3.9 Symmetri GEOMETRI
|
|
- Hans-Petter Alfred Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant ABC der AB = 8,0 cm, A = 30º og B = 120º. Normaen fra B på AC skjærer AC i O. Hvor ang er OB? Begrunn svaret. b) Regn ut areaet av trekanten ABC. c) Trekanten ABC er en de av en firkant ABCD. AD tangerer en sirke om O med radius OB, og D=90º. Konstruer firkanten ABCD og skriv forkaring ti hee konstruksjonen. d) Ka tangeringspunktet E. Vis at trekantene AOE og ACD er formike. e) Regn ut CD. f) Sirkeen skjærer AB i F. Trekk FO. I trekanten ABO igger noe av areaet utenfor sirkeen. Hvor stort er dette areaet? g) Hvike geometriske steder er benyttet i oppgaven? 3.9 Symmetri Ordet symmetri betyr «samme må» og forteer noe om forhodet meom deene i en hehet. Vi finner symmetri i naturen, både innen botanikken i f. eks. bader og innen zooogien der hee dyrekroppen kan være symmetrisk. Symmetri viser seg også i krystaer, som ae sater er bygget opp av og innen partikkefysikken med partiker og antipartiker. Det ser også ut ti at symmetri er noe som mennesket gjerne uttrykker, noe man kan se fra barnetegninger ti kunst og utsmykning. I matematikk brukes også symmetri i fere sammenhenger, men i forbindese med geometri ska vi se på symmetri som en kongruensavbidning. Vi ska se på tre enke symmetrier, nemig speisymmetri, rotasjonssymmetri og paraeforskyvning. I tiegg ska vi se på sammensatte symmetrier. Speisymmetri Speisymmetri eer speiing om en inje vi si at et punkt P bir avbidet sik at det bir fyttet vinkerett på injen og ike angt på den andre siden. Er det en figur som består av mange punkter, får vi et speibide av figuren. Et sikt speibide kan konstrueres eer tegnes. Konstruksjonen består i å nedfee P x x P' Figur GEOMETRI
2 normaer fra sentrae punkter på figuren på aksen (figur 3.59). Deretter måes avstanden fra hvert punkt ti speiet for så å avsette denne avstanden på den andre siden av speiingsaksen. Ved tegning kan man bruke en trekantinja med rett vinke for å tegne normaene og måe avstandene (se figurene under). En oppgave kan også være å betrakte en figur for å finne ut om det er speiingssymmetri i seve figuren. Dvs. om man Figur 3.58 P P' P x x P' Figur 3.59 Figur 3.60 kan tenke seg at man hoder et spei i figuren som viser figuren sik den er uten at speiet er der. Et eksempe kan være et kvadrat, som har 4 sike speiingsinjer (stipet). Figur 3.61 KAPITTEL 3 81
3 Oppgave 3.42 Finn tisvarende speiingsinjer i føgende figurer: Figur 3.62 Figur 3.63 Oppgave 3.43 Ved å betrakte omgivesene vi man finne mye speisymmetri. For å kunne bruke dette overfor eever på uike trinn i grunnskoen, bør man på forhånd ha tenkt gjennom dette sev. Lag oppgaver som kan brukes på uike trinn der eevene ska finne speisymmetri i omgivesene og tenk gjennom hvike svar dere kan forvente. 82 GEOMETRI
4 Rotasjon Vi ska rotere et punkt S om et rotasjonssenter P. Rotasjonsvinkeen er v. Vi finner «biedpunktet» S ike angt unna symmetrisenteret P som S. Vinkeen SPS er v. Positiv rotasjonsvinke er rettet mot urviserne. Er det en figur som består av mange v punkter, vi hvert punkt i figuren roteres om X rotasjonssenteret. En rotasjon kan tegnes eer konstrueres på tisvarende måte som speiing om inje. S' Siden det ikke er muig å konstruere ae Figur 3.64 vinker med passer og inja, vi det være en begrensning for hvike rotasjoner det er muig å konstruere. Når rotasjonssymmentri ska beskrives, må det oppyses om to ting: 1. Rotasjonssenteret 2. Rotasjonsvinkeen. På samme måte som for speiing om en inje, vi det være en oppgave å finne ut om det er rotasjonssymmetri i en figur. Dvs. hvis figuren roteres om et rotasjonssentrum et bestemt anta grader, vi den se uforandret ut. S P Eksempe: Kvadrat. Rotasjon 90º om rotasjonssenteret S vi gi en uforandret figur. Vi får det samme resutatet hvis rotasjonen er 180º, 270º eer 360º. Den vanigste måten å oppgi dette på er å oppgi rotasjonssenteret og å si at vi kan rotere 4 ganger, eer nevne den minste rotasjonsvinkeen, nemig 90º. x S Figur 3.65 Oppgave 3.44 a) Tegn en bokstav. Merk av et punkt på bokstaven eer utenfor denne. Roter bokstaven 90 grader om det avmerkede punktet. b) Noen bokstaver er rotasjonssymmetriske; dvs. de har et rotasjonssenter som gjør at en rotasjon om dette punktet fører ti at bokstaven ser uforandret ut. Finn 3 sike bokstaver. Rotasjonsvinkeen ska være større enn 0 og mindre enn 360 grader. KAPITTEL 3 83
5 Oppgave 3.45 Hvike symmetrier, speiing om inje og/eer rotasjon har føgende figurer? Tegn inn eventuee speiingsinjer og rotasjonssentrum og oppgi hvor stor rotasjonsvinkeen er. Figur 3.66 Figur GEOMETRI
6 Oppgave 3.46 Hvis man ser i æreverk for grunnskoen, står det i noen av dem om rotasjon om et punkt, eer punktspeiing. Dette er det samme som rotasjon 180º. Finn et æreverk som omtaer rotasjon om punkt og kontroer om det som står her er riktig. Hvordan bir en punktspeiing konstruert? Paraeforskyvning Paraeforskyvning kan konstrueres ved å C paraeforskyve ae punktene i en figur ike angt. Dette er forsøkt gjort i figur 3.68 ved at forskyvningen av B ti B er oppgitt og det er satt av tisvarende avstand fra A, markert ved en bue. Avstanden meom A og B bir også behodt, sik A' B' at avstanden AB bir satt av fra B med en bue. Buene treffer hverandre i A. C konstrueres på tisvarende måte. A Figur 3.68 B Å paraeforskyve et punkt en bestemt engde og retning, kan symboiseres ved en pi. En sik pi kan kaes en vektor. Ae punktene i figuren ska da forfyttes så angt som piens engde og føge piens retning. Når mange punkter som utgjør en figur bir paraeforskøvet sik, får vi et mønster som man ofte finner igjen på tapeter, gardiner, border eer annet. Figur 3.69 KAPITTEL 3 85
7 Oppgave 3.47 Se på mønstrene under. Hvike symmetrier finnes? Tegn inn symmetriinjer og symmetrisentrum og angi rotasjonsvinke. Tegn også inn pier som viser paraeforskyvning. Figur 3.70 Figur 3.71 Oppgave 3.48 Ta for deg en mønsterstrikket genser, en brodert duk e.. Beskriv mønsteret ved hjep av symmetriavbidningene. 86 GEOMETRI
8 Oppgave 3.49 Mange probemer i geometrien øses ved å bruke symmetri. Løsningen igger ofte i at en trekker nye injer på figuren som gjør at en får fram symmetrier i den. a) Trekk en rett inje. Merk av to punkter på samme side av, A og B. Finn punktet X på injen sik at avstanden AX+XB bir kortest muig. (konkretisering: tenk på injen som bidet av en bekk. Du står i A og hesten er tjoret i B. Du ska ned ti even (X) og hente vann ti hesten. b) Tegn et rektange. Det ska forestie et bijardbord. Tegn to kuer A og B. Merk dem av som to punkter på bordet. A ska treffe B etter å ha truffet to av veggene rundt bordet. Finn banen ti A. Vink: du bruker setningen om innfasvinke = utfasvinke. c) En ny ev. Tegn to paraee bredder. Et punkt A i terrenget på den ene siden av even, og et punkt B i terrenget på den andre siden. Over even ska det bygges en bro (oddrett på evebreddene) sik at den samede avstanden fra A ti B bir kortest muig. Hvor egger du broen? d) Hvordan konstruerer du et trapes med passer og inja dersom de fire sidene i trapeset er oppgitt? e) Hvordan konstruerer du et trapes når engden av de paraee sidene og de to diagonaene er oppgitt? f) Tegn to sirker som skjærer hverandre i to punkter A og B. Sirkene behøver ikke ha samme radius. Gjennom A ska du nå konstruere en rett inje som skjærer begge sirkene. Linjen ska videre ha den egenskapen at de to kordene som dannes, en i hver sirke, bir ike ange. Vink: Spei de to sirkene om punktet A. Ta et steg tibake og se på figuren du har fått. Oppgave 3.50 (oppgaven er gitt som tentamen grunneggende kvartårskurs matematikk Bergen Lærerhøgskoe 1991) 1. Tegn en reguær femkant med sider 5 cm. Den ska tegnes så nøyaktig som muig. Forkar og begrunn hvordan du gikk fram med å tegne den. 2. Beskriv femkantens symmetrier. Trekk diagonaene, og skriv opp størresen på de vinkene du finner. (Dette ska skrives opp utenfor figuren.) Har du sett femkanten bi brukt som mønsterenhet noe sted? 3. Beregn areaet av femkanten. Hvike informasjoner må en ha for å beregne fateinnhodet? Kan du kare å age en forme for fateinnhodet? KAPITTEL 3 87
9 4. Femkanten du har aget ska nå være mode for grunnrisset av et hus som er under bygging. Bestem en måestokk som passer ti tegningen du aerede har aget. Hvor stort area er nå husets grunnfate på? 5. Vi ska undersøke taket på huset. Dersom vi ser på taket i fugeperspektiv, atså rett ovenfra, ser vi at takets toppunkt igger i sentrum av grunnfaten. Videre består taket av fem kongruente trekanter. For enkehets skyd sier vi at taket ikke har takutstikk. Byggherren er kar over at takstein er dyrt og at takareaet bestemmes av takvinkeen han veger. Det er denne sammenhengen vi ber deg undersøke. Veg uike takvinker og beregn takareaet som vinkeen bestemmer. Tips: Det kan være urt å kippe ut en femkant og age en mode av et tak. Figur 3.72 Kombinasjoner av symmetrier: En kombinasjon av speiing og paraeforskyvning angs speiet har fått et eget navn, dette kaes: gidespeiing. Eksempe T Figur 3.73 Trekanten T speies om injen og paraeforskyves ti posisjonen T. Det har ingen betydning i hviken rekkeføge vi foretar speiingen og paraeforskyvningen. Kontroer sev at dette stemmer. oooooo T ' 88 GEOMETRI
10 To paraeforskyvninger kan erstattes av en paraeforskyvning som er vektorsummen av de to. Vektorsummen kan tegnes ved å tegne en pi som viser hver paraeforskyvning. Man vi få vektorsummen ved å tegne den andre pien fra der den første sutter som på figur Disse to paraeforskyvningene som er merket 1 og 2, kan erstattes av en ny vektor, merket 3, som starter der vektor 1 starter og sutter der vektor 2 sutter. T Figur T ' 2 Oppgave 3.51 To speiinger om paraee spei. Tegn en figur og to paraee speiingsinjer som på figuren. Tegn eer konstruer de trekantene du får ved å speie først om speiet og deretter speiet m. Sett bokstaver på hjørnene av figurene du får. Legg merke ti bokstavrekkeføgen etter speiingene. C A B m Figur 3.75 Hviken symmetrioperasjon kan resutatet av de to speiingene erstattes av? Prøv å gjøre det samme, men utfør speiingen i motsatt rekkeføge; dvs. spei om speiet m først og deretter om speiet. Lag en ny figur som du passerer meom speiene. Utfør speiingene som over. Hva bir resutatene nå? Kan de speiingene om to spei som er utført nå erstattes av en symmetrioperasjon? Hviken betydning har avstanden meom speiene? KAPITTEL 3 89
11 Oppgave 3.52 To speiinger om to spei som ikke er paraee. Tegn en figur med to spei som skjærer hverandre og en trekant som på figuren under. C A B m Figur 3.76 Konstruer eer tegn resutatet av først en speiing om speiet og deretter spei den trekanten du får om m. a) Hviken annen symmetrioperasjon kan denne dobbete speiingen erstattes av? b) Hva bir resutatet hvis du bytter om rekkeføgen av speiingene? c) Hvis figuren (trekanten) passeres meom speiene før speiingene bir foretatt. Hva bir resutatet da? d) Hviken betydning har vinkeen meom de to speiene? Hva bir bokstavrekkeføgen etter speiingene? Oppgave 3.53 Kan du se deg sev sik andre ser deg? Hvis du ser deg sev i et spei, vi du se deg «speivendt». Speibidet viser at høyre og venstre de av deg er byttet om, men opp og ned er behodt. Hvorfor er det sik? Hvis du hoder to spei ved siden av hverandre kan du se et bide av deg sev som ikke er speivendt i hvert av speiene. Hvis du hoder en angside av speiene sammen, og gjør vinkeen meom speiene stadig mindre, vi det dukke opp nye speibider av deg sev. Beskriv hva du ser. Hvordan går ysstråene fra øynene dine inn i speiene når du ser de nye speibidene? Lag tegning og forkar. Oppgave 3.54 To personer, A og B står midtveis angs hver sin vegg i et rom med med spei angs en av veggene som i figur Vi antar at rommet har en kvadratisk form. 90 GEOMETRI
12 a) Hvor vi A se speibidet av B? b) Hvis veggene er 4,0 m ange, hvor angt unna A er B i speibidet? c) Hvis det er spei angs fere vegger. Hvike speibider kan de se da? spei A oooooo B Figur 3.77 To rotasjoner med samme rotasjonssentrum kan erstattes av en rotasjon med summen av vinkene som rotasjonsvinke. På figuren ved siden av har trekanten bitt rotert en vinke u om P og deretter en vinke v også om det samme punktet P. Disse to rotasjonene kan erstattes av en rotasjon en vinke u+v. P v u Figur Trigonometri Ordet trigonometri kommer av trigonon som betyr trekant og metri som betyr måing. Trigonometri brukes i sammenheng med beregning av sider og vinker i trekanter. Sinus I figur 3.79 er trekantene ABC, ADE og AFG formike, siden vinke A er fees og BC, DE og FG er paraee. Lengden AB=BD=DF, da vi AD=2AB og AF=3AB. Pga. formikheten vi da tisvarende DE=2BC og FG=3BC; AE=2AC og AG=3AC. Hvis vi kaer BC=k og AC=h, vi tisvarende DE=2k og FG=3k; AE=2h og AG=3h. Med utgangspunkt i vinke A, vi motstående katet dividert med hypotenusen i trekanten hee tiden gi samme ta: Dvs.: BC AC = DE FG AE = AG fordi: k 2k 3k h = = 2h 3h KAPITTEL 3 91
Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014
Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen
DetaljerRelativitet og matematikk
Reatiitet og matematikk Eementær agebra og igninger Beregning dersom rommet er absoutt og dersom det er reatit Horfor måingen i 887 ga det resutat man fant. At yset bruker ike ang tid ti å gå i ae retninger
DetaljerKurs. Kapittel 2. Bokmål
Kurs 8 Kapittel 2 Bokmål D.8.2.1 1 av 4 Introduksjon til dynamisk geometri med GeoGebra Med et dynamisk geometriprogram kan du tegne og konstruere figurer som du kan trekke og dra i. I noen slike programmer
DetaljerGeometri R1. Test, 1 Geometri
Test, 1 Geometri Innhold 1.1 Formlikhet... 1 1.2 Pytagoras setning... 8 1.3 Setningen om periferivinkler og Thales setning... 15 1.4 Geometriske steder... 21 1.5 Skjæringssetninger i trekanter... 25 1.6
DetaljerGeometri R1, Prøve 1 løsning
Geometri R, Prøve løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Til høyre ser du en sirkel med sentrum i S. B ligger på sirkelperiferien og punktene Aog Cer skjæringspunkt mellom sirkelen med
DetaljerPermanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.
1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.
DetaljerPapirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)
Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi
DetaljerINNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI
INNHOLD GEOMETRI... 3 LINJE, STRÅLE OG LINJESTYKKE... 3 VINKEL... 3 STUMP, SPISS OG RETT VINKEL... 3 TOPPVINKLER... 4 NABOVINKLER... 4 SAMSVARENDE VINKLER... 4 OPPREISE EN NORMAL FRA ET PUNKT PÅ EN LINJE...
DetaljerLøsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6
Geometri Del Løsningsforslag til del av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6 Oppgave.1 a Lengden til golvet på tegningen blir: 400 cm 8cm Bredden til golvet på tegningen blir: 300
Detaljer1 Geometri R2 Oppgaver
1 Geometri R2 Oppgaver Innhold 1.1 Vektorer... 2 1.2 Regning med vektorer... 15 1.3 Vektorer på koordinatform... 19 1.4 Vektorprodukt... 22 1.5 Linjer i rommet... 27 1.6 Plan i rommet... 30 1.7 Kuleflater...
DetaljerEksamen REA3022 R1, Høsten 2010
Eksamen REA30 R1, Høsten 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (0 poeng) a) Deriver funksjonene 1) f x x e x e x
Detaljer11 Nye geometriske figurer
11 Nye geometriske figurer Det gylne snitt 1 a) Mål lengden og bredden på et bank- eller kredittkort. Regn ut forholdet mellom lengden og bredden. Hvilket tall er forholdet nesten likt, og hva kaller vi
Detaljer3.4 Geometriske steder
3.4 Geometriske steder Geometriske steder er punkter eller punktmengder som følger visse kriterier; dvs. ligger på bestemte steder i forhold til andre punkter eller punktmengder. Av disse kan man definere
DetaljerKapittel 7. Lengder og areal
Kapittel 7. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,
DetaljerKapittel 5. Lengder og areal
Kapittel 5. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,
DetaljerGeometri R1, Prøve 2 løsning
Geometri R, Prøve løsning Del Tid: 90 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Gitt punktene A,, B 0, og D,6 a) Bestem koordinatene til AB og lengden til AB AB 0, 8, AB 8 68 7 A, B og D er hjørner i parallellogrammet
DetaljerLøsningsforslag til problemløsningsoppgaver i MA-132 Geometri høsten 2008.
Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i M-12 Geometri høsten 2008. Oppgave 1 a. Vi starter med å utføre abri-versjoner av standardkontruksjoner for de oppgitte vinklene. (t problem med abri er at
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (0 poeng) a) Deriver funksjonene f = e 1) ( ) ) g( ) = 3 1 b) Vis at = 1 er en løsning av likningen 3 6 + 6= 0 Bruk polynomdivisjon til å finne de andre løsningene. c)
DetaljerKortfattet løsningsforslag / fasit
Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av
DetaljerGeometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen
DetaljerMenylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger.
GeoGebra GeoGebra 1 GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Ved hjelp av dette programmet kan du framstille forskjellige geometriske figurer, forskjellige likninger (likningssett) og ulike funksjonsuttrykk,
DetaljerGeometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets
2 Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets Eksamensoppgaver 0 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON GEOGEBRA...
DetaljerLærerveiledning. Oppgave 1. Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten?
Oppgave 1 Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten? A 43 B 59 C 55 D 67 E 91 Hvilke linjestykker er en del av omkretsen til den store
Detaljer03.10.2013 Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall 8 10. Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS
03.10.2013 Manual til GeoGebra Ungdomstrinnet Ressurs til Grunntall 8 10 Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Verktøy... 4 Hva vinduet i GeoGebra består av...
Detaljer3. Løs oppgavene ved hjelp av likning a. Summen av tre tall som følger etter hverandre er 51. Hvilke tre tall er det?
Likninger av første grad med en ukjent 1. Løs følgende likninger x 3 + 4x a. + = 16 2x 7 2 x 1 x + 3 b. + 2 = 0 x x 2 1 1 1 c. (2x + 3) (3 4x) = (4x 7) 3 2 6 d. 2 x + 3( 2 x) = 3 2. Lag en likning som
DetaljerOppgave 1: Blanda drops
Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker
DetaljerR l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket
R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for
Detaljeren forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon
TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også
DetaljerMA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometri Torsdag 4. desember 008 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator. Bokmål Oppgave 1 Gitt et linjestykke.
DetaljerEksamen i matematikk løsningsforslag
Eksamen i matematikk 101 - løsningsforslag BOKMÅL Emnekode: MAT101 Eksamen Tid: 4 timer Dato: 24.10.2016 Hjelpemidler: Kalkulator, linjal, tegne- og skrivesaker Studiested: Notodden og nett Antall sider:
DetaljerEksamen REA3022 R1, Våren 2009
Eksamen REA0 R, Våren 009 Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave a) Deriver funksjonene ) f x x 4 4 8 f x x x x x ) g x x
DetaljerR1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka
R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka 6.A a ABC DEC fordi C er felles i de to trekantene. AB DE, og da er BAC = EDC og ABC = DEC. Vinklene i de to trekantene er parvis like store,
Detaljer5.A Digitale hjelpemidler i geometri
5.A Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene
DetaljerGeoGebraøvelser i geometri
GeoGebraøvelser i geometri av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Innhold Innledning... 3 Øvelse 1. Figurer i GeoGebra... 4 Øvelse 2. Noen funksjoner i GeoGebra... 8 Øvelse 3. Omskrevet sirkelen til en trekant...
DetaljerR1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene
R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene 6.1 a Det geometriske stedet er en sirkellinje med sentrum i punktet og radius 5 cm. 6. Vi ser at koordinataksene er vinkelhalveringslinjene for
DetaljerLærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning:
Oppgave 1 Hva er arealet av det grå området i figuren? A 3 B 5 C 6 D 9 E 1 Hva slags geometriske figurer er det grå området er sammensatt av? Finn grå områder som er like store. Tenke dere de mørke bitene
DetaljerBevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo
Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. April, 2012 Matematikk - å regne - å resonnere/argumentere Geometri -hvorfor? Argumentasjon og bevis, mer enn regning etter oppskrifter.
DetaljerEksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger
Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 007 Løsninger 1a En konjugasjonskasse i SO(3 består av ae rotasjoner med en gitt rotasjonsvinke α og vikårig rotasjonsakse. En konjugasjonskasse i
DetaljerLøsningsforslag kapittel 3
Løsningsforslag kapittel 3 Innhold Oppgave 3.2... 2 Oppgave 3.4... 2 Oppgave 3.8... 3 Oppgave 3.14... 5 Oppgave 3.17... 6 Oppgave 3.23... 7 Oppgave 3.29... 8 Oppgave 3.35... 9 Oppgave 3.38... 10 Oppgave
Detaljer1.9 Oppgaver Løsningsforslag
til Oppgaver 19 19 Oppgaver 191 (Eksamen i grunnskolen 1993) a I et parallellogram ABCD er avstanden mellom de parallelle sidene AB og CD 5,0 cm Konstruer parallellogrammet når siden AB=9,0 cm og A = 45
DetaljerGeometri R1, Prøve 1 løysing
Geometri R, Prøve løysing Del Tid: 60 min Hjelpemiddel: Skrivesaker Oppgåve Til høgre ser du ein sirkel med sentrum i S. B ligg på sirkelperiferien og punkta Aog Cer skjeringspunkt mellom sirkelen med
Detaljer1 Geometri R2 Løsninger
1 Geometri R Løsninger Innhold 1.1 Vektorer... 1. Regning med vektorer... 1 1.3 Vektorer på koordinatform... 9 1.4 Vektorprodukt... 35 1.5 Linjer i rommet... 46 1.6 Plan i rommet... 55 1.7 Kuleflater...
DetaljerKurshefte GeoGebra. Ungdomstrinnet
Kurshefte GeoGebra Ungdomstrinnet GeoGebra Geometri og algebra Dynamisk geometriverktøy Algebraisk verktøy Gratis Brukes på alle nivåer i utdanningssystemet Finnes på både bokmål og nynorsk Kan lastes
DetaljerGeometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL Uten hjelpemidler Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 5000000000 0,0005 Oppgave ( poeng) Løs likningen 6 Oppgave 3 ( poeng) Løs likningen lg( 3) 0 Oppgave 4 ( poeng) Løs ulikheten
DetaljerEksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 30.11.010 REA30 Matematikk R1 Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter timer. Del
Detaljer1P kapittel 3 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene
1P kapittel Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene.1 a 10 mm = 10 1 mm = 10 0,1 cm = 1 cm Bredden av A4-arket er 1 cm. 9800 m = 9800 1 m = 9800 0,001 km = 9,8 km Anne løp 9,8 km. c 60 km = 60 1 km
Detaljer5.5.1 Bruk matriseregning til å vise at en rotasjon er produktet av to speilinger. Løsningsforslag + + = =
til oppgavene i avsnitt 55 til oppgaver i avsnitt 55 551 Bruk matriseregning til å vise at en rotasjon er produktet av to speilinger cos( u + v) sin( u + v) cosu sin u u+ v u = sin( u v) cos( u v) sin
DetaljerHall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).
FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne
DetaljerLag et bilde av geometriske figurer, du også!
Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing
Detaljer5.4 Den estetiske dimensjonen
5.4 Den estetiske dimensjonen I et brev til sin elskerinne, Sophie Volland, skriver redaktøren av Encyclopedi, Denis Diderot (1713 1774): «Michelangelo søker etter hvilken form han skal gi kuppelen i St.
Detaljer5.7 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt 5.7
til oppgaver i avsnitt 57 57 til oppgaver i avsnitt 57 Oppgaver som består i å finne symmetrigrupper til plane figurer, er blitt gitt regelmessig til eksamen i geometri De er som regel enkle å løse Her
DetaljerTest, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen
Test, Geometri Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger... 1. Mangekanter og sirkler... 6.3 Formlikhet... 10.4 Pytagoras setning... 16.5 Areal... 1.6 Trigonometri 1... 7.7 Trigonometri... 35 Grete
DetaljerJEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier
FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser
Detaljer3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3
Geometri Mål Når du er ferdig med grunnkurset, skal du kunne finne speilingssymmetri og rotasjonssymmetri i figurer i planet kjenne til vinkelsummen i en trekant, komplementærvinkler, supplementvinkler,
Detaljer12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,
112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning
DetaljerJULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT
JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT DELPRØVE 1. OPPGAVE 1.1: 367 + 254 = 621 c: 67. 88 536 536 = 5896 e: 18,4-9,06 = 9,34 24,8 + 7,53 = 32,33 d: 3,2 : 0,8 = 32 : 8 = 4 32 f: 12 2. 5 2 = 12 2. 25 = 12
DetaljerR1 Eksamen høsten 2009 Løsning
R1 Eksamen, høsten 009 Løsning R1 Eksamen høsten 009 Løsning Del 1 Oppgave 1 3 a) Deriver funksjonen f( x) 5e x f( x) 5e 3 15e 3 x 3x b) Deriver funksjonen gx x 3 ln x x x g( x) 3x ln x x 3 x 3ln 1 3 c)
DetaljerOppgaver i kapittel 6
Oppgaver i kapittel 6 603, 604, 606, 607, 608, 609, 610, 616, 619, 68, 630, 63, 633, 641 Jeg har ikke laget figurer på alle oppgavene, men det bør dere gjøre! 603 u og 70 er begge periferivinkler til v,
DetaljerTangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri
Fasit Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger.....mangekanter og sirkler... 5.3 Formlikhet... 7.4 Pytagoras setning... 8.5 Areal... 9.6 Trigonometri 1... 10 Tangens, sinus og cosinus... 11 Arealformel
DetaljerInnføring i GeoGebra (2 uv-timer)
09/29/19 1/6 Innføring i GeoGebra (2 uv-timer) Innføring i GeoGebra (2 uv-timer) GeoGebra er et dynamisk matematikkprogram for skolebruk som forener geometri, algebra og funksjonslære. Programmet er utviklet
Detaljer1.14 Oppgaver. Løsningsforslag
til oppgaver i avsnitt.4.4 Oppgaver..4. Konstruer tangenten til en sirkel fra et punkt utenfor sirkelen..4. A og B er to punkter i planet. Konstruer det geometriske stedet for toppunktet til en vinkel
DetaljerEksamen REA3022 R1, Våren 2011
Eksamen REA30 R1, Våren 011 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) 500 8 er a) Vis at den deriverte til funksjonen
DetaljerEksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014
Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 01 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 50000000000,0005 10 10 ( ) 6 7,510 5,010,55,010 1,510 1,510 Oppgave (1 poeng) Løs likningen 16 lg lg16
DetaljerDel 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene
Del 1 Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) b) f ( ) e g( ) ln e 1 c) h( ) 1 Oppgave (4 poeng) Løs likningene a) b) e 7e 8 0 ln( 5 1) ln(3 ) 0 Oppgave 3 (5 poeng) Gitt vektorene a, 3 og b 5, 3 a)
DetaljerSnordrag i pendel. Carl Angell Øyvind Guldahl Ellen. K. Henriksen UNIVERSITETET I OSLO. Skolelaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt
1 UNIVERSITETET I OSLO Skoeaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt Boks 1048 Bindern N-0316 Oso Teefon: 85 64 43 / 85 78 86 Teefaks: 85 64 e-mai: skoeab@fys.uio.no Snordrag i pende Car
DetaljerEksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 750 000 0,005 5 7,510 7,5 5 3 8 3 10 1,5 10 510 5 Oppgave (1 poeng) Løs likningssystemet x3y7 5xy8 Velger å løse likningen
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013
Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe
DetaljerHvis noen vil løse oppgaven ved regning, må de bruke bokstaver som representasjon for noen av linjestykkene i figuren:
Oppgave ABCD og EFGH er like store kvadrater. AB EF og AD EH. Det fargelagte området har areal. Hvor stort er arealet til kvadratet ABCD? A B C ½ D 3/ E Det kommer an på hvordan man plasserer kvadratene
DetaljerEksamen 1T våren 2015 løsning
Eksamen T våren 05 løsning Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 5 7,5 0 0,003
DetaljerDEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. ( ) x e x. Skriv så enkelt som mulig.
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) f 3 ( ) 5 4 b) g ( ) e c) h ( ) 3 Oppgave (4 poeng) Skriv så enkelt som mulig a) b) 3 1 5 9 3 3 3 ln( a b ) 3ln b a Oppgave 3 (4 poeng)
DetaljerBasisoppgaver til 1P kap. 3 Geometri
Basisoppgaver til 1P kap. Geometri.1 Lengde og areal. Formlikhet. Areal og omkrets av plane figurer.4 Rettvinklede trekanter. Pytagorassetningen.5 Areidstegninger og kart.6 Volum og volumenheter.7 Overflate
DetaljerPunktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4.
Oppgave Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB =, BC = 6, CD = 8 og DE =. Hva er minste mulige verdi for AE? A 0 B C D E 5 Tegn! Start med å tegne ei lang rett linje, plasser
DetaljerTid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x
Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (5 poeng) Deriver funksjonene gitt ved f 3 6 4 a) f 3 6 6 6 b) g 5ln 3 3 Vi bruker kjerneregelen
DetaljerDet geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A.
R1 kapittel 5 Geometri Løsninger til oppgavene i boka 5.1 a Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A. 5. a Vi bruker GeoGebra
DetaljerÅrsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole
Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Våren 2013 bokmål Navn: Gruppe: Informasjon Oppgavesettet består av to deler hvor alle oppgaver skal besvares. Del 1 og del 2 blir delt ut samtidig, men
DetaljerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse 2013 2014. Løsninger
Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 0 04. Løsninger Første runde 7. november 0 Oppgave. Siden er et primtall, vil bare potenser av gå opp i 0. Altså,,,,..., 0 i alt tall........................................
DetaljerKapittel 3 Geometri Mer øving
Kapittel 3 Geometri Mer øving Oppgave 1 Utfør disse konstruksjonene. a Konstruer en normal fra en linje til et punkt. Konstruer en normal fra en linje i et punkt på linja. c Konstruer en midtnormal. d
DetaljerTest, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?
Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler 1) Hvor mange grader er en rett vinkel? 90 120 180 2) Hva menes med en spiss vinkel? En vinkel som er større enn 90 En vinkel som er større enn 180 En vinkel som
DetaljerViktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig
Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese
Detaljer5.4 Konstruksjon med passer og linjal
5.4 Konstruksjon med passer og linjal OPPGAVE 5.40 Analyse: Vi skal konstruere trekanten til høyre. Vi starter da med å konstruere en rettvinklet trekant med kateter lik 7 cm og 3 cm. Forlenger så hypotenusen
DetaljerGeometri 1P, Prøve 2 løsning
Geometri 1P, Prøve løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 a) Regn ut lengden AC. Vi bruker Pytagoras setning. AC AB BC AC 5 4 b) Regn ut arealet av ABC. Arealet er 1 4 6. c) Regn
Detaljer1 Å konstruere en vinkel på 60º
1 Å konstruere en vinkel på 60º Vi skal konstruere en 60º vinkel med toppunkt i A. Høyre vinkelbein skal ligge langs linja l. Slå en passende sirkelbue om A. Sirkelbuen skjærer l i et punkt B. Slå en sirkelbue
DetaljerR1-6.1-6.4 Geometri. I Figuren viser et trapes ABCD, hvor CAB 30, DBC 40, BDC 30. Geometri. Løsningsskisse
R1-6.1-6.4 Geometri Løsningsskisse I Figuren viser et trapes ABCD, hvor CAB 30, DBC 40, BDC 30 a) Hvilke kongruente trekanter finner du her? b) Hvilke formlike trekanter finner du her? c) Finn alle vinklene
DetaljerInstitutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Oppgave 1
Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator. Oppgave 1 Bokmål Gitt et linjestykke.
DetaljerNavn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2...
Oppgaver Innhold 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger... 2 2.2.Mangekanter og sirkler... 6 2.3 Formlikhet... 8 2.4 Pytagoras setning... 12 2.5 Areal... 15 2.6 Trigonometri 1... 18 Navn på hjørner
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i MAT101 høsten 2015
sforslag til eksamen i MAT101 høsten 2015 Oppgave 1 (vekt 30 %) a) Gjør om tallene til det angitte tallsystemet i) 632 syv = ti ii) 346 ti = åtte : i) 632 syv = 6 7 2 + 3 7 + 2 = 317 ii) 346 ti = 5 8 2
DetaljerLærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.
Oppgave 1 Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm. Hva er omkretsen til den nye figuren? A 32 cm B 40 cm C 48 cm D 56 cm
DetaljerR1 - Eksamen H Løsningsskisser. Del 1
Oppgave R - Eksamen H0-30..00 Løsningsskisser Del ) Produktregel: f x e x xe x e x x ) Kjerneregel: g x 3 u, u x g x 3 u x 3x x P 3 6 6 6 6 0 Trenger ikke polynomdivisjon, kan faktorisere direkte: x x
DetaljerDTL og universell utforming ikke godta diskriminering
DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL
DetaljerKapittel 5. Lengder og areal
Kapittel 5. Lengder og areal Mål for Kapittel 5, Lengder og areal. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger
DetaljerH. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1
1 Bli kjent med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner, uten å måtte tegne dem på nytt, figuren endres dynamisk. Dette gir oss
DetaljerNORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE
Oppgavesettet består av 6 (seks) sider. NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE Matematikk R1 GEOMETRI OG VEKTORER Tillatte hjelpemidler: Alle Varighet: Ubegrenset Dato: 10.4 (Innleveringsfrist) Fagansvarlig:
DetaljerHeldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1
Oppgave 1 Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 Løsningsskisser DEL 1 I et koordinatsystem med origo O 0,0 har vi gitt punktene A 1,3, B 3,2 og C t,5. 1. Bestem t slik at AB AC. 2. Bestem t slik at AB AC. 3. Bestem
DetaljerForelesning 1, 10.01: Geometri før Euklid
Forelesning 1, 10.01: Geometri før Euklid Antikk Geometri før Grekerne (Egypt, Kina, Babylonia) 1. er forhold mellom sirkelens omkretsen (den er lengde av sirkelpereferi) og diameteren, SIRKELEN = omkretsen
DetaljerEksamen 30.11.2010. REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 30.11.010 REA30 Matematikk R1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del
DetaljerOppgave 1. Del A. (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. som desimaltall. 3x 6
Oppgave 1 (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. (ii) Skriv 314 100 og 4 5 (iii) Forkort brøkene som desimaltall. 12 15 og 3x 6 9x. (iv) Sorter disse seks tallene
Detaljer( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Px ( ) er altså delelig med ( x 2) hvis og bare hvis k = 8. f x x x. hx ( x 1) ( 1) ( 1) ( 1)
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 a f x x x f ( x) = 6x+ 6 ( ) = 3 + 6 c 3 gx ( ) = 5ln( x x) 1 3 g ( x) = 5 3 ( x x )
DetaljerEksamen 1T våren 2016 løsning
Eksamen T våren 06 løsning Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform,8 0 0,0005,8 0,8 0 3,6 0 0,5 0 0,5 3 3 5 Oppgave (3 poeng) A B C D E F G H I J K L På tallinjen ovenfor er det merket
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 7, 5 10 4 7,5 4,0 10 0 10, 1 4 1 ( 4) 8 9,0 10 0 10 Oppgave (4 poeng) Siv har fire blå og seks svarte bukser i skapet.
Detaljer