Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Transkript

1 Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv telemarksfrsking.n 1

2 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb Frmålet med AB Kjennetegn ved deltakerne Innhldet i AB telemarksfrsking.n 2

3 Varigheten på AB-tiltaket Hvr fr er det så str spredning i varigheten på AB-tiltaket? telemarksfrsking.n 3

4 Varighet i AB-tiltaket i periden Hvrfr har varigheten økt fra 2006 til 2009? telemarksfrsking.n 4

5 Hvr kmmer de fra? Skjerma, 10% Uføre, 1% Andre tilt. 33% Passiv status, 1% Sykep/ rehab, 6% Skjerma, 18% Andre tilt. 6% Passiv status, 14% Sykep/ rehab, 1% Ukjent, 0% Uføre, 1% Skjerma, 6% Andre tilt. 40% Passiv status, 52% Sykep/ rehab, 2% Sluttår: AB N= Passiv status: < 3 mnd 60% 3-6 mnd 22% 6-12 mnd 14% > 1 mnd 4% telemarksfrsking.n 5

6 Hvr kmmer de fra? Skjerma, 7% 11% Uføre, 2% 1% Andre tilt. 22% 39% Passiv stat., 1% 1% Sykep/ reh., 8% 5 % Skjerma, 18% 18% Andre tilt. 9% 5% Passiv stat., 18% 12% Sykep/ reh., 2% 1% Ukjent, 0% 0% Uføre, 1% 0,6% Skjerma, 8% 5% Andre tilt. 48% 36% Passiv stat., 40% 57% Sykep/ reh., 4% 2% Sluttår: AB N= Passiv status: < 3 mnd 60% 3-6 mnd 22% 6-12 mnd 14% > 1 mnd 4% telemarksfrsking.n 6

7 Varighet før AB-deltakerne er ute av trygdesystemet Etter ett år er 8 av 10 fremdeles i en trygderdning Etter tre år er ver 4 av 10 fremdeles i en trygderdning Etter fem år er nesten 3 av 10 fremdeles i en trygderdning telemarksfrsking.n 7

8 Prsentandel sm frlater trygdesystemet Andelen AB-frløp sm går ut av trygdesystemet 18,0 16,0 16,4 14,0 12,0 11,6 10,0 8,0 9,1 8,0 7,6 8,9 9,3 6,0 4,0 2,0 0, telemarksfrsking.n 8

9 Hva går AB-deltakerne ver til? AB N= Intenting, 18% Uføre, 3% Sykep/ rehab., 4% Skjerma, 3% Andre tilt. 38% Passiv status, 34% Intenting, 6% Uføre, 1% Skjerma, 16% Andre tilt. 4% Passiv status, 9% Sykep/ rehab, 2% Intenting, 10% Uføre, 3% Skjerma, 7% Andre tilt. 11% Passiv status, 0% Sykep/ rehab, 3% Sluttår: telemarksfrsking.n 9

10 Hva går AB-deltakerne ver til? AB N= Intenting, 6% 23% Uføre, 5% 2,5% Sykep/ reh., 6,4% 3% Skjerma, 4,4% 2% Andre tilt. 49% 33% Passiv stat., 30% 36% Intenting, 5,6 6,6% Uføre, 2,2 0,8% Skjerma, 20% 14% Andre tilt. 6% 3% Passiv stat., 12% 7% Sykep/ reh., 3% 1% Intenting, 6% 12% Uføre, 2,7 2,3% Skjerma, 7% 7% Andre tilt. 11% 12% Passiv stat., 0% 0% Sykep/ reh., 3,6% 3% Sluttår: telemarksfrsking.n 10

11 Avgang til arbeid blant AB-deltakere 60, ,5 50, ,0 30, ,5 3 2,5 20,0 10, AB (% i arb.) APS (% i arb.) Ledighet (AKU) 2 1,5 1 0,5 0, telemarksfrsking.n 11

12 AB-deltakernes vergang til arbeid/utd/lt. Stre variasjner mellm attføringsbedriftene Kilde: Attføringsbedriftene (2007) telemarksfrsking.n 12

13 Hva viser tallene? Str variasjn i varigheten på AB Varigheten på AB har økt fra 2006 En større andel AB-deltakere frlater trygdesystemet Økt avgang til arbeid Stre variasjner mellm bedriftene i frmidlingen til arbeid/utdanning/rdinært lønnstilskudd (LT) Men... en str del av deltakerne frblir i trygdesystemet ver lang tid Fr de fleste er AB en mellmstasjn, ikke en endestasjn telemarksfrsking.n 13

