftstid Under 0 uker. 6 Anta fartøyer ,9».. 47,9».. 83,9».. 335,9» ,9» ,9» uker g ver.. O I at LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMFANG Lønnsmhetsundersøkesen mfatter sm før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsmhetsresutatene fr de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt fr strtråere under avsnitt g fr småtråere under avsnitt Fr 970 mttk Fiskeridirektratet årsregnskap fra 46 heårsdrevne tråere ver 00 brutttnn, hvrav 33 var hekktråere. Av hekktråerne var 8 fabrikktråere. Disse kan vanskeig grupperes sammen med de andre hekktråerne, g bir behandet i punkt.50 under avsnittet fabrikktråere..00 STORTRALERE 0. DELTAKING Ved utgangen av 970 hadde 35 tråere ver 300 brutttnn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe 4.) En har mttatt fangstppgaver fra ae sm drev tråfiske i 970, i at 8 tråere. 7 tråere drev ikke fiske med bunntrå i 970, derav 6 hekktråere. Av de detakende tråere var 5 hjemmehørende i NrdNrge, 0 i Møre g Rmsda, i Sgn g Fjrd ane g i Hrdaand. De 8 strtråerne sm everte fangster i 970 hadde en gjennmsnittig størrese på 664 brutttnn g en samet bemanning på 66 mann. Gjennmsnittig bemanning pr. tråer var 3,7 mann mt,4 mann i 969. Økningen i den gjennmsnittige bemanning skydes endringer i sammensetningen av strtråerfåten, da fere ferskfisktråere sm detk i 969 be kndemnert eer satt inn i annen virksmhet i 970, samtidig med at t nye fabrikktråere 788 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

4 Tabe 6. Strtråernes fiske Iandbrakt kvantum etc Anta fartøyer. Gjennmsnittsstørrese. br.tnn An ta mann i at Gjennmsnittig driftstid. uker Fangstmengde: Satfisk i at. tnn Herav: Satet trsk.»» sei '»» hyse.» Ferskfisk i at.» Herav: Fersk trsk.» Fiet» sei»» hyse..»» uer»» annet g uspes..»...» Lever.,» Tran.» Rgn» Minkfr.» Fiskeme....» Tta fangstmengde ink. biprdukter» T ta fangstverdi. 000 kr. Omregnet ti ferskfiskvekt ! everte sine første fangster i begynnesen av 970. Økningen i den gjennmsnittige bemanning skydes fr en str de den høye bemanningen på de nye fabrikktråerne. Den gjennmsnittige driftstid fr strtråere gikk sm før nevnt pp med 5 uker ti 40 uker. Tabe 5 viser spredningen i strtråernes driftstid i 969 g MENGDE OG VERDIUTBYTTE Den ttae iandbrakte fangst fra strtråerne steg i ferskfiskvekt fra tnn i 969 ti tnn i 970, en økning på mindre enn prsent. Satfiskmengden gikk pp med ca. 800 tnn, eer m ag 30 prsent. Nedgangen i strtråernes ferskfiskandinger frtsatte derimt, g en nådde i 970 bare pp i et kvantum på tnn, mt i 969. Nedgangen fr de ferske prdukter be kmpensert ved en økning fr fiet sm i prduktvekt steg fra tnn i 969 ti tnn i 970. Særig sm føge av den stre kvantumsøkningen fietprduktene be det en spesiet sterk stigning strtråernes fangstverdi på førstehånd, den km 970 pp i mi. krner, mt mi. krner i 969, mens ttat fangstkvantum sm nevnt bare steg ubetydeig. En viser eers ti tabe 6 sm gir detajert fangststatistikk fr strtråerne fra g med 966, g ti figur sm viser utvikingen i ttat fangstkvantum g verdi fra g med 949. Tabe 7 viser hvr strtråernes fangster be iandbrakt i 970. En ser at Møre g Rmsda passerte Finnmark fyke fr første gang g be det viktigste mttaksfyke fr strtråernes fangster mregnet i ferskfiskvekt. Finnmark er frtsatt bant de største mttaksfyker, men avtar nå bare ubetydeig mer enn det sm hvert år everes direkte ti utenandsk havn. Det sm be evert i de t nevnte fykene, sammen med det sm be ført direkte ti utandet utgjør m ag 70 prsent av strtråernes fangster mregnet ti ferskfiskvekt. Tabe 7 gir en detajert beskrivese av hvike prdukter sm be iandført i de frskjeige mråder. I tabe 8 finner en ttat jjjjfisket kvantum i 970, mregnet ti ferskfiskvekt, frdet på fangstmråder g fangstmåneder på grunnag av dagbksppgaver sm strtråerne er påagt å føre. Ttakvantumet er frskjeig fra iandbrakt kvantum (jfr. tabe 6) da en de fartøyer sm drev fiske på F. G. nr. 40, 5. ktber

