Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Transkript

1 Handingspan for barnehage, skoe og SFO «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i tråd med disse»

2 Forord Barn og unge tibringer store deer av dagen sin i Ski kommunes barnehager, skoer og SFO er. Arbeidet som gjøres her er derfor svært viktig av fere grunner. Barna ska trives og ha det godt her og nå, og samtidig egger det som skjer i barnehagene og på skoene grunnaget for barnas utviking og videre muigheter i ivet. Jeg er gad for at barnehagene, skoene og SFO har gått sammen om å age denne handings panen og har forventninger om at den brukes aktivt. Handingspanen er et svært godt utgangspunkt for videre utviking av kommunens tibud for, og sammen med, barn i aderen 1 ti 15 år og deres foresatte. Jeg ønsker dere ykke ti med dette arbeidet! Vennig hisen Anne Kristine Linnestad Ordfører 2 Handingspan for barnehage, skoe og SFO

3 Handingspan Forord 2 Innedning 4 Hvorfor en handingspan? 6 Overordnede rammer 6 Må 6 Satsningsområder 7 Læringsmijø 7 Grunneggende ferdigheter 8 Effektivt utvikingsarbeid 8 Hehetig og systematisk oppføgning og evauering 8 Handingspanarbeid i Fees arbeid 12 Satsningsområde innenfor Læringsmijø 12 Satsningsområde innenfor Grunneggende ferdigheter 14 Må for barnehage, skoe og SFO 16 Må for Pedagogisk virksomhet 16 Sentrae føringer 18 Litteraturiste 18 Ressurser og nyttige enker 19 Rapporter og evaueringsverktøy 9 Ski kommune 3

4 Innedning Barnehage, skoe og SFO er sentrae aktører i barns iv og bidrar ti vekst, utviking og æring, sik at barn på sikt bir voksne som kan deta i famiie-, samfunns- og arbeidsiv på en konstruktiv måte. Å jobbe for kvaitetsmessig bedre barnehager, skoer og SFO vi gi barna bedre vekst- og utvikingsmuigheter som vi gjøre dem i stand ti å mestre eget iv og deta i arbeids- og samfunnsivet. Hovedmåsettingene med barnehage, skoe og SFO er de samme, men på grunn av at ansatte på de uike stedene møter barnet i uike adre og uike arenaer, er det viktig med en fees handingspan som har en rød tråd for fees innsats ti barns beste. Sentrae faktorer er kare og få må som står fast over tid og et varig engasjement for å reaisere dem. Vi ska foreta prioriteringer basert på forskningsbasert viten, iverksette aktuee titak og tiby kompetanseheving for å jobbe mot fees må. Barnehage- og skoeeier må være tett på barnehagene og skoene. De må ha kunnskap om arbeidet som gjøres og føge opp og støtte pågående utvikingsarbeid. Det er kommunestyret som er barnehage- og skoeeier, og som har det endeige ansvaret for at kravene i over og forskrifter bir oppfyt. Ansvaret for jevnig oppføgning er deegert ti rådmannen og administrasjonen. For å sikre at ae nivåer har tistrekkeig kunnskap om tistanden i sektoren kreves det et godt samspi og god kommunikasjon meom barnehager, skoer, administrasjon og det poitiske nivå. Oppføging av handingspanen, sammen med den årige tistandsrapporten bir et verktøy for å sikre dette. Handingspanen består av en statisk de og en dynamisk de. Første de av handingspanen redegjør for prinsippene med handingspanarbeidet og oppføging, evauering og tisyn som en de av det angsiktige utvikingsarbeidet. Andre de vi ruere årig basert på sentrae føringer, anayser og innspi fra barnehager og skoer, omkring hvike områder av æringsmijø og grunneggende ferdigheter det er behov for å prioritere i kommende perioder. 4 Handingspan for barnehage, skoe og SFO

5 Handingspan Rammepan for barnehagen: Barnehagen ska formide grunneggende verdier som feesskap, omsorg og medansvar og representere et mijø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten ti å være forskjeig. Kunnskapsøftet genere de: Oppfostring ska bygge på det synet at mennesker er ikeverdige og menneskeverdet er ukrenkeig. Den ska befeste troen på at ae er unike: Enhver kan komme videre i sin egen vokster, og individue egenart gjør samfunnet rikt og mangfodig. Ski kommune 5

