Oppgave 1: Blanda drops

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave 1: Blanda drops"

Transkript

1 Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker tistandsikningen for gasser på spesie form og finner først anta moekyer i oksygen-gass: pv ÅÅÅÅÅÅÅÅ = Nk T 0*0 3 *0.00 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ = N *.38 * N = 0*03 *0.00 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ = * *.38*0-23 Deretter bruker vi det periodiske systemet og atommasse-eneten for å beregne massen: m O2 = = 32 u = 32 *.66 * 0-27 = 5.3 * 0-26 kg m = N * m O2 = * 0 24 * 5.3 * 0-26 = 0.30 kg = 30 g b) En på-tvers bøge beveger seg på et tau. Perioden for bøgebevegesen er 0,40 s og bøgeengden er 2,0 m. Beregn frekvensen og bøgefarten. Hvor ang tid bruker et punkt på tauet fra nu utsag ti maksimat utsag? Vi bruker sammenengen meom frekvens og periode gitt i formesamingen og beregner frekvensen: f = ÅÅÅÅÅ T = ÅÅÅÅÅÅÅÅ 0.40 = 2.5 Hz På samme måte bruker vi sammenengen meom bøgefart, frekvens og bøgeengde og beregner bøgefarten: c = f * =2.5 * 2.0 = 5.0 m ê s Fra nu utsag ti maksimat utsag beskriver en kvart bøge: t = ÅÅÅÅÅÅÅÅ 0.40 = 0.0 s 4 Avstanden AB =0,30 m. Spenningen U AB = 00 V c) Beregn farten ti eektronet ved B når det starter fra ro i A.

2 Fysikkprøve-0402-f.nb 2 Vi deer oppgaven i to trinn; først beregner vi arbeidet fetet gjør på eektronet: U AB = ÅÅÅÅÅ W q W 00 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅÅÅÅÅ.60*0-9 W = 00 *.60 * 0-9 =.60 * 0-7 = E k Deretter farten dette arbeidet gir eektronet: E k = ÅÅÅÅ 2 mv2.60 * 0-7 = ÅÅÅÅ * 9. * * v 2 v = "######################## ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ.60*0 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ -7 *2 Å = 5.93 * 0 6 m ê s 9.*0-3 Et eektron kommer vinkerett inn i et omogent magnetfet. Farten ti eektronet er v =,00*0 7 m ê s og den magnetiske fukstetteten er B =,00 mt d) Forkar vorfor eektronet beskriver en tinærmet sirkebane i magnetfetet. Beregn radius for sirkebanen. Tegn figur som viser sammenengen meom eektronets fart v, den magnetiske fukstetteten B og den magnetisk kraften F som virker på eektronet. Høyreåndsregeen forteer oss at når farten og magnetfetet står normat på verandre, virker den magnetisk kraften normat fartsvektoren. Den magnetiske kraften som virker på eektronet vi også være konstant siden den magnetiske fukstetteten og farten er konstant; F = q v B. En konstant kraft, norma på fartsretningen beskriver sirkebevegese og den magnetiske kraften er identisk med sentripetakraften. Vi bruker derfinisjonen av den magnetiske kraften på en adning i bevegese og definisjonen av sentripetakraften: F = qvb F = m ÅÅÅÅÅ v2 r qvb= m ÅÅÅÅÅ v2 r r = ÅÅÅÅÅÅÅ mv qb = 9.*0-3 *.00*0 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ 7 = m = 5.69 cm.60*0-9 *.00*0-3 Merk at vi ikke kjenner magnetfetets retning. Det er derfor to muige figurer.

3 Fysikkprøve-0402-f.nb 3 Oppgave 2: Termofysikk a) Skriv opp definisjonsuttrykket for spesifikk varmekapasitet. Forkar va symboene står for. Hvorfor bir varmekapasiteten den samme om vi bruker temperatureneten Kevin eer C? Definisjonsuttrykket (fra formesamingen): Q = cmdt c = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ Q m DT der Q = tiført varme (energi), m = massen ti stoffet, DT = endring i temperatur. Trinnene for de to enetene er den samme; endringen i temperatur bir derfor den samme for begge enetene. For ordens skyd bør vi atid bruke SI-eneten; Kevin. En kopperbit med masse 0,0 kg bir varmet opp fra 5 C ti 50 C. b) Hvor mye varme tifører vi? Vi bruker definisjonsuttrykket for den spesifikke varmekapaisteten. Den spesifikke varmekapasiteten for kobber finner vi også i formesamingen; c = 385 J ê kg K Q = cmdt = 385 * 0.0 * 35 = 598 = 5.2 kj c) Hvor mye varme må vi tiføre for å overføre 0,0 kg vann ved 0 C ti vanndamp med temperatur 00 C? Her må vi passe på; først ska vannet varmes opp ti 00 C og deretter ska det skifte fase fra væske ti gass (fordampningsvarme). Begge trinnene krever energi. Formeen for fordampningsvarmen finner vi i formesamingen; Q = m Q = cmdt + m= 4.8 * 0 3 * 0.0 * * 2.26 * 0 6 = = 0.27 MJ En kobberbit med massen 0.30 kg og temperaturen 50 C egges i en termosfaske. I termosfaska er det en banding av kg is og 0.30 kg vann. Isen og vannet ar samme temperatur. Termosfaska ar varmekapasitet 200 J/K. En kobberbit med masse 0,30 kg og temperatur 50 C egges i en termosfaske. I termosfaska er det en banding av 0,040 kg is og 0,30 kg vann. Isen og vannet ar samme temperatur. Termosfaska ar varmekapasitet 200 J/K. d) Regn ut temperaturen i vannet når vi ar oppnådd termisk ikevekt. Vi forutsetter at vi kan se bort fra varmetapet ti omgivesene. Videre bruker vi at varmen avgitt og varmen tatt opp er ik. I situasjonen beskrevet over ar vi 4 "gjenstander"; kobberbiten, isen, vannet og termosen. Vi vet også at når vi ar termisk ikevekt er temperaturen den samme for ae gjenstandene og at temperaturen avgitt fra kobberbiten er ik temperaturen tatt opp av isen, vannet og termosfaska: Q kobber = Q is + Q vann + Q termos c kobber m kobber Ht k - t 2 L = H is m is + c vann m vann Ht 2 - t 0 LL + Hc vann m vann Ht 2 - t 0 LL + HC termos Ht 2 - t 0 LL 385 * 0.30 H50 - t 2 L = H334 * 0 3 * * 0 3 * Ht 2-0LL + H4.8 * 0 3 * 0.30 Ht 2-0LL + H200 Ht 2-0LL t 2 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ 3965 = = 2.3 C 736.7

4 Fysikkprøve-0402-f.nb 4 Oppgave 3: Eektrisk strøm og spenning I en eektrisk krets ar vi en seriekoping av to ike eementer, et amperemeter og en paraekoping bestående av tre ike motstander. Et votmeter er kopet over parae-kopingen. Den indre resistansen i vert av de to eementene er 0,0 W. Vi kan se bort fra resistansen i amperemeteret. a) Tegn kopingsskjema for kretsen. b) Votmeteret viser 6,0 V og amperemeteret viser 2,0 A. Beregn resistansen ti de enkete motstandene? Det er fere måter å øse denne oppgaven på. Her bruker jeg at strømmen er den samme gjennom ae motstandene; I R = I R2 = I R3 = ÅÅÅÅÅÅÅ 2.0 A. Vi beregner resistansen ved Oms ov: 3 R = R 2 = R 3 = U ÅÅÅÅÅ I = ÅÅÅÅÅÅÅ 3 ÅÅÅÅÅÅÅ = 9.0 W c) Hva bir den totae ems for kretsen? Forkar også forskjeen på ems og pospenning. Ems eer eektromagnetisk spenning er definert ved: x = HR i + R y L I Den indre resistansen og strømmen kjenner vi. For å komme videre må vi derfor beregne den ytre resistansen gitt ved paraekopingen av motstandene: ÅÅÅÅÅÅ R p = ÅÅÅÅÅÅ R + ÅÅÅÅÅÅ R 2 + ÅÅÅÅÅÅ R 3 R p = ÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅÅÅÅÅ 9.0 ÅÅÅÅÅÅ R p = 3.0 W=R y

