skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet"

Transkript

1 organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet

2 innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare var din skyd, men noe annet som kunne være grunnen ti konsentrasjons- og ærevanskene dine også? Ingen kom, ingen så. Ingen merket engang at du ofte satt og gråt på doen i frustrasjon og irritasjon i friminuttene. Enkete ganger vie du ti og med at de skue finne deg, høre deg, og spørre deg om hva som egentig var gat. Kjære esere! I din hånd hoder du et hefte som vi håper ska være ti nytte for deg som møter barn og unge som trenger din hjep. Tekstene er skrevet av unge, som har det sine erfaringer med å ha det vanskeig, om å be om hjep og kanskje eer kanskje ikke få den hjep de ønsker. Voksne for Barn har i fere år invitert unge med ivserfaringer fra uike fet ti å si noe om hva de mener er viktig for å gi god støtte og hjep når man er ung og trenger det. Ti tross for at retten ti å medvirke er godt hjemet i det norske ovverket, ser vi at det er en ang vei å gå før barn og unge, som en hovedrege, har en ree muighet ti å si sin mening og bi invovert. Sev om barn og unge representerer en stor gruppe brukere av offentige tjenester, bir de sjeden bedt om å bidra med sine erfaringer når tjenester ska evaueres, panegges eer forbedres. Voksne for Barn ønsker at den kunnskapen og de erfaringene barn og unge sitter med som tjenestebrukere, ska gydiggjøres og benyttes i en mye større grad enn det vi ser er tifee i dag. I samarbeid med RKBU Nord, har vi derfor arrangert et skrive verksted for unge brukere av hese- og sosiatjenester i Nordand, Troms og Finnmark, for å bidra ti dette. RKBU Nord utviker kunnskap om barn og unges psykiske hese og ønsker å øfte frem unges tanker, refeksjoner og anbefainger. De unge forfatterne har fortat om hva som gjør hverdagen vanskeig i den situasjonen de er i, hva som kan gjøre ting ettere og kanskje itt bedre, og hvike råd de vi gi ti de voksne som møter dem i arbeidet sitt. Utgiver: Organisasjonen Voksne for Barn, 2011 Redaksjonskomite: Karin Käsmyr, Gøri Warvik Vedeer, Ingeborg Vea og Ina Nergård Iustrasjoner: Hege Wedø LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form as Trykk: Gamebyen Grafiske Tekstene er utformet av ungdommer som har detatt på skriveverksted med Voksne for Barn og RKBU Nord. Tekst: Voksne for Barn Takk ti ae dere som har bidratt med koke ord og tanker! Vi håper at tekstene ska berøre både hjerte og hjerne, sik at vi ydhørt kan møte barn og unge med respekt og raushet. Karin Käsmyr Voksne for Barn Gøri Warvik Vedeer Regionat kunnskapssenter for barn og unge Nord ISBN:

3 kapitte 1 ti deg som ska hjepe 4 5

4 Ignorance is biss Ikke spør når du ikke har tid ti å høre. Man er ikke psykisk ustabi meom k. 10 og 11 når psykoogspesiaisten har kontortid. Mange oppever å vie ette sitt hjerte ti het andre tider på døgnet, for eksempe kveds- eer nattestid, når tankene stormer som verst. Karer du, som hjeper, å stå av stormen uten å kikke på kokken eer minne den som prater på at tiden er i ferd med å renne ut da kan du si at du utøver yrket ditt. Jeg har brukt et havt iv på å ta mot ti meg for å spørre om hjep. Det er DIN jobb å ytte ti meg. Fagfok utviser profesjonaitet når de viser genuin interesse i det en har å fortee. Det synes godt når du ikke tror på det jeg har å si. For meg spier det ingen roe om det skjedde i går eer for 10 år siden. Å Forstå Å føe seg hørt, støttet og forstått det er en herig føese. Derfor er det vedig urt å sikre seg at man forstår hva pasienten prøver å si. Det er ikke å si «Ja, jeg forstår», når du ikke gjør det! Man ska også være tåmodig, hvis vi trenger tid på å snakke jo mer vi får snakke, jo mer bir at bedre. Snakk, «få det ut», som jeg sier. Spør meg om ov før du videreformider informasjon om meg og min famiie ti utenforstående eer ti andre instanser! Å ytte er ikke bare å ytte Istedenfor å gi meg føesen av at jeg tar opp andres og egenes dyrebare tid så app meg sammen og spør meg om du kan ordne meg en time ti noen som har tid ti å ytte. Det er kvaiteten på yttingen som spier en viktig roe: Tid! Nysgjerrighet Genuin interesse Øyekontakt Gi den som prater inntrykk av at du virkeig hører hva som bir sagt Ikke gjør andre ting mens jeg prater En ekke føese av å være forhåndsdømt idet man kommer inn ti samtae Jeg er ikke en av ae! Du kan ytte med ørene men det er ikke sikkert at du ytter med sjeen 6 7