6 Hvorfor en handingspan? Ski kommune ønsker å gi barnehagebarn og skoeeever de beste utvikingsmuigheter gjennom en stadig utviking av kommunens barnehager, skoer og SFO er. For å få ti en varig utviking er det nødvendig med et vedvarende engasjement og en konsentrert innsats. Derfor har vi nå aget en handingspan for perioden 2013 ti 2022 som ska bidra ti at barnehager, skoer og SFO jobber kontinuerig med et ekstra fokus på sentrae områder som egger ti rette for best muig æring og utviking for det enkete barn. Dette er også mer kostnads effektivt ved at man får mer utviking ut av de ressursene man bruker. For å skape varig endring er det nødvendig å ha få satsningsområder som det jobbes kontinuerig med over tid 1. Et varig endringsarbeid tar mange år. I handingspanen er det besuttet at vi ska ha to satsningsområder; æringsmijø og grunn eggende ferdigheter. Disse to områdene ska stå fast i hee perioden. To årige evaueringer vi beyse hvordan arbeidet med disse områder ska manifestere seg i den enkete barnehage, skoe og SFO. Handingspanen vi egge føringer på prioriteringene som gjøres fra kommunat hod når det gjeder kompetanseutviking og ressursbruk. Overordnede rammer Handingspanen tar utgangspunkt i nasjonae og okae føringer. Overordnede føringer fra Barnehageoven og Oppæringsoven sier: «Barna ska få utfode skapergede, undring og utforskertrang. De ska ære å ta vare på seg sev, hverandre og naturen. Barna ska utvike grunneggende kunnskaper og ferdigheter.» Barnehageoven 1 «Eevene ska settes i stand ti å utvike kunnskap, dugeik og hadningar for å kunne meistre iva sine og for å kunne deta i arbeid og feeskap i samfunnet». Oppæringsoven 1.1 Det er en uttrykt rikspoitisk føring at tibudet i barnehage og skoe ska ses i sammenheng. Ans varet for utviking av barnehager og skoer er agt ti Utdanningsdirektoratet, og fykes mannen har etabert en Barnehage- og utdanningsavdeing. Det harmonerer også godt med Utdanningsforbundets nyig vedtatte «Lærerprofesjonens etiske pattform», hvor det bant annet står: «Vi er én profesjon av førskoeærere, ærere og edere i barnehage og skoe. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og eevers æring, utviking og danning. Våre verdier, hodninger og handinger påvirker dem vi arbeider for og med. ( ) Som ko egium har vi et fees ansvar for å utvike et godt utdanningstibud, og for å fremme og videreutvike vår profesjonaitet.» Lærerprofesjonens etiske pattform Tisvarende må og verdier er nedfet i Ski kommunes kommunepan for , hvor det står at barn og unge ska ha trygge oppvekstsvikår og en tipasset oppæring og utdanning. Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Fykesmannen i Oso og Akershus er sentrae premisseverandører for nasjonae satsninger som kommunen må iverksette og føge opp. Dette har også vært førende for vag av satsningsområder. Må I handingspanarbeidet er dette konkretisert ti føgende må for barnehager, skoer og SFO i kommunen: «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunn eggende ferdigheter i tråd med disse.» I skoen ska dette måes ved føgende indikatorer: Læringsmijø Mobbing Trivse med ærerne Fagig veiedning Mestring Fagig utfordring Læringsresutater Nasjonae prøver Standpunktkarakterer Eksamenskarakterer Grunnskoepoeng Gjennomstrømning I dag har vi poitisk forankrede måsetninger på kommunat nivå for nasjonae prøver og mobbing. For nasjonae prøver er mået at 6 Handingspan for barnehage, skoe og SFO

7 kommunen ska være bant den beste tredjede av andets kommuner. For mobbing er det nutoeranse, og måtaet vi såedes være 1 (fravær av mobbing). I det videre arbeidet med handingspanen må det utvikes nye og forbedrede kommunae må for æringsmijø og æringsresutater. Det er viktig at vi har må som er godt kjent, som ett ar seg evauere og avkare om vi har oppnådd. Samtidig må måene være prosessfremmende med tanke på skoeutviking. Vi har ikke poitiske forankrede må for æringsmijø og grunneggende ferdigheter i barnehage og SFO. Dette må på pass så raskt som muig. De siste årene har måsettingen vært ut bygging av barnehagepasser for å kunne tiby fu barnehagedekning. Når vi pr. i dag har fu barnehagedekning etter Barnehageoven er tiden moden for å definere kvaitetsmå for barnehage. Dette arbeidet må sees i sammenheng med arbeidet med å utvike verktøy for å måe kvaitet i barnehagen. Ski kommune jobber stadig med utviking innenfor SFO for å høyne kvaiteten i tibudet som gis eevene der. Videre utvikingsarbeid i SFO ska knyttes ti barnehagenes og skoenes satsningsområder innenfor æringsmijø, og sam tidig bidra ti utviking av grunneggende ferdigheter. Som for skoe er det viktig at man veger må for barnehage og SFO som er reaistiske og prosessfremmende. For barnehage, skoe og SFO vi vi på sikt ha må som ska bidra ti fees fokus og utviking ti barns beste. Bakgrunnen for dette er at god små gruppejobbing eksempevis med språk i barnehage, har mye å si for en eevs eksamens resu tater i 10.kasse. Satsningsområder Læringsmijø og grunneggende ferdigheter er vagt som satsningsområder for barnehager, skoer og SFO for perioden U t danningsdirektoratet har i samarbeid med høy skoe- og universitetsmijøet definert hva som kjennetegner et godt arbeid med æringsmijø og grunneggende ferdigheter. Disse kjennetegnene ska igge ti grunn for videre arbeid med satsningsområdene våre. Dette er het grunn eggende eementer å ha på pass for å få ti æring og utviking, og en satsning på disse områdene vi komme ae barn og eever ti gode. For at æring og utviking ska skje må æringsmijøet være godt. Om et barn eer en eev ikke trives, er det vanskeig å ære. Disse områdene har noe uikt innhod i barnehage, skoe og SFO, men det hander om de samme forhodene tipasset barnas ader og utvikingsnivå: At barn og unge ska få være i mijøer hvor de forstår hva som forventes av dem, at de har venner og føer seg trygg på de voksne, og at de ærer å kommunisere hensiktsmessig og bruke språket, først muntig, siden også skriftig for å tiegne seg kunnskap og formide det videre. Læringsmijø Med æringsmijø mener vi de samede kuturee, reasjonee og fysiske forhodene i barnehage og skoe/sfo, som har betydning for barnas og eevenes æring, hese og trivse. En kjent engesk pedagog uttate i 1997 den «pedagogiske sevføgeighet»: «Det har positive konsekvenser for barns utviking at de ferdes i et mijø som preges av varme, omsorg og innevese». 2 Ae får et bedre æringsutbytte dersom de oppever å være de av et godt æringsmijø. Ae barn i barnehage og ae eever i grunnskoe har rett ti et godt fysisk og psykososiat mijø som fremmer hese, trivse og æring. Å skape et godt æringsmijø krever en hehetig innsats fra hee personaet, og det er nødvendig med et bredt samarbeid. Ansatte i barnehage, skoe og SFO har ansvar for å utvike og oppretthode et æringsmijø som reaiserer den enkete eevs/det enkete barns potensia for æring og utviking. Betydningen av dette er syniggjort i studier 3 som viser at det er større samsvar meom en eevs reasjon ti sin ærer, enn samsvaret med eevens evner, når det gjeder eevens æringsutbytte. Forskning viser 4 at føgende forhod er grunneggende når det ska arbeides med å utvike og oppretthode et godt æringsmijø: 1. God edese, organisasjon og kutur for æring 2. Ansattes evne ti å ede kasser/barne grupper og undervisnings- og utvikings forøp 3. Positive reasjoner meom eever, barn og ansatte 4. Positive reasjoner og kutur for æring bant eevene/barna 5. Godt samarbeid meom barnehage/skoe og hjem 6. Godt fysisk æringsmijø (barnehage) Ski kommune 7

8 Grunneggende ferdigheter Grunneggende ferdigheter er definert i Rammepan for barnehage og i Kunnskapsøftet for skoen. De grunneggende ferdighetene er viktige redskaper for æring og utviking, og for å kunne deta i skoe, samfunns- og arbeidsiv. De er også viktige for barns personige utviking og amenndannese. Utviking av grunneggende ferdigheter innebærer å bygge stein på stein. I grunnskoen er de grunneggende ferdighetene sentrae eementer innen hvert fag. Grunneggende ferdigheter i barnehagen Ae grunneggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for å ivareta barnas behov for ek, æring og danning som grunnag for asidig utviking. I rammepanen er disse definert som: 1. Språkig kompetanse 2. Sosia kompetanse 3. Lek 4. Motoriske ferdigheter Grunneggende ferdigheter i skoen Ae grunneggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for æring og utviking i skoe, arbeid og samfunnsiv. I Kunnskapsøftet er disse definert som: 1. Å kunne uttrykke seg (språkige ferdigheter) 2. Å kunne ese 3. Å kunne skrive 4. Å kunne regne 5. Å kunne benytte digitae verktøy (digitae ferdigheter) Grunneggende ferdigheter i SFO SFO ska ikke være en arena med konkrete oppærings- og æringsmå. Imidertid kan SFO bidra ti å støtte opp om skoens arbeid med æringsmijø og grunneggende ferdigheter på uike måter avhengig av hvordan de tiretteegger aktiviteter for barna. Kompetanse innen æringsmijø og grunneggende ferdigheter som grunnag for gjennomføring av de uike aktivitetene vi bidra ti et bedre SFO-tibud og bedre utviking og æring. Effektivt utvikingsarbeid For å få ti en varig virkning av titakene som igangsettes, er det nødvendig å utvike den samede kunnskapen, hodningene og ferdighetene i de uike barnehagene, skoene og SFO ene. Varig endring krever at organisasjonen, med edesen og ae ansatte, detar i en utvikingsprosess på egen arbeidspass. Det ikke tistrekkeig å sende enketpersoner i et personae på kurs og seminarer. Dette er i tråd med forskning 5 som viser at man ærer og endrer praksis best i konkrete jobbsituasjoner, sammen med koeger. Arbeidet med æringsmijø og grunneggende ferdigheter ska bygge på forskningsbasert kunnskap om hva som virker, og dermed er ti beste for barna og eevene. Kunnskapen ska være teoretisk og empirisk fundert. Den ska bygge på kjente prinsipper for impementering av kunnskapen, og den bør ha dokumentert gode resutater gjennom kvaitativt gode evaueringer. God impementering innebærer at kunnskapen må knyttes mot erfaringer i egen organisasjon gjennom observasjon, anayse og utprøvning. Det er edesen i den enkete barnehage, skoe og SFO sitt ansvar å egge ti rette for æring i koegiet, og å sørge for at kunnskapen bir en de av organisasjonen. Hehetig og systematisk oppføgning og evauering SFO i Ski kommune har tidigere vagt føgende fagområder, og disse er definert i hver enket SFO s serviceerkæring: 1. Fysisk aktivitet og ek 2. Leksehjep 3. Natur og mijø 4. Kunst, kutur og kreativitet 5. Mat og hese SFO er en friviig skoefritidsordning som ska tiby positive og utvikende aktiviteter og oppgaver. Impememtering og varig endring Oppføging, evauering og tisyn Vag av satsningsområder Gjennomføre aktuee titak og kompetanseheving 8 Handingspan for barnehage, skoe og SFO

9 For å skape ønsket endring er det viktig med gode paner, oppføging og evauering. Arbeidet med handingspanen må ikke være adskit fra barnehagenes, skoenes eer SFO enes arbeid med budsjett- og handingspaner og må inn arbeides i kommunens system for baansert måstyring. Sik vi disse verktøyene samet være nyttige redskap for barnehage- og skoeutviking og gi administrasjon og skoe- og barnehageeier innsikt og forståese for arbeidet med satsnings områdene og videre tistanden i kommunens barnehager og skoer. Handingspanarbeidet ska rueres årig. Pedagogisk virksomhet vi føge opp barnehagenes, skoenes og SFOs arbeid med satsnings områdene på føgende måte: 1. Havårsvurderinger Barnehagene, skoene og SFO ska gjennomføre havårsvurderinger i november/januar hvert år. Basert på utarbeidede momentister ska de drøfte og evauere status på innsatsområdene som er vagt. Pedagogisk virksomhet ska føge opp havårsvurderingene med virksomhetsederne og andre reevante ressurspersoner. Oppføgningen vi egges ti eksisterende møtearenaer. Havårsvurderingene må i tiegg bidra ti gode og kon krete innspi ti arbeidet med virksomhetenes og kommunens årsmeding og måkart. 2. Årig evauering og ruering Barnehagene, skoene og SFO ska gjennomføre en årig evauering i apri/juni hvert år. Basert på evaueringer av årets resutater veges satsningsområder for kommende år. Dette arbeidet må knyttes ti arbeidet med kommunens budsjett- og handingspan, virksomhetspan og kompetansepan. Pedagogisk virksomhet ska føge opp evaueringene i samarbeid med virksomhetsedere og ruere handingspanen. Definering Vag av satsnings - områder Utarbeide handings pan Oppføging Føge opp vagte satsnings områder Evauere arbeidet Ruering Ruere handingspan Utarbeide revidert handingspan Rapporter og evaueringsverktøy Pedagogisk virksomhet utarbeider årig en tistandsrapport som ska gi innspi på kvaiteten i kommunens skoer. Tistandsrapporten vi sammen med ovennevnte evaueringer gi en indika sjon på effekten av innsatsen som gjøres i arbeidet med fokusområdene i handingspanen. Tistandsrapporten for skoe er ovpåagt jf. Oppæringsova I denne må vi også inn arbeide sentrae forhod ved SFO for å gi et godt bide på tistanden i Ski-skoen. Det vurderes å være behov for å utarbeide tistandsrapport også for status i barnehage. Et sikt arbeid vi på mange måter være et nybrottsarbeid, og kommunen vi såedes igge i forkant av eventuee påegg fra Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektorat. Når arbeidet med tistandsrapport for barnehage er igangsatt bør man i øpet av et par år vurdere en samet tistandsrapport for barnehage, skoe og SFO. Videre vi det egges opp ti å benytte evaueringsverktøy utarbeidet av Utdanningsdirektoratet i form av ståstedsanayser for barnehage og skoe. Virksomhetspan og kompetansepan Utarbeide virksomhetspan,, basert på handingspan Årsmeding og måkart Utarbeide årsmeding og måkart basert på handingspan Budsjett- og handingspan Utarbeide innspi ti budsjett- og handings pan basert på handings pan Barna ska få utfode skapergede, undring og utforskertrang. De ska ære å ta vare på seg sev, hverandre og naturen. Barna ska utvike grunneggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehageoven 1 Ski kommune 9

