Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også"

Christine Håland
8 år siden
Visninger:

1 Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981: ). Ved siden av ppmåing g undersøkeser i bygningen er her dessuten brukt andre tigjengeige kider, tekst g bide. Det er fretatt anayse av kirkebygningens enkete edd g dens rmfrm er beskrevet. Ved dette er de uike trinn i bygningshistrien søkt karagt. I tiegg ti denne tinærmingsmåten har jeg søkt å utvike en metdisk fremstiingsfrm fr må, frhd g deres gemetriske ekvivaenter fr å kunne beskrive sider ved bygningens panegging sm eers ikke bir tatt pp. Det egges vekt på den grafiske fremstiingen fr å frenke tinærmingen Qensenius 1988). Utgangspunktet er spr i bygningen sev sm vi mener kan skrive seg fra byggeprsessen, særig fra før bygget be reist. Fr å kunne angi byggearbeidets mfang, materiabehv g tidsbruk, må byggeren ha hatt måsatte dimensjner sm de av sin panegging. Ved siden av vagte må, anta engdeenheter, kunne må tas indirekte fra gemetriske figurer g bi absutte må ved å knyttes ti en engdeenhet. En sik anvendt matematikk må ha vært de av byggetradisjnen, den er gradvis utviket empirisk, ved erfaring, prøving g feiing. Den skue hjepe byggerne ti å systematisere de uike krav g tipasse dem de tigjengeige muigheter. Uten å utprøve serier av sammenignbare dimensjner vie ikke arbeidet kunne utføres g en utviking av byggetradisjnen vie ikke vært muig. Sprene etter måsetting, riss i eementene, utsparinger g nager, kan vi se g dkumentere i dag. Gemetriske figurer sm var ment å knytte byggets uike deer sammen g være en hjep ti å passere eementene innbyrdes, ar seg vanskeigere etterspre direkte i kirkebygget, men kan måes ved sammenigning med tegninger av pan g ppriss. Dette kan si ss at vi står verfr rent praktiske g nødvendige huskereger g systemer. Treverk i Trp stavkirke er dendrkrngisk datert ti1192, kirken kan være bygget mkring dette tidspunktet. Den best av skip med hevet midtrm, kr 69

Ved dette er de uike trinn i bygningshistrien søkt karagt.

2 JØRGEN H. JENSENIUS rf,., ,1"" k h7frt N i- m--!j..,_ I!! i!!)j!! (h'>: (Vftg; --'"- '----I '----' Fig. 1. Trp stavkirke. Grunnpan av skipet (midtrm g mganger). 70

3 TORPO STAVKIRKE!Pit:U!aUa - -1 mm -.. J 11- MMt --; c -c p n 4»7«i ::!t «MtQD :1:11; -t c T u i u n n _ , 111:t:i Fig. 2. Trp stavkirke. Pantegning av skipets midtrm i stavegjenivå. 71

4 JØRGEN H. JENSENIUS Fig. 3. Trp stavkirke. Tverrsnitt av skipet, sett mt øst. 72

5 TORPO STAVKIRKE U,J r---, r-,---, d'- -; '-=-= :- -! 'j1...,,---- \ 'iii ' t r- r- v '. \, ' r- i"': /--r--- 1\. )=' " =t 00" " ' T F "'--- - ]'--.. t- <!= 1- t- 8 B. "'"' -... i [\ i= In nr hr1ff """"' 4$7!1)!b!iJ!I '-.._ Ir.. Fig. 4. Trp stavkirke. Langsnitt av skipet, sett mt nrd. 73

$.. i [\ i= In nr hr1ff """"' 4$7!1)!b!iJ!I '-.._ Ir.. Fig. 4. Trp stavkirke.$

6 JØRGEN H. JENSENIUS - DUJi- [:Æ] ''GDR»QD.U.D Fig. 5. Trp stavkirke. Reknstruert tverrsnitt av kret, sett mt vest. 74

7 TORPO STAVKIRKE F r uii!d -!!- ud!d --1!1- MI!D --\ r : : '! ø! i ' : : n1w j t!...,,:!nt! : ' ' S)!i(P ' ' '! IMVJ)!! : : ' ' '! : 1 j Fig. 6. Trp stavkirke. Må/tkning av skipets grunnpan (midtrm stipet). 75

. -----------1--------------------1 : : '! ø! i ' : : n1w j t!...,,:!