5 Respekt er tydeigvis ikke noe som kan æres underveis i en sykepeier/egeutdanning. Det har sånn smått begynt å gå opp for deg at det faktisk ikke var deg det var noe gat med. Du har begynt å skjønne at det faktisk var sik de sa: «Du er bare et barn, det er ikke din skyd, det er de voksne som burde vite bedre.» Det er ettere å kutte seg enn Å å kutte begynne seg sev å er forkare en måte å ti gi seg andre sev hvordan pepper på. Derfor trenger jeg ikke pepper fra deg. man egentig har det. Det er ettere å kutte seg enn å begynne å forkare ti andre hvordan man egentig har det. Da jeg be innagt på korttidsenheten føte jeg meg som ei 80 år gamme dame. Jeg gikk ikke på skoe, jobbet ikke, var ikke med i noen aktivitet og hadde ikke en sosia krets. Jeg trengte hjep. Jeg oppevde tidig at dette var en bra pass å være. Aerede da dere som team kom på hjemmebesøk, for å hise på, Det er viktig å få ros fikk jeg positive tibakemedinger på hva jeg var fink ti. Dette er noe som jeg senere også erfarte skjedde ofte, og det gjorde at jeg sakte men sikkert fikk tibake en bedre sev- jeg fikk være med å bestemme og vi famiien var samarbeidet min. meom dere og Det var ikke bare jeg som venner og kjæreste fikk i tiegg tibud om samtaer, både med meg som pasient, men også aene med behander om ønskeig. Dette er viktig! Famiie/ pårørende må få informasjon og hjep ti hvordan å take situa sjonen. I tiegg oppevde jeg at jeg be inkudert i at, jeg fikk mye informasjon om tester som be tatt, diagnoser jeg fikk og medi siner jeg fikk. Dette er utroig viktig uansett hviken føese. Akkurat det er noe jeg synes er vedig viktig uansett pasient og uansett hvor i hesevesenet man kommer. Man må få ros for det man får ti og ikke bare egge vekt på hva som kunne vært bedre eer hva man gjør gat. Dette er noe dere var vedig opptatt av og det er bra. Stenbygging Behanderen min var også vedig opptatt av «stenbygging». Det å bygge opp sten for sten og ikke ta at med en gang. Et eksempe på dette var da jeg skue trene meg opp i fysisk form. Jeg kom hjemmefra, der vi også var opptatt av det, men det eneste jeg karte var en gåtur med pappa på 5 minutter hver dag, etter det var jeg utsitt og måtte hvie noen timer for å komme meg igjen. Vi begynte der, jeg og behanderen min gikk en runde på 15 minutter. Dette skrev vi også opp på ukepanen, sik at jeg var forberedt på når vi skue gå tur. Etter hvert økte vi og jeg karte fort, på noen uker, å gå en times tur. Da ringte jeg ti mamma for å fortee det fantastiske jeg hadde kart. Det å gå en tur på en time var vedig stort for meg! Etter noen måneder gikk jeg og min andre behander på fere fjetopper! I tiegg dro jeg på friskhuset fere ganger i uka. Tenk hvor sprek jeg hadde bitt! Denne framgangen tok kun 4-5 måneder og er et vedig godt eksempe på «stenbygging». Vi tok det gradvis, gjorde det i mitt tempo. Den samme metoden brukte vi også på det sosiae og på det å få meg ti å åpne meg. Jeg mener dette er en kjempe behandings måte som hjeper godt på mange måter. En annen ting som var kjempebra på enheten pasient som fikk behanding og hjep. Famiien, behanding man får, og det er jeg vedig gad jeg fikk! 8 9

