LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN"

Transkript

1 LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

2 INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG MED GODE FORHOLD MELLOM LÆRER OG ELEV OG AT MAN HAR GODE VENNER. DET ER OGSÅ VIKTIG MED NOEN SOM LYTTER, FORSTÅR OG BRYR SEG, FOR EKSEMPEL HELSESØSTER. HUN KAN GI GODE RÅD, ER SOM EN POTET SOM VET LITT OM ALT. HELSESØSTER MÅ HA TID NOK! UTGIVER: Voksne for Barn REDAKSJONSKOMITE: Ina Nergård, Karin Käsmyr, Merete Borg, Birthe Bratvod ILLUSTRASJONER: Smaapigene LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form AS ISBN: (trykk) ISBN: (PDF) Innedning 4 Kapitte 1: Om skoemijø og trivse på skoen 6 OPPLÆRINGSLOVEN 8 DE VOKSNES ROLLE 12 OM Å LÆRE 17 kapitte 2: Når det er vanskeig å være på skoen 20 SYNNØVES HISTORIE 23 UTENFORSKAP OG INKLUDERING 26 DET SOM HAR VÆRT TIL HJELP OG NOEN GODE RÅD 32 JONAS' HISTORIE 36 kapitte 3: Om vennskap og medeever 40 DRØMMESKOLEN ET TILTAK FOR Å JOBBE SYSTEMATISK MED SKOLEMILJØET 44 VOKSNE FOR BARN 3

3 INNLEDNING VOKSNE FOR BARN SNAKKER OFTE med barn om hvordan det er å vokse opp, og hva som ska ti for å ha det bra. Dette er en viktig de av vårt arbeid for barn og unges psykiske hese og oppvekstvikår. For psykisk hese hander i stor grad om hvordan vi har det, ikke minst i oppveksten. Nesten uansett hviket tema vi fokuserer på i våre møter med barna, så kommer skoe og skoehverdagen opp som noe de sev er opptatt av. Skoehverdagen er en sentra de av oppveksten, og skoen er en arena barn og ungdom sev mener mye om, og ser viktigheten av. Hjemmeforhod, skoemijø, vennskap osv, henger sammen og påvirker hverandre. Det er mange som er opptatt av at vi ska ha en god skoe i Norge. Men hva mener egentig eevene sev om hva en god skoe og et godt skoemijø er? Når eevene snakker om skoen sin og skoemijøet, er det uike ting de er opptatt av: De er opptatt av å ære, men de snakker sjeden om matematikk, norsk og naturfag. De snakker mer om hva som må igge ti grunn for at de ska kunne ære. De er opptatt av hva som ska ti for å ha det bra på skoen, og snakker mye om mobbing men kanskje enda mer om venner og vennskap. De er opptatt av ærerne, det å ha trygge voksenpersoner rundt seg, som ser dem og deres ressurser, og som er opptatt av at det ska gå bra med dem. De er opptatt av hesesøster, den de ofte går ti når noe bir vanskeig, men som kanskje er ti stede itt for sjeden. De er opptatt av å bi hørt, yttet ti og inkudert. De ønsker å kunne være seg sev! Voksne for Barn har hatt saminger med eever fra barneskoe, ungdomsskoe og videregående oppæring. Ved bruk av PLA-metodikk (Participatory earning and action), har vi arbeidet i grupper med uike spørsmå knyttet ti skoemijø. Vi håper og tror at resutatet vi være nyttig og ærerikt for ae dere som engasjerer dere i barn og unges skoehverdag, og kanskje særig for dere som jobber i skoen. Tusen takk ti eever i Asker, Nitteda, Fauske og Oso som har det tanker, erfaringer og råd med oss! Takk også ti Synnøve og Jonas som har fortat sine historier, med et ønske om å gjøre en forskje. Med deres hjep kan Voksne for Barn formide viktig kunnskap ti ae som ska bidra ti å skape en enda bedre skoehverdag for barn og unge over hee andet! Ta i bruk denne kunnskapen når dere ska budsjettere, panegge, bygge, undervise og når dere ska være gode og trygge voksne i en god og hesefremmende skoe! God esning! Hisen oss i Voksne for Barn KORT OM VFB Barn i Norge trenger voksne. Voksne for Barn er en idee medems organisasjon som i over 50 år har jobbet for god psykisk hese og trygge oppvekstvikår for ae barn. Vi ser, ytter ti og ærer av barn, og gir oss ikke før de bir tatt på avor. Sik bygger vi styrke og robusthet hos barna. Som medem i Voksne for Barn bidrar du ti at fere barn får en god oppvekst. Og du bidrar ti å formide barns erfaringer og meninger ti myndigheter og fagmijøer. Les mer om oss på 4 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 5