14 Regelverksendringer i 2006 AB skulle være et frmidlingstiltak, ikke et avklaringstiltak AB skal kunne brukes av alle yrkeshemmede, ikke bare de med mfattende yrkeshemminger En str del av de NAV-ansatte mener at AB i dag benyttes i tråd med regelverksendringene telemarksfrsking.n 14

15 Prsent AB-deltakere med ulike hvedmål (mregnet) Frmålet med AB-tiltaket 80 76, ,3 Tiltaks-ansvarlige 60 NAV-ansatte , ,1 24,1 20,3 18,1 28,3 10 5,1 8,3 0 Frmidling til arbeid Avklaring Arbeidstrening Kvalifisering Andre frmål telemarksfrsking.n 15

16 Andre frmål (tiltaksansvarlige i attføringsbedrifter) Oppfølging/mestring av utdanning Innsikts- g bevisstgjøringstrening Dkumentasjn fr uføretrygd Reaktivisering av uføretrygdede Fr nen [deltakere er det] å tilfredsstille ønske fra NAV m aktivitet (i det tiltaket sm saksbehandler mener er det rette). Svært sammensatte prblemstillinger, der det fte er endringer underveis. Grunnen er fte at de er svært dårlig avklarte før de søkes inn til AB. telemarksfrsking.n 16

17 Andre frmål (NAV-ansatte) AB har sm hvedfrmål å hjelpe til i prsess mt rdinært arbeid. Det kan være knkret gjennm å søke jbber g ta kntakt med arbeidsgivere eller gjennm å følge pp arbeidstrening (APO). I mange tilfeller ser vi at deltakere gså har andre mråder i livet hvr de trenger bistand g ppfølging g sm stenger mt å tenke arbeid. AB tilrettelegger skal gså kunne bistå her. Benytter AB tiltaket der bruker har behv fr ppfølging i varierende grad, men ver lang tid. Prøver å ha en variasjn i de deltakerne sm søkes inn, slik at tilretteleggerne ikke får bare lette eller tunge brukere. I nen tilfeller blir det gså brukt fr å finne ut m det er nen restarbeidsevne sm kan utnyttes i rdinært arbeid eller m det er skjermede tiltak på uførepensjn sm er det riktige. Frmål med AB skal være frmidling til tilrettelagt rdinært arbeid. Men på veien mt dette målet, kan mange virkemidler benyttes: hspitering med arbeidstrening, utprøving, pplæring, samarbeid med øvrig hjelpeapparat ++. Men målet er klart. telemarksfrsking.n 17

18 Hvr langt står AB-deltakene fra arbeidsmarkedet? SVÆRT LANGT FRA arbeidsmarkedet, g det er liten sjanse fr at han/hun vil kunne fungere i rdinært arbeid. GANSKE LANGT FRA arbeidsmarkedet, g han/hun vil ha behv fr mye hjelp g støtte før han/hun er i stand til å fungere i rdinært arbeid. ET STYKKE FRA arbeidsmarkedet, men med litt hjelp g støtte vil han/hun fungere gdt i rdinært arbeid. Skiller seg ikke fra andre rdinære arbeidssøkere, g han/hun vil fungere gdt i rdinært arbeid uten hjelp eller støtte. telemarksfrsking.n 18

19 Hvr langt står deltakerne fra arbeidsmarkedet Disse deltakerne skiller seg ikke fra andre rdinære arbeidssøkere, g de vil fungere gdt i rdinært arbeid uten hjelp eller støtte. Svært mange (ca %) Ganske mange (ca.50-75%) En del (ca.25-50%) Disse deltakerne står et stykke fra arbeidsmarkedet, men med litt hjelp g støtte vil de fungere gdt i rdinært arbeid. Disse deltakerne står ganske langt fra arbeidsmarkedet, g de vil ha behv fr mye hjelp g støtte før de er i stand til å fungere i rdinært arbeid. Disse deltakerne står svært langt fra arbeidsmarkedet, g det er liten sjanse fr at de vil kunne fungere i rdinært arbeid telemarksfrsking.n 19

20 AB-deltakernes frhistrie i trygdesystemet (varighet) telemarksfrsking.n 20

21 Innhldet i AB Avklaring Oppfølging/samtaler Opplæring Brukermedvirning Intern kjeding Frmidling telemarksfrsking.n 21

22 Har deltakerne fått avklart sin funksjns-/arbeidsevne? 58% av deltakerne svarer i str grad 32% svarer i nen grad 12% svarer i mindre grad Gjennmgående psitive kmmentarer Gdt tilpasset pplegg til evner g ønsker Opplever nye sider ved seg selv Avklart sine psykiske g fysiske grenser Nen negative kmmentarer Ingen avklaring av funksjns- g arbeidsevne Har fått fr lite utfrdringer Har pplevd å bli utnyttet telemarksfrsking.n 22

23 Oppfølging 4 av 5 attføringsbedrifter har et fast system fr å gjennmføre samtaler med deltakerne Bedrifter med faste rutiner 24 % har samtaler minst en gang i uken 33% har samtaler minst en gang hver 2. uke 20% har samtaler minst en gang i måneden 7% har samtaler minst en gang annenhver måned 17% har samtaler sjeldnere enn annenhver måned Deltakerne 59% er meget gd frnøyd med ppfølgingen 32% er ganske gdt frnøyd 8% er mindre frnøyd telemarksfrsking.n 23

24 Får deltakerne nen pplæring 75 % av deltakerne svarer at de har fått en eller annen frm fr pplæring Dette dreier seg i alle hvedsak m pplæring i aktuelle arbeidsppgaver Liten grad av frmell pplæring i AB (kurs mv) Brukerne gjennmgående gdt frnøyd med pplæringen Det er likevel bare halvparten av deltakerne sm svarer at deres frventinger til pplæring er innfridd telemarksfrsking.n 24

25 Grad av styring Brukermedvirkning Av de tiltaksansvarlige på AB, svarer 92% at deltakerne bestemmer mye 8% at deltakerne bestemmer ne Utdypende kmmentarer: Det må fte gjøres justeringer i frhld til ønsker pga arbeidsmuligheter. I mange tilfeller trengs en avklaring g drøfting av alternativ praksis i frkant. Men ønskene blir sterkt vektlagt. Så langt det lar seg gjøre lar vi deltager bestemme, men nen må realitetsrienteres. Vi må j frhlde ss til verden sm den er. Gjennm karriereveiledning g interessetester fretar deltakeren valg g lager handlingsplan. De er selv ansvarlig men får mye råd, ppmuntring g tilrettelegging Deltakerne styrer i størst mulig grad prsessen selv, med bistand. De vil ha str påvirkning ift. hvilke arbeidsgivere sm kntaktes. telemarksfrsking.n 25

26 Intern kjeding (hvilket tiltak kmmer de fra) henvises direkte fra NAV uten å ha vært i kntakt med bedriften før kmmer fra bedriftens avklaringstiltak kmmer fra bedriftens APS-tiltak kmmer fra bedriftens Kvalifiseringstiltak Meget vanlig (75-100%) Ganske vanlig (50-75%) Av g til (25-50%) kmmer fra ande tiltak i bedriften 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 telemarksfrsking.n 26

27 Frmidlingsbistand Tiltaksansvarlige 82% svarer at deltakerne i str grad har fått hjelp til å kntakte arbeidsgiver 69% svarer at deltakerne i str grad har vært gjennm mtivasjnstrening 33% svarer at deltakerne i str grad har vært på jbbsøkerkurs Deltakerne svarer 63% har fått individuell veiledning/hjelp til jbbsøking 18% har deltatt på jbbsøkerkurs 72% har likevel fått innfridd sine frventinger m å få hjelp til å finne rdinært arbeid telemarksfrsking.n 27

28 Hvr frnøyd er NAV? Bedriftens evne til å gi tilbakemeldinger til NAV Bedriftens ppfølging av deltakere Bedriftens evne til å svare på bestillingene fra NAV Meget frnøyd Ganske frnøyd Bedriftens sluttrapprter Bedriftens evne til å avklare deltakernes funksjns- /arbeidsevne Bedriftens evne til å verhlde tidsfrister fr rapprtering Bedriftens evne til å finne relevant arbeidstreningstilbud hs andre bedrifter (eksternt) Bedriftens interne arbeidstreningstilbud Bedriftens frmidlingstjenester (bistand til jbbfrmidling) 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 telemarksfrsking.n 28

29 Er AB et tiltak der man tilføres ressurser, eller et tiltak der målet er å finne arbeid sm er tilpasset deltakerne? Frmidling gjennm å tilføre deltakerne ressurser Kmpetanse Mtivasjn Frmidlingsbistand Frmidling til arbeid sm er tilpasset deltakerens evner Avklaring g realitetsrientering viktigere enn påfyll av ressurser telemarksfrsking.n 29