8 JØRGEN H. JENSENIUS --t U:B:$2 Fig. 7. Trp stavkirke. Må/tkning av skipets gav/parti. 76

9 TORPO STAVKIRKE :B:Ra::i 2fa Fig. 8. Trp stavkirke. Frenket grafisk fremstiing av bygningens hvedmå g må/frhd. 77

10 JØRGEN H. JENSENIUS muigens med apsis, g svaganger rundt denne indre bygningen. Det pprinneige kret kan ha bitt revet tidig, sammen med apsis g deer av svagangen. Vi kan i dag reknstruere dette krets bredde ved sprene i den stående knstruksjnen. Et nytt stavbygget kr be føyet ti skipet i dets bredde. Lengden på det nye kret synes å ha vært panagt sm 3/5 av skipets engde, i tiegg km en apsis. Vi har ppmåinger av dette kret aget av arkitekt G.A. Bu i Da den nye kirken be reist ved siden av i 1880, be kr g apsis igjen revet g materiaene brukt i den nye kirken. Fig. viser pan av grunnstkkene g sviene i skipet g bredden på det pprinneige kret måt i restene av dets nrdre g søndre svier. Nrdre g søndre grunnstkker er først agt ut på sine fundamenter, deretter østre g vestre. Nedfet i grunnstkkenes ender er sviene agt, de møtes skråskåret inne i hjørnestavene. Fig. 2 viser pan av stavegjenes veriggere med beter i skipets midtrm. I de østre stavegjene er gså rester av krets midtrms stavegjer. Ved å måe sviene g stavegjene i skipets midtrm finner man dets engde g bredde, ne sm ikke kan måes nede i skipets pan. På samme måte kan man finne krets g krets midtrms bredde, men engdene er ukjente. Fig. 3 viser snitt gjennm skipet sett mt øst. I denne anaysen frutsettes at byggerne har agt en måehrisnt i underkant av grunnstkkene g tatt de viktigste høydemå fra denne. Høydene i mgang g midtrm kan ha vært måt ti mem stavegjenes ver- g underiggere. Fig. 4 viser angsnitt gjennm kirken. Fig. 5 viser et tenkt snitt gjennm kret sett mt vest, med dets kntakt med midtrm g mgang. Fig. 6 viser en måtkning av skipets pan, med midtrmmet stipet. Her kan skipet frstås sm et frhd 765 cm : 956 cm = 4:5, g midtrmmet sm 3:4, hvr måene er tatt i betenes engde, sm på fig. 7 er den samme sm gavtrekantens grunninje. Gaven synes å være aget fr seg, med frhdet mem høyden g grunninjen ik 8:10. Det samme frhdet har mgangstakene, men med andre må. Krets takhøyde synes å være tenkt sm 3:8 av hee gaven. At gavsidene er rykket ut sik at grunninjen faer sammen med betenes engde, kan tkes sm et ønske m å tipasse de t engdesystemer. Skipets høyde, fra underkant grunnstkk ti mem midtrmmets stavegjer, i frhd ti bygningens ttae høyde ti ver mønsåsen, kan settes ti 956 cm : 1352 cm = 1:--J2. Dette er ik frhdet mem siden i et kvadrat g diagnaen i kvadratet. På samme måte kan mgangens høyde ti høyden ti midtrmmets svi ses på sm 541 cm: 765 cm= --J2:2. Fig. 8 viser en frenket grafisk fremstiing av kirkebygningens hvedmå g -frhd. Utgangspunktet fr byggerne kan ha vært en trekant med sider ik 3:4:5, f.eks. med sider ik 18:24:30 enheter. En sik figur kan ha bitt satt ut på byggepassen med pugger g tau. Sidene kan igjen ha bitt utgangspunkt fr kvadrater. Sidene g diagnaene i sike kvadrater kan ha gitt måene fr hvedeementene g sammenbindende engder. Både sike «Pythagreiske» trekanter g «rterte» kvadrater Q 78

Lengden på det nye kret synes å ha vært panagt sm 3/5 av skipets engde, i tiegg km en apsis. Vi har ppmåinger av dette kret aget av arkitekt G.A. Bu i 1855.

11 TORPO STAVKIRKE synes å ha vært aminneig kjent g brukt i edre tiders kunst g arkitektur. Hvis de angitte anta enheter har vært en ft, kan det tisi en ftengde på 31,9 cm brukt ved kirkens tiagning, en engde sm ikke er het uik andre ftengder i middeaderen. Litteratur Christie, H. & S. 1981: Trp kirke, i Nrges Kirker, Buskerud, bd., s Os. Jensenius, J. H. 1988: Lmen stavkirke. En matematisk anayse. Øvre Ervik. Summary Trp stave church in Haingda dates frm The measurements and ratis f the church are anayzed. Fig. 1-4 shw pans and sectins f the medieva parts, with the mst significant measurements. Fig. 5 shws the remaining traces f the chance. Fig. 6 and 7 buid up t fig. 8, which shws that frm a simpe gemetrica figure the main measurements in the buiding can be derived. A unit f measurement f 31,9 cm may be assumed frm the vera measurements u sed. 79

1981: Trp kirke, i Nrges Kirker, Buskerud, bd., s. 116-145. Os. Jensenius, J. H. 1988: Lmen stavkirke. En matematisk anayse. Øvre Ervik. Summary Trp stave church in Haingda dates frm 1192.

Like dokumenter

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,.

$tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,.$ ,,. Fra tre- ti stenkirke, Bø i Teemark H \u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)f A.j:Jørgm H. Jensenius Med de siste års kirkebranner i Norge ser vi hvor forgjengeige særig trekirkene er. Kirkene har atid