6 Vær tigjengeig Jeg har erfart mye som er viktig for å få hjep. Når det gjeder og de som jobber rundt meg, er det viktig at de: ydhør Viser at de har tid ti meg. Det får meg ti å føe meg ti bry om de viser det motsatte. Lytter. De må være finke ti å ytte, og å høre på hva jeg sier. Man viser da respekt og viser at man bryr seg. Jeg har også oppevd det best når behander ikke skriver notater (men heer skriver ned senere). Har humor. Det å kunne så av en spøk i en passende situasjon får meg ti å e, føe meg tryggere og jeg bir mer avsappet. Viser forståese. Det er viktig at de viser at de forstår meg og min situasjon. At jeg ikke bare er «en av ae». Åpner seg personig. Når behanderne åpner seg personig bir jeg tryggere på dem. Det får meg ti å føe meg spesie. Informerer meg om hva som foregår rundt meg. Det er vedig viktig at jeg som pasient får informasjon om hvem som vet hva, hvorfor og hviken tester og undersøkeser jeg må igjennom, hviken medisiner jeg får og hvike bivirkninger de har, og ikke minst hvorfor jeg står på dem. Inkuderer famiie og pårørende. Famiie eer foresatte må få kunnskap om hva de kan gjøre for pasienten for at han/hun ska få det bedre. I tiegg er det bra når de bir tibudt samtaer og terapi for det de har oppevd. Det er ikke ett og ha et sykt barn. Hoder taushetspikta. Når noen andre ska få informasjon om meg er det viktig at jeg får beskjed om det, får vite hvorfor og at jeg sev får godta det. Er tigjengeig. At behander sier jeg kan ringe når som hest bare for å prate, sev om vi ikke har avtat det på forhånd

7 Gode hjepemider Det finnes mange hjepemider som hjeper en med de vanskene en har. Det er viktig at man får informasjon og tibud om å teste ut disse hjepemidene. Kuedyne. Det er ei dyne som er aget av kuer, får en ti å føe trygghet og føer seg omsuttet. For meg hjeper denne sik at jeg får sove, den funker som en sovemedisin for meg. «Handy». Det er en HTC-mobi jeg har fått via hjepemiddesentraen. Denne hjeper meg ti å hode struktur og oversikt i hverdagen. Den er aget sik at man kan egge inn avtaer og beskjeder på en oversiktig måte, som gjør at man karer å føge med på avtaer og oppgaver i hverdagen. Whiteboardtave. Dette er jo noe mange har god erfaringer med, også mange uten spesiee vansker. Men bare det å kunne få tips om at det kanskje er noe man kan ha nytte av er positivt. For min de hadde jeg ikke tenkt tanken en gang før psykoogen min foreso det, men den gir meg vedig god nytte. I tiegg finnes det mange forskjeige whiteboardtaver med uike utstyr, f.eks kokke, tidsur osv. på hjepemiddesentraen. Dette mener jeg enda fere burde få tibud om. «Våkneampe» og ysampe. Dette har hjupet meg med å stå opp om morgenen, men det er også en ampe som hjeper på mørke tider, både fysisk og psykisk. NAV må bi ettere å få tak i Det er viktig at NAV har bedre tigang ti sine brukere. De trenger å endre sine hjemmesider sik at de bir bedre og ettere å få tak i. Det burde ikke være sik at man må gå gjennom fere personer før man kommer ti sin egen saksbehander. I tiegg er det vanskeig å komme i kontakt med dem når de har korte åpningstider på teefonen. Ofte er brukerne på skoe eer jobb midt på dagen, det er da vanskeig å kunne ringe dem. NAV bør rett og sett bi mer tigjengeig! Å finne metoder som er best for den enkete Det er viktig å finne metoder som passer den enkete godt. La behanderen komme på hjemmebesøk, ta pasienten med ut på turer, kafé osv. Finn hjepemiddeer på hjepemiddesentraen som kan hjepe for pasienten. Må finne ut hva pasienten behøver for å kare hverdagen. Rett hjep, ti rett tid Barn og unge omgir seg nesten dagig med mennesker som har kompetanse ti å egge merke ti om de har det vanskeig, når de er på skoe og i barnehage. De som kan hjepe får ikke informasjon, derfor hjeper de ikke. Det er ikke meningen at små barn må kare seg aene. Ae er en de av barnevernet, og vi kan hjepe hverandre! Motivasjon En iten kapp på skuderen eer et kompiment, kan redde en he dag. En utstrakt hånd kan redde et het iv. Sammen kan vi redde verden. Motivasjon igger i samhod. Verden har de ressursene den trenger. Vi har oppevd verre ting enn å høre sannheten Barn og unge som har havnet i systemet har som oftest oppevd verre ting enn å få vite sannheten om hva som skjer og hvorfor det skjer. De som utøver makt og bestemmer er ofte de som har vært minst i kontakt med barnet. Hvordan ska de da vite hva som er best? Avgjøreser som bir gjort er ikke nødvendigvis det beste for den det gjeder. Vi har rett ti å være med på å bestemme over våre egne iv og vi vite hva som skjer! 12 13