5 970: Tabe 7. Strtråernesfangster 96670,frdet på de fyker hvr fangsten er brakt i and. Tnn. 000 krner. Fiskesrt Møre g Rmsda Mengde Verdi Andre g Nrdand Trms Finnmark Utandet uppgitt Mengde Verdi I at Mengdej Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Satet trsk Satet annet , 5 37 : Satfisk i at Fersk trsk , » sei » hyse » uer » annet g uspes ni Ferskfisk i at ! Fiet Lever Tran Rgn Fiskeme. ' Mindr g guan., ~ i = I at , , , » ,66 549» , » » , ,4 560! !44 4,48 9~ Mengdetaene er mregnet ti fersdiskvekt (ink. biprdukter). : fjerne farvann var ute på fangsttur ved årsskiftet 969/70, sik at fangster tatt av disse fartøyer i sutten av 969 be evert i 970. Av tabeen fremgår det at størst fangst i 970 be tatt i mai, g at månedene februar, mars, apri g august gså ga gde fangster. De minste kvanta be iandbrakt i ktber, desember g januar. Det sm karakteriserer strtråernes fiske i 9 7 O er den sterke ppgangen på fetene i ØstFinnmark g ti des gså på enkete andre feter i Barentshavet, mens en hadde en sterk nedgang fra året før i fisket utenfr VestFinnmark. I 970 be det fr første gang på mange år ikke registrert fangster ved Vest Grønand, mens et kvantum mtrent tisvarende det sm be fisket ved VestGrønand i 969 be tatt ved Labradr g NewFundand i 970. Kartskissen, figur 3, viser fetinndeingen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektratet, Kntret fr øknmiske undersøkeser g statistikk, få tisendt tabeer der fangstmengden av de fire fiskesrtene er frdet på fangstfetet fr hver fangstmåned. Tabe 9 viser nedgang fra 969 i den gjennmsnittige fangstmengde pr. fartøy tatt av heårs drevne side g hekktråere. Størst var nedgangen fr sidetråerne i gruppen brutttnn med 35 prsent, mens sidetråerne ver 400 brutttnn hadde en nedgang på 9 prsent. Hekktråerne i gruppen brutttnn hadde den minste nedgangen, med 4 prsent, mt 3 prsent fr hekktråerne fra brutttnn. Også fabrikktråerne, sm ikke er med i tabe 9, viste nedgang i gjennmsnittig fangstmengde, med 5 prsent (se tabe 8). Frkaringen på den stre frskjeen i gjennmsnittig fangstmengde mem heårsdrevne side g hekktråere i de sistnevntes favør sm tabe 9 viser, må fr en str de søkes i fangstteknikken g utstyret. I 970 var den gjennmsnittige bruttverdi av iandbrakt fangst fra sidetråerne ca., mi. krner, mt ca., mi. krner i 969. Tisvarende beøp fr hekktråere, unntatt fabrikkskip, var henhdsvis,5 g,3 mi. krner. Frkaringen på den reativt svakere verdinedgang enn mengdenedgang fr disse tråerne er å finne i den prisstigning sm har funnet sted fr prduktene. Gjennmsnittig fangstverdi pr. driftsuke utgjrde kr , fr sidetråere g kr , fr 790 F. G. nr. 40, 5, ktber 97

