Hvordan kan vi påvirke?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan vi påvirke?"

Transkript

1 fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1

2 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2. PåvIrknIngsroen side 8 Hvem er vi og hva vi vi? side 8 kommunepanegging og medvirkning side 10 roen i tigjengeighetsarbeidet side kartegging og dokumentasjon side 14 forarbeid og vurderinger side 14 skjema og foto side PåvIrknIng hvordan få gjennomsag? side 18 Hvordan bi en god påvirker? side 19 Bevissthet og handing side 21 påvirke kommunens poitikk side 23 påvirke panarbeidet i kommunen side 24 påvirke byggesak i kommunen side 25 Befaringer side 28 presenter kommunen din side 28 obbyarbeid side 29 aksjoner side 30 Bruk av media side 31 kommunae råd side 33 påvirke gjennom informasjon og kurs side 35 kreative påvirkningsmetoder side organisering side 38 generet om organisering av påvirkningsarbeid side 38 organisering av arbeidet med universe utforming side ovverk og kvaitetskrav side 44 Heftet tigjengeige bygg og uteområder side 44 diskriminerings- og tigjengeighetsoven side 44 ov om offentige anskaffeser side 45 informasjonsark om nhf sitt syn side ItteratUr og nettsteder side 46 2 Vedegg som øsark: brev om kageadgang, forsag ti høringsuttaese og kage, karteggingsskjema, informasjonsark, oppgavehefte og kursprogram.

3 Mået med veiederen Hvordan kan NHF som organisasjon jobbe mer mårettet og samende for å oppnå et samfunn for ae? styrke nhfs arbeid for et tigjengeig samfunn nhf ser a fysisk utestengning og sosia isoasjon av funksjonshemmede som diskriminering. våre krav om ikestiing dreier seg om grunneggende menneskerettigheter. samfunnet må derfor gi ae borgere muigheter ti ikeverdig detakese på ae områder. samfunnsskapte hindringer må bygges ned gjennom universe utforming av bygninger, omgiveser, transportmider og produkter. kapitte 1 universe utforming universe utforming er et poitisk satsingsområde. det er ikeve angt igjen ti samfunnet er tigjengeig for ae. som organisasjon kan vi bidra ti en positiv utviking ved å være vaktbikkje, formide erfaringer, vise øsninger og påvirke poitikere og fagfok. veiederen er aget for å styrke organisasjonen i dette arbeidet. det praktiske arbeidet med å utforme bygg, uteområder og produkter foregår i kommunene. nhf må derfor være i stand ti å drive et godt påvirkningsarbeid okat, i nært samarbeid med regionen. nhf sentrat påvirker myndighetene på nasjonat nivå og bidrar med informasjons- og veiedningsmaterie ti regioner og okaag. fere med i arbeidet og fees grunnoppæring det er et må å få fere med i arbeidet for et tigjengeig samfunn og styrke samhandingen i organisasjonen. denne veiederen innehoder stoff om hvordan medemmer og tiitsvagte kan jobbe med universe utforming og påvirkning, og hvordan regionkontoret kan organisere arbeidet for å styrke aktiviteten okat. mågruppen for veiederen er medemmer og tiitsvagte som vi jobbe med universe utforming og påvirkning. veiederen kan brukes sammen med heftet tigjengeige bygg og uteområder når regionkontorene arrangerer kurs og utviker organisasjonen. vi anbefaer at det dannes nettverk for universe utforming i ae regioner med en koordinator på regionkontoret som eder arbeidet. veiederen er utarbeidet spesiet med tanke på oppæring og styrking av nettverkene. et sett med øsark føger heftet som vedegg. disse ska være ti hjep i det praktiske arbeidet og består av karteggingsskjema, standardbrev ti kommunen, kursprogram og oppgavehefte som kan brukes i skoering av organisasjonen. at er samet i temaperm universe utforming. denne finner du også på nhfs nettsider. veiederen er et resutat av prosjektet pus påvirkning universe utforming ikestiing samfunn. dette har vært et andsdekkende samarbeidsprosjekt meom ansatte og tiitsvagte. 3

4 1 k kapitte 1 universe utforming apitte 1: Universe utforming et samfunn for ae Fu detakese og ikestiing er det overordnede poitiske mået. Først når a panegging og design bygger på prinsippet om universe utforming, nærmer vi oss mået om et samfunn for ae. (NHFs prinsipprogram, 2007) For å påvirke samfunnet, må vi vite hva universe utforming betyr. Universe utforming er en ny måte å tenke tigjengeighet på. Det er en strategi med vekt på ikestiing. Når ae kan benytte de samme øsningene, ikesties borgerne. hva menes med universe utforming? Bakgrunn innhodet og tankegangen i universe design be beskrevet av arkitekt michae Bednar i usa for ca 30 år siden, og be for avor tatt i bruk i forbindese med innføringen av adaovgivningen (americans with disabiities act) i måsettingen med oven var å sikre grunneggende borgerrettigheter og unngå diskriminering. ikhet innebar å tiby samme type øsninger ti ae; mennesker med funksjonsnedsetteser skue ikke gå bakveien. i norge fikk universe utforming en sentra roe gjennom manneråkutvagets innstiing i samfunnet har i omfattende grad bygget funksjonshemmende barrierer som stenger mennesker med funksjonsnedsetteser ute fra utdanning, arbeidsiv og samfunnsdetakese. dette er diskriminerende. universe utforming be øftet fram som strategi for en inkuderende samfunnspanegging. universe utforming står sentrat i ovgivningen framover; både i diskriminerings- og tigjengeighetsoven og i pan- og bygningsoven. nhf var tidig ute med å fremme universe utforming, både gjennom sentrastyrets vedtak i 1999, detakese i manneråkutvaget, utvikingsprosjekter samt diverse pubikasjoner for skoering og påvirkning av samfunnet. definisjon universe utforming er utforming av produkter og omgiveser på en sik måte at de kan brukes av ae mennesker, i så stor utstrekning som muig, uten behov for tipassing og en spesie utforming. The Centre for Universa Design ved North Caroina State University/ Rådet for funksjonshemmede 1997/ Mijøverndepartementet 2007 dette er den opprinneige definisjonen fra usa som nhf bruker. også mijøverndepartementet bruker definisjonen, se henvisning på side 6. i diskriminerings- og tigjengeighetsoven benyttes en mer avgrenset definisjon: med universe utforming menes utforming eer tiretteegging av hovedøsningen i de fysiske forhodene sik at virksomhetens aminneige funksjoner kan benyttes av fest muig. i forsaget ti ny pan- og bygningsov er den opprinneige definisjonen brukt i pandeen, mens den snevre er brukt i bygningsdeen. nhf mener det er viktig å benytte den opprinneige 4

5 definisjonen i påvirkningsarbeidet sik at mået om detakese og ikestiing kan nås, se nhfs brosjyre Hva er universe utforming?. nhf ska jobbe for at ae kan deta i samfunnet, ikke kun fest muig. nhf ska også jobbe for at dette gjeder ae samfunnsområder, ikke kun virksomhetens aminneige funksjoner. universe betyr ae. Hvordan utformingen må være for å inkudere ae, må beskrives i konkrete kvaitetskrav og standarder. det finnes tigjengeighetsbestemmeser i ovverket, b a i tekniske forskrifter ti pan- og bygningsoven. dette er minimumskrav som ska føges. en norsk standard for universe utforming av byggverk og tiiggende uteområder forventes kar i en egen standard for universe utforming av uteområder er under utviking og forventes kar i forskrift og standard kan brukes som grunnag for å utvike universet utformede øsninger. samme øsning for ae universe utforming innebærer at bygninger, omgiveser, transportmider og produkter utformes på en sik måte at de kan brukes av ae mennesker på en ikestit måte. ae ska kunne bruke samme øsning og oppeve seg som ikeverdige samfunnsborgere. forskjesbehanding gjennom separate øsninger for enketgrupper ska unngås. de fysiske omgivesene universe utforming gjeder den fysiske og tekniske utformingen av produkter og omgiveser. produkter omfatter også informasjonsog kommunikasjonsteknoogi og produkter innen tjenesteyting, som f eks biettautomater og minibanker. universe utforming innebærer en sammenhengende panprosess fra overordnet, angsiktig samfunnspanegging ti den konkrete utformingen. estetikk, hehet og bærekraft vektegges. strategi for ikestiing og detakese universe utforming er en strategi for panegging og utforming av produkter og omgiveser for å oppnå et inkuderende samfunn med fu ikestiing og detakese for ae. et hovedsiktemå er å oppnå fu detakese og ikestiing kapitte 1 universe utforming Likestiing. Samme øsning for ae. Foto: NHF Trøndeag/Kristian Lian Skjerm og taster i høyde som passer for ae. Foto: NHF/Einar Asaksen 5