8 Vaktsentra for de som vi snakke Det burde finnes en kommuna vaktsentra for de som har behov for å snakke med noen når de ikke har noen andre tistede. Dette burde være en sentra som var åpen døgnet rundt, hver dag i uken. En ting som også hadde vært bra, var at det be skrevet en rapport sik at man var registrert på sentraen. Dette vie føre ti at man sto oppført, sik at ae som jobbet der så en oversikt over hva man siter med og hva man har oppevd. På denne måten sipper man å fortee det om igjen for hver gang man kommer ti en ny person. Det viktigste er at man har noen å snakke med på kved/natt, det er ofte da man får tanker og har det vanskeig! 14 15

9 Jeg vet ikke engang hvem jeg er «Det å kjenne en person kan ikke bestandig være ike ett. Det å tro at du kjenner noen kan straks være mye ettere. Men hvis man ikke engang kan si at man kjenner seg sev, hvordan kan da andre si at de gjør det? så jeg er redd for at jeg nok en gang ska sitte igjen aene. Jeg er ikke som de andre og har adri vært det, men ønsker å være det. Jeg bruker å trøste med sev med å si «ife goes on». Jeg går egentig ti BUP for å bi kvitt depresjon, men jeg er vant ti å ta mine sorger og depresjoner aene. Sånn har det atid vært. Når man ikke har noe, så gjør man ting man egentig ikke vi for å få itt kjærighet av andre. Når jeg tenker over det synes jeg det er sykt å tenke på at jeg faktisk har taket dette aene. Jeg synes det er rart at jeg ikke har tatt ivet av meg sev for enge siden. Det høres ikke ut som det er ie, men det er det. Det viser bare hvor sterk jeg er og at jeg kan take at aene.» Hva Informasjon om psykisk hese og andre hesevernstibud burde vært offentig info. Informer oss! Det er DIN jobb å forstå ska ti for at du ska se oss? Du vet at vi er der, men du ser oss fortsatt ikke. Du sier at det som kan gjøres bir gjort, noe vi ae vet er angt fra sant. Du kan ikke øse et probem uten å forstå hva probemet er. Det er din jobb å forstå, dette er noe du gjør friviig. Det som er din jobb er våre iv. Du kommer på jobb og gjør det du må for å få det ti å gå effektivt unna, og etter hvert går du hjem og fortsetter dagen din. Der igger det en forskje på oss og deg. Når du går hjem fortsetter ivene våre og det er kanskje nettopp da, etter du har gått hjem, at ting bir verre for oss. Vi har det ikke vanskeig bare i dine kontortider, vanskene er en de av den vi er og en de av vårt iv. Det er vi avhengige av at du forstår! For meg som pasient er det vanskeig å forstå hva som må ti før jeg bir forstått. Det ie av info jeg fikk var vanskeig å forstå, og i skrivende stund vet jeg bare at diagnosen dere ga meg er en form for bipoar idese og det er at. Tipper det sier deg ike mye som det sier meg. En «form for» iksom? Jeg ska gjøre jobben, men forte meg hvordan den kan gjøres. Jeg ska øse mine egne probemer, men jeg trenger hjep. Hvis jeg ikke trengte hjep, hadde det ikke vært et probem. Du kan hjepe meg med å fortee meg hvordan jeg KAN øse dem, Jeg ber deg ikke fortee meg hvordan jeg SKAL øse dem, jeg ber deg heer ikke om å øse dem for meg

10 Ja, jeg har vært psyk og ja, jeg skjemmes. ikke fordi jeg var det, men for måten dere tok det på! Ikke forte meg at det er sånn jeg er. Gi meg din oppfattning. Det hoder. Ikke kom og forte meg hvem jeg er, for det vet bare jeg, og akkurat nå vet jeg ikke hvem jeg er. Jeg er et individ, jeg vet bare ikke hviket. Gi meg din oppfatning og ka meg ET individ ikke DET individet. Det var godt å få det ut! Det jeg syns var godt med å komme meg ti BUP, var å bi hørt. Ingen hadde yttet ti meg, jeg fikk adri prate ferdig. Det var godt å komme ti noen jeg kunne snakk fritt med, om at og ingenting. I hvert møte, pratet jeg hu i henne. Jeg pratet om at som var i hodet, at som kom ut av munnen min, at som var i tankene, hva jeg føte etc. Det var godt å få det ut! Men det jeg ikke iker når jeg er hos BUP, er at møtene er så innestengte. Jeg bir siten, trøtt og sikt. Når behanderne har én time ti hver av pasientene sine, kan de ta seg en tur ut på en time. Det er frigjørende, ar hodet sappe av. Man bir nervøs. I hvert fa bir jeg det, av en rar grunn. At du hadde spurt meg om hva jeg syns, hva jeg iker og hva som kunne vært bra for meg, hadde vært greit. Det spørsmået har jeg adri fått. Jeg er kanskje den som tar det jeg får, men jeg har meninger om ting. Som jeg har nevnt, er behanderen min den tanten jeg adri fikk. Det var hun som fortate meg første gang hva som var rett og hva som var gat, hva som var bra for meg. Jeg ærte meg hva jeg burde sutte med, hva jeg burde fortsette med og hva jeg skue være forsiktig med