5 Fysikkprøve-0402-f.nb 5 Innsatt i uttrykket for ems gir det da: x = HR i + R y L I = H L * 2 = 6.4 V Ems er batteriet ideee spenning. Denne spenningen går ti å drive strømmen gjennom kretsen. Vi bruker ems for å beskrive batteri der vi også ar en motstand inne i batteriet, en motstand som påvirker spenningen synig for resten av kretsen. Spenningen synig for resten av kretsen kaes pospenning, mens batteriets totae spenning kaes ems. Vi kan bruke eksempeet med bibatteriet og startmotoren for å beskrive sammenengen meom ems og pospenning: Hvis vi setter på ovedysene på bien og så starter motoren, ser vi at ysene bir svakere i det startmotoren går. Dette kan vi forkare med at pospenningen synker i det strømmen øker pga. startmotoren. Matematisk beskriver vi dette ved: x = HR i + R y L I Motstandene byttes med yspærer. To av yspærene ar samme resistans som motstandene, mens den tredje ar dobbet så stor motstand. Anta at de yser normat. d) Hvor stor effekt ar ver av yspærene? Her må vi passe oss. Husk at pospenningen/strømmen vi endre seg når den ytre resistansen endrer seg: ÅÅÅÅÅÅ R p = ÅÅÅÅÅÅ R + ÅÅÅÅÅÅ R 2 + ÅÅÅÅÅÅ R 3 ÅÅÅÅÅÅ R p = ÅÅÅÅ + ÅÅÅÅ + ÅÅÅÅÅÅ R p = 3.6 W=R y Vi må derfor beregne strømmen på nytt fra definisjonen av ems: x = HR i + R y L I 6.4 = H L * I I = ÅÅÅÅÅÅÅ =.68 A Spenningen over paraekopingen er da gitt ved Oms ov: U p = R y * I = 3.6 *.68 = 6.06 V Endeig kan vi da bestemme effekten for yspærene utfra sammenengen: P = U * I = ÅÅÅÅÅÅÅ U2 R P = P 2 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ = 4. W P 3 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ = 2.0 W 8 Oppgave 4: Svingninger og bøger a) Gjør rede for va totarefeksjon av ysbøger er. Hvike betingeser må være oppfyt for å få totarefeksjon? Vi ar totarefeksjon når at ys treffer en overgangsfate refekteres. Betingesene for at dette ska inntreffe er:

6 Fysikkprøve-0402-f.nb 6. Når en ysstråe treffer grensefaten mot et stoff med mindre brytningsindeks (optisk tettet) 2. Når innfasvinkeen er større enn grensevinkeen Figuren viser tverrsnittet av et prisme. Gasset i prismet ar brytningsindeks,49. Vinke B er 60, AE = 4.0 cm og EB = 2.0 cm. En ysstråe kommer inn vinkerett midt på siden BC. b) Forkar at ysstråen bir totarefektert når den treffer siden AB. Vi bruker betingesene for totarefeksjon fra oppgaven over. Videre bruker vi at ysstråen kommer inn vinkerett midt på siden BC; vi ar ingen brytning. Enke trigonometri gir oss da en innfasvinke mot faten AB på 60.. Lysstråen treffer grensefaten mot et stoff med mindre brytningsindeks (optisk tettet); fra gass (.49) ti uft (.00). 2. Innfasvinkeen er større enn grensevinkeen (vist under) Vi bruker Snes ov (formesamingen) for å finne grensevinkeen: n sin a = n 2 sin a 2.49 sin a g =.00 sin sin 90 sin a g = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅÅÅÅÅÅ = a g = 42.5 = 42.2 c) Regn ut vor ysstråen kommer ut av prismet. Tegn figur. Vi ar som beregnet over totarefeksjon i faten AB. Neste fate bir AD. Her er innfasvinkeen 30 ; avere enn grensevinkeen og derfor ikke enger totarefeksjon. Brytningsvinkeen ved faten finner vi ved Snes ov: n sin a = n 2 sin a 2.49 sin 30.0 =.00 sin a 2.49 sin 30 sin a 2 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅÅÅÅÅÅ = a 2 = 48.2

7 Fysikkprøve-0402-f.nb 7 Lysstråen kommer derfor ut på siden AD med en vinke 48.2 på normapanet. Videre bruker vi trigonometri og finner vor på siden AD ysstråen kommer ut: Se på tegningen over for vinker og engder: tan 30 = ÅÅÅÅÅÅÅ AF 2.0 AF = 2.0 * tan 30 =.5 =.2 cm Vi ar ysstråen fortsatt treffe midt på siden BC. Etter at stråen ar passert BC, treffer den siden AB. d) Hvor stor må innfasvinkeen mot siden BC være for at vi ikke ska få totarefeksjon ved siden AB? Tegn figur. Fra b) kjenner vi at innfasvinkeen mot AB må være mindre enn 42 for at vi ikke ska a totarefeksjon.deretter bruker vi trigonometri (tegn figur) og beskriver innfasvinkeen ti faten AB ved brytningsvinkeen for faten BC og setter inn for grensevinkeen ik 42.2 ; b = 7.8. Tisutt bruker vi Snes ov og beregner den innfasvinkeen som gir akkurat denne brytningsvinkeen:.00 sin a i =.49 sin sin 7.8 sin i = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ.00 i = 27. Innfasvinkeen mot siden BC må være større enn 27. for at vi ikke ska få totarefeksjon.

8 Fysikkprøve-0402-f.nb 8 Oppgave 5: Atomfysikk Energinivåene i ydrogenatomet er gitt ved formeen: E n =- B ÅÅÅÅÅ n 2, der B = 2.8 * 0-8 J a) Beregn energiene for de tre aveste nivåene. Her er det bare å sette inn for n =, n = 2 og n = 3 i uttrykket over: E n =-ÅÅÅÅÅ B n 2 E = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ -2.8*0-8 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ =-2.8 * 0-8 J 2 E 2 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ -2.8*0-8 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ =-5.45 * 0-9 J 2 2 E 3 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ -2.8*0-8 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ =-2.42 * 0-9 J 3 2 Merk at skaaen er negativ og at energien øker med n! Et ydrogenatom går fra E 2 tibake ti grunntistand E. b) Beregn frekvensen ti yset som bir sendt ut. Bors postuat foreer at energien fra sprang meom uike energinivå sendes ut som et foton: DE = f * H-2.8 * 0-8 L = 6.63 * 0-34 * f f = -5.45*0-9 -H-2.8*0-8 L ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ = 2.47 * 0 5 Hz 6.63*0-34 c) Et foton kan i mange tifeer oppfattes som en partikke. Impusen for en partikke er vanigvis gitt ved p = mv. Bruk at E = mc 2 og vis at impusen for et foton også kan skrives som p = ÄÄÄÄÄ Her må vi bruke det vi kan på en ny måte. Da er det om å gjøre å ode odet kadt og ikke få panikk. Bruk oppysningene og det du kan. Bruk formesaminga og sett opp noen sammenenger du kjenner for fotoner: E = mc 2 E = f c = f * Vi vet at svaret ska være gitt ved bøgeengden og kombinerer derfor de to siste uttrykkene: f = ÅÅÅÅ c E = f= ÅÅÅÅÅÅ c Nå ar vi to uttrykk for energien, som vi setter ik verandre:

9 Fysikkprøve-0402-f.nb 9 E = mc 2 og E = ÅÅÅÅÅÅ c mc 2 = ÅÅÅÅÅÅ c mc= ÅÅÅÅ mv= ÅÅÅÅ = p Et foton med bøgeengden 0,000 nm støter mot et eektron. Vi regner at eektronet er fritt og i ro før støtet. Etter støtet får eektronet en fartsvektor som danner vinkeen a med retningen for det spredte fotonets nye fartsvektor. Det spredte fotonet ar bøgeengden 0,024 nm og går i en retning som danner en vinke på 90 med det opprinneige fotonets retning. Se figur. d) Bruk bevaring av bevegesesmengde og beregn vinkeen a og absouttverdien ti eektronets fartsvektor etter støtet. Vi dekomponerer og beregner bevegesesmengden før støtet: p x før = ÅÅÅÅÅÅÅ x + m 2 v x2 = 6.63 µ = 6.63 µ 0-24 kg m ê s p y før = ÅÅÅÅÅÅÅÅ + m 2 v y2 = = 0kgm ê s y Vi dekomponerer og finner et uttrykk for bevegesesmengden etter støtet: x2 p x etter = ÅÅÅÅÅÅÅ + m 2 u x2 = * 0-3 u x2 = 9. * 0-3 u x2 p y etter = ÅÅÅÅÅÅÅ y2 + m 2 u y2 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ 6.63*0-34 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ + 9. * 0-3 u 0.024*0-9 y2 = * * 0-3 u y2 Vi bruker så at bevaring av bevegesesmengde og beregner fartskomponentene ti eektronet etter støtet: p x før = p x etter 6.63 µ 0-24 = 9. * 0-3 u x2 u x2 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ 6.63µ0-24 ÅÅÅÅÅÅÅÅ = * 0 6 m ê s 9.*0-3 p y før = p y etter 0 = * * 0-3 u x2 u y2 = ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ µ0-24 ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ =-7.08 * 0 6 m ê s 9.*0-3

10 Fysikkprøve-0402-f.nb 0 Vi bruker trigonometri/pytagoras og beregner absoutt-verdien ti eektronets fart etter støtet:» u 2» = "################################################ u 2 x2 + u 2 y2 = "################################################################## H7.278 * 0 6 L 2 + H7.08 * 0 6 L 2 =.02 * 0 7 m ê s Vi bruker trigonometri/tangens og beregner vinkeen q ti eektronets fart etter støtet: tan q= ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ 7.08*06 ÅÅÅÅÅÅ 7.278*0 6 q=44.3 Vi korrigerer for figuren og beregner vinkeen a: a=q+90 = 34.3

eksamen-f0b-v2001.nb 1

eksamen-f0b-v2001.nb 1 eksamen-f0b-v200.nb Løsningsforslag Eksamen Fysikk for forkurs Våren 200 Alle forbehold om feil og uklarheter; dette er som navnet sier et forslag. OPPGAVE a) Regn ut bølgelengden til et foton med energi

Detaljer

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets.

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets. 1 5.4 MAGETSKE KRETSER HOPKSOS LOV iguren 5.4.1 kan betraktes som en eektrisk krets. Hvor vi benytter den magnetiske kidespenningen, reuktansen og den magnetiske fuksen og sammenikner dem med spenningen

Detaljer

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma). FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 15/8 2014 Oppgave 1 a) Lengden til strengen er L = 1, 2 m og farten til bølger på strengen er v = 230 m/s. Bølgelengden til den egensvingningen med lavest frekvens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002 Løsningsforslag for eksamen fysikk forkurs juni 00 Løsningsforslag eksamen forkurs juni 00 Oppgave 1 1 7 a) Kinetisk energi Ek = mv, v er farten i m/s. Vi får v= m/s= 0m/s, 6 1 1 6 slik at Ek = mv = 900kg

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 30.05.06 EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 04 05 Andre runde: 5/ 05 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: klokketimer

Detaljer

Fysikkolympiaden Norsk finale 2014

Fysikkolympiaden Norsk finale 2014 Norsk fysikkærerforenin Fysikkoympiaden Norsk finae 01 3. uttakinsrunde Freda 8. mars k. 09.00 ti 11.30 Hjepemider: Tabe/formesamin, ommerener o utdet formeark Oppavesettet består av 6 oppaver på sider

Detaljer

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010 Musikkens fysikk Johannes Skaar, NTNU 9. januar 2010 I aboppgavene i TFE40 Eektromagnetisme ager du en eektrisk gitar, der den vibrerende strengen setter i gang vibrasjoner på en magnet, som videre induserer

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Varmeledning, Eks. 1 stort reservoar stort reservoar. Strøm i serie. Varmetransport (Y&F 17.7+39.5, L&H&L 18.1+2+4, H&S 13) I = I 1 = I 2!

Varmeledning, Eks. 1 stort reservoar stort reservoar. Strøm i serie. Varmetransport (Y&F 17.7+39.5, L&H&L 18.1+2+4, H&S 13) I = I 1 = I 2! (Y&F 17.7+39.5, L&H&L 18.1+2+, H&S 13) 2. hovedsetning: Varme fra varmt ti kadt egeme (og fra varm ti kad de av et egeme) Uike typer transport: Innen et egeme: 1. Varmeedning, Fouriers ov 2. Konvekson

Detaljer

Kortfattet løsningsforslag / fasit

Kortfattet løsningsforslag / fasit Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet NIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapeige akutet Eksamen i: FYS 13 - Svingninger og bøger Eksamensdag: 4. mars 6 Tid or eksamen: K. 9-1 Godkjente hjepemider: Øgrim og Lian (eer Ange og Lian):

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD11006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 05. Mai 010 Eksamenstid: k 9:00 ti k 13:00 Hjepemider: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kakuator. Gruppebesvarese, som bir det ut på eksamensdagen

Detaljer

Fysikkolympiaden Norsk finale 2017

Fysikkolympiaden Norsk finale 2017 Norsk fysikklærerforening Fysikkolympiaden Norsk finale 7 Fredag. mars kl. 8. til. Hjelpemidler: abell/formelsamling, lommeregner og utdelt formelark Oppgavesettet består av 6 oppgaver på sider Lykke til!

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for underisning Fysikkonkurranse. runde 5. - 6. noember 00 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 00 minutter

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Andreas. har 8 sider

Andreas. har 8 sider Instituttt for fysikk Eksamensoppgave i TFY 4102 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Tlf.: 45 45 55 33 Eksamensdato: 8. juni 2013 Eksamenstid (fra-til): 0900-1300 Hjelpemiddelkode/Tillattee

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapeige fakutet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 7 juni 016 Tid for eksamen: 14:30 18:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 3 sider Vedegg: Formeark Tiatte

Detaljer

Kollokvium 4 Grunnlaget for Schrödingerligningen

Kollokvium 4 Grunnlaget for Schrödingerligningen Kollokvium 4 Grunnlaget for Scrödingerligningen 10. februar 2016 I dette kollokviet skal vi se litt på grunnlaget for Scrödingerligningen, og på når den er relevant. Den første oppgaven er en diskusjonsoppgave

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Oppgave 1 a) Totalrefleksjon oppstår når lys går fra et medium med større brytningsindeks til et med mindre. Da vil brytningsvinkelen være større enn innfallsvinkelen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYPIADEN 0 0 Andre runde: / 0 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: 3 klokketimer Hjelpemidler:

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Magnus Borstad Lilledahl Telefon: 73591873 (kontor) 92851014 (mobil) KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august :00 13:00

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august :00 13:00 NTNU Side 1 av 5 Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Professor Johan S. Høye/Professor Asle Sudbø Telefon: 91839082/40485727 Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august 2009 09:00 13:00 Tillatte

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 31. mars 2011 Tid for eksamen: 15:00-17:00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforsag ti EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 03. Mai 0 Eksamenstid: k.: 9:00 ti k.: 3:00 Hjepemider: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kakuator. Gruppebesvarese,

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 3. oktober 3. november 017 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010. Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget

Detaljer

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori Statikk og ikevekt Eastisitetsteori 07.05.013 YS-MEK 1110 07.05.013 1 man tir uke 19 0 1 3 6 13 0 7 3 innev. obig 10 gruppe: statikk 7 14 1 8 4 foreesning: eastisitetsteori gruppe: eastisitet foreesning:

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 29. mars 2012 Tid for eksamen: 15:00-17:00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Realfagbygget Professor Catharina Davies 73593688 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 007 Løsninger 1a En konjugasjonskasse i SO(3 består av ae rotasjoner med en gitt rotasjonsvinke α og vikårig rotasjonsakse. En konjugasjonskasse i

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa. Oppgave 1 Vi har et legeme som kun beveger seg langs x-aksen. Finn den gjennomsnittlige akselerasjonen når farten endres fra v 1 =4,0 m/s til v = 0,10 m/s i løpet av et tidsintervall Δ t = 1,7s. a) = -0,90

Detaljer

Snordrag i pendel. Carl Angell Øyvind Guldahl Ellen. K. Henriksen UNIVERSITETET I OSLO. Skolelaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt

Snordrag i pendel. Carl Angell Øyvind Guldahl Ellen. K. Henriksen UNIVERSITETET I OSLO. Skolelaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt 1 UNIVERSITETET I OSLO Skoeaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt Boks 1048 Bindern N-0316 Oso Teefon: 85 64 43 / 85 78 86 Teefaks: 85 64 e-mai: skoeab@fys.uio.no Snordrag i pende Car

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: YS1000 Eksamensdag: 26. mars 2015 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 7 sider Vedlegg: ormelark (2

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 13. juni 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i klassisk mekanikk våren e N. R ρ m

Løsningsforslag til eksamen i klassisk mekanikk våren e N. R ρ m Løsningsforsag ti eksamen i kassisk mekanikk våren 010 Oppgave 1 ω v e T θ R ρ m e N Figure 1: a Lagrangefunksjonen er gitt ved: L = T V der T V er den kinetiske potensiee energien ti systemet. Finner

Detaljer

Eksamensoppgive FYSIKK. Nynorsk. 6. august 2002. Eksamenstid: 5 timar. Hielpemiddel: Lommereknar

Eksamensoppgive FYSIKK. Nynorsk. 6. august 2002. Eksamenstid: 5 timar. Hielpemiddel: Lommereknar UNIVERSITETS. OG HOGSKOLERADEI Eksamensoppgive FYSIKK Nynorsk 6. august 2002 Forkurs for ingeniorutdanning og maritim hogskoleutdanning Eksamenstid: 5 timar Hielpemiddel: Lommereknar Tabellar i fysikk

Detaljer

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10. INSTRUKS Du har 30 minutter til hver oppgave og skal gå fra stasjon til stasjon. Alle de praktiske øvelsene bortsett fra én kan gjøres i par/grupper. Læreren bestemmer gruppene. Du må levere besvarelsene

Detaljer

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator. Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 Eksamen i: Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Sted: Åsgårdveien 9, lavblokka Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 1/2 2007

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 1/2 2007 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN 006 007 Andre runde: / 007 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse, hjemmeadresse og skolens navn Varighet:

Detaljer

Varmeledning, Eks. 1. Strøm i serie. Varmetransport (Y&F , L&H&L , H&S 13) I = I 1 = I 2! I 2 I 1. Q=Q j =Q s!

Varmeledning, Eks. 1. Strøm i serie. Varmetransport (Y&F , L&H&L , H&S 13) I = I 1 = I 2! I 2 I 1. Q=Q j =Q s! (Y&F 17.7+39.5, L&H&L 18.1+2+, H&S 13) 2. hovedsetning: Varme fra varmt ti kadt egeme (og fra varm ti kad de av et egeme) Uike typer transport: Innen et egeme: 1. Varmeedning, Fouriers ov 2. Konveksjon

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet. Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige

Detaljer

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU51007 Emnenavn: Naturfag 1 5-10, emne 1 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 26. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 2011

Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 2011 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 011 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori lastisitetsteori Spesiell relativitetsteori 14.05.013 FYS-MK 1110 14.05.013 1 man tir uke 0 1 3 13 0 7 3 gruppe: elastisitet 14 1 8 4 forelesning: spes. relativitet Pinsemandag forelesning: repetisjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 21. mars 2013 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3 FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk eekt, Comptonspredning

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven.

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven. Fysikk / ermodynamikk åren 00 6. Gassers termodynamikk 6.. Ekspansjon av ideelle gasser vslutningsvis skal vi se på noen viktige prosesser som involverer ideelle gasser. isse prosessene danner i sin tur

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Kathrin Flisnes 19. september 2007 Bevegelsesmengde ( massefart ) Når et legeme har masse og hastighet, viser det seg fornuftig å definere legemets bevegelsesmengde

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 01 017 Andre runde: 7. februar 017 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:

Detaljer