6 kapitte 1 universe utforming for personer med funksjonsnedsetteser. virkemidene er fysiske øsninger som kan brukes av ae. et samfunn uten barrierer er en forutsetning for å kunne deta i utdanning, arbeidsiv, kutur og sosiat iv. universe utforming bidrar ti å sikre grunneggende menneskerettigheter og hindre diskriminering. en inkuderende panprosess universe utforming forutsetter kunnskaper om mangfodet i befokningen. paneggere, arkitekter og designere må derfor vite hvem ae er og hvike funksjonskrav som må sties. dette gjeder krav ti bevegesesfrihet, ti å orientere seg og forstå omgivesene, og krav ti aergifrie mijøer. universe utforming innebærer at personer med funksjonsnedsetteser inkuderes når ordinære øsninger utformes. samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner er het sentrat for å få inn erfaringsbasert kunnskap i paneggingsfasen og for å kvaitetssikre øsningene. hvorfor er universe utforming viktig? Universe utforming er viktig fordi: funksjonshemmede diskrimineres og stenges ute fra samfunnet i omfattende grad. universe utforming er et poitisk satsingsområde i norge for å sikre funksjonshemmede fu detakese og ikestiing. universe utforming gir gode øsninger for ae. det er god samfunnsøkonomi å utforme et samfunn som ae kan bruke gjennom hee ivsøpet. utformingen er bærekraftig og man sipper fordyrende tieggsøsninger. arbeidsmetodene er inkuderende og demokratiske, med vekt på medvirkning. bt[[dcu^a\x]v TbXU^abZaXUcTa PcSTXZZT 8PaQTXSTc\TS dapezep[xctcb T\T]WT[[Ta PaP ^ac STdcT^\azSTa ^ CX[VYT]VT[XVWTcU^aP[[T [dcu^a\x]v\x[y^]^ 7E04A D=8E4AB4;; DC5>A<8=6. Universe utforming må inn som: poitisk føring innen ae sektorer nasjonat, i fyker og kommuner. Bestemmeser i ovverket. konkrete kvaitetskrav og standarder. krav i a panegging av uteareaer og byggverk. kvaitetskrav ved innkjøp og bestiing av produkter. ]V½Q^[XV^VQhVV Y^] 1[X]STU^aQd]S ]SbU^aQd]SfffW[U]^ d]sfff]ppu]^ VU^aP[[T½cX[VYT]VT[XVT cpbt]ctatc ]^ :35:45 henvisning: Hva er universe utforming? nhf 2007, universe utforming. Begrepsavkaring, mijøverndepartementet,

7 hva kjennetegner en universet utformet øsning? kan brukes av ae et viktig kjennetegn er at ae kan bruke samme øsning. ae bruker hovedinngangen, føger den vanige passasjerstrømmen på buss og tog, benytter sevbetjeningsautomater og datautstyr. kvaitet øsninger må utformes med utgangspunkt i borgere som stier de høyeste kvaitetskravene ti tigjengeighet og brukbarhet; personer med funksjonsnedsetteser. dette gir gode øsninger for ae, fordi de er funksjonee, brukervennige og uten hindringer. det må tas hensyn ti at fok bruker tekniske hjepemider når kvaitetskravene ti produkter og omgiveser utformes. norge har ange tradisjoner med å bygge utigjengeig, for deretter å kompensere med spesiaøsninger for personer med funksjonsnedsetteser. en sik praksis avdekker mangende bevissthet om funksjonshemmedes rett ti å ta i bruk samfunnet på ik inje med andre borgere. universe utforming innebærer derfor et brudd med denne tradisjonen. kapitte 1 universe utforming Faksimie fra Regionsnytt, NHF Osofjord Vest ot.prp nr 44, diskriminerings-og tigjengeighetsoven, 2008, diskriminerings-og tigjengeighetsoven, 2008, 7

8 kapitte 2 p å virkningsroen 2k apitte 2: Påvirkningsroen nhfs over, 1-2 formå Norges Handikapforbund er en uavhengig interesseorganisasjon som ska arbeide for fu ikestiing og fu samfunnsmessig detakese for funksjonshemmede. Norges Handikapforbunds hovedmågruppe er bevegeseshemmede. nhfs ideoogiske fundament NHF ser funksjonshemming som et resutat av gapet meom den enketes forutsetninger og omgivesenes krav. Funksjonshemmedes egenerfaring er at omgivesenes krav og hodninger er den mest avgjørende årsaken ti funksjonshemming. (Utdrag fra NHFs prinsipprogram, 2007) Når vi ska påvirke samfunnet må vi ha kart for oss hvem vi representerer og hva vi ønsker å oppnå. Vi må vite hva NHF står for og vi. Vi må være bevisst at det ikke er vi som er probemet, men ae de fysiske hindringene og hodningene vi møter i samfunnet som hindrer ikestiing og detakese. Vi bruker både egne og organisasjonens erfaringer i påvirkningsarbeidet. Vi må være bevisst hviken roe vi har som organisasjonsrepresentanter i forhod ti fagfoks ansvar. hvem er vi og hva vi vi? vi representerer nhf nhf jobber for å påvirke samfunnet sik at ae kan deta på en ikestit måte. påvirkningsarbeidet for universe utforming er basert på erfaringene vi har som samfunnsborgere, både når det gjeder hindringer og øsninger. i at påvirkningsarbeid representerer vi nhf. vi ska påvirke samfunnet sik nhf har formuert dette i sitt verdigrunnag og sine måsettinger, jfr over og prinsipprogram. i påvirkningsarbeidet benytter vi fere arbeidsformer eer metoder. det sentrae i vag av metode er hva vi vi oppnå og hvordan vi best kan få dette ti. vi kan medvirke ti gode øsninger gjennom kommunae råd, vi kan drive obbyvirksomhet og påvirke kommunen direkte og vi kan bruke media. vag av metode vi gi uike rammer for roen din. i medvirkning på andres arena, som kommunens råd, er vi ofte i en samarbeidsroe med føringer om fees uttaeser fra rådet. i aksjoner og media har vi en friere roe og kan i større grad sette dagsorden sev. nhf er kar på at du som representant f eks i et kommunat eer et fykeskommunat råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er organisasjonens representant inn i rådet. som organisasjonens representant kan du gå tibake ti din organisasjon og be om bistand dersom du ikke sev har den nødvendige kompetansen. som representant for nhf har du også et ansvar for å drøfte med egen organisasjon saker som behandes i rådet. dette åpner for at organisasjonen kan mobiiseres dersom medvirkning i rådet ikke fører ti forventede resutater. Påvirkningsarbeidet bygger på erfaringskunnskap vårt påvirkningsarbeid er først og fremst tuftet på egne og organisasjonens erfaringer med diskriminering og muigheter ti å deta i sam- 8