4 KAPITTEL 1 Om skoemijø OG TRIVSEL PÅ SKOLEN

5 Oppæringsoven Oppæringsoven kapitte 9a sier at skoen ska arbeide systematisk for å fremme et godt psykososiat mijø, der den enkete eev kan oppeve trygghet og sosia tihørighet. Dette er også noe eevene vi har møtt er opptatt av. De sier ae at det er viktig å kunne føe seg trygg og trives på skoen for å ære og utvikes. Det eevene sier underbygges også av forskning fra skoefetet: eevens trivse påvirker eevens æring. Gode reasjoner, trygghet og tihørighet er viktige forutsetninger for æring og motivasjon Et fees budskap fra de unge, uansett hviken skoe de går på, er at det er viktig å ta opp og bruke mer tid på dette i kassen. Hvis mijøet i kassen er godt, har man en trygg base som er et viktig utgangspunkt når man ska skape et godt skoemijø. De eevene som er mest fornøyde med sitt skoemijø er de som går på skoer som jobber systematisk med dette, de som har ærere som snakker med dem om disse temaene, og de som har fere yrkesgrupper på sin skoe, for eksempe hesesøster og sosionom. OPPSKRIFTEN FOR EN GOD SKOLEHVERDAG: Det er et godt æringsmijø i kassen, preget av at man har arbeidsro, at man føer seg trygg på et det er ov å dumme seg ut, og at man tør å be om hjep når man trenger det. Lærerne har sosia og fagig kompetanse og er gode forbider for eevene. De viser at de er engasjerte og at de bryr seg om eevenes ivssituasjon i sin hehet. Det er et godt forhod meom eev og ærer, hvor man oppever å bi respektert, sett og hørt. Man har gode venner man kan stoe på. Skoen bidrar ti at eevene bir godt kjent med hverandre. Det finnes hesesøster og andre voksne man kan prate med, som er ett tigjengeige og som har god nok tid. Skoemijø og trivse er et tema man må snakke om på skoen. EN GOD JOBB STARTER MED EN GOD SKOLEHVERDAG 8 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 9

6 DETTE ER VIKTIG Å SNAKKE OM: w Vi bruker for ite tid på å bi godt kjent med hverandre i kassene. Det hadde vært fint å bruke itt mer tid på å snakke sammen om hvordan vi vi ha det i kassen og sånt. w Det hender at ærerne spør om hvordan vi har det, enketvis. Men ikke i kassen så ofte, kanskje en gang i måneden. Det er for sjeden. w Vi har adri snakket om hvordan vi har det og hva som ska ti. Ingen som tar ansvar for det på skoen. Det var et tema de første dagene, men så har det ikke vært et tema etter det. Tror ikke ærerne har så mye kompetanse på det området. Derfor hoder de seg ti fag. w Ha toeranse og sånn som tema på skoen. Man kan være uik og ikeve være venner. Viktig å akseptere at man er uike. Og ikke bi uvenner sev om man iker uike ting. w Man burde snakket mer om nettmobbing og sånt i kassene. Det er det en de av. Det er ettere å hate noen bak et tastatur enn ansikt ti ansikt. Facebook, Twitter og snapchat, bir brukt ti sikt innimeom. Og snakke mer i kassene om at man har ov å være uike. w Lærerne må prate med eevene om hvordan de trives på skoen. Det burde være minst en time i øpet av to uker hvor man sitter i ring og prater med eevene. Hvordan vi vi ha det på skoen? Hvordan kan vi sammen få ti et godt skoemijø? 10 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 11

7 de voksnes roe Eevene er opptatte av at det er nok voksne på skoen. Det er viktig å ha noen å snakke med, noen som du kan stoe på, og som bryr seg. Det er viktig å vite at det er noen som kan og vi hjepe dersom man trenger det! Av viktige voksne nevner de både ærere, hesesøster, sosionomer og assistenter. Reasjonen og interaksjonen meom ærer og eev er den faktor som har størst betydning for æring. Internasjona forskning viser at en positiv og støttende reasjon meom ærer og eev er avgjørende. En reasjon preget av at eeven får konstruktive tibakemedinger, kombinert med en tydeig og strukturert undervisning basert på diaog, spørsmå og oppsummeringer, har stor effekt for æring. Når vi spør eevene hva dette betyr i praksis, hander det om at æreren ser etter og kjenner styrkene ti den enkete eev og anerkjenner dem. Den gode ærer er også opptatt av andre sider ved eeven, ser hee eeven, og er engasjert og har positive forventninger ti sin eev. Det finnes sevføgeig ikke noe fasitsvar på hvordan dette ska gjøres, men eevene beskriver noen av sine oppeveser og hva de mener at det er viktig å tenke på: JEG VIL HA EN LÆRER SOM ER HELTEN MIN, IKKE EN FIENDE LÆRERNE: w Lærerne er forbider. Hvis ikke de bryr seg og ikke reagerer når man sier i fra om at man bir mobbet så gir de signa ti andre om at det er ok å mobbe. Jeg vi ha en ærer som er heten min, ikke en fiende. w De feste ærerne er opptatt av hvordan eevene har det. Det som ærere og andre voksne på skoen kan gjøre for at eevene ska få tro på seg sev, er å gi dem sevtiit, og skape aksept for å være uike. Man må LÆRE dette at noen kan være uenige med deg og at det er greit. Og at dette æres bort fra eevene er små og hee veien opp. w De feste ærerne er opptatt av hvordan eevene har det. w Kontaktæreren føger godt med på eevene i kassen, og har interesse for dem og vi at de ska ha det bra. w Hviket forhod vi har ti ærerne er vedig personavhengig. Ikke ae bryr seg ike mye. w Av og ti er det ærere som trenger ekstra hjep for å hode orden. Det finnes finke ærere som er dyktige i faget. Men de trenger hjep ti å hode ro og orden sik at de kan ære bort. w Lærere må ha både sosia og fagig kompetanse. Fere kurs for ærere der de ærer om sosia kompetanse. Det er jo æreren eevene er mest sammen med. Så han/hun burde ha god sosia kompetanse. w Jeg tror det er viktig at voksne kan være strenge uten å kjefte, og at de er ærige med oss. w Lærere bør være engasjerte og dra ek, moro og praksis inn i undervisningen. w Det er også noen ærere man kan snakke med hvis noe er vanskeig. Og så er det ve en rådgiver eer noe, vet ikke het hva han gjør, men det er sikkert også en muighet. w Lærere bør ha mer kompetanse på det som hander om barn, hvordan barn ærer best, om omsorg og empati. w Lærere må i større grad fokusere på det eeven karer, det positive! 12 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 13

8 HELSESØSTER OG ANDRE YRKESGRUPPER I SKOLEN: Hesesøster øftes fram som en sentra faktor i forhod ti oppevesen av å ha noen å snakke med og et sted å få hjep og støtte. Det er ingen tvi om at hesesøster også er en viktig person for mange eever, og en person som fere har stor tiit ti. Det er heer ingen tvi om at de ønsker seg både hesesøster og representanter fra andre yrkesgrupper ti stede i større grad. Dette er det stor enighet om! w De feste vet hvem hesesøster er og hvor hun hoder ti, men det kunne vært bedre. Hun har presentert seg, men fere eever har spurt eevstøttene om hvor kontoret er. w Hos oss har vi både hesesøster og sosionom, det er bra! w Jeg tror ikke de små eevene vet hvor hun hoder ti. De aner ikke før de kommer høyere opp i kassene. De vet i hvert fa ikke når hun er på kontoret og sånn. w Hos oss har ikke hesesøster vært i kassene og presentert seg, så ae vet ikke hvem hun er. w Det bør være tydeig merking av hvor hesesøsters kontor er. w Det hadde vært fint om hesesøster kunne vært ute i friminuttet, og mer i kassene. Men det har hun ikke tid ti. w Hesesøster er grei å gå ti. Man kan gå dit for å snakke. Om at. w Hvis man har skite foredre kan man gå dit for å snakke om det. Hvis man har angst går det an å snakke med hesesøster om det. w Kanskje snakke med hesesøster om at ærerne bør bry seg mer? w Hesesøster er på skoen for sjeden. Hun er der bare to dager i uka og da er det fut. Skue hatt henne der hver dag. 14 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 15

9 w De feste går ti hesesøster dersom de trenger å snakke med noen, men også ti eevstøttene. De snakker med eevstøttene om de bir mobbet, eer har probemer hjemme, og siter med ting. Det kan være ganske avorige ting de snakker om. Og vi igjen kan snakke med sosionomen etterpå. w Det er viktig at man får hjep hvis det er noe man siter med. w Vi trenger hesesøster ti stede hver dag, da hadde kanskje ae vært trygge på at det er noen å snakke med om du trenger det! om å ære Ae eevene sier de er opptatt av å ære, og mange er også fornøyde med ærernes fagige kunnskap. Det kan imidertid være vanskeig å ære dersom man ikke trives, har hodet fut av andre ting, det er stor uro i kasserommet, eer at det av andre årsaker er vanskeig å føge med eer å forstå det som foregår i under visningen. Fere av eevene ønsker å være mer detakende i forhod ti hvordan man ærer best muig, og mener at ærerne må være mer feksibe og bruke aternative undervisningsformer. Oppfordringen fra eevene hander i stor grad om å fokusere mer på den enkete eevs interesser og ressurser, og også bruke eevenes ressurser mer inn i kassen og undervisningen. HVORFOR SPØR IKKE FLERE LÆRERE: «HVORDAN LÆRER DU BEST?» 16 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 17

10 w Jeg synes ærere burde bruke mer tid på å kartegge hva hver enket eev er interessert i, og så bruke dette i undervisningen. Er det PC-spi du er god på, så hvorfor ikke a eeven bruke det som en ressurs i kassen? w Jeg fikk være hos en tredreier i stedet for å være på skoen en periode. Det hjap, da kunne jeg gjøre mer som jeg hadde yst ti. Da ærte jeg også mer. w På den aternative skoen gav ærerne meg håp! De sa: Du kan kare det, jeg vet du kan, og jeg ska hjepe deg! Det er vedig anneredes enn: Du må skjerpe deg, du kan jo ingenting! Det er kart det gir mer motivasjon for å ære. w Det bør finnes fere aternativer ti vanig kasseromsundervisning! w Joda, det er fint med undervisning i grupper. Men når de bare forkarer på samme måte, og oppegget er het det samme, da bir det jo ikke noe særig ettere å ære. w Hos oss har vi eksehjep tre dager i uka, det er bra. w Jeg synes bare vi får masse oppgaver av æreren som jeg ikke skjønner. Og da har jeg ingen å spørre om hjep. Og så bir det vanskeig å gjøre oppgavene aene. En god støttespier er en som hjeper deg med å tenke sev og finne øsninger sev. En som ser meg og mine ressurser. w Man burde utnytte erfaringene ti eevene mye mer i undervisningen. Da vie man se de personige styrkene ti eeven. Vær imøtekommende ti eevenes tanker og forsag. Vis at du stoer på eevene! w En god støttespier er en som hjeper deg med å tenke sev og finne øsninger sev. w Se meg og mine ressurser! 18 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 19

11 KAPITTEL 2 Når det er vanskeig Å VÆRE PÅ SKOLEN VOKSNE FOR BARN 21

12 Fere av de eevene vi har snakket med har hatt det vedig vanskeig på skoen. Noen har sitt med å komme seg dit i det hee tatt, noen har droppet ut het eer devis, noen har også kart å komme seg i gang igjen med itt hjep. De har det sine tanker om hva som har gjort ting vanskeig. Årsakene ti skoevegring og frafa er mange og sammensatte, men mange har pekt på mobbing, både fra medeever og ærere, som en avgjørende årsak. Det er også fere som forteer at hjemmeforhod påvirker skoehverdagen deres. NÅR REKTOR SPURTE OM JEG BLE MOBBET SA HAN DET SÅNN AT JEG FØLTE MEG ANKLAGET, SOM OM DET VAR MIN FEIL SYNNØVES HISTORIE: erfaringer fra sitt eget iv, sik at vi kan ære av dem. Synnøve har bitt mobbet hee sin oppvekst. Aerede i barneskoen Synnøve var modig. Hun sa i fra. Hun snakket med både rektor og Synnøve er 22 år og er friviig i Voksne for Barn. Hun har engasjert seg i organisasjonen for å kunne gjøre noe for barn og unge. Hun bruker oppevde hun at de andre i kassen ikke vie sitte ved siden av henne, at de frøys henne ut. Hver morgen kom hun på skoen uten at noen histe eer sa god morgen. Hun vagte å spise matpakken sin ukket inne på do. Det var bedre enn å sitte sammen med de andre i kasserommet, bedre enn at noen spyttet i maten hennes eer å få høre at hun ikke burde spise fordi hun aerede var tykk nok. Lent over doskåen kastet hun opp av frykt. I friminuttet satt hun ved inngangsdøren med Harry Potter-boken sin. Aene. Ingen vie være vennen hennes. ærer. Hun fortate om hvordan hun hadde det. Synnøve prøvde også å få hjep på annet hod. Hun skrev om situasjonen Når rektor spurte om jeg be mobbet sa han det sånn at jeg føte meg ankaget, som om det var min fei. sin på en nettside hvor unge kunne dee sine oppeveser. Hun var anonym og oppga ikke navnet på skoen sin eer på skoekamerater, men på et ite 22 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 23

13 Synnøve er vedig opptatt av ærerens roe, som forbide og som hvike rettigheter de har hvis de bir utsatt for mobbing. De trenger å vite at de har rettigheter og hvor de kan få hjep. Hun mener at de må bi mer bevisst sitt ansvar og hva de kan gjøre, Hun har prøvd å ta ivet sitt mange ganger. Da hun var 18 skjedde det for be gjort. Men barn ska ikke måtte bevise hvor sterke de er ved å måtte oppeve mobbing! hennes. De viste henne omsorg og at de brydde seg. sted er det vanskeig å forbi anonym. Dagen etter at hun postet historien sin, visste ae at det handet om henne og skoen deres. Synnøve be kat inn ti rektor, som ga henne beskjed om å fjerne historien, eers vie han mede henne ti poitiet for å yve om skoen. Synnøve var 14 år. Hva skue jeg gjøre? Jeg visste ikke noe om rettighetene mine. Når pappa døde gikk det hardt inn på mamma og det var vanskeig for henne å orke og ta vare på meg og ta opp kampen med skoen. Hun er opptatt av at man ska gå ut med informasjon ti barn og unge om Synnøve har prøvd å ta ivet sitt, første gang da hun var 9 år. Jeg vie ikke dø, men orket ikke å ha det sånn. siste gang. Hun bestemte seg for at hun skue kare å eve. Det som hjap meg var å huske at pappa sa ti meg før han døde at han atid vie være stot av meg, hva jeg enn gjorde, bare det var mitt vag. Hun forteer også om positive oppeveser som var ti hjep. Hun begynte på fokehøgskoe, med ærere som så henne og ikke bare probemene ansvarig for hvordan man håndterer situasjoner hvor noen bir mobbet. Hun har oppevd at ærere kan være de som mobber mest, som krenker, ikke bare gjennom det de gjør eer sier, men også gjennom det de ikke gjør. Lærerne hennes snudde ryggen ti når Synnøve be paget. Når hun sa i fra benektet de at det hadde skjedd eer prøvde å bagateisere det hun fortate. Ofte be skyden og ansvaret agt over på Synnøve sev. Lærere var også med på å knuse Synnøves sevføese. En av hennes ærere fortate henne at visst finnes det håp for deg også: Vi har jo NAV! Hun håper at ærere kan ære av hennes historie, at de skjønner hvike konsekvenser det kan få hvis noen bir utsatt for mobbing og krenkeser. både for å forebygge at mobbing oppstår og hva som må gjøres når det er et faktum. Hun vet at mange mener at det hun har oppevd kun er en isoert historie, noe som ikke kan skje igjen eer som er vanig. Men hun vet at det ikke bare er hun som har oppevd å bi mobbet. Hun har kontakt med mange som forteer om ignende oppeveser og om ting som skjer i dag. Jeg fikk atid høre at jeg var så sterk, at jeg kunne kare dette, uten at noe 24 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 25

14 Utenforskap og inkudering Synnøves historie er dessverre ikke den eneste. Det er mange av eevene som vi har snakket med som deer ignende oppeveser og som beskriver hvordan dette har påvirket deres iv, og deres muighet for å ære. De har også en de tanker om hva som kan gjøres for å fremme vennskap og gode reasjoner og forhindre ekskudering og utenforskap. w Jeg har oppevd mobbing, å bi banka opp og få drapstruser på skoen. Har sagt i fra ti rektor og ærere gang på gang, og de over å ta tak i det men gjør ingenting. Det bir jo dobbet krenkende! w Det er for få ærere ute, de ser ikke hva som foregår. w På skoen prøver jeg å være så «norma» som muig, man bir fort stempet. Derfor tar jeg på meg den gade maska, men jeg føer meg ensom. w For meg var 8. kasse verst. BUP, barnevern og masse greier, hver feriedag var en drøm sev om jeg ikke hadde det så bra hjemme heer. Foredrene mine kranget mye, og coa og spiing be vennene mine. Jeg be avhengig, uhygienisk og at, vie bare åse meg inne. w Overgangen ti ungdomsskoen var vanskeig, jeg vie nok ikke bi voksen. Jeg trivdes med å være ute og med praktisk æring, men det var det ikke rom for. w Det er viktig at det er fere voksne ute i friminuttene, men de må også være tistedeværende for eevene når de først er ute! Ikke bare stå å drikke kaffe og ikke bry seg. På barneskoen bør de engasjere seg i eken ti barna, på ungdomsskoen bør de prate med eevene. Være der, sev om eevene gir uttrykk for at de synes det er teit. 26 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 27

15 JEG LURER PÅ HVORFOR DET ALDRI VAR NOEN SOM SPURTE MEG HVORFOR JEG VAR SÅ MYE BORTE w På skoen har jeg ve atid vært finkere ti å passe på andre, at andre har det bra. Jeg har ikke vært så fink ti å passe på meg sev. Jeg hadde trengt noen ti å gjøre det w Jeg var mye sur, trist og sint på grunn av mobbing av medeever og ærere. Jeg var en tikkende bombe som kunne sprenges når som hest på grunn av det. w Når ting er vanskeig hjemme påvirker det også tiden på skoen. Det er ikke bra noen steder, og jeg har ikke noe fristed iksom. w På skoen bruker jeg smiet mitt som maske, jeg snakker mye, er positiv og gad. Jeg viser ikke at jeg er trøtt og deppa. Lærerne må i større grad prøve å se bak maska. Men da må eeven føe trygghet og tiit, og ærerne må bruke tid på å bi kjent med eevene. De må spørre om det går bra, spørre igjen og spørre igjen. Vise at de bryr seg! w Jeg har adri bitt spurt om hvordan jeg har det. Tror de bare gemmer det, og ikke tenker på det. Vi må si fra sev. Og de spør ikke. De må gjerne spørre mer om hvordan vi har det! 28 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 29

16 w Jeg hadde ingen venner på skoen, og det var ingen voksne som forsøkte å få meg med hverken i gruppa eer i timene. Jeg fikk sitte i fred i timene og kjedet meg, ærte ingenting. Ti sutt nektet jeg å gå på skoen, jeg kunne jo ingenting og hadde ikke noe der å gjøre. Jeg be sittende hjemme og spie PC-spi, det mestret jeg og jeg fikk ti og med venner! De voksne forsøkte å øse skoeprobemene med å fjerne spiene mine, men da hadde jeg jo ingenting! w Hos oss er det en de erting og mobbing, det er for mye fok på skoen det gjør det vanskeig. w Vi har snakka mye om mobbing på skoen med foreesninger fra rektor og greier. Men ikeve føtes det som at rektor ikke tok tak i de mobbesakene som var. Så da føtes det som hun øy, og jeg føte meg svikta. w Jeg har oppevd å bi hengt ut og mobbet av ærerne. Når jeg be banka opp i friminuttet og varset ti ærerne, så sa de bare at jeg sikkert hadde agt opp ti det sev. En ærer peide å si «Gå hjem og ta pia di!» w Hos oss har vi jobbet mye med vennskap på skoen, og det er ikke så mye mobbing. Derfor trives vi! 30 «LÆRE FOR LIVET»

17 Det som har vært ti hjep og noen gode råd Hedigvis har de feste av eevene vi har snakket med, og som har hatt det vanskeig på skoen, oppevd å få hjep på en eer annen måte. Det har vært en ærer eer en annen voksen som har sett dem, gitt håp, noen som har brydd seg og ikke gitt opp. I tiegg har eevene noen råd i forhod ti hvordan de tenker at de voksne kan være ti hjep for eever som siter og har det vanskeig. Disse rådene er det viktig å ytte ti. w Det var en gymærer som var direkte med meg, han sa: Nå har du det ikke bra, du må gjøre noe for å endre dette! Det hjap! Han viste meg at han brydde seg, og at han hadde tro på meg. Han kjørte meg på skoen, var en god støttespier. Han ga ikke opp, ga meg trygghet og hjap meg når andre eever spurte og gravde om hva som var gat med meg. Han så meg! w På den aternative skoen var det mye ettere å bi sett. Der karte jeg ikke hode på maska, for ærerne spurte og brydde seg. De gav meg håp, og viste at de stote på meg og vie støtte meg. w En ting som hjap for meg var når mamma og pappa viste meg tiit ti å take ting på min egen måte. De vie jo så gjerne hjepe, men jeg fortate dem at det var ingenting de kunne gjøre. Så sev om det var vanskeig ot de meg stikke ut i skogen når jeg vie, ikke bare i hegene, jeg skuket og sov der ofte. Det gav meg ro, og var min måte å kare meg på. w Man må skape tiit og trygghet og bi kjent med eeven. Man må bygge opp tiit, det kommer ikke av seg sev. Da er det ettere å se endringer å se tegn på at noe ikke er bra. Hvis man har tiit er det ettere å fortee når noen spør. Ikke gi deg! Hvis man ser at noen sitter mye aene og er stie kan det være et tegn på at noe ikke er bra. Og man må føge med på hva som skjer i friminuttene. Hvis noen ikke er på skoen og bir borte et par dager så må man spørre og spørre igjen. w Det er viktig å ha et fristed. Jeg søkte tifukt hos bestefar, der fikk jeg være meg sev og vi agde ting sammen i snekkerverkstedet hans. w Vi trenger personer som er tigjengeige, men ikke for nær skoehverdagen. Det kan være støttekontakt, hesesøster eer psykoog. w Ting må være tydeige og forutsigbare. Vi trenger informasjon om hva som skjer og hvorfor. Hva som er mået. Og vi må være med på å age mået, eers bir det ikke mitt må, men noen annens. Det er viktig å sev kunne være med og bestemme. w Jeg må bi forsikret om at ting ska komme ti å bi bedre. De må gi oss håp. Og du må forsikre deg om at du ser det virkeige probemet, sik at du ikke prøver å gjøre noe med det som ikke er et probem. w Lærere og andre bør gi tid og rom så man får tenke sev. Stoe på oss og gi oss tiit ti å forsøke å øse ting på vår måte. Men også stie kritiske spørsmå ti de øsningene man veger. w Lærere må adri snakke negativt ti barna og de må adri snakke negativt om barna. Vær positiv med barna og gi gode tibakemedinger. 32 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 33

18 Jeg er ikke så gad i å snakke om føeser, jeg gjemmer dem ofte inni meg. Men hesesøster kan jeg snakke med, henne er jeg trygg på og hun har taushetspikt. w Skoen må jobbe mer for at det ikke er mobbing. Vedig viktig at de voksne tar tak i det, sik at eevene ikke ska oppeve det. De MÅ ta ansvar for sikt. Og snakke om HVA mobbing er. Så man vet hva det er snakk om. w Det er viktig å formide håpet at det går an å komme seg videre! w Man må age en skoe som man kan gede seg ti! Hva er det som ska ti for å ha en bra dag? Det hjeper! VOKSNE FOR BARN 35

19 JONAS' HISTORIE: han var den treigeste hun hadde møtt. Han be ofte edd av og skjet ut av æreren i kassen. Han be utrygg og usikker, redd for å gjøre fei. Det vie få konsekvenser for fremtiden. Han forteer om ærere som så hva som skjedde, men som ikke karte eer vie gjøre noe med det. Om kvedene var det vanskeig å sove. Han var trøtt og trengte søvn, men han var redd for hva som vie skje på skoen dagen etter og gruet seg ti å begynne på en ny dag. Jonas skuket mye for å sippe å bi paget. Det virket ikke som om noen på skoen fugte med på hva som skjedde og ingen ga foredrene hans beskjed kunne forkare hvorfor de gjorde det. Noen bare hang seg på hva andre gjorde, uten å tenke og for ikke å bi mobbet sev. Jonas vokste på å gjøre noe med sin situasjon og ting be itt bedre. Jonas er 18 år og har vært mobbet siden han gikk i fjerde kasse på barneskoen. Han begynte i en ny kasse og møttes av en het ny type ærer. Læreren basunerte ut foran ae i kassen hvor eendig og treig han var. At Jonas sine foredre be oppringt av kontaktæreren hans ganske snart. Det første hun spurte om var om Jonas kan noe i det hee tatt. Foredrene oppevde at Jonas be fremstit som om han var dum. Jonas fyttet tibake ti sin game skoe. I syvende kasse oppevde han på nytt mobbing. Han fikk høre mye stygge ting om seg sev og be frosset ut av de andre. Vennene mine vie ikke være med meg eer eke med meg. Han torde ikke si det ti æreren, men han hadde ønsket å gjøre det. Ti sutt mannet han seg opp ti, tross for at det var skummet, og spurte vennene sine om hvorfor de ignorerte ham. Noen av dem ba om unnskydning, men ingen I niende kasse begynte han på ny skoe igjen og mobbingen begynte uten at han skjønte hvorfor. Jeg be kat en masse stygge ting og de andre truet meg. Kanskje var jeg anneredes fordi jeg prøvde å gjøre en god jobb. Jeg snakket med rektor syv ganger og han ovet hver gang at han skue gjøre noe med det, at det ikke skue fortsette sik. Jeg trodde på det i begynnesen, men han karte adri å gjøre noe med det. Det fortsatte på samme måte. om at han ikke var på skoen. Ti sutt tok faren hans ham ut av skoen. Han så at Jonas ikke hadde det bra. Jeg gikk ti BUP for å få hjep, men det var det verste jeg kunne ha gjort. 36 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 37

20 ska oppføre seg. Man må være trygg og raus og vise at man iker eevene sine. Sik kan man skape en kutur på skoen hvor ae kan ha det bra. hadde gått ut eer gjort noe sammen hadde det vært ettere å føe tiit ti ny skoe. Han forteer at at be anneredes, med ærere som brydde seg om hvordan han hadde det og som viste omsorg for ham. De var snie, rett samme som han har gjort. Derfor forteer han sin historie ti deg og meg. For at vi ska ære og se ti at det ikke skjer igjen. er viktig å ha fokus på i roen og oppgave som ærer: Læreren er et forbide og må være bevisst på hvordan man ska være med og mot barn. Man må vise engasjement og at man er opptatt av hvordan de har det, Vi satt på et ite, innestengt kontor og han so med pennen mot benet og sa ja, ja ti at jeg sa. Jeg føte ikke at jeg kunne si noe om meg sev da. Hvis vi han. Jonas oppevde å bi paget frem ti 10. kasse. Da begynte han på nytt på en og sett. I dag går Jonas på en videregående skoe og studerer for å jobbe med barn og ungdom. Han har praksispass i barnehage. Han er meget kar på hva som ikke bare av faget. Lærere må formide håp. Håp om at det er muig å gå videre og at det finnes hjep å få! Jonas har mange tanker om hva en god ærer kan gjøre. Han mener at det er viktig å være kar og tydeig hvis noen gjør noe som ikke er akseptabet. Man må si i fra, men også vise gjennom sin egen måte å være på hvordan eevene Han mener at ærere må ære mer om hvordan man ska kommunisere og være med barn og unge. Han håper at historien hans kan bidra ti at de ærer mer om hva som er viktig, både for å forebygge mobbing og for å gjøre noe med det når det skjer. For det skjer, hee tiden, det er han overbevist om. Jonas er forberedt på å gjøre at for at andre barn ska sippe å oppeve det 38 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 39

21 KAPITTEL 3 Om vennskap OG MEDELEVER VOKSNE FOR BARN 41

22 Noe som ofte kommer opp som et viktig tema i våre samtaer med barn og unge, er vennskap. Når vi spør om hva som er viktig for å ha det bra, for å kunne vokse og utvike seg på ae ivets områder, så er vedig ofte svaret «venner». Venner har en het avgjørende betydning i ae ivets faser. De redder ivet ditt, både bokstaveig og biedig. Men mange unge forteer også om ensomhet. De ser at andre er ensomme og de oppever det også sev. En de unge må forate famiie og trygge sosiae nettverk for å gjennomføre videregående skoe. Disse står ofte overfor het spesiee utfordringer. Det er ett å fae utenfor, bi isoert og ensom. At medeever kan gjøre en forskje for hverandre, og være av stor betydning for skoe- og kassemijøet, er de het kare på. Mange har også god erfaring med eevstøtter og eevmeging på sine skoer. Når man ska jobbe for å skape identitet, tihørighet og trygghet bant eever kan eevene sev ha en viktig oppgave. Spesiet hvis dette kombineres med annet arbeid for å skape et godt skoemijø. Jevnadrende kan være positive roemodeer. De kan bidra ti å styrke og utvike sosiae ferdigheter, sevføese og tihørighet hos yngre eever. Det er også en måte å gi eever trening i å ta større ansvar, og utvike ferdigheter som eder. w Etter at jeg byttet skoe var det noen jeg begynte å snakke med og som be vennene mine. Venner er noe av det viktigste! w Det er jo godt å se at de som har vært mye aene har det godt i friminuttene og er sammen med venner. Jeg tror at jeg har hjupet dem itt da. Det er godt å se. w Venner er viktig. Det kan være vanskeig å snakke med andre, men når man gjør det får man ettet på trykket og det bir ikke så mye kaos. w Venner er det viktigste. De gjør det ettere å take hverdagen. Du kan dee tanker og bekymringer med noen og det gjør at at føes itt bedre. Man står ikke aene. w Fere skoer bør får eevstøtter. Og de skoene som har, burde ha fere eevstøtter. For mange eever snakker ettere med dem enn med voksne. w Når du er tenåring så skjer det vedig mye rart oppi hodet, og det kan eevstøtten forstå fordi den er i samme situasjon. Du trenger ikke forkare ike mye som ti en voksen. w Jeg har erfaring med eevmeging fra en annen skoe, og syntes det virket bra. Det var på barneskoen, kanskje vi kunne hatt dette i vår kommune også? Noen av eevene vi har snakket med har erfaring med at skoen har jobbet systematisk for at eevene sev får en tydeig roe i arbeidet med å skape vennskap og et godt mijø. 42 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 43

23 Drømmeskoen ET TILTAK FOR Å JOBBE SYSTEMATISK MED SKOLEMILJØET Mange av de unge vi møter ønsker at skoen ska ta et større ansvar for å sikre at det er muig for dem og finne nye venner og oppretthode gode vennskapsreasjoner. Voksne for Barn har utviket «Drømmeskoen en titaksmode for psykisk hese og psykososiat æringsmijø i skoen» Det er en mode for å jobbe systematisk med det psykososiae mijøet i ungdomsog videregående skoer, ut i fra et hesefremmende perspektiv. Modeen omfatter hee skoen. Mået er å skape et æringsmijø hvor eevene oppever trygghet og tihørighet, får brukt ressursene sine og hvor den psykiske hesen ti den enkete eev fremmes. Drømmeskoen består av uike komponenter som skaper kontinuitet og rammer for skoens hehetige arbeid med æringsmijøet: Drømmekassen er en prosess som begynner i hver ny kasse i øpet av de to første skoeukene, og som fortsetter gjennom skoeåret. Dette er en systematisk måte å jobbe med å fremme et positivt æringskima i kassen. Kassen og kontaktærer jobber med detakende prosesser og kommunikasjonsøveser for å finne fram ti fees må for æringsmijøet. Eevmentorene er de viktigste aktørene og seve hjertet i Drømmeskoen. De har en het spesie roe som forbider for andre eever på skoen. De er også viktige når skoen ska kartegge hvike behov eevene på skoen har for å oppeve trygghet, tihørighet og motivasjon. Eevmentorene får oppæring og veiedning i hvordan de kan bidra ti at medeever føer seg sett og ivaretatt når de er på skoen. Deres oppgaver er bant annet å: ta imot nye eever når de begynner på skoen bidra ti å skape samhod og gode reasjoner i nye kasser age aktiviteter på skoen som skaper inkuderende møtepasser hode temasaminger for medeever om b.a. «vennskap og reasjoner» Her er noen av de erfaringer som eevmentorer ved noen av drømmeskoene øfter fram som positive og som de mener har betydning for skoemijøet: w Da vi startet som mentorer for den kassen vi har, merket vi at den var spittet, særig meom gutter og jenter. De var ikke så åpne, og de vegret seg for å bi med på eker. Men etter at vi hadde hatt to dager sammen med dem og var med på hyttetur, så be de mer åpne. Og da vi hadde Drømmekassen for noen uker siden, var det tydeig at kassemijøet var bitt mye bedre. w Jeg a merke ti at ei jeg gikk i kasse med så ut ti å føe seg utenfor og aene. Jeg visste ikke hva jeg skue gjøre, men gikk ti rådgiver for å få veiedning. Så begynte jeg å snakke med henne i friminuttene, og så har jeg fått henne ti å bi kjent med mine venner og snakke med dem også. Og vi spurte om hun vie være med når vi f.eks. skue gå og hande. Og nå ser jeg at hun har det mye bedre og smier mer. w Den beste erfaringen min som eevmentor var oppstarten med 8. kassene. Vi var sammen med dem på vekomstfesten. Det var en de som var ei seg fordi de ikke hadde kommet sammen med ae de de ønsket å komme med. Men festen var viktig for at de skue bi kjent, og vi så at de koste seg skikkeig. Det var ti og med noen som be kjærester der! w Nesten et år etterpå var det en jente fra min mentorkasse som kom bort ti meg. Hun sa at hvis det ikke var for oss eevmentorer så hadde ikke hun fortsatt på skoen. Det var godt å høre at vi hadde bidratt med noe! 44 «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 45

24 w Så egger man også mye mer merke ti hvem som er aene. Man ser hvis noen ikke har det så bra heer. Det er ikke atid ike ett å bare gå bort ti en man nesten ikke kjenner og bare si «hvordan går det med deg?», men man ser mye mer, man ser hva som trengs. Det er ikke at man får gjort noe med da, men vi eevmentorer kan snakke om det og få hjep av de voksne og kanskje komme med øsninger. w Jeg har fått mye bedre kontakt med mange åttendekassinger og jeg merket at vi eevmentorer faktisk karte å hjepe da. Det gir vedig mye ti meg sev også. Når fok setter pris på det du gjør, da føer du at du får mye igjen for det sev også. Man bir stot når man får mye positive tibakemedinger! w Jeg har også vært mentor for en eev som hadde det itt vanskeig. Han set vedig med skoen og var skoeei. Han var ikke på skoen i det hee tatt. Men etter at jeg be mentoren hans så er han på skoen nesten hver dag nå. Han prøver å få gode karakterer og det er moro. w Du setter deg sev itt på prøve når du bir mentor. Du får en føese av ansvar for en gruppe eer kanskje en enketperson. Da vi arrangerte fimkved med den kassen vi hadde, ærte vi vedig mye av å være ansvarig og ta ansvar ovenfor de andre eevene. Også ærer du hvordan du ska få fok ti å deta og være aktive. Det syns jeg er vedig greit å ære ti videre i ivet. w Som eevmentor må jeg være inkuderende. Det kan være små ting, som å si hei eer gi en kem. Men det er viktig å prøve å ikke gjøre det så åpenbart på en måte. At man ikke bare gjør det for å være sni, men fordi man har yst. w Noen ganger kan det være viktig at eevmentoren snakker med den som mobber også. Den som mobber kan jo ha store probemer sev som mobber andre. Kanskje probemer hjemme er grunnen? Også ansatte på skoen ser at noe positivt skjer med mijøet og reasjonene meom eevene når de har eevmentorer: w Jeg har bitt kjent med de nye eevene på 8. trinn på en annen måte gjennom Drømmekassen. Det har vært positivt å få møte eevene på en anneredes og god måte. Da kan det være ettere å møte eevene senere i situasjoner som kan være mer strevsomme. w Vi hadde en oppføgingsseanse i forhod ti Drømmekassen som be gjennomført i ae 8. kassene. Jeg agde en øvese som handet om vennskap. Eevene ga positive tibakemedinger om at de hadde ært mye om vennskap. w Og eevmentorene står virkeig på! Jeg syns de har vært vedig finke. Jeg har oppevd at de er observante i friminuttet og har agt merke ti at noen atid er aene. Da kommer de ti meg og spør hva vi kan gjøre med det. Jeg synes det er het strående når det skjer! De er også vedig bevisst på hvordan man tar kontakt med den som er aene eer som kanskje trenger itt ekstra oppføging. De karer å ta kontakt på en positiv måte. Drømmeskoen er en de av Hesedirektoratets satsning «Psykisk hese i skoen» og er et titak for ungdoms- og videregående skoer. Hvis du urer på om dette kan være noe for din skoe kan du ta kontakt med Voksne for Barn. Hvis du vi vite mer om Drømmeskoen finner du informasjon på vfb.no eer gjennom å ta kontakt med Voksne for Barn på eer ringe «LÆRE FOR LIVET» VOKSNE FOR BARN 47

25 VOKSNE FOR BARN Stortorvet Oso Tf: vfb.no

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG MED GODE

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR INNHOLD Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 UTGIVER: Voksne

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelen ( >) Utvalg Gjennomføring nviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Høst 2013 457099 402101 87,96 11.01.2014 23:43:32 Elevundersøkelen (2013 -->) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 29 www.easyife.no NARVIK RING 90 25 31 19 Dommeren gikk ned 31 kio på tre og en hav måned Nå bir det tøffere å ure meg. Med en ettere og mer mobi kropp,

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst 2016 17.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER

FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER UTGIVER: Voksne for Barn REDAKTØR: Merethe Toft FOTO: Colourbox LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form as TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS Tekstene er basert

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel ,7. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst 2015 15.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på?

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2017 09.01.2018 Høst 2016 21.09.2017 Høst 2015 21.09.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer