Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1

Transkript

1 Rapprt by- g knutepunktutvikling Sandefjrd kmmune - vedlegg 1 Kmmunedelplan (KDP) med knsekvensutredning (KU) Dbbeltspr Stkke - Larvik InterCity Vestfldbanen Desember 2018

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER FOR BYUTVIKLING MULIGHETER FOR BYUTVIKLING VED STOKKE STASJON MULIGHETER FOR BYUTVIKLING VED SANDEFJORD STASJON I GOKSTADKORRIDOREN MULIGHETER FOR BYUTVIKLING VED SANDEFJORD STASJON I TORP VEST- OG UNNEBERGKORRIDOREN DOKUMENTINFORMASJON ENDRINGSLOGG

3 1 MULIGHETER FOR BYUTVIKLING Dette er et vedlegg til rapprten By- g knutepunktutvikling i Sandefjrd kmmune (ICP-36-A-25801). Vedlegget viser mulig utvikling fr stasjnsmrådene i Stkke g Sandefjrd. Hensikten er å illustrere muligheter basert på alternativene presentert i by- g knutepunktrapprten. Frhld sm arealutnyttelse, byggehøyder m.m. er ikke diskutert med kmmunen. Illustrasjner må derfr frstås på denne bakgrunnen. Arealplanlegging er kmmunens myndighetsmråde. Mulighetene sm ligger i de nye stasjnsløsningene er belyst på de følgende sidene ved hjelp av ft av nåværende situasjn g illustrasjn av ny bygningsmasse i samme ftutsnitt. 3

4 1.1 Muligheter fr byutvikling ved Stkke stasjn Figur 1-1: Dagens situasjn, flyft av Stkke sett fra sør- øst. Figur 1-2: Muligheter fr byutvikling ved Stkke stasjn. Nytt bygg under ppføring ved dagens stasjn er illustrert kun sm et bygningsvlum. Kilde: Stasjnsmdeller fr Stkke stasjn utarbeidet av NOAV fr Bane NOR. 4

5 Byutvikling Stkke er i dag dminert av enebliger g bebyggelse i liten skala tett inntil jernbanestasjnen. De viktigste kvalitetene er knyttet til høy bkvalitet, krte avstander til servicetilbud, g nærheten til det stre åpne kulturlandskapet sm grenser umiddelbart til tettstedet Jernbaneanlegget blir i kraft av sin dimensjn i høyde g bredde en fysisk g visuell barriere. Banen blir liggende mtrent på terreng, mens kjøremaster g takverbygg på plattfrm vil utgjøre en større visuell barriere enn de gjør i dag Frederik Stangs gate freslås lagt under sprene. Dette reduserer den funksjnelle barriereeffekten et jernbaneanlegg på terreng gir, men etablerer gså en ny funksjnell barriere 3D-studien på frrige side viser en mulig utnyttelse av arealene i Stkke: Både øst g vest fr eksisterende jernbane er det avsatt mråder fr sentrumsutvikling i gjeldende kmmuneplan. Øst fr jernbanen ble det gjennmført en mulighetsstudie fr utvikling av et nytt urbant mråde med hvedvekt på bligutvikling («Byenga»), med et ptensial fr ca. 500 bliger g 5000 m 2 næring. Freslått trasé fr Vestfldbanen er ikke til hinder fr utvikling av dette mrådet. 3D- studien viser hvrdan denne planen kan ivaretas ved en ny jernbanetrasé- g stasjn Omlegging av Frederik Stangs gate medfører at eksisterende Stkke Senter sannsynligvis må rives. Arealet kan fylles med ny sentrumsbebyggelse, antydet sm et bygningsvlum i illustrasjnen. Endret vei på vestsiden av sprene gir gså muligheter fr ny bebyggelse. Det er antydet mulig ny bebyggelse sm følger Frederik Stangs gate g understreker gatens rlle sm ryggraden i Stkkes bystruktur Ny jernbanetrasé gir mindre plass til dagens stasjnsbygninger på østsiden. Disse er derfr freslått flyttet til vestsiden. På denne siden er det gså illustrert mulig ny utbygging fr å bygge pp rundt et framtidig stasjnstrg 5

6 1.2 Muligheter fr byutvikling ved Sandefjrd stasjn i Gkstadkrridren Figur 1-3: Dagens situasjn, Sandefjrd stasjn. Bildet er tatt mt vest. Figur 1-4: Muligheter fr byutvikling ved Sandefjrd stasjn i Gkstadkrridren. Kilde: Stasjnsmdeller fr Sandefjrd stasjn utarbeidet av NOAV fr Bane NOR. 6

7 Byutvikling Sandefjrd stasjn i Gkstadkrridren innebærer jernbane i dagen gjennm hele byen ver en lang strekning. Ny stasjn blir lkalisert nær eksisterende stasjn g får tydelige gang-, sykkel- g kllektivakser til sentrum i Sandefjrd. Stasjnsanlegget blir liggende i vergangen mellm den urbane kvartalsstrukturen g mkringliggende villastruktur, g vil dermed befeste den eksisterende grensen mellm t mråder i byen Jernbaneanlegget blir i kraft av sin dimensjn i høyde g bredde en visuell barriere. Banen blir liggende fire til fem meter ver terreng, mens kjøremaster g takverbygg på plattfrm vil utgjøre en ytterligere visuell barriere. Fysisk barrierevirkning kan reduseres med flere gde frbindelser fr gående g syklende under jernbanen 3D- studien på frrige side viser en mulig utnyttelse av arealene i Sandefjrd: På frigjrt areal, parallelt med jernbanen i Skiringssalveien g Peder Castbergs gate, kan det tilrettelegges fr høy utnyttelse. Dette bygger pp under frventninger m et arealintensivt knutepunkt Stasjnen ligger i frlengelsen av kvartalsstrukturen i sentrum, sm gir muligheter fr gd tilknytning til byen. Ptensialet er strt fr et knutepunkt med gde byrm Det er mulig å planlegge fr at arealer under sprene kan benyttes til fr eksempel til bilparkering, sykkelparkering, næring, service g passasjerfunksjner På mrådet mellm stasjnsanlegget g sentrum er det illustrert mulig transfrmering av eksisterende bykvartaler 7

8 1.3 Muligheter fr byutvikling ved Sandefjrd stasjn i Trp vest- g Unnebergkrridren Figur 1-5: Dagens situasjn. Bildet er tatt mt sørøst. Figur 1-6: Muligheter fr byutvikling ved Sandefjrd stasjn i Trp vest- g Unnebergkrridren. Øverst i bildet sees mulig byutvikling på nåværende stasjnsmråde. Kilde: Stasjnsmdeller fr Sandefjrd stasjn utarbeidet av NOAV fr Bane NOR. 8

9 Byutvikling: Trp vest- g Unnebergkrridren innebærer ny Sandefjrd stasjn lkalisert vest fr Sandefjrdsveien, mtrent på nivå med dagens spr. Stasjnen får fire spr til t midtstilte plattfrmer. Spr g plattfrmer blir liggende på en fylling eller knstruksjn rundt 6 meter ver terrenget på sydsiden Knutepunktdiagrammet viser en hvedatkmst via krysset Bugårdsgata / Lindgaards gate, g med frbindelse til sentrum i Bugårdsgata. Videre anbefaler den at kryssets høyde definerer stasjnsatkmstens høyde Jernbaneanlegget blir i kraft av sin dimensjn i høyde g bredde en visuell barriere. Banen blir liggende seks meter ver terreng, mens kjøremaster g takverbygg på plattfrm vil utgjøre en ytterligere visuell barriere. Fysisk barrierevirkning kan reduseres med flere gde frbindelser fr gående g syklende under jernbanen 3D- studien på frrige side viser en mulig utnyttelse av arealene i Sandefjrd: På arealene rett syd fr stasjnen er det freslått arealintensiv utvikling i knutepunktet På arealene nrd fr stasjnsanlegget er det illustrert mulig utvikling av knutepunktfunksjner. På dette arealet kan det gså drøftes en mindre intensiv utvikling i frm av bligutvikling I strkvartalet mellm Bugårdsbakken g Sandefjrdsveien er det illustrert en mulig transfrmasjn, hvr eksisterende helsebygg sentralt på mrådet behldes, mens bebyggelsen i ytterkant av strkvartalet er vist med en gradvis transfrmasjn med ny lineær bebyggelse sm understreker bevegelseslinjen mt sentrum I «frigitte» arealer rundt eksisterende stasjnsanlegg er det vist en generell bybebyggelse. Dette er et mråde sm delvis ligger utenfr det definerte knutepunktet (innenfr en radius av 500 meter fra stasjnen), men ptensialet fr utvikling blir en sentral brikke i videre utvikling av Sandefjrd sentrum ved dette alternativet 9

10 2 DOKUMENTINFORMASJON 2.1 Endringslgg Rev. Endring 01-1 Teksten til vedlegget er flyttet fra hvedrapprten g lagt i eget dkument. Illustrasjner av ny situasjn /muligheter er ppdatert ihht. siste versjn av tekniske grunnlagsdkumenter. 01A Første utgave (følger revisjnen til hvedrapprten), sendt Utkast, sendt A Kmmentarer fra Bane NOR er innarbeidet, sendt A Ingen endringer. Vedlegg pprevidert grunnet revisjn av hvedrapprt. Sendt til Bane NOR A Ingen endringer. Vedlegg pprevidert grunnet revisjn av hvedrapprt. Sendt til Bane NOR

11 ICP-36-A Utgitt 12. desember 2018 Utgitt av Bane NOR SF Ft Anne Mette Strvik / Bane NOR SF Pstadresse Bane NOR SF, Pstbks 4350, N-2308 Hamar Epst pstmttak@banenr.n Sentralbrd/vakttelefn