9 funnet. gjennom egne iv, med dagige erfaringer, har vi en kompetanse som er etterspurt og viktig for samfunnet. gjennom organisasjonsarbeid har vi et bredere erfaringsgrunnag og samtidig en pattform for arbeidet. ved å bygge aianser med andre organisasjoner okat, vi både erfaringsgrunnaget og påvirkningskraften styrkes. fra bruker ti borger synet på funksjonshemming er i endring. dette har betydning for påvirkningsarbeidet. en forståese av funksjonshemming som fytter fokuset over på samfunnets barrierer og på borgerroen er sentrat i påvirkningsarbeidet for universe utforming. vi ska ikke påta oss skyden for mangende detakese når samfunnet ikke er utformet for ae. manneråkutvagets utredning nou 2001:22, fra bruker ti borger. en strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer formet en ny bevissthet: Medvirkning i de senere år har myndighetene øftet fram både brukermedvirkning og medvirkning i uike sammenhenger. vi har sett på dette som overveiende positivt. vi får muighet ti å deta i uike prosesser og våre erfaringer framstår som viktige. vi møtes imidertid fortsatt med hodninger der våre funksjonsnedsetteser framsties som årsaken ti mangende detakese i samfunnet. Brukermedvirkning som begrep knyttes ofte ti roen som brukere av tjenester, innen f eks hesevesenet, der mået er å kompensere for funksjonsnedsetteser gjennom et individuet tipasset tibud. overføres kapitte 2 p å virkningsroen poitikk for funksjonshemmede er i ytterste konsekvens et spørsmå om demokrati. det hander om retten ti å deta i samfunnsivet, og om at ae mennesker har det samme menneskeverd. tradisjonet har funksjonshemming vært sett på som en egenskap ved individet. norge har agt vekt på å bygge ut individuee ordninger som kompenserer for funksjonsnedsetteser. samtidig sakker norge akterut i betydeig grad på andre områder som transport og tigjengeighet. Hovedutfordringene når det gjeder å nå måene om fu detakese og ikestiing er knyttet ti samfunnsutformingen. Hovedprobemet er at hensynet ti at ae ska deta og ha ike muigheter sjeden kommer inn som et viktig premiss i paneggingen, besutningsprosessen eer i den konkrete utformingen av titak. utvaget mener dette er den viktigste årsaken ti at vi ikke i særig grad har kommet nærmere det overordnede mået om fu detakese og ikestiing. det er et avorig paradoks at nettopp fordi hensynet ti ae borgere ikke egges ti grunn for poitikk og utforming av titak, kommer samfunnet i en situasjon der en må ty ti kostbare særøsninger i etterkant (...) Manneråkutvaget, NOU 2001:22 Fra bruker ti borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer, Utdrag fra kap

10 kapitte 2 p å virkningsroen denne forståesen ti samfunnspaneggingen, resuterer dette gjerne i individuee øsninger. i universe utforming er det samfunnet som ska tipasse seg og utformes sik at ae borgere kan deta på ik inje. forståesen av at samfunnet må panegges og utformes for ae borgere er i tråd med fra bruker ti borger, og er viktig å ha med seg i medvirkningsroen. den roe eer posisjon vi har i uike sammenhenger, vi atid egge føringer på hvordan vi kan jobbe og hva vi kan oppnå. som organisasjon, og som representanter for en organisasjon, vi det være en styrke å være seg bevisst hvike begreper vi og andre benytter. Begreper skaper både posisjoner og hodninger. det pågår en kontinuerig kamp om begreper og forståesen av begreper. den som kan definere innhodet i et begrep har makt. det er a grunn ti også å rette et kritisk søkeys på medvirkning. vi inviteres vanigvis ti å medvirke på premisser fra de som sitter med makten. vi må vurdere om vi får gjennomsag eer om maktapparatet bruker oss ti å egitimere sine avgjøreser ved å si: vi har vært i diaog med brukerne, og ikeve gjør som de vi. den enkete nhf-representant må også vurdere om det er muig å ta en mer aktiv roe i rådet og bygge aianser for å få gjennomsag. vi bør med jevne meomrom evauere om medvirkningen gir resutater sammenignet med andre metoder å påvirke samfunnet på. dette kan skje i samarbeid med regionstyret/ -kontoret, gjerne ved å same rådsrepresentantene ti drøfting og evauering i feesskap. i at medvirkningsarbeid er det viktig å hode fast ved formået vårt; å skape bevissthet og påvirke kommunen ti å føre en poitikk som tjener vår sak. kommunepanegging og medvirkning Berørte parter ska høres når samfunnet ska utformes. erfaringer fra innbyggere med funksjonsnedsetteser ska med i kommunenes panegging. dette gjeder både nye bygg og omgiveser, og fjerning av dagens hindringer. kommunene har som panmyndighet hovedansvaret for å egge de nasjonae må om tigjengeighet for ae inn som de av besutningsgrunnaget ved kommuna panegging og enketsaksbehanding i forhod ti pan. som et edd i dette er det viktig at kommunene: a: foretar en samet vurdering av funksjonshemmedes forutsetninger for fu detakese i samfunnet og samordner må og titak i kommunepanarbeidet b: organiserer panprosessen sik at synspunkter som gjeder funksjonshemmede som berørt part, kommer fram, og at uike organisasjoner og brukergrupper sev gis anedning ti å deta. det kommunae rådet for funksjonshemmede og edreråd bør brukes aktivt i kommunens panarbeid (...) rundskriv t-5/99. mijøverndepartementet m.f. i dette heftet bruker vi i hovedsak medvirkning som begrep, fordi det er denne roen vi har når vi detar i medvirkningsfora og i samarbeid med kommunen/fyket. dette inkuderer både brukermedvirkning og organisasjonsmedvirkning. vi medvirker i prosesser og prosjekter på vegne av nhf for at samfunnet ska bi universet utformet. i konkrete prosjekter vi vi også bringe inn erfaringer som brukere av f eks et bygg, på inje med andre brukere av bygget, eer som brukere av produkter. i a medvirkning representerer vi organisasjonen vår. 10

11 Pan- og bygningsoven i pansaker ska kommunene føge prosedyrer nedfet i pan- og bygningsoven. Her sikres b a interesseorganisasjonene muighet for medvirkning, ( 16). kommunen ska egge ti rette for aktiv medvirkning når paner utarbeides. det betyr at interesserte og berørte parter ska kunne deta aktivt i utformingen av forsag. interesseorganisasjonene ska videre uttae seg ti panforsag ved offentig ettersyn. medvirkning i byggesaker er ikke ovbestemt på samme måte som i pansaker. ikeve har funksjonshemmedes organisasjoner rett ti å medvirke i byggesaker, rett ti å uttae seg i dispensasjonssaker og kagerett. ovverket er ti revidering. ny ov med forskrifter trer sannsynigvis i kraft i øpet av det samme gjeder standard for universe utforming av byggverk og uteområder. kommunae og fykeskommunae råd gjennom kommunae og fykeskommunae råd for personer med nedsatt funksjonsevne kan medemmer og tiitsvagte påvirke kommunens arbeid for et universet utformet samfunn. rådene er ovbestemt. dette innebærer at vi har muighet ti å påvirke i forhod ti organisering, sammensetning og status av rådene. rådene kan få en aktiv roe i forhod ti besutningsprosesser i kommunen. ovverket hjemer rett ti medvirkning: Lov om råd i kommuner og fykeskommuner, 1: kommunane og fykeskommunane ska sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne bir sikra open, brei og tigjengeeg medverknad ( ). Pan og bygningsoven, 16 Samråd, offentighet og informasjon paneggingsmyndighetene i stat, fykeskommune og kommune ska fra et tidig tidspunkt i paneggingsarbeidet drive en aktiv oppysningsvirksomhet overfor offentigheten om paneggingsvirksomheten etter oven. Berørte enketpersoner og grupper ska gis anedning ti å deta aktivt i panprosessen. Forvatningsoven, 18 en part har rett ti å gjøre seg kjent med sakens dokumenter ( ) kapitte 2 p å virkningsroen kommunen og fykeskommunen har ansvaret sev om interesseorganisasjoner og andre berørte detar aktivt, er det atid kommunen som har det fagige ansvaret for at panprosessen og resutatene ivaretar hee befokningens behov. det samme gjeder for fykeskommunens ansvarsområde. Både kommunen og fykeskommunen har ansvar for å egge ti rette for medvirkning. Paner i Rogaand og Hordaand. 11

12 kapitte 2 p å virkningsroen roen i tigjengeighetsarbeidet vi er ikke arkitekter vi må ikke komme i den situasjon at vi oppfattes eer bir brukt som et godkjenningsorgan. det er kommunen som har ansvaret for at ovverket føges og at universe utforming bir ivaretatt i panegging og utforming av bygg og omgiveser. det er viktig å være kar over at det ikke kan sties krav om at vi som organisasjonsrepresentanter ska ivareta roen som arkitekt eer ingeniør. vi kan bringe videre erfaringsbasert kunnskap om tigjengeighet, detakese og barrierer. vi kan også gi råd om gode øsninger og bidra ti å avkare hva universe utforming er. men nhf er ikke et godkjenningsorgan for tigjengeighet og universe utforming. det er kommunen og utbygger som har ansvaret for at over og forskrifter føges, og at paner bir fugt opp i praksis. kommunen kan egge ti rette for medvirkning ved å innføre rutiner som gjør at panegger/utbygger sev dokumenterer hvordan hensynet ti universe utforming er ivaretatt, og egger dette fram for drøfting. det er også kommune/fykeskommune/utbyggers ansvar å sørge for at nødvendig kompetanse finnes i administrasjonen og hos den som utfører oppdraget. vi kan bidra Foto: NHF/Jan Arne Dammen henvisning: nhfs over, vedtekter og prinsipprogram, 2007 Brukermedvirkning nytter det? strategidokument, nhf

13 med kunnskaper og informasjonsmaterie, men ikke overta kommunens roe. mange tiitsvagte har god kompetanse gjennom fere års erfaringer med tigjengeighetsarbeid. i praksis bidrar mange tiitsvagte ti å kvaitetssikre tegninger og paner, noe som kan åpne for innfytese. dette kan imidertid være tidkrevende. det er derfor viktig å vurdere om andre framgangsmåter vi gi større effekt i påvirkningsarbeidet. fokus på enketprosjekter må atid ha som må å ansvariggjøre utbyggere, administrasjon og poitikere om at universe utforming er et ufravikeig krav. det er viktig å skape bevissthet om at mangende universe utforming er ensbetydende med diskriminering av funksjonshemmede. Universe utforming ska gi gode øsninger for ae for at en øsning ska kunne brukes av ae, må det tas hensyn ti bevegese, syn, hørse, forståese, astma og aergi. nhf er gode på bevegesesområdet og mange kan en de om andres krav gjennom samarbeid med b a norges Bindeforbund. ae er ikke sterke på at. vi må derfor være bevisst hva vi er gode på og hvor vi kan trekke vekser på andres kunnskap og kompetanse. det er viktig at vi har en kutur som invoverer andre organisasjoner og samarbeidspartnere. mået er å komme fram ti gode hehetsøsninger. vi må være tydeige på at: nhf vi fremme universe utforming. erfaringskunnskap er vårt viktigste bidrag. vi kan mye om kvaitetskrav som gir bevegesesfrihet. våre krav er ikke i konfikt med andre gruppers krav. kommunen bør samarbeide med de uike organisasjonene som omfatter bevegese, syn, hørse, forståese og mijøvennige omgiveser. kommunen har ansvaret for at ovverket føges. nhf har ingen godkjenningsmyndighet i pan- og byggesaker. kommunen/utbygger har ansvar for å dokumentere universe utforming på pan/tegning. forhodene ska egges ti rette for medvirkning ved å beskrive hvordan universe utforming er ivaretatt. nhf ska påvirke kommunen ti å ivareta sitt ansvar for tisyn og kontro av ovverket. nhf støtter adri dispensasjoner fra krav om tigjengeighet og brukbarhet. nhf ska adri være aibi for dårige øsninger. nhf ska fremme gode øsninger og vise ti gode eksemper. kapitte 2 p å virkningsroen 13

14 kapitt e 3 kar tegging og dokument a sjon 3k apitte 3: kartegging og dokumentasjon NHF karta 160 av andets videregående skoer i Resutatene viste at ca 95 % av disse ikke oppfyte pan og bygningsovens tigjengeighetskrav. Året før be mer enn 1000 pubikumsbygg undersøkt. 8 av 10 spisesteder, kuturhus, butikker og andre pubikumsbygg stenger bevegeseshemmede ute på grunn av uframkommeighet. Å dokumentere virkeigheten er viktig for å underbygge vår argumentasjon. Dokumentasjon er et het sentrat grunnag i påvirkningsarbeidet. I tiegg gir det et nyhetsaspekt som aktuaiserer vår sak, både for myndigheter og media. Før man begynner informasjonsinnsamingen, bør man tenke gjennom hvordan denne ska brukes, presenteres og hvem som er mågruppe. forarbeid og vurderinger sjekk hva som er gjort fra før før det egges opp ti kartegginger, er det urt å sjekke om det aerede er gjort en jobb tidigere av nhf eer av andre. vi kommunen sette i gang arbeid for å dokumentere status? Har det kommunae rådet noen paner? gir representantene tibakemeding om paner ti egen organisasjon? det er viktig å unngå dobbetarbeid. det er viktig at vi er påpasseige og påvirker gjennom å kvaitetssikre arbeid som igangsettes av kommunen. ska vi ha et forhod ti resutatet, må nhf invoveres. tar nhf sev initiativ, kan vi bruke resutatene fritt både overfor kommunen og media ti å påvirke. kartegging skjer i uike sammenhenger nhf benytter ofte kartegginger av tigjengeighet for å vise myndighetene hvordan situasjonen er. vi knytter resutatene ti budskap om diskriminering, ikestiing og detakese. kommunen eer utbygger kan også be om vår bistand ti å kartegge bygg, boigområder, uteområder og transportmider. dette bir da et grunnag for kommunen og utbygger for å komme fram ti øsninger som ae kan bruke. tigjengeighet for bevegeseshemmede universe utforming nhf har tradisjon i å kartegge tigjengeighet for bevegeseshemmede. Begrepet universe utforming omfatter kvaitetskrav knyttet ti ae funksjonsnedsetteser; bevegese, syn, hørse, forståese og mijø/aergi. dersom man ska kartegge universe utforming må man ha god kontakt med nhf okat. samarbeid med andre organisasjoner vi ofte være en forde i arbeidet med universe utforming. det er også en forde å kartegge en he øype f.eks bussterminaen, biettautomaten, bussen, hodepassene sik at resutatene viser praktisk bruk av omgivesene. dersom det gjennomføres kartegginger i samarbeid med andre organisasjoner, er det viktig å få fram hva nhf har kompetanse på, og hva vi tar ansvar for i karteggingen. kvaitet - kvantitet å foreta både mange og omfattende kartegginger kan ta tid og krever mange karteggere. derfor er formået avgjørende. dersom man ønsker sjokk-ta for å få gode oppsag i media eer å vekke poitikeres interesse betyr store ta mest, for eksempe ae inngangspar- 14