6 Fangstmåned: Tabe 8. Strtråernesfangster 9670 frdet påfangstmåneder g påfangstmråder. Trsk Sei 970 I at ~Annet g Biprd. Hyse Uer I at us p es. (. tnn. ) Januar Februar Mars Apri Mai Juni Jui August September O Oktber Nvember O Desember U ppgitt g krreksjn I at i Fangstmråde : 0 Kaninbanken 0 Murmanskkysten 03 ØstFinnmark.. 04 VestFinnmark. 05 Rstbanken ti Maangsgrunnen 06 Hegeandsbanken 07 Mørekysten.. O Skpenbank:en. Gåsebanken.. Nrdk:appbanken. 3 Thr Iversensbank 5 Sentrabanken.. 0 Bjørnøya.. VestSpitsbergen SydSpitsbergen 3 Hpen.. 5 Nrdv.Spitsbergen 33 Isand. 4 Nrdsjøen. 50 VestGrønand. 5 Labradr.. 5 Newfundand. Uppgitt g krreksjn I at Taene er mregnet ti ferskviskvekt. 6 =' O O _ , , hekktråere. I 969 var beøpene henhdsvis kr , g kr ,. Frdeingen av fangstkvantum g fangstverdi fr side g hekktråere i 969 g 970 er gjengitt i tabe BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 957 er det på grunnag av dagbksppgaver fretatt beregninger av frskjeige størreser ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder ppysninger m anta fiskedager, anta tråtrekk g tråtimer. På grunnag av disse ppgaver g de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennmsnittsta fr anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk g pr. tråtime. Undersøkesen bygger på fustendige fangstppgaver fra ae strtråere sm drev tråfiske i 970. Fangsttaene F. G. nr. 40, 5. ktber 97 79

7 Tabe 9. Heårsdrevne strtråere. Fangstmengde i gjennmsnitt pr. fartø) Ekskusive fabrikktråere. Sidetråere Hekktråere br.tnn Ae br.tnn g ver br.tnn br.tnn Ae Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprdukter. Tabe O. Strtrdeme frdet etter brutt fangstverdi g fangstmengde Brutt fangstverdi 000 kr g ver. Fangstmengde i tnn: Under g ver. I at ,9,.70 Side Hekk Side Hekk mfatter bare den de av fangsten sm er benyttet, da det ikke freigger ppgaver ver utkast. Tabe viser at gjennmsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk g pr. tråtime var betydeig høyere fr hekktråere enn fr sidetråere på ae fangstmråder hvr begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på VestGrønand, Labradr g New Fundand (andre mråder) viste høyere gjennmsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk g pr. tråtime enn hekktråerne på de andre mrådene. V ed vurderingen av taene må en være ppmerksm på at virksmheten i «andre mråder» (VestGrønand, Labradr, \TewFundand) hvedsakeig mfatter fabrikktråere, mens virksmheten i de øvrige mråder mfatter såve rdinære tråere sm fabrikktråere. Ttat sett fr begge typer strtråere g fr ae fangstmråder under ett viser gjennmsnittig fangstmengde pr. fiskedag pr. tråtime nedgang fra 969, mens gjennmsnittig fangstmengde pr. tråtrekk er m ag ufrandret (jfr. tabe 3)..40 DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIV FABRIKKTRÅLERE) Fiskeridirektratet mttk fr 970 årsregnskap fra 3 heårsdrevne tråere ver 300 brutttnn, hvrav 7 var sidetråere g 6 hekktråere. Av hekktråerne var i størresesgruppen brutttnn. Fr disse pubiseres ikke egne driftsresutater. Av sidetråerne var bare mem 300 g 399 brutttnn, g føgeig pubiseres ikke egne driftsresutater fr denne gruppen heer. Den føgende beskrivese av strtråernes driftsresutater mfatter såedes bare t fartøygrupper: hekktråere mem brutttnn g en samegruppe fr ae sidetråere ver 300 brutttnn. Fabrikktråerne bir sm før nevnt behandet i eget asvsnitt. Driftsresutatene fr 970 fr de t nevnte grupper er gjengitt i tabe g 3. Ti sammenikning er tatt med ta fr en de tidigere år. Tabe gir såedes driftsresutater fr sidetråere ver 300 brutttnn i periden Tabe 3 gjengir 79 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

8 Tabe. Strtråere. Fisketid g fangstmengde på frskjeige fangstmråder. 970 Bjørnøya g Barentshavet I at Spitsbergen Nrskehavet Andre mråder Side Hekk Side Hekk Side Hekk Side Hekk Anta fartøyer Gjennmsnittig tnnasje An ta turer Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Tråtid, timer Fangstmengde, tnn Gj.anta tråtrekk pr. døgn 4, 4,0 4,3 3,6 4,8 3,6 4,3 6,6 Gj. tråtid pr. døgn, timer. 5,0 4,6 6, 4,0 4,9 3, 4,9 4,5 Tråtrekkenes gj. varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. trå trekk, kg Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg Omfatter VestGrønand, Labradr g Newfundand. Anta turer på hvert mråde summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere mråder i øpet av en tråtur. Tabe. Driftsresutater jur heårsdrevne sidetråere ver 300 brutttnn. Gjennmsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at. kr. Herav ti:. Mannskapet. kr. 3. Rederiet » 4. Rederiets kstnader » Herav utgjrde: a. Drivstff g maskinrekvisita » b. Is, sat g embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehd g avskr. på tråutstyret » f. Vedikehd av fartøyet » g. Administrasjn » h. Ssiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 ; punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt)» 0. Anta mann pr. fartøy... Anta døgn i sjøen... Anta fiskedager.. 3. Fangstmengde satfisk. tnn 4. Fangstmengde ferskfisk » 5. Fangstmengde i at, mregn. ti ferskfiskv......» 6. Fartøystørrese. br.tnn I 7. Fartøystørrese. ft 8. Mtrstyrke HK 9. Fartøyader år 0. Ombygningsader » Anta fartøyer med i undersøkesen.. Ekskusive biprdukter ! I O J : ~~~~ I8, 8,9 9,5 8,4 7,5 6,Q ~ O 0 I F. G. nr. 40, 5. ktber

9 Tabe 3. Driftsresutater fr heårsdrevne hekktråere i størresen brutttnn Gjennmsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at. kr Herav ti:. Mannskapet 3. Rederiet.» Rederiets kstnader.» Herav utgjrde:.» a. Drivstff g maskinrekvisita b. Is, sat g embaasje.» c. Leid arbeidshjep»» d. Assuranse av fartøyet.» e. Vedikehd g avskr. på tråutstyret» f. Vedikehd av fartøyet g. Administrasjn» » h. Ssiae utgifter» i. Diverse uspesifisert» Renteutgifter 6. Punkt 3 ; punkt 4.» Mannskapets inntekter pr. ukeverk» Dette gir en årig inntekt pr. mann på.» Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt)» » Anta mann pr. fartøy. 3,3 5, Anta fiskedager Fangstmengde satfisk. tnn Fangstmengde ferskfisk» Fangstmengde i at, mregn. ti ferskv.» I. Anta døgn i sjøen Fartøystørrese. br.tnn Fartøystørrese. ft J\trstyrke. HK Fartøyader år ,8 4, , Anta fartøyer med undersøkesen. j 4 5j 5j 4 4 Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprdukter , ta fr hekktråere i gruppen brutttnn fr periden Beøpene, med unntak av pst 7 «mannskapets inntekter pr. ukeverk», er avrundet ti nærmeste hundre krner. ve ubetydeig. Gjennmsnittig anta døgn i sjøen var høyere fr sidetråere g avere fr hekktråere i 970 enn i 969. Disse størreser be gså i 970 påvirket av fangstbegrensinger i tidsrmmet februar ktber..4 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Den gjennmsnittige størrese på de heårsdrevne sidetråerne gikk ned fra 449 ti 439 brutttnn fra 969 ti 970. Fr hekktråere hdt den gjennmsnittige fartøystørrese seg ufrandret på 708 brutttnn. Gj ennmsnittsbemanningen fr sidetråere gikk ned fra 7,5 mann i 969 ti 6,9 mann i 970. Fr hekktråerne var den gjennmsnittige bemanning ik i de t år,,4 mann. Fr begge grupper av fartøyer var anta fiskedager avere i 970 enn i 969. Nedgangen var ike.4 DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene mfatter verdien av satfisk, ferskfisk g biprdukter. Avgift ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 970 en gjennmsnittig driftsinntekt på kr , prsent avere enn i 969. Dette er den aveste gjennmsnittige driftsinntekt fr sidetråerne siden 964. Den gjennmsnittige driftsinntekt fr hekktråere i gruppen brutttnn var i krner, 9 prsent avere enn i 969, men ikeve det nest høyeste beøp sm er registrert. Det gjennmsnittige fangstkvantum pr. tråer i 794 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

10 Tabe 4. Heårsdrevne strtråere frdet etter brutt driftsinntekt g 970. Sidetråere Hekktråere Brutt driftsinntekt ver i 000 kr. br.tnn br.tnn g ver.. i I at Ekskusive fabrikktråerne. Tabe 5. Heårsdrevne strtråere frdet etter fiskerttens størrese Fiskertt i 000 kr. 969 g g ver. I at.. Ekskusive fabrikktråerne. Sidetråere Hekktråere ver 300 br.tnn br.tnn j var fr sidetråerne 006 tnn, g fr hekktråerne i størresesgruppen brutttnn 97 6 tnn. Dette representerer en nedgang på 3 prsent fr sidetråerne g 3 prsent fr hekktråerne i frhd ti året før. Frdeingen av driftsinntektene i 969 g 970 fr sidetråerne ver 300 brutttnn g fr hekktråerne i gruppen brutttnn er gjengitt i tabe 4. Sidetråernes brutt driftsinntekter å mem 0,8 g,0 mi. krner i 969 g mem 0,6 g,8 mi. Tabe 6. Heårsdrevne strtråere frdet etter driftsversktt før avskrivning på fartøyet g frrentning av kapitaen. 969 g 970. Driftsversktt i 000 kr ; ; ; g ver.. I at.. Ekskusive fabrikktråerne. Sidetråere Hekktråere ver br. tnn br. tnn 969T krner i 970. Fr hekktråerne i gruppen 600 ti 999 brutttnn å driftsinntekten fr de feste mem, g,6 mi. krner i 969 g mem,6 g,6 mi. krner i 970. En hekktråer i denne gruppen hadde i begge perider en driftsinntekt på ver,6 mi. krner..43 MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av de gjennmsnittige driftsinntekter sm tifat mannskapet utgjrde i prsent på sidetråerne g 4 prsent på hekktråerne. Fr sidetråerne er denne prsentandeen ve prsent høyere enn den var i 969. Fr hekktråerne i størreses gruppen brutttnn var mannskapets reative ande av driftsresutatet bare ubetydeig høyere. Den deen av driftsinntekten sm går ti mannskapet (se pkt. tabe g 3) mfatter at vederag ti arbeid i frm av ttinntekter, faste hyrer, ekstratter, g gså prviant ti de av mannskapet sm hadde fri kst. Fiskertten defineres sm den betaing sm tifat hver av de ttfiskere sm var med på samtige fangstturer i året. Den gjennmsnittige fiskertt på sidetråerne i 970 var kr , 0 prsent avere enn i 969, g det aveste beøp siden 967. Gjennmsnittig fiskertt på hekktråerne gikk ned med 7 prsent fra kr i 969 ti kr i 970. I tabe 5 finner en frdeingen av fiskertten fr ae sidetråere g fr hekktråerne i gruppen 4 O F. G. nr. 40, 5. ktber

11 brutttnn i 969 g 970. Tabeen viser bant annet at spredningen i fiskertten på hekktråerne var angt større i 970 enn i 969. Under punkt 8 i tabeene g 3 er det gså en annen inntektsstørrese sm refererer seg ti mannskapet, nemig årig inntekt fjr. mann. Denne er fremkmmet ved å dividere de ttae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, ekstrattene g prvianten ti de av mannskapet sm hadde fri kst. Størresen er gså regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). Det ttae anta ukeverk fr mannskapet er utregnet på føgende grunnag: Fr fastønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. Fr de øvrige mannskap har en regnet med den tid fartøyet var i sjøen, puss krtere pphd i and fr ssing g utrustning ti ny tur. På sidetråerne var mannskapets inntekt i 970 kr. 770, g på hekktråerne kr. 00, pr. ukeverk. Dette er en nedgang fra 969 fr begge typer av tråere. I de ta fr mannskapets inntekter sm er gjengitt i tabeene, g sm er referert venfr, er det ikke gjrt fradrag fr prviantutgifter. De egentige ttfiskerne betaer sev sin prviant, mens det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersnae m.m.) har fri kst..44 REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT Fr sidetråerne utgjrde i 970 rederiets ande av driftsinntektene kr , eer 50 prsent av de samede driftsinntekter. Fr hekktråerne var taene henhdsvis kr g 58 prsent. Rederiets kstnader ekskusive renter g avskrivninger på fartøy beøp seg ti gjennmsnittig kr fr sidetråerne g kr fr hekktråerne. Fr sidetråerne svarer dette ti en nedgang på 9 prsent fra fregående år, g fr hekktråerne ti en ppgang på 4 prsent. På sidetråerne var det bare kstnadspster sm vedikehd g administrasjn sm økte fra året før. De driftsavhengige kstnader viste tibakegang fra fregående år. Fr hekktråernes vedkmmende kunne en knstatere en ignende utviking i kstnadsstrukturen. Fr begge typer av tråere var de gjennmsnittige driftsresutater betydeig svakere enn i 969. Fr sidetråerne var det gjennmsnittige driftsresutat i 970 negativt sev før rente på kapitaen g 796 F. G. nr. 40, 5. ktber 97 avskrivninger på fartøy g redskap. I tiegg ti dette underskttet på driften på kr , km rente på ånt kapita med et beøp på kr i gjennmsnitt i tiegg ti rente på egenkapita g avskrivninger. Hekktråernes driftsversktt, sm i 969 var på kr før renter g avskrivninger på fartøy g redskap, var i 970 kr før renter g avskrivninger. Ti fradrag kmmer såedes rentekstnadene på kr i tiegg ti avskrivninger g rente på egenkapitaen. I tabe6 finner en frdeingen av driftsresutatene før avskrivning g frrentning av kapitaen. En ser at ae hekktråere sm inngikk i undersøkesen hadde psitive «driftsresutater» i 970, sev m de avest registrerte «driftsresutater» å atskiig under de aveste fra fregående år. 5 av de heårsdrevne sidetråerne hadde negativt «driftsresutat» før renter g avskrivninger. Mens bare /3 av sidetråerne hadde negativt «driftsresutat» i 969, var denne andeen øket ti ve det dbe i 970. Hvrdan nettresutatet var etter avskrivning g frrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi ne eksakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget g avskrivningsprsenten fr en str de må avgjøres ved skjønn. Av de regnskapsskjemaene rederiene sendte inn fr 970 framgår det at de feste finner det rimeig å avskrive båt, mtr g skrg samet ver en peride på 80 år. En kan imidertid knstatere at sidetråerne ver 300 brutttnn har en gjennmsnittsader fra byggeår sm er mer enn det dbe av dette tidsrm, g at den gjennmsnittige ader fra mbygging fr de fartøyer sm er mbygget gså verstiger dette tidsrm. Dette frhd tisier at sev m båtene har vært fustendig mbygget skue de den 3970 igjen stå med O i bkført verdi. Dette er ikke tifee. En he de av disse fartøyene står med en bkført verdi ver den pris de kan frvente å ppnå ved sag. Det er derfr behv fr en økning i avskrivningstakten på de heårsdrevne tidetråerne ver 300 brutttnn. Sm nevnt venfr hadde disse fartøyene et gjennmsnittig driftsundersktt på kr FØR renter g avskrivning. De gjennmsnittige rentekstnadene på kr i tiegg ti de avskrivninger sm vie være nødvendig fr å bringe bkført verdi i verensstemmese med markedsverdi, vie føre ti et gjennmsnittig driftsundersktt fr heårsdrevne sidetråere på fra kr ti kr i 970, før rente på egenkapitaen. Fr hekktråerne i størresesgruppen brutttnn kunne en i 970 sette gjennmsnittig

12 Tabe 7. Drij~sresuitater fr heårsdrevne fabrikktråere Gjennmsnitt pr. jarøf Driftsinntekter i at. kr Herav ti:. Mannskapet. kr Rederiets kstnader Rederiet Herav utgjrde: a. Drivstff g maskinrekvisita b. Is, sat g embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuranse av fratøyet e. Vedikehd g avskr. på tråutstyret f. Vedikehd av fartøyet g. Administrasjn h. Ssiae utgifter i. Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 ; punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt) ~~ 0. Anta mann pr. fartøy ,7 38, 39,. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk. tnn Fangstmengde fiet Fangstmengde i at, mregnet ti ferskfiskvekt Fartøystørrese. br. t Fartøystørrese. ft Mtrstyrke. HK Fartøyader år Ombygningsader Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive biprdukter. gjenanskaffesespris ti ca. 7 miiner, sm er 3,3 miiner høyere enn gjennmsnittig byggesum fr de 4 fartøyene i gruppen. Fartøyene var i 970 mem 6 g O år game. Med en årig avskrivningssats av gjenskaffesesverdien på 8 prsent bir den gjennmsnittige avskrivning i 970 kr sm gir et gjennmsnittig driftsundersktt før frrentning på kr Den gjennmsnittige rente på åne kapitaen var kr i 970. Etter disse beregninger bir det gjennmsnittige driftsundersktt etter avskrivninger g frrentning av fremmedkapitaen m ag frdbet fra 969 ti 970 fr de stre sidetråernes vedkmmende. Hekktråerne i størresesgruppen brutttnn kunne i 970, i mtsetning ti 969, ikke freta fue avskrivninger etter frrentning av fremmedkapitaen..50 FABRIKKTRÅLERE I 970 var det 8 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Ottar Birting» (609 brutttnn), «Oe Sætremyr» (655 brutttnn), «Labradr» (67 5 brutttnn), «Lngva» (09 brutttnn), «Lngva I» ( 39 brutttnn), «Gadus I» ( 57 brutttnn), «Gadus» ( 53 brutttnn) g «Nrdstar» ( 584 brutttnn). Fangst g inntektstaene fr de 8 fabrikktråerne sm er med her, er inkudert i statistikken fr strtråerne fran (unntatt i tabe 9). De 8 heårsdrevne fabrikktråerne er uteatt fra ønnsmhetsundersøkesen fran. I tabe 7 presenteres driftsresutater fr fabrikktråerne. Fartøymassen sm presenteres i ønnsmhetsundersøkesen fr 970 er endret fra de t fre F. G. nr. 40, 5. ktber

13 gående år sm det gis ta fr i tabeen. Mens bare 4 fabrikkskip var i heårsdrift med trå etter bunnfisk i 968 g 969, var dette antaet øket ti 8 i 970. Det var gså frskje mem 968 g 969 i fartøysammensetningen. Dette bør en ta i betraktning ved sammenikninger av gjennmsnittsta fr ønnsmheten i de tre årene. De 8 vennevnte fabrikkskipene fisket fr ca. 6, miiner i gjennmsnitt i 970, hvrav m ag miiner krner (3 prsent) gikk ti mannskapet g m ag 4,3 miiner (69 prsent) gikk ti rederiet. Driftskstnader, ekskusive avskrivning på fartøy g frrentning, beøp seg ti m ag, 7 mi. krner. Det var såedes igjen m ag,6 mi. krner ti avskrivning g frrentning. De individuee regnskaper viser at ae båtene på en nær ppnådde strt nk versktt ti å dekke bkførte avskrivninger. Seks av de åtte båtene ga gså en frrentning av kapitaen sm nå kunne ansees fr å være rimeig. Gjennmsnittig fiskertt fr de 8 båtene i 970 var kr Tre av de fabrikktråerne sm drev tråfiske etter trsk g trskeartet fisk på heårsbasis i 970 detk gså i 968 g 969. Driftsregnskapene viser at de ae tre har ppnådd en økning i fangstinntektene, ne sm har gitt grunnag fr vekst i fu årstt ti fisker. Også rederiets kstnader har vist stigning i 3årsperiden, m ag i takt med utvikingen i rederiets ande av bruttinntektene, sik at rederiets resutat før avskrivning g renter på den investerte kapita er m ag ufrandret fra 968 ti 970. Frts. n. nr. 798 F. G. nr. 40, 5. ktber 97