10 10 Handingspanarbeid i

11 Handingspanarbeid i ,, Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske Anne-Cath Vesty I øpet av høsten 2013 og våren 2014 ska arbeidet som startet på Sørmarka mars 2013 konkretiseres og impementeres. Den enkete virksomhetseder har ansvar for å føre dette arbeidet videre i sin organisasjon. Pedagogisk virksomhet vi i samarbeid med virksomhets ederne støtte og føge opp dette arbeidet. De konkrete utvikingsbehovene i kommunens barnehager, skoer og SFO er uike og det er nødvendig med interne prosesser for å utdype behov og forankre arbeidet basert på fees satsningsområder. Pedagogisk virksomhet ska støtte arbeidet med grunneggende ferdigheter og æringsmijø med fees titak, tiretteegging og oppføgning. Basert på arbeidet på Sørmarka ska vi ha et fees fokus på føgende deer av satsnings områdene i kommunen, i kommende periode: Ski kommune 11

12 Fees arbeid Satsningsområde innenfor Læringsmijø Barnehage, skoe og SFO har edese og gruppeedese som satsningsområde. Når det gjeder samarbeid med hjemmet er dette eementet kun et satsningsområde for skoe og SFO. Ledese og gruppeedese God edese av barnehage, skoe og SFO er en viktig faktor for endringsarbeid, samtidig som det er en viktig faktor for arbeidet med æringsmijø. Tydeig edese i barnehager og skoer som føger opp vagte satsningsområder er en suksessfaktor. Ledese av grupper i barnehager og SFO, og kasse- og undervisningsedese i skoe, er sentrat for et godt æringsmijø. Ansatte i barnehager, skoer og SFO har et hovedansvar for å bidra ti at barn og eever oppever trygghet og trivse og her er gruppe- og kasseedese et sentrat eement. Som ansatt ska man ha en anerkjennende hodning og en støttende reasjon som fremmer utviking og æring, en ska ha gode rutiner som bidrar ti god struktur og organisering og man ska ha forventninger som bidrar ti undring og motivasjon. Kjennetegn på god edese i barnehagen barnehagen har et fees verdigrunnag personaet jevnig er i samspi med og aktivt refekterer sammen med ederne i barnehagen personaet i samarbeid med ederne i barnehagen vurderer barnas utbytte av barnehageopphodet personaet viser yst og vije ti å være ansvarige aktører i barnehagearbeidet personaet viser inkuderende hodninger overfor mangfod edere og øvrig personae har et positivt samarbeidskima og gode reasjoner seg imeom i barnehagen som hehet ederne kommuniserer tydeige må og forventninger ti det øvrige personaet ederne i samarbeid med det øvrige personaet vurderer barnehagens arbeid edere gir tydeige tibakemedinger ti det øvrige personaet Kjennetegn på god edese i skoen edesen kommuniserer tydeige må og forventninger ti ansatte edesen foretar øpende vurderinger og gir tydeige tibakemedinger ti ansatte det er et positivt samarbeidskima og gode reasjoner meom de ansatte, og meom ansatt og edese skoen har et entydig ordensregement med kjente konsekvenser som føges opp i praksis Dette er sentrae forhod ved god edese. Dette er forhod ansatte i barnehage og skoe/sfo ska gjenkjenne fra edesen. Kjennetegn på god gruppeedese i barnehagen er at ansatte har en tydeig struktur gjennom barne hagedagen samarbeider for å utvike et godt barnehagetibud bruker smågrupper formuerer tydeige må for barnas æring og æringsmijø har må for barnehagegruppa, tipasset deres forutsetninger og utvikingstrinn er tydeige og ansvarige egger ti rette for utviking av sevstendighet invoverer barna og gir dem muighet for medvirkning hjeper barna ti en fees forståese for hvordan det fysiske mijøet ska brukes er øsningsorienterte 12 Handingspanarbeid i

13 Kjennetegn på god gruppe- og kasseedese er at ansatte har tydeig struktur i undervisningsforøpet formuerer tydeige må for eevenes æring og æringsmijø har høye forventninger ti ae eevene, tipasset deres forutsetninger gir tydeige og konstruktive tibake medinger ti eevene, både fagig og sosiat bruker tibakemedinger fra eevene for å tipasse oppæringen skaper et inkuderende mijø og ærings feesskap bant eevene utarbeider reger i samarbeid med eevene, og håndhever disse bevisstgjør og ansvariggjør eevene i sitt æringsarbeid invoverer eevene, og gir dem muighet for medvirkning Dette er sentrae forhod for god gruppe- og kasseedese. Dette er kjennetegn som foresatte og barn / eever ska oppeve i barnehage og skoe/ SFO. Kompetanseheving på edese, gruppeedese og kasse- og undervisningsedese Barnehage Ledese og barnehage vandring Gruppeedese Skoe Ledese og skoevandring Kasse- og undervisningsedese SFO Ledese og SFO-vandring Gruppeedese Samarbeid med hjemmet Hjem og skoe er gjensidig avhengig av hverandre, og har fees oppgaver når det gjeder barn og unges æring og utviking. Et nært og forpiktende samarbeid med hjemmet er avgjørende for å reaisere fees oppgaver om best muig æring og utviking for det enkete barn. Det er avgjørende at skoer/sfo og foresatte har åpne og gode diaoger og kommer fram ti enighet gjennom fees besutninger, ti beste for barnets utviking og æring. Foredremøter, utvikingssamtaer og annet samarbeid med hjemmet bør atid bære preg av både informasjon, diaog og medvirkning. Det vurderes derfor å være behov for å utarbeide fees «materie» for skoer ti utvikingssamtaer og foredremøter sik at dette samarbeidet er profesjonet og mest muig enhetig i kommunen. Profesjonaitet og høy kompetanse forventes i møte med foresatte. Videre vi Pedagogisk virksomhet bidra med,, kompetanseheving ti ansatte i skoer på områder som kan være utfordrende i møte meom skoe og foredre. Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunn eggende ferdigheter i tråd med disse. Må for handingspanen Ski kommune 13

14 Kjennetegn på godt samarbeid med hjemmet i skoe og SFO foresatte og ansatte formider ti samme positive forventningene ti eeven, tipasset eevens forutsetninger hjem og skoe «snakker samme språk» og foresatte må få en innføring i skoens språk, sik at foresatte og barn ikke ever i «to forskjeige verdener» ansattes, foresattes og eevens forventninger ti hverandre er tydeig uttat og forstått av begge foresatte har ree medvirkning Disse kjennetegnene ska foresatte og barn/eever gjenkjenne i møte med skoer og SFO. Kompetanseheving på samarbeid med hjemmet Skoe Den gode samtae/det gode møtet Sjekkiste for utvikingssamtaer og foredremøter SFO Den gode samtae/det gode møtet Sjekkiste for foredremøter Satsningsområde innenfor Grunneggende ferdigheter Språk og begreps- og ordforrådsutviking Utviking av språk som grunneggende ferdighet i barnehage og skoe, herunder begreps- og ordforrådsutviking i ae fag, er en forutsetning for videre æring og utviking. Nyere forskning viser at det er behov for endringsarbeid med tanke på hvordan man tiretteegger for språkinnæring i barnehager og skoer. Språket vårt er det viktigste redskap for å kommunisere og tenke, og det meste av vår kunnskaps tiegnese og æring skjer gjennom språket. Vokabuaret eer ordforrådet står i en særstiing fordi begreper og ord hjeper oss ti å tenke om, snakke om og kategorisere det som omgir oss i verden. Sik kan vi konstruere mening og motta informasjon. Vokabuaret er summen av ordene en person forstår og bruker. Ordforrådet har derfor stor betydning for skoefagig utviking, og det er b.a. en kar sammenheng meom ordforrådet i førskoeader og senere eseferdighet. Nyere forskning viser at man ved å arbeide systematisk med innæring av nye begreper vi bidra ti at barn og eever utviker en bedre innhodsforståese, samt at det bir aget assosia sjoner meom ord og erfaringer. Mange og sterke assosiasjoner meom ord og erfaringer fører ti at ordene bir mer presist og godt agret i språk senteret i hjernen. En god og presis agring av begreper/ord bidrar ti at barn ettere karer å hente fram ordene etter behov. Skoene har de siste årene etabert eseveiedere på den enkete skoe og disse har gått på videreutdanning. Det vurderes at dette er svært nyttig. I barnehagene i Ski arbeider man med 5-åringene etter modeen Tidig innsats for god esestart. Arbeidet etter denne modeen viser gode resutater og er godt innarbeidet, men man ser behov for å starte enda tidigere. Som de av dette arbeidet vi Pedagogisk virksomhet egge ti rette for at en ansatt innenfor Spesiapedagogisk team i Skoe- og barnehageavdeingen kan jobbe dedikert med videre impementering av språkgrupper, hvor man også benytter eementer fra PLAGG (panegging, gjennomføring og gjenkaing) og Skoggruppemetoden for å sikre at dette arbeidet ska bi enda bedre og godt innarbeidet i ae barnehager. Språkig utviking og esing I skoen har man som nevnt eseveiedere, men man ser at dette arbeidet i større grad også bør rettes mot begreps- og ordforrådsutviking for å «skape» gode esere med god eseforståese i ae fag. Det hjeper ikke å være en teknisk god eser dersom man ikke forstår det man eser. Språkig utviking og skriving God språkig utviking med et godt ord- og begrepsforråd er også sentrat for skriving. Skoer rapporterer om at eever kan ha vansker med å skrive gode sammenhengende tekster med et godt meningsinnhod. På ungdomsskoen ska tekster vurderes med karakter. Enkete skoer har forsøkt tiretteeggingstitak i form av «skriveverksted» hvor eever etter kartegging får deta på intensive kurs for å oppøve seg ferdigheter som gjør at de mestrer å skrive innhodsrike, sammenhengende tekster. 14 Handingspanarbeid i

15 Kjennetegn på godt arbeid med språk i barnehagen er at ansatte er bevisst ae hverdagssituasjoner, ek og aktiviteter som en god arena for systematisk språkstimuering er bevisst sin forbidefunksjon for hvordan en ytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, taespråk og tekst er bevisst sin bruk av tid og er tistede, ytter, observerer og gir respons i sam handing med barna bruker et variert ordforråd tipasset barnets forutsetninger støtter barn i å bruke språk for å uttrykke føeser, ønsker og erfaringer gir barna spennende og utfordrende oppeveser med språk, tekst og bider som inspirerer ti undring og nysgjerrighet Kjennetegn på godt arbeid med språk i skoen Utdanningsdirektoratet har utarbeidet beskriveser av god praksis i arbeidet med ese og skriveoppæringen for ungdomstrinnet. Dette, og annen reevant forskning, ska vi ta utgangspunktet i når arbeidet med språk ska føges opp i skoene. Kjennetegnene må tipasset grunnskoen der dette er nødvendig. Grunneggende-ferdigheter/ Kjennetegn på godt arbeid med språk i SFO På hviken måte SFO ska bidra ti et godt arbeid med språk som grunneggende ferdighet er noe SFOene i kommunen må diskutere og age en fees pan for i øpet av høsten Arbeidet med språkig utviking ska føges opp ved hjep av barnehage- og skoevandring. Kompetanseheving på språk Barnehage Språkig utviking Språkgrupper,, Skoe Språkig bevissthet Begrepsoppæring en strukturert undervisningsmode Leseveiedernettverk Språk og esing Språk og skriving SFO Språkig utviking og hvordan kan SFO bidra Benytte eseveiedere ti nettverksjobbing i SFO Eevene ska settes i stand ti å utvike kunnskap, dugeik og hadningar for å kunne meistre iva sine og for å kunne deta i arbeid og feesskap i samfunnet. Oppæringsoven 1.1 Ski kommune 15

16 Må for barnehage, skoe og SFO Arbeidet med handingspanen må edes okat ska man få ti den endringen man er ute etter. Som nevnt er vagte satsningsområder basert på sentrae føringer, men uten oka forankring og oppføging vi man ikke ykkes. Vagte satsningsområder i handingspanen må konkretisere i virksomhetspaner og kompetansepaner og gjenspeies i virksomhetenes budsjettog handingspanarbeid. Virksomhetsederne har et særig ansvar for å egge ti rette for hehetig æring i barnehager og skoer/sfo. Pan for handingspanarbeid som ska gjennomføres høsten 2013 må foreigge innen utgangen av august Må for Pedagogisk virksomhet En sentra endringsagent i Ski kommune er Pedagogisk virksomhet, og spesiet Skoe- og barne hageavdeingen og Pedagogiskpsyko ogisk tjeneste. Pedagogisk virksomhet ska støtte utvikingsarbeidet og egge rammer for den overordnede oppføgingen av arbeidet med handings panen. Et endringsarbeid i skoe og barnehage må få støtte fra Pedagogisk virksomhet ska dette arbeidet bi hehetig. Pedagogisk virksomhet ska egge ti rette for økt samhanding og samarbeid ved bruk av definerte nettverkssaminger på eksisterende ærings- og utvikingsarenaer: PedNett Rektormøter Styrermøter Andre reevant nettverk Pedagogisk virksomhet innehar også ressurspersoner ti barnehager og skoer som ska gi veiedning og støtte. Pedagogisk virksomhet ska bistå med veiedning, arrangere kurs/workshops (utviket i samarbeid med barnehager, skoer og SFO, og eksterne fagmijøer). Virksomheten ska ha ansvar for oppføging ved å sette aktuee satsningsområder på dagsorden, og bidra ti fees kompetanseheving gjennom foredrag på fees pandager. Ressurser ti fees kompetanseheving for barnehage og skoe er agt ti Pedagogisk virksomhet og dette vurderes derfor som hensiktsmessig. Pedagogisk virksomhet og PPT har vagt PALS som sitt verktøy for hehetig arbeid med æringsmijø i skoen, basert på tidigere kommunae poitiske vedtak. PPT har ressurspersoner som kan bidra med støtte i dette arbeidet. PALS er en forskningsbasert mode med dokumenterte gode resutater. Intensjonen er å oppnå god æring gjennom et systematisk arbeid med sentrae eementer i æringsmijøet. PALS omfatter et system for impementering og kontinuerig evauering av impementeringsarbeidet, samt et system for kontinuerig vurdering av status på skoen. Modeen har også fokus på eevenes skoefagige prestasjoner i grunneggende ferdigheter. Pedagogisk virksomhet kan også, på bestiing fra skoer og barnehager, utarbeide fees materie basert på de sentrae satsningsområdene. Et sikt materie vi i første omgang være et fees system for oppføging, evauering og tisyn, men på sikt vi det jobbes for å utvike fees maer på sentrat vagte områder der dette ikke finnes pr. i dag. Bistand og oppføging fra Pedagogisk virksomhet kan skisseres i føgende mode: 16 Handingspanarbeid i

17 Nettverksarbeid Sette aktuee tema på agendaen Legge ti rette for erfaringsdeing Bidra med å ede/føge opp aktuee nettverk basert på satsningsområder Veiedning og støtte Impementere evidensbaserte metoder og titak innen æringsmijø (gruppeedese/undervisningsedese og samarbeid i hjemmet) Impementere evidensbaserte metoder og titak innen grunneggende ferdigheter PALS Kurs og workshops Oppføging av endringsarbeid Begrepsæringsmodeen fra Bredtvet Begrepsoppæring i ae fag Den gode samtae/det gode møte Materie Bistå med fees innkjøp av materie basert på satsningsområder Utarbeide sjekkiste for utvikingssamtaer og foredremøter Utarbeide sjekkister for skoevandring Utarbeide sjekkister for koegaveiedning Ski kommune 17

18 Sentrae føringer Oppæringsoven Barnehageoven Kommuneoven Kommunepanen Lærepanverket for Kunnskapsøftet (forskrift) Rammepan for barnehage Vennskap og detakese Mestring og motivasjon / GNIST/Ny Giv Litteraturiste 1 Levin, Ben: How to Change 5000 Schoos: A Practica and Positive Approach for Leading Change at Every Leve. Harvard Educationa Press, Cambridge, Mass (2008) 2 Rutter, M., et. a. Rutter s Chid and Adoescent Psychiatry. Wiey-Backwe; 5 edition Hattie, John: Visibe Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Anayses Reating to Achievement. Routedge (2008) 4 Udir.no 5 Udir.no NOU (2009): Rett ti æring NOU (2010): Med forskertrang og æreryst. NOU (2010): Mangfod og mestring NOU (2012). Ti barnas beste Forsidebide: Brukt med tiatese fra Microsoft/Fotoia Ae iustrasjonsfoto: istockphoto Layout: Bente Nygaard Martinsen St.med. nr. 31 ( ) Kvaitet i skoen St.med. nr. 41 ( ) Kvaitet i barnehagen Med. St. 19 ( ) Tid ti æring Med. St. 18 ( ) Læring og feesskap. Tidig innsats og gode æringsmijøer for barn, unge og voksne med særige behov Med. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muigheter Med. St. 20 ( ) På rett vei. Kvaitet og mangfod i feesskoen Med. St. 24 ( ),, Framtidens barnehage Vi er én profesjon av førskoeærere, ærere og edere i barnehage og skoe. Vårt samfunns mandat er å fremme barnehagebarn og eevers æring, utviking og danning. Våre verdier, hodninger og handinger påvirker dem vi arbeider for og med. Lærerprofesjonens etiske pattform 18 Handingspanarbeid i

19 Ressurser og nyttige enker Barnehage Utdanningsdirektoratet 2012: Barns trivse voksnes ansvar. En veieder om hvordan barnehagens ansatte kan støtte barnas sosiae utviking og arbeide for å skape et godt psykososiat mijø som forebygger mobbing og krenkeser. Utdanningsdirektoratet 2013: Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. En veieder om språkstimuering, dokumentasjon og vurdering av språk og språktiegnese. Veiederne finner du på: Barnehage/Pedagogikk/Veiedere/ Skoe og barnehage Utdaningsdirektoratet 2008: Fra edst ti yngst samarbeid og sammenheng meom barnehage og skoe Veiederen finner du på: Barnehage/Pedagogikk/Veiedere/ Skoe Læringsmijø: Utdanningsdirektoratet har aget ressurssider hvor du finner du forskningsbasert kunnskap om hva som ska ti for å utvike og oppretthode gode æringsmijøer. Kasseedese Sidene innehoder informasjon om hva kasseedese er, skjema for vurdering av egen praksis, observasjonsskjema etc. Ressursene finner du på Laringsmijo/Bedre-aringsmijo/ Grunneggende ferdigheter for ungdomstrinnet: Utdanningsdirektoratet har aget egne nettsider med ressurser knyttet ti dette: Ressursene finner du på: Utviking/Ungdomstrinnet/ Rammeverk for grunneggende ferdigheter: Forsok-og-pagaende-arbeid/Larepangrupper/ Rammeverk-for-grunn eggende-ferdigheter/ Ski kommune 19

20