15 tier i sentrum, skoer i kommunen eer offentige bygg i fyket. dersom formået er å rette opp fei, behøver man imidertid en mer omfattende gjennomgang. da bør man ta færre bygg og områder med nøyaktig detajregistrering. Myndighetenes krav og nhfs kvaitetskrav myndighetenes krav er nedfet i tekniske forskrifter kap. 10 (tek) og i veieder ti tekniske forskrifter (ren). disse kravene må føges. det må søkes for å få dispensasjon fra kravene og det ska ikke være ett å få sik dispensasjon, jfr rundskriv t5/99. ikeve gir ikke myndighetskravene i tek gode nok rammer for ae. derfor har nhf utarbeidet egne kvaitetskrav som vi oppfordrer ti at føges. vi må derfor skie disse kravene i en registrering. dersom vi kartegger for best muig tigjengeighet kan vi bruke våre krav, men ikke når vi kartegger for å avdekke om forskriften er brutt. du finner både forskriftskravene og nhfs kvaitetskrav i heftet tigjengeige bygg og uteområder. skjema og foto karteggingsskjema det er vanskeig å utforme et entydig, atomgripende og enket skjema. det ønner seg å egge en de arbeid i skjemaet, så sipper man å registrere på ny i etterkant. i de feste tifeer vi vi anbefae å bruke de skjemaene som er utarbeidet av nhf. som vedegg ti dette heftet finner du øsark med skjema for kartegging av forhod som gjeder bevegeseshemmede, som nhf har aget. kravene som sties er hentet fra tekniske forskrifter (tek) og veiedningen ti forskriftene. ved å benytte skjemaene kan vi dokumentere brudd på ovverket. sike skjema sier atså ikke noe om nhfs krav ut over de minimumskravene som finnes i ovverket. dette må du i så fa framheve ved utarbeidese av øsningsforsag. det er utarbeidet skjema for: pubikumsbygg arbeidsbygg/-passer skoebygg Barnehagebygg kapitte 3 kar tegging og dokument a sjon det er myndighetenes ansvar at kravene i teknisk forskrift, veiederen og rundskrivet føges. redusert tigjengeighet det er sjeden man finner et bygg eer uteområde som er 100 % universet utformet. ae har mer eer mindre betydningsfue fei for en eer fere grupper. ofte kan det være små ting som for eksempe 4 cm dørstokk, rampe med håndist i bare en høyde, ramperepos uten snuarea osv. det er viktig å få med seg sike manger i skjemaet, skriv gjerne en kommentar ti forkaring for å tydeiggjøre mangeen. sev om det kan føes strengt å påpeke ting som kan virke som bagateer for noen, kan ikke vi som representerer en organisasjon akseptere at forskriftene brytes. vårt utgangspunkt er at ae ska kunne ta seg fram på egen hånd. å kunne ta seg frem med itt hjep er ikke hodbart. du finner skjema og veiedninger på nhfs nettsider. entydighet ae fakta som ska presenteres må ha samme vurderingskriterier. dersom det er fere karteggere, må ae ha samme forståese av hvordan karteggingen gjennomføres. det kan derfor være hensiktsmessig med en fees gjennomgang. Persone og utstyr ti kartegging og dokumentasjon Hvis du er på karteggingsjobber aene og er gående, er det viktig at du har grundig kunnskap om hvordan forhodene må være for å kunne ta seg fram med ruesto. ikeve kan det skje at du overser detajer. er du aene på kartegging og benytter ruesto, kan du ved omfattende og nøyaktige karteggingsjobber ha en utfordring i å komme ti på vanskeige steder. det vi derfor være en forde å være to personer, og at den ene bruker ruesto. da vi det være ettere å iustrere forhodene du ska kartegge, både ved utprøving og fotografering. 15

16 kapitte 3 kar tegging og dokument a sjon Utstyr ved kartegging: tommestokk måebånd kamera digitat vater (måe stigning) karteggingsskjema skriveunderag notisbok heftet tigjengeige bygg og uteområder fotografering det er atid en forde å fotografere det man kartegger. Husk at både motys og skygger kan ødeegge bidet. det er derfor best å fotografere i overskyet vær. det kan være urt å bruke digitat kamera. ta bider fra fere vinker. ska bidene primært brukes i power-point -programmet på datamaskinen, kan det være urt å ikke bruke for høy oppøsning. det kan være virkningsfut å ta bider fra sittehøyde eer med en ruestobruker som demonstrerer en hindring eer øsning. det er vanig høfighet å be om tiatese før man fotograferer og registrerer butikken eer kontoret ti noen. dersom du får nei ti svar, har du et diemma. ved å spørre om ov, vi du kunne få en god samtae med eier om probemene du registrerer. Bruk av fakta i påvirkningsarbeidet gjennom mange år har evnen ti troverdig faktaformiding vært nhfs styrke. gjennom nasjonae og okae kartegginger har vi dokumentert dagens situasjon og brukt dette som hovedgrunnag for våre krav om endring. fakta presentert som ta er viktig, men ta aene fungerer gjerne dårig. at havparten av butikkene i kommunen er utigjengeige, forteer bare at havparten faktisk er tigjengeige. faktaoppysninger bir først tydeige når vi f. eks. får vite at Hadis osen på grunn av dette ikke kan kjøpe det hun trenger ti datterens skoestart, at det er menneskeskapte hindringer som er skyd i dette og at noen faktisk kan gjøre noe med det. taene får da en betydning; omfanget av butikker som ikke kan brukes av ae er omfattende og berører mange mennesker. fakta vist som ta og foto er et viktig grunnag i påvirkningsarbeidet. fakta kan brukes i uike sammenhenger; i mediesaker, i møter med kommunen og i områdemøter for nhfs medemmer okat. ved å invitere med poitikere og administrasjon ti en fees diskusjon rundt bidene kan vi påvirke tigjengeigheten i kommunen. vi viser ti kapitte 4 om påvirkningsmetoder. det man ikke ser sev om skjema bør være så utfyende som muig, er det ikke sikkert det fanger opp ae probemer. det er urt å spørre vaktmester, ansatte og andre om hva de oppever som probematisk. for eksempe kan en bryter passeres i riktig høyde, men være ubrukbar fordi den gjemmes av andre gjenstander. toaett tigjengeig for ruestobrukere kan ha riktige må, men være passert i en gang med åste dører. det må derfor være et fet for andre merknader i ae skjema. fakta fra andre i norge har vi en konstant konkurranse på ae områder om å være best i forhod ti nabokommuner eer andre fyker. ved å presentere fakta fra andre steder kan dette tenne konkurranseinstinktet hos noen. samarbeid med andre regioner og med nhf sentrat kan gi både fakta og gode eksemper fra norge og fra andre and. henvisning: tigjengeige bygg og uteområder, tigjengeighetsguide, norges Handikapforbund Hørseshemmedes andsforbund tigjengeighetsguide, diverse hefter, norges astma og norges Bindeforbund aergiforbund 16

17 8 REGIONNYTT 4/2006 Med upe på Namsos og NHF Trøndeag kartegger et par kommuner i året. I år har vi sett på Namsos og Namdaseid. Mens Namsos er en by Vi vi vise noen bider av gode, dårig og merkeige øsninger som vi fant. Inngangen ti Mattisynet i Namsos har kare kontrastfarger, overbygg, rist som hindrer vann i å egge seg og automatisk døråpner. Dette er bra! Denne merkeige konstruksjonen finner vi i inn ti fere butikker i Namdaseid. For å kunne åpne og forsere døren, må ae ramper ha ett fatt repos foran døren. Inngangen ti Namsos kommune kan knapt få verre utgangspunkt.. 8 trappetrinn er suppert med en 3 ramper som snirker seg opp. Sev om øsningen er noe stygg og svært tungvinn, ska kommunen ha ros for at de veger å tiretteegge hovedinngangen, fremfor å henvise ruestobrukere ti bakveier. kapitte 3 kartegging og dokumentasjon Denne rampa er ca 1:7 bratt, mens byggeforskriftene sier 1:20. En så ang og bratt rampe kan være farig. Inngangspartiet ti Namdaseid kommune er trinnfri med sevåpnet dør. Denne rampen er farig for ae. Den er vanskeig å se for svaksynte og er bratt og manger håndist. Het ubrukeig for de feste. Mange av butikkene i Namsos er het utigjengeige Faksimie fra Regionnytt 4/2006, NHF Trøndeag nhfs karteggingsskjema, se øsark som vedegg ti heftet 17

18 kapit te 4 påvirkning - Hvordan få gjennomsag? 4k apitte 4: Påvirkning - hvordan få gjennomsag? nhfs ideoogiske fundament NHF ser a fysisk utestenging og sosia isoasjon av funksjonshemmede som diskriminering. Sik diskriminering er usakeig og uakseptabe forskjesbehanding på inje med den kvinner, etniske minoriteter, homofie og andre bir utsatt for. Mangende tiretteegging fører ti undertrykking av funksjonshemmede. Funksjonshemmedes krav om ikestiing dreier seg om grunneggende menneskerettigheter. Samfunnet må gi ae borgere muigheter ti ikeverd og detakese på ae områder. Derfor må ae produkter, kommunikasjonsmider, bygninger og omgiveser utformes sik at de kan brukes av ae mennesker. Dette er i tråd med prinsippet om universe utforming. (Utdrag fra NHFs prinsipprogram, 2007) NHFs prinsipprogram er grunnaget for påvirkningsarbeidet. For å få gjennomsag er det ofte nødvendig å jobbe over ang tid og benytte mange arbeidsmetoder. I dette kapitet går vi inn på uike måter å jobbe på for å påvirke samfunnet. ERFARINGER + FAKTA KORT NOTAT Budskap + Krav + Løsning BEFARING MEDIA INFO/KURSING KOMMUNALT RÅD LOBBY AKSJON KLAGE PÅ LOVBRUDD TEATER REsuTAT 18

19 sammen er vi sterke nhf sentrat, gjennom poitisk edese og administrasjon, påvirker storting, regjering og forvatningen. nhf sentrat tar opp saker av prinsipie betydning, påvirker ovverket, går inn i nasjonae prosjekter og ager informasjons- og oppæringsmaterie. nhfs regionstyrer og - kontorer påvirker fykespoitikere på stortinget, i fykestinget, fykeskommunen og fykesråd for personer med nedsatt funksjonsevne ti å benytte strategien universe utforming. regionene samarbeider med tiitsvagte okat for å påvirke kommunene. okaagene og regionenes nettverk for universe utforming samarbeider, tar opp saker i okamijøet og påvirker kommunene. etter pan- og bygningsoven kan nhf medvirke direkte overfor kommunene i pansaker. gjennom kommunae- og fykeskommunae råd kan saker påvirkes og kvaitetssikres. Hee organisasjonen samarbeider i konkrete saker, prosjekter og i større aksjoner for å få gjennomsag og nå våre må. på ag. samarbeid hander også om å finne aianser utenfor egen organisasjon. i kapitte 5 beskriver vi hvordan nhf bør organisere påvirkningsarbeidet. for å bi en god påvirker må vi gjøre et godt forarbeid, vege hva som er urt å gjøre først og hvordan vi vi føge opp med fere virkemider for å nå mået. å påvirke maktapparatet er angsiktig arbeid som krever god panegging, bruk av uike arbeidsmetoder, stor uthodenhet og et budskap som gjentas og gjentas. Bevisstgjøring for å starte et påvirkningsarbeid, må vi vite hva vi vi og hva saken gjeder. å invovere fere i samme situasjon vi ofte øke forståesen. diaog med andre er bevisstgjørende og effektivt for å bi en god påvirker. tar vi utgangspunkt i de fysiske hindringene funksjonshemmede møter i samfunnet, må vi først kargjøre hva disse betyr for den enkete og for funksjonshemmede generet. vi må spørre oss sev om det er sik for ae, hvem som er ansvarig for diskrimineringen og hva som ska ti for å få ti de samfunnsmessige endringene som universe utforming krever. kapitte 4 p å virkning - H v ord an f å gjennomsa g? hvordan bi en god påvirker? grunnaget for påvirkningsarbeidet er egne og organisasjonens erfaringer om diskriminering, tigjengeighet og detakese i samfunnet. når vi jobber med universe utforming, vi vi fjerne dagens hindringer og sørge for at at nytt er tigjengeig for ae. da må vi påvirke kommunens poitikk og paner framover. å bi en god påvirker hander ofte om bevisstgjøring og samarbeid for å nå et må. denne bevisstgjøringen kommer ikke av seg sev. den skapes gjennom økt kunnskap om hva som er årsakene ti diskrimineringen og hvordan ikestiing kan oppnås. for å få dette ti må vi utvekse og bruke hverandres erfaringer, fordee oppgaver og jobbe Faksimie fra Aftenposten,

20 kapitte 4 p å virkning - H v ord an f å gjennomsa g? samarbeid god påvirkning krever som rege innsats fra mange. et godt samarbeidskima hander først og fremst om gode hodninger ti den enkete detakeren og feesskapet. som rege vi det være sik at de som detar ikke har ike forutsetninger. noen har arbeidet med tigjengeighet i mange år og har mye erfaring, mens andre igjen er ferske. for å få ti et godt samarbeid, er det viktig å verdsette den enketes innsats. det bidrar ti motivasjon, ti å ta ansvar og skaper en god arbeidsånd. for at samarbeidet ska gi resutater, må man hode fast ved måene. sti grunneggende spørsmå saker og situasjoner vi hee tiden variere. dette krever at vi anayserer situasjonen vi står overfor. grundig forarbeid og god kjennskap ti saken er viktig når vi ska formide hva saken gjeder og hva vi vi. tenk gjennom hva årsakene kan være ti at vi forskjesbehandes. finn ut hvem som sitter med ansvaret; er det poitikerne som ikke har fattet vedtak om at kommunen ska være tigjengeig for ae eer er det administrasjon og fagfok som ikke føger opp eer manger kunnskaper? Bygg på erfaringer og fakta for å få gjennomsag må vi ha kunnskaper; både erfaringer og fakta. vi må ikke akseptere å bi tidet en negativ roe, men være bevisst på at vi krever het grunneggende menneskerettigheter som andre tar som en sevføge. de øsningene vi går inn for vi også være et gode for ae. egne erfaringer er god kunnskap. Hindres du i å deta, kan det bevises het konkret ved at du hindres adgang ti bygget eer bussen. ha en god sak og gjør den aktue menneskerettigheter, diskriminering og ikestiing er en god sak. for å påvirke kommunen må budskapet ofte knyttes ti noe konkret. dette kan være å vise hvordan bygg og transportmider stenger oss ute fra arbeidsiv, kuturtibud og samfunnsdetakese. og det kan være å vise at kommunen manger en poitikk for detakese og universe utforming i sine poitiske vedtak og pandokumenter. saken gjøres aktue hvis den f eks knyttes ti en utbyggingssak som media er opptatt av. vær øsningsorientert Beskriv diskrimineringen og hindringene, men foreså også øsninger om muig. vis hvor kompetansen kan hentes. veg det som er viktigst vi har mange gode saker å kjempe for. for å få gjennomsag må vi vege hva som er viktigst akkurat nå. ag en pan framover, jobb med en ting om gangen og knytt ae saker ti nhfs hovedbudskap om fu detakese og ikestiing. formuer et tydeig budskap vi må tenke gjennom hvordan vi ska formide budskapet. mange ser ikke den omfattende utestengingen og forskjesbehandingen funksjonshemmede utsettes for. mange tenker også at endringer er dyrt og ser ikke gevinsten i form av ikestiing og et samfunn som ae kan bruke uten dyre ekstraøsninger. formuer et kort og kart budskap med et konkret må og konkrete krav. skaff aianser i tidig fase bør en drøfte hvike støttespiere det er urt å søke kontakt med. dette kan være regionstyret/-kontoret og nhf sentrat, eer aianser utenfor nhf. det å finne aiansepartnere kan ha avgjørende betydning for sakens utviking. men det er også viktig å vite når en kan ha behov for å bruke støttespiere og hvordan saken kan hodes varm. noen støttespiere kan man ha hee veien, mens andre kan reserveres ti mer strategiske faser. kjenn saksgangen i kommunen det er viktig å påvirke de rette personer ti rett tid. kommunakunnskap er derfor en god basis for påvirkning. Hvordan foregår panarbeid, saksgang og budsjettarbeid? Hvem bestemmer hva? Hvike poitikere er opptatt av sakene våre? Hvem eder de uike utvagene? Hva med eder av panavdeingen og teknisk etat? vær i diaog med poitikere og administrasjon. aviv myter. for å få gjennomsag, må vi skape forståese for vår sak. i direkte kontakt med poitikere og administrasjon kan vi formide våre erfaringer og budskap. vi kan også få innsikt i kommunens arbeid. føg opp kontaktene. 20

21 en utbredt myte i mange kommuner er at dette duger når det settes opp bratte ramper eer umarkerte, devis nedsenkede fortauskanter. vår oppgave er å få poitikere og administrasjon ti å se diskrimineringen som foregår. vi må skape forståese for hva universe utforming er; en samfunnsutforming som ikestier borgerne. vær forberedt på å møte økonomiske argumenter mange erfarer at ae er enige med oss i sak, mens det skorter på handing. ofte bruker kommunen økonomi som argument mot våre krav. vi må være bevisst hvordan vi ska imøtegå disse argumentene. vi har mange gode kort på hånden: Hvorfor ska fysiske hindringer stenge meg ute når du kan bevege deg fritt? å deta i samfunnet er en menneskerett. det er ovbrudd å diskriminere funksjonshemmede. universe utforming er en samfunnsinvestering. ae vi ha nytte av å ferdes fritt og trygt. edre vi erfare stor nytteverdi. universe utforming er en rammebetingese for utforming av bygg og omgiveser for å oppfye ovverkets krav. det er ikke dyrere å bygge tigjengeig enn utigjengeig. man unngår tieggsutgifter ti ombygging i etterkant. et inkuderende arbeidsiv forutsetter bygg og omgiveser som ae kan bruke. turistnæringen får fornøyde kunder når ae kan bruke hoteer, transport og uteområder. det vi koste å rette opp fortidens synder. men det gjeder å komme i gang, age en pan, sette av penger og ha en kar tidsfrist. ved å integrere dette i vanig rehabiiterings- og vedikehodsarbeid, reduseres utgiftene vesentig. Bevissthet og handing for å påvirke samfunnet, må vi ha en bevissthet om tingenes tistand, hva vi vi oppnå og hvordan vi vi gå fram. spørsmå vi bør tenke gjennom: hva? Hva ønsker vi å forandre? Hva er vår forståese av probemet? enketsaker eer systematisk diskriminering? Hva er vårt budskap og argumentasjon? Hva er nhfs verdier, prinsipper og må? hvorfor? Hvorfor stenges vi ute? er det en gipp i paneggingen eer resutat av nedskjæringer? Hvem har ansvaret? er det samme gjort andre steder? er det fere bygg og uteområder som har samme fei eer mange? forekommer ovbrudd? føges ikke panog bygningsoven? hvordan? Hvordan ska vi gå fram? trenger vi mer dokumentasjon? Hvike instanser ska vi påvirke; poitiske, administrative, fagmijøer, utbyggere? Hvor er kommunen i prosessen og når ska det fattes en besutning? når gjør kommunen budsjettvedtak? Hvike virkemider ska vi bruke? Hvike aianser har vi? Hvordan ska vi organisere oss og fordee arbeidsoppgaver? kapitte 4 p å virkning - H v ord an f å gjennomsa g? 21

22 kapitte 4 p å virkning - H v ord an f å gjennomsa g? aktivitetspan og fordeing av oppgaver når vi har bestemt måsetting og drøftet årsaker ti probemet, kan vi bestemme aktuee virkemider og organisering av arbeidet. det er nødvendig å panegge på kort og ang sikt. et kart budskap må fremmes gjennom uike kanaer. mået nås sjeden ved første forsøk. mange uike virkemider kan sammen gi resutater; kartegginger og oppsag i media, eserinnegg, bruke kommunae råd, kontakte poitikere og fagfok. det er nødvendig å være konkret når man forbereder påvirkningsarbeidet. skriv en iste med måsetting, hvike oppgaver som ska gjøres, hvem som gjør hva og tidsfrist. sett av tid ti å evauere for å se om det er nødvendig å gå nye veier. aktivitetspan: må titak Hvem utfører når Økonomi eksempe på oppgaver skriv et kort notat om saken maks 1-2 sider. tydeig budskap, konkrete krav, vise at øsninger finnes. kartegginger av tigjengeighet med foto kan egges ved som dokumentasjon. ta personig kontakt med poitikere eer administrasjon og be om et møte egg fram saken og notatet. Bruk egne erfaringer og engasjement. tiby råd om hvordan øsningen bør være. inviter ti befaringer. skriv e-post eer brev egg fram saken og be om et konkret svar. skriv kagebrev dersom pan- og bygningsoven brytes. Med saken opp i kommunat råd et kort notat om saken egges fram for det kommunae rådet. uttaese fra rådet ska egges ved saksdokumentene ti det organ som avgjør saken. skriv kronikk eer eserinnegg i okaavisen eserinnegg eses av mange. også av poitikerne. ta kontakt med media for å forberede en mediesak utigjengeige bygg, uteområder eer transportmider som fungerer diskriminerende egner seg godt som mediesaker. krav og øsninger bør også komme fram. ta kontakt med muige aiansepartnere det styrker saken dersom fere er opptatt av det samme. gjør saken kjent og skaff støtte internt i organisasjonen å mobiisere både medemmer og edesen kan gjøre det ettere å få oppmerksomhet i media og gjennomsag. Panegg aksjoner og kampanjer Befokningen og poitikere kan påvirkes gjennom e-post, stands og øpeseder. Innbyggerinitiativ vurder om saken kan fremmes som et innbyggerinitiativ, se kapitet om aksjonsarbeid, side 30. Foto: Handikapnytt/Arash Nejad 22

23 oppsummering kart må, tydeig budskap og fere påvirkningsmetoder. kjennskap ti besutningsprosesser og viktige personer i kommunen. Både poitikere, fagfok og amenheten må påvirkes. få kommunestyret ti å vedta universe utforming og detakese for ae. Bruk erfaringer og dokumentasjon av diskrimineringen. vis gode eksemper og øsninger. Påvirke kommunens poitikk poitiske vedtak gir føringer for etater og fagfok. vi bør derfor påvirke poitikerne sik at det fattes vedtak om at kommunen ska være tigjengeig for ae og at strategien universe utforming ska føges i ae pan- og byggesaker og i ae offentige innkjøp. a erfaring viser at påvirkning tidig i besutningsprosessen er viktig. vi bør også påvirke ti vedtak om å gjøre eksisterende bygg, uteområder, transportmider og produkter tigjengeige for ae på en ikestit måte. poitiske vedtak nedfees i kommunepanen. panen beskriver visjoner og må, og gir føringer for panarbeid og byggevirksomhet som etater og fagfok må forhode seg ti. vi kan påvirke kommunen ti å gi konkrete føringer for hvordan universe utforming ska praktiseres sik at måene om gode okasamfunn kan nås. kommunepanen revideres med jevne meomrom. vi kan påvirke gjennom å bruke de fora som finnes. vi kan invitere oss sev ti åpen havtime i kommunestyret. Har fyket en ordførersaming kan vi be om å få hode et innegg om hvorfor det er viktig at kommunene bir universet utformet. vi kan deta på vanige poitiske møter og påvirke partiene ti å føre en poitikk som inkuderer ae borgere. vi kan også påvirke gjennom de kommunae rådene. vi kan be om møter med poitikere. vi kan sev invitere ti åpne møter, temadager og kurs, gjerne i samarbeid med andre organisasjoner. Her kan vi formide erfaringer, presentere resutater av kartegginger og drøfte øsninger framover. vi kan ta initiativ ti at kommunen setter i gang prosjekter i samarbeid med organisasjonene for å sette universe utforming på dagsorden og sikre ae innbyggerne ikeverdige muigheter for detakese. prosjektets første demå kan være å egge fram en status over tigjengeigheten i kommunen som et grunnag for å iverksette titak. enkete fyker har kommet angt med å få inn bestemmeser om ikestiing, detakese og universe utforming i fykesdepanene. dette gir føringer for kommunenes virksomhet. det fykeskommunae rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har ofte en sentra roe i dette arbeidet, både som pådriver og kvaitetssikrer. kapitte 4 p å virkning - H v ord an f å gjennomsa g? påvirkning kan skje gjennom direkte kontakt med ordfører, poitikere og edere av kommunae utvag. eder av panavdeing og teknisk etat har også en nøkkeroe innen universe utforming. presseoppsag og eserinnegg kan styrke saken vår overfor poitikere og fagfok. Faksimie fra Moss avis,

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Am<2/a</w/ooo/ M002«)0:I

Am<2/a</w/ooo/ M002«)0:I 04.11.1997 TØI-kurset 1997 «Samferdsesetatens roe i drift og panegging» Am

Detaljer

Målet med veilederen side 3. 1. UNIVERSELL UTFORMING side 4 2. PÅVIRKNINGSROLLEN. Hvem er vi og hva vil vi?

Målet med veilederen side 3. 1. UNIVERSELL UTFORMING side 4 2. PÅVIRKNINGSROLLEN. Hvem er vi og hva vil vi? Innhold Målet med veilederen side 3 1. UNIVERSELL UTFORMING side 4 2. PÅVIRKNINGSROLLEN side Hvem er vi og hva vil vi? side 8 Kommuneplanlegging og medvirkning side 10 Rollen i tilgjengelighetsarbeidet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 07.04.2014 Tid: 18:30-21.15 Oav Breivik (H), Siri Johansen (H) Oe Torvad Riiser (H), Aeksander Abotnes (uavh.) Rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Søknad om: Ny grunnskole etter

Søknad om: Ny grunnskole etter Søknad om: Ny grunnskoe etter privatskoeoven Generet om skoen Geografisk passering Oppgi hvor skoen ska etaberes. Fyke: Nord-Trøndeag Kommune: Steinkjer (1702) Organisasjonsform Skoen må være registrert

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner

Kommunale energi- og klimaplaner Kommunae energi- og kimapaner Status, erfaringer og titak Odd-Arid Bugge Samhanding Nyskaping Optimisme - Raushet Metodikk etter Enova-veiederen Fagig tung utredning (15 s.) Må og titak (4 s.) Samhanding

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA E4 I(),,) DØNNA KOMMUNE E LOKALUTVALGENE -»-, Sentraadminstrasjonen - KOMMUNESTYRET ac,"... - 14.10.96 ia. ; ', - i j ' MØTEBOK FOR DØNNA KOMIWUNE side 1 I r m :fbehandung: TIDLIGERE BEHAN ',., -- f mm

Detaljer

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR INNHOLD Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 UTGIVER: Voksne

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING OG LIKESTILLING TILGJENGELIGE BYGG OG UTEOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING OG LIKESTILLING TILGJENGELIGE BYGG OG UTEOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING OG LIKESTILLING TILGJENGELIGE BYGG OG UTEOMRÅDER 1 INNLEDNING Innedning Detakese og ikestiing Regjeringens visjon er et samfunn der ae kan deta. Et viktig virkemidde for å oppnå dette

Detaljer

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014 HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret. INNHOLD 1.0 Innedning 4 1.1 Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak 4 1.2 Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 Frøya kommune Familie og helse v / Beathe S. Meland Postboks 152 7261 SISTRANDA Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Tor Odberg Hansen torodhan@online.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2124-12- MBA 18.02.2013 Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Inngangspartiet var ikke universelt

Detaljer

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken Titate har forkart at han i den senere tid stundom styrket seg med brennevin, men det synes ikke å ha skjedd i noen sterk grad. ' Som formidende omstendighet er det anført at titate ved et par anedninger

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde Samfunnsøkonomiske anayser i hesesektoren en veieder Struktur og hovedinnhod Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sæensminde Divisjon heseøkonomi og finansiering Veiederens struktur og hovedinnhod

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2151-14- 20.02.2013 Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Virksomheten som hadde to trappetrinn, og fleire trapper rett innenfor inngangen

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN 4.4 BEREGNING AV HORISONTAKREFTER I BJEKER OG DEKKER FRA TEMPERATUR, KRYP OG SVINN Summen av bevegeser fra temperaturendringer, kryp og svinn kaes kort for voumendringer. I dette kapitteet beregnes horisontae

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Arbeidsgruppens medlemmer NAFOL. Presentasjon av rapport til (NRLU) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er lovpålagt. kunnskapsgrunnlag.

Arbeidsgruppens medlemmer NAFOL. Presentasjon av rapport til (NRLU) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er lovpålagt. kunnskapsgrunnlag. NAFOL Nasjona orskerskoe i ærerutdanning Presentasjon av rapport ti Nasjonat råd or ærerutdanning (NRLU) Rådsmøte,, Trondheim, 9-11.02.20099 v/ Arbeidsgruppens medemmer, UiB (eder) Jan Oav Fretand, HiSF

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Simen Saxebøl (V) Børt-Erik Vikheim (V) rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen

MØTEPROTOKOLL. Simen Saxebøl (V) Børt-Erik Vikheim (V) rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 04.06.2014 Tid: 18:30 Simen Saxebø (V) Børt-Erik Vikheim (V) rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær Trude Pausen Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr.

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560

Detaljer

DANNING. R a. p p. Norsk folkehøgskolelag. Noregs kristelege folkehøgskolelag. Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo. e s. m i. a f. e h. l k h. g k.

DANNING. R a. p p. Norsk folkehøgskolelag. Noregs kristelege folkehøgskolelag. Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo. e s. m i. a f. e h. l k h. g k. Grafisk design: Marianne Bakke o r t p p p f a o r r a t r a f T DANNING a n k a m i e s Norsk fokehøgskoeag Øvre Vogate 13, 0158 Oso f ø r u t d a n n i n g f o r f o a m i e s Ta n k Noregs kristeege

Detaljer

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Gradert aktivitetstipasning hos ungdom med kronisk utmattesessyndrom nyttig eer unyttig? AV BERIT WIDERØE NJØLSTAD, UNNI SVEEN OG VEGARD BRUUN WYLLER Sammendrag Hensikt Hensikten med prosjektet var å undersøke

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Søknad om bygging av landbruksveg

Søknad om bygging av landbruksveg versjon 1 1-09 012015 Landbruksdirektoratet L i Eanandoaodirektoráhtta I, 'å.:i~ it' 'i.,,. Søknad om bygging av andbruksveg Søknad sendast kommunen Journanummer Ar 2015 Fyke Hordaand Kommune Kvinnherad

Detaljer

Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder

Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS 04.12.09. Gjeder med endringer fra 01.01.2013 Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder De 1 Generee bestemmeser 3 De

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes MØTEPROTOKO LL f suja of» rec; Teknisk utvag Dato: Sted: Arkivsak: 08.09.2015 k. 9:00-12:30 Nes kommunehus 12/00152 L' _, «fi/ã a: Møtende medemmer: Ståe Skarsgård Eggestø (Nes Høyre), Gerd Ei Berge (Nes

Detaljer

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR

Detaljer

Lexmarks funksjoner og fordeler

Lexmarks funksjoner og fordeler Lexmarks funksjoner og fordeer Vaue in the box Vår strategi er å vinne kunder for ivet I dagens konkurranseutsatte forretningsiv, forventer forretningskunder mer enn bare produkter og tekniske spesifikasjoner.

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Virksomhetsplan År/periode: NHF Region: Agder

Virksomhetsplan År/periode: NHF Region: Agder Virksomhetsplan År/periode: 2017-2018 NHF Region: Agder Innledning: Virksomhetsplanen skal først og fremst være et arbeidsdokument for tillitsvalgte og ansatte i NHF Agder Planen beskriver regionens viktigste

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

Virksomhetsplan År/periode: NHF Region: Agder

Virksomhetsplan År/periode: NHF Region: Agder Virksomhetsplan År/periode: 2016-2017 NHF Region: Agder Innledning: Virksomhetsplanen skal først og fremst være et arbeidsdokument for tillitsvalgte og ansatte i NHF Agder Planen beskriver regionens viktigste

Detaljer