Kompetanseutviklingsplan Juli -09

Transkript

1 Kmpetanseutviklingsplan Juli -09

2 Innhld 1. Innledning Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 2, lyder sm følger:... 4 c) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav b, lyder sm følger: Kmpetanse fr kvalitet... 4 a. Videreutdanning... 5 b. Etterutdanning... 6 c. Skleledere... 6 d. Øknmi... 6 e. Rekruttering Behv fr etterutdanning a. Ledelse b. Didaktisk g metdisk kmpetanse c. Fag d. Vurdering Tiltaksplan fr kmpetanseutvikling i Oppdalssklen.... 9

3 1. Innledning Grunnsklen har i periden vært gjennm en mfattende grunnsklerefrm, Kunnskapsløftet. Refrmen km i stand etter at departementet har kmmet til den erkjennelse at grunnsklen i Nrge ikke hlder det kvalitetsmessige nivået sm er ønskelig g nødvendig. Nrsk ungdm har sakket etter når det gjelder kunnskapsnivå g vilje til innsats, dkumentasjnen på dette finner vi i nasjnale g internasjnale undersøkelser. Refrmen har først g fremst gitt en kmpetanseheving rettet mt skleledere g lærere. Sklelederne i Oppdal har vært gjennm et kmpetansehevingsprgram i samarbeid med kmmunene i samarbeidet i Gauldalreginen. Samarbeidet i Gauldalsreginen har medført at det har blitt gitt et mfattende tilbud til lærerne i kmmunene både når det gjelder etter- g videreutdanning. Det har vært gitt slikt tilskudd: Fra staten Midler avsatt i sklenes egne budsjett i 2005 Kr i 2006 Kr i 2007 Kr i 2008 Kr Denne satsingsperiden er nå løpet ut g det er satt i gang en ny str satsing på kmpetanseutvikling i nrsk skle, "Kmpetanse fr kvalitet". Satsingen mfatter videreutdanning, etterutdanning fr lærere g utdanning av skleledere. 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen. Frskriften til pplæringslven er endret g kravene til kmpetanse fr å undervise i grunnsklen er presisert slik at førsklelærere uten videreutdanning ikke lenger kan undervise på trinn. De må minst ha 60 studiepeng sm er innrettet på undervisning på barnetrinnet. Videre må lærere sm skal undervise på trinn ha minst 30 stp. i fagene nrsk, engelsk g matematikk. Det er fastlagt i frskriften at lærere sm skal undervise på ungdmstrinnet må ha minst 60 stp. I fagene nrsk, engelsk g matematikk. a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger: a) Tilsetjing i undervisningsstilling på barnetrinnet i grunnsklen 1) Den sm skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, g minst 60 studiepeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, med spesialpedaggisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepeng, dersm hvudppgåva er spesialundervisning eller behva til elevane gjer slik utdanning ønskeleg Allmennlærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan

4 Faglærarutdanning i praktiske g/eller estetiske fag, jf. nasjnale rammeplanar, eller tilsvarande kmpetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning 3-årig faglærarutdanning fr tspråklege, jf. gdkjent plan. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. b) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 2, lyder sm følger: 2) Den sm skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: Allmennlærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan Faglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning Universitets- g/eller høgskleutdanning sm samla utgjer minst 240 studiepeng, inklusive pedaggisk utdanning etter 14-1, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, med spesialpedaggisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepeng, dersm hvudppgåva er spesialundervisning eller behva til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. 3-årig faglærarutdanning fr tspråklege, jf. gdkjent plan. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. c) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav b, lyder sm følger: b) Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdmstrinnet i grunnsklen Den sm skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: Allmennlærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan. Ved tilsetjing fr undervisning i faga nrsk, matematikk eller engelsk må vedkmmande ha minst 60 studiepeng relevant utdanning fr tilsettingsfaget. Faglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning Universitets- g/eller høgskleutdanning sm samla utgjer minst 240 studiepeng, inklusive pedaggisk utdanning etter 14-1, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. Ved tilsetjing fr undervisning i faga nrsk, matematikk eller engelsk må vedkmmande likevel ha minst 60 studiepeng relevant utdanning fr faget. Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, med spesialpedaggisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepeng, dersm hvudppgåva er spesialundervisning eller behva til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. 3-årig faglærarutdanning fr tspråklege, jf. gdkjent plan. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. 3. Kmpetanse fr kvalitet Fra 2009 er det satt i gang en ny str nasjnal satsing på kmpetanseutvikling. Grunnlaget fr den nye satsingen på kmpetanseutvikling finner vi i St. meld. Nr 31 ( ) Kvalitet i sklen, der det varsles at det skal utvikles et varig system fr videreutdanning av lærere i samarbeid med KS, arbeidstakerrganisasjnene g lærerutdanningsinstitusjnene. I slutten av ktber - 08 ble Kmpetanse fr kvalitet - strategi fr videreutdanning av lærere lansert av partene. Strategien beskriver et varig system fr videreutdanning fr lærere, et system

5 sm kan fungere i en langsiktig planlegging, både ut fra den enkelte lærers behv, ut fra sklens, skleeiers g nasjnale myndigheters behv. Strategidkumentet Kmpetanse fr kvalitet - strategi fr videreutdanning, gir uttrykk fr rammene fr samarbeid m et varig system fr videreutdanning. Strategien frutsetter at mfanget av lærernes rdinære arbeidsppgaver reduseres i studieperiden slik at deler av arbeidstiden reserveres fr videreutdanning. Partene har skissert et pplegg der partene er blitt enig m at staten skal dekke 40 % g skleeier 40 % av kstnadene ved økt bemanning fr å dekke pp fr lærere sm bruker arbeidstid på videreutdanning. De resterende 20 % skal læreren svare fr selv i frm av enten arbeid eller til dekking av vikarutgifter. Det er her snakk m videreutdanning tilsvarende 60 studiepeng fr ungdmstrinnet g 30 studiepeng fr barnetrinnet a) Videreutdanning Kmpetanse fr kvalitet, Videreutdanningen skal målrettes mt fagmråder g emner det på landsbasis særlig er behv fr å styrke. Systemet fr videreutdanning vil gi deltakerne videreutdanning i et mfang på inntil 60 studiepeng i det enkelte fag eller mråde. Fr periden er disse fagene g mrådene priritert: nrsk g samisk, matematikk g engelsk, frtrinnsvis på ungdmstrinnet lesepplæring, frtrinnsvis på barnetrinnet andre fag ut fra lkale g nasjnale behv (fysikk, kjemi, yrkesfaglige prgramfag, frtrinnsvis i videregående pplæring, g i praktisk-estetiske fag g rådgivning) Videreutdanningen skal være rettet inn mt lærere sm prfesjnsutøvere g gi slid faglig g didaktisk kmpetanse i faget. Videreutdanningen skal gså ivareta elementer sm vurdering, tilpasset pplæring, bruk av IKT i faget samt vektlegging av grunnleggende ferdigheter. Departementet tar sikte på å kmme i gang så snart sm mulig i 2009 g bygge pp aktiviteten gradvis slik at systemet er i full virksmhet fra I 2009 er det avsatt 117 mill. krner til videreutdanningen. Av dette er det satt av en andel til delvis dekning av vikarutgifter g en andel til studieplasser ved utdanningsinstitusjnene. Krav til kmpetanse fr å ppfylle kmpetansefrskriften i. Ved Oppdal ungdmsskle skal det til enhver tid være 9 lærere med minst 60 studiepeng i fagene nrsk, matematikk g engelsk. Det skal videre være 6 lærere med 60 studiepeng i naturfag. ii. Ved Aune barneskle skal det til enhver tid være 10 lærere med minst 30 studiepeng i nrsk, matematikk g engelsk. Det skal videre være 5 lærere med 30 studiepeng i naturfag. iii. Ved Vllan skle g Midtbygda skle skal det til enhver tid være 3 lærere med minst 30 studiepeng i nrsk, matematikk g engelsk. Det skal videre være 1 lærere med minst 30 studiepeng i naturfag. iv. Ved Lønset skle g Drivdalen skle skal det til enhver tid være 1 lærere med minst 30 studiepeng i nrsk, matematikk g engelsk. Det skal videre være 1 lærere med 30 studiepeng i naturfag.

6 a. Etterutdanning I skrivende stund er det ikke kmmet infrmasjn fra staten m hvrdan midlene sm er bevilget til etterutdanning skal frdeles. I brev fra Kunnskapsdepartementet er det infrmert m at det er avsatt 170 mill til etterutdanning. Disse midlene skal benyttes til studietilbud av høy kvalitet sm imøtekmmer dkumenterte behv fr etterutdanning fr lærere. De mrådene sm e r priritert fr tilskudd fra statens side er: Lesepplæring Regnepplæring Rådgiving Elevvurdering IKT-kmpetanse i bruk av digitale læremidler. Midler til etterutdanning vil bli frdelt til fylkesmennene etter en bjektiv frdelingsnøkkel. Kmmunene må sende søknad m midler til etterutdanning til fylkesmannen. I Sør-Trøndelag er det tradisjn fr at Gauldalsreginen tar imt disse søknadene. De samarbeidende kmmunene i Gauldalsreginen vil lage plan fr "Kmpetanseutvikling i sklen" med tilbud i kurs innenfr de pririterte mrådene. I tillegg vil de samarbeidende kmmunene i Gauldalsreginen legge til rette fr kurs innen analysekmpetanse fr rektrer g sklefaglig ansvarlig. Det er da med sikte på å øke kmpetanse på analyse av nasjnale prøver, eksamensresultat g resultat fra andre undersøkelser sm elevundersøkelsen, freldreundersøkelsen a. Fylkesmennene vil bli bedt m å priritere skleeiere med særlig behv innenfr lese- g regnepplæring. Minst 20 % av midlene skal avsettes til kmpetanse i lesepplæring. b. Skleledere I løpet av siste halvdel av 2009 vil det bli gitt tilbud m sklelederutdanning fr nytilsatte rektrer g en andel av rektrene sm ikke har kmpetansegivende utdanning i skleledelse, få tilbud m dette. Denne utdanningen vil strekke seg ver mnd. Og rektrene skal være i arbeid under utdannelsen. Omfanget på tilbudet vil gi 30 studiepeng fr de rektrene sm deltar. Det tas sikte på ppstart høsten Det er satt av 20 mill fra staten til denne satsingen på utdanning av skleledere. c. Øknmi Det vil bli tilført mlag 400 mill til kmpetanseutvikling i Fr videreutdanning vil staten dekke kstnadene til studieplasser g 40 % av vikarkstnadene. Det er pp til skleeier m studiene skal tas på hel- eller deltid.

7 Regner en at et årsverk kster vil den kmmunale utgiften være på kr pr. lærer sm studerer på heltid, staten dekker tilsvarende g læreren selv må ta ansvar fr de siste enten i frm av arbeid eller direkte vikarutgifter. Tas studiene ver lenger tid vil kstnadene reduseres g frdeles tilsvarende. Frdelingen vi være: Staten 40 % av utgiftene Kmmunen 40 % avutgiftene Studenten/læreren 10 % av utgiftene. d. Rekruttering Rådmannen har utarbeidet en rekrutteringsplan fr lærere. I denne planen er det gjrt rede fr hvilke behv grunnsklen i Oppdal har fr kmpetanse i fremtiden. Allerede nå ser en at en er inne i et generasjnsskifte blant undervisningspersnalet i kmmunen. De lærerne sm startet pp i Oppdalssklen i slutten av 60-årene g begynnelsen av 70-årene er nå i ferd med å gå ver i pensjnistenes rekker. Rekruttering kan skje på flere måter. En kan ved utlysing av ledige stillinger søke etter fagkmbinasjner det er behv fr i kmmunen. En kan satse på videreutdanning av lærere sm allerede er ansatt i kmmunen. Det kan en gjøre ved at en gir tilskudd til lærere sm vil ta videreutdanning i fag sm det er spesielt strt behv fr. En kan gjøre seg bruk av de midlene sm staten stiller til dispsisjn fr kmmunene, disse midlene krever at kmmunen går inn med en betydelig andel g at lærerne selv er villig til å ta sin del av kstnadene. Det har vært gjennmført en kmpetanseregistrering i undervisningspersnalet i frbindelse med utarbeidelsen av rekrutteringsplanen. Her har en avdekket at det er størst behv fr kmpetanseheving på ungdmstrinnet. En str del av lærerne sm har den kmpetanse sm kreves fr undervisning i kjernefagene nrsk, matematikk g engelsk vil innen krt tid gå av med pensjn. En ser videre at når en setter pp en versikt ver hvilket behv de enkelte sklene har fr kmpetanse i kjernefagene, er det ungdmssklen g de største barnesklene sm pr. i dag vil ha et strt udekket behv. En ser videre at det er et generasjnsskifte når det gjelder spesialpedaggisk kmpetanse på de fleste sklene. De Pedaggisk-Psyklgiske rådgiverne vil i løpet av et par år gå av med pensjn g en har ikke rekruttert nye med en slik erfaring g fagkmpetanse. 4. Behv fr etterutdanning. Grunnsklen i Oppdal vi alltid ha behv fr etterutdanning av undervisningspersnalet. Det gjelder både frnying av fagkmpetanse g didaktisk g metdisk kmpetanse. Etterutdanning i fag har vært samrdnet i det reginale samarbeidet i Gauldalsreginen. Dette har vist seg g ha vært svært effektivt g ressursbesparende. Reginknsulenten har lagt til rette fr

8 både kmpetansegivende utdanning g etterutdanningskurs ver krtere varighet med tema sm er etterspurt i kmmunene. a. Ledelse. Det vil være behv fr kmpetansegivende utdanning i ledelse. Det vil bli ivaretatt i statens satsing gjennm "Kmpetanse fr kvalitet". En ser at det vil være behv fr etterutdanning innen spesifikke tema sm har lkal tilknytning gså fr sklelederne. b. Didaktisk g metdisk kmpetanse. Det vil være behv fr didaktisk m metdisk kmpetanse, mest sentralt står tilpasset pplæring g differensiering av undervisning, ledelse av elevgrupper g analyse av egen praksis. Det vil videre være behv fr etterutdanning innen skleutvikling, veiledning g læreplankmpetanse. PPtjenesten g SFO. Det er kmmet signal fra utdanningsdirektøren m at kmmunene har ne begrenset kunnskap m PP-tjenestens plass i den kmmunale virksmheten. Det er et behv fr at PP-tjenestens kmpetanseutviklingstiltak blir tatt med i denne planen. Det e r videre behv fr kmpetanseheving innen SFO g assistenter/fagarbeidere sm arbeider i sklen. c. Fag. Oppdal kmmune vil i fremtiden ha et vedvarende behv fr kmpetanseheving i de sentrale fagene. Kmmunen har i en egen rekrutteringsplan beskrevet behvet fr videreutdanning fr å nå de nye kravene til kmpetanse sm er beskrevet i frskrifte til pplæringslven I tillegg vil det være behv fr etterutdanning innen de fleste fag i grunnsklen. Oppdal kmmune vil gså her priritere kjernefagene: Matematikk Nrsk Engelsk på alle trinn i grunnsklen. d. Vurdering. Det nasjnale systemet fr vurdering i grunnpplæringen er frtsatt under utvikling g det er behv fr kmpetanseheving. Det er videre signaliser at det er behv fr å byggs pp kmpetanse i analyse av resultat i sklen g bruk av disse sm grunnlag fr sklens g skleeiers videre utviklingsarbeid. Dette gjelder både på sklenivå g kmmunenivå. I reginsamarbeidet i Gauldalsreginen er det kmmet signal m at det er behv fr kmpetanseheving innen flere mråder. 1. Analyse med ppfølging

9 2. Leseferdighet 3. Fellessatsing på matematikkpplæring 4. Samarbeid m å kvalitetssikre kmmunenes kvalitetssikringssystem 5. Samarbeid m metder g måter å rganisere pplæringen på i frbindelse med tilrettelagt pplæring/færre enkeltvedtak 6. Overgangene: barnehage skle, vergangene mellm trinnene i grunnsklen g vergang grunnskle videregående skle. 5. Tiltaksplan fr kmpetanseutvikling i Oppdalssklen. Fr 2009 har Oppdal kmmune fått tildelt kr til etterutdanning av de statlige midlene. Fr 2009 er det satt av i sklenes budsjett: til reise i frbindelse med etterutdanning. Det er satt av kr i handlingsplanen fr tilkmmunens andel, videreutdanning fr lærere. Dette er i samsvar med strategidkumentet "Kmpetanse fr kvalitet" fra kunnskapsdepartementet. Fr 2009 er det søkt m g fått plass fr 2 studiehjemler a` 15 studiepeng. Her finansierer staten 40 % av kstnadene, sklene 40 % av kstnadene g læreren 20 % av kstnadene. Oppdal ungdmsskle har fått t hjemler a' 30 studiepeng fr skleåret 2009/10. Fr høsten 2009 må Oppdal ungdmsskle finansiere den kmmunale andelen selv. Disse studiehjemlene vil videreføres våren 2010 kmmunen vil da verta finansieringen av 40 % av kstnadene sm sklene har dekt. Fra høsten 2010 vil det bli lyst ut nye hjemler g Oppdal vil da ha mulighet til å søke i samsvar med de pririteringer sm er gjrt i rekrutteringsplanen g "Kmpetanse fr kvalitet" fra kunnskapsdepartementet. a) Videreutdanning Ungdmstrinnet 30 studiepeng i nrsk pr år

10 30 studiepeng i matematikk pr år 30 studiepeng i engelsk pr. år Barnetrinnet 15 studiepeng i nrsk pr. år 15 studiepeng i matematikk pr. år. b) Etterutdanning Barne - g ungdmstrinnet 2009 Kurs planlagt i 2008 g gjennmført Finansiering. 2009: kr Vurdering. De statlige midlene sm er tildelt kmmunen frutsettes benyttet til en sterk satsing på etterutdanning i vurdering med ekstern g intern veiledning. Finansiering Høsten 2009: kr Sklene benytter den reginale kmpetansehevingsplanen i den utstrekning kurstilbudene passer inn i sklenes behv. Analysekmpetanse, sklelederne. Finansiering Høsten 2009: kr Kurs sm er i samsvar med pririteringer i tiltaksplanen fr Oppdal kmmune pririteres på den enkelte skle. Diverse kurs. Finansiering Høsten 2009: kr

11 Vurdering. De statlige midlene sm er tildelt kmmunen frutsettes benyttet til en sterk satsing på etterutdanning i vurdering med ekstern g intern veiledning. Finansiering 2010: Kr Diverse andre kurs. Finansiering 2010: kr