11 Lærerne gjør en dårig jobb angående mobbing Det er mangfodige barn og ungdommer som bir mobbet både i Norge og i andre and. De feste som mobber kan ha det hardt sev. Det kan også være at de prøver å imponere andre med det, nettopp for å få respekt og oppmerksomhet ved å ødeegge et annet menneske. Lærerne er ikke finke ti å forebygge eer avsutte mobbing. Mobbeofferet bir oftest verre behandet om mobberne havner i trøbbe hos rektor på skoen, og da må ærerne ære seg å ta et skikkeig tak i dette og observere de som mobber, og stoppe dem før det bir verre. NAV vanskeig å få tak i NAV, er et bra firma som gir mye hjep ti de som trenger hjep med både veiedning, jobb og økonomi. Men det er et vedig stort probem som stopper dette: Kontakt. Det er forferdeig vanskeig å få kontakt med dem når åpningstidene er meom ti De feste er på jobb eer skoe i denne tiden. Det er vanskeig å få kontakt med dem fordi det er stengt når jobb og skoe er ferdig. Også hjemmesiden er uoversiktig, ansette bruker evigheter og de skjønner seg ikke på sitt eget system. Vag av behander Når det gjeder hjep om det personige, kan det være vanskeig å binde seg og å åpne seg for noen fremmede. Man må få ov ti å vege hvem som ska ytte ti deg og hvem du vi ska hjepe deg. Hvis du er en jente, som har idd av vodtekt, kan det være vanskeig å binde seg ti en mann. Og det finnes mange som har foresket seg i sin behander, eer at en behander har fått føeser for sin pasient. Det kan ønne seg å spørre pasienten hvem den vi ha. Det ska ikke være nødvendig å «tvinge» noen ti å ha en person de ikke iker. Penger ti hesevesenet Det er mye snakk i media at staten ikke har penger å gi ti sykehus, sykehjem etc, fordi de må ha penger ti det og det. Noe som er mye mindre viktig enn hesevesenet. Mennesker dør, mennesker er syke, kanskje du er syk, mennesker er døende hvem ska hjepe dem da? Jo, sykehuset. Men det hender at sykehusene ikke har penger ti å fuføre den operasjonen de feste trenger. Jeg syns dette er patetisk, og jeg syns de som sitter der nede i hovedstaden ska få seg et par spark i rompa hver eneste dag ti de skjønner hvor avorig det er. Ansiktet var beikt, det kom ikkje Ord. Kroppshodninga var borte, Du sett djupe Spor. Mue DU MÅ LIKE JOBBEN FOR Å GJØRE EN BRA JOBB! DU må sev vie hjepe oss for å kare og hjepe oss. Avtat tid hos bup hjeper ikke! Når du er den typen syk, og er midt i det, så er det vanskeig og komme seg ti avtaen hos BUP. Og etter det funker det heer ikke; hjep oss når vi står midt i det. Prøv og hjepe oss på rett tidspunkt! Når vi har en bra dag og føer vi bir tvunget ti BUP så bir resten av dagen ødeagt. Hjepen hjeper virkeig når du får den på rett tid! Når vi virkeig trenger det sårt! BUP burde gi krisehjep når vi virkeig trenger det sårt! Når vi ikke karer noe, når vi så vidt karer å komme oss opp av senga og over dørstokken! 20 21

12 Gi meg tid ti å snakke! Jeg skue ønske de kunne gitt meg tid ti å snakke sev. Ikke stie ae muige spørsmå! Det var ett for meg å bare jatte med dem. Det føtes kanskje bra da, men det hjeper jo ikke. Møter man noen som ikke sier noen ting, må man jo gi dem muighet ti å få snakke sev. For å ta et eksempe. En sjenert person. Jeg er vedig sjenert, og om jeg møter noen som prater i ett sett og stier spørsmå i hytt og pine, så bir jeg siten av det. Det er greit at de gjør det, men da føer jeg at jeg ikke kan si noe. Om jeg møter noen som ikke sier så mye, så kan jeg være den som prater mye. Skjønner du hva jeg mener?? Og det med å ha tiden ti hjep, så hander det nok mest om det å føe at man har ov ti å si noe. Om så det tar 1-2 av timene ti behanderen, så burde de få begynne å snakke sev. Men, mener ikke at behander ikke ska kunne si noen ting heer da. Misforstå meg rett, de kan jo bare «henge seg på» samtaen. Hoho.. Tre viktige personer Tre vidt forskjeige personer, som betydde vedig mye for meg det året jeg var på avdeingen: Hun første var Hanne, som var som en mamma jeg adri har hatt. Det var mer å si sånn småting som å ta på deg skjerf og jakke. :p Så teit igrunn. Men det var fint å høre det. Virka som ho brydde seg hvertfa :)) Ho oppførte seg som en mamma overfor meg, og det fikk meg ti å føe meg trygg. Det bir ve fei å si at behandere osv ska ta en «morsroe», men akkurat der og da, trengte jeg det. Den andre var Nina. Hun var het vanig. Kunne snakke med henne om at muig. Hun var ikke sånn føesesmenneske, det var nok av dem der, så man sapp å tenke så mye på å si hva som var probemet, si hva man tenkte på osv. Den siste var Eisabeth! Hun den snieste og finkeste av dem ae. Jeg hadde ikke kart og være der uten henne (hadde ve ikke hatt noe vag uansett da men). Det var nok at hun var på jobb noen ganger, så var dagen min het fiin. Hun var ikke som ae de andre der. Hun kunne tørre å gjøre ting de andre ikke gjorde. Som å ta meg med ut når ting var het for jæveig. HUN skjønte ve at det å sitte inne ikke øste ae probemer. Kjære hese- og omsorgsminister! Eg har høyrt at hesa er viktig å passe på. Hesa ska man ha ti man bir gama, det same med tennene, som tannegen seier. Psyken då? Høyrer ikkje den med i «hesa» også? Noreg er eit av de anda som har fest menneskjer som siter psykisk. Både barn og vaksne

13 kapitte 2 ti deg som jobber i barnevernet 24 25

14 Hun ringte adri tibake Når det gjeder tid og barn som meg, betyr hvert eneste minutt mye. Når jeg ringer og ikke får svar bir jeg sint, mer deprimert og skuffet men jeg tenker at dere ringer meg tibake ti sutt. At dere ringer 2-3 dager etter jeg har ringt, er vedig dårig service. Det hender seg at dere ikke ringer tibake i det hee tatt, da bir det ie! Jeg fikk sagt ifra ti barnevernet at jeg vie bytte fosterfamiie, da hadde jeg teefon å ringe med. Det var het katastrofe hjemme da, og jeg gråt hver dag! Det de sa på teefonen var «Er du sikker på det? Jeg ska ringe ti et par personer som vet mer om dette, så ringer jeg deg på torsdag» (den dagen var tirsdag). Hun ringte adri tibake. Dere er nødt ti å tenke på barnas beste, og ikke på pengene som kan bi brukt for å utføre barnets behov. At må ikke være så moderne på jobben deres. Tenk om det er deres barn dette skjer med. Dere jobber så tregt! Dere henviser på fei tidspunkt, det er da aerede at for sent. Og det dere ikke er så finke ti, det er å vite sannheten om hva som egentig skjer i hvert hus. Det kan godt hende at de barna dere har ansvar for bir sått av fosterfaren eer fostermoren sin idet du eser dette. Vær itt mer aktiv! Jeg har bitt sått, jeg har erfaring. Barnevernet gjør ikke det de ska Det er ikke bare jeg som er sint fordi barnevernet ikke gjør det de over, de kommer ikke med informasjon på rett tid og de hjeper ikke på rett tid. Det er mange barn og ungdommer her i Norge som virkeig trenger hjep av barnevernet, men hvor er de? De sier ditt og de sier datt, men når ska de gjøre det? Sev om mye av det barna spør om går ut over pengeboken ti barnevernet, så må det ti. Så enge dette er det beste for barnet, må de bruke pengene ti noe nyttig. Ikke bare et fancy skrivebord for å ha på jobben, eer de nyeste versjonene av datamaskiner, men ti at barn og ungdommer ska ha det bra. Kom på besøk! Hvorfor var ikke barne vernet og besøkte fosterhjemmet for å se hvordan jeg hadde det? Jeg var jo bare aene, jeg hadde jo ikke teefon å ringe med. Jeg kunne jo ikke ringe ti barnevernet for å si hvordan jeg hadde det. Jeg turde ikke si ifra, uansett. Jeg var ikke tøff nok, jeg be og var et svakt barn. Ingen styrke ti å redde meg sev

15 Støttekontakt = viktig jobb Dere er nødt ti å være mer tigjengeige Eg føar at det i dag er undervurdert å være støttekontakt. Støttekontaktar bir kontakta om barn eer ungdom treng nokon å støtte seg ti, få positive opp evingar, være sosia og ære enkete personege ting som å bi satt grense for, å forstå seg på ros med meir. Det finnest også forskjeege former for støttekontaktar: det kan være ti dømes eksehjep og treningskontaktar. Det er masse av barn i Norge som siter i hverdagen sin, spesiet på kvedene. Da er det viktig at de barna som gråter kan kontakte barnevernet for å si ifra hva som egentig skjer, og så trenger de ord som forkarer hva de ska gjøre i situasjonen. Det som hjeper meg, er å snakke med barnevernet. Rett og sett! Ikke en random kriseteefon, som ikke skjønner hva jeg snakker om eer hva som skjer. Fok får rett og sett for ite informasjon om kva det her går ut på. Kanskje hadde det vore eit tips å informere ungdommar på vidaregåande om å engasjere seg og hjepe? Eer kanskje at barnevernet sjøv hadde reist rundt på jobbmesser og fortat om det å bi støttekontakt/ avastar, at det faktisk kan hjepe medmenneskjer rundt oss. Tru meg, eg har sett at det hjeper. Først møtte eg ei jente på 11 år, som er beik, inneukka, svarar frekt ti at du kjem med, er deprimert og negativ over det meste. Etter kvart var ho ei snart 13 år gama jente med farge i ansiktet, håp & drømmar, hyggeig å møte, med kreative sider som har kome meir og meir fram, og som no karar å setje ord på føesar i situasjonar i ivet. Man engasjerer seg i eit iv og ein famiie som treng deg ti å få kvardagen ti å gå rundt, du er ein viktig støttespier for både personen og famiien. Når foredra ser at barnet deira kviknar meir ti, så får også foredra det betre av å vite at barna har det bra. Jeg har ikke bitt fortat i tide hvorfor jeg var i fosterhjem, og det hjap meg da jeg fikk fortat det men ikeve, det var at for sent! Jeg har aerede vært forvirret på det høyeste. utekontakten er et bra tibud. De er ute i gatene. De går bare rundt, og spør kanskje om man Jeg trenger har en å setning åne mobiteefon, å si; Hva hvis eer du om var man meg, vi sitte og jeg på hjem. var deg De sier at «vi er her hvis du vi». De er hva der vie og deer du? gjerne ut nummeret sitt. De setter seg ikke over oss. De har en idenskap ti hva de gjør. De engasjerer seg i oss. Det er vedig viktig at støttekontaktar får oppæring i koreis de kan handtere uike menneskjer i uike situasjonar. Enke kurs og samtaar hadde hjepe mykje på for å bi ein god støttekontakt. Det som også hadde hjepe frå barnevernet, hadde vore om de hadde gitt den oppføginga de seier at de ska gi: Å sende evaueringsarka i posten, å ringe og høyre om det går bra med deg og personen du ska hjepe, å be deg komme på samtaar og snakke om koreis barnet/ungdommen har utvika seg, eer kva kan man gjøre betre. At dette er Barnevernet dessverre for dårige ti. Hjep oss ti å bi gode støttekontaktar! 28 29

16 Når støttekontakten sutter Kva skjer når støttekontakten ikkje ska være støttekontakt meir? Ein brå avsutning kan være vanskeeg å take for begge partar. Eit knytta vennskap igjennom håp og oppføging er vegen for mange, ein pause frå kvardagen med atter og kreative påfunn. Nokre timar i ivet man adri vi ska ta sutt. Mange får seg ei ny søster eer bror, «man veger sine brødre og søstre sev» som dei seier, man bygger på eit vennskap som ska ha ein titte «støttekontakt», og ut frå dette bygger man også trygging rundt den det gjeder. Når denne søstera er borte, og kvardagen går i rutinar, kven ska man då ha pause med? Den trygge pausen frå kvardagen, der du kunne rømme bort med din venn som gir deg nestekjæreik. Det er viktig å avsutte ein sik ordning på riktig måte, kanskje snakke om det i god tid, ha ei fin avsutning med kake? Det må iafa komme meir naturig enn at du putseig står der aene uten din støtteperson. En tisynsførers jobb er ganske viktig Barn i barnevernet har rett ti en tisynsfører som faktisk er der. Når tisynsføreren er på besøk, da gjeder det å skaffe trygge omgiveser for barnet/ungdommen å prate i. Det kan jo da være at en tar barnet ut av sitt fosterhjem/institusjon og drar på kafé, går en tur, besøker et sted barnet iker å være (hundegård, sta, spesie ekepass etc.) for å gjøre det ettere for ungdommen å prate ut. En tisynsfører ska jo da tross at sikre at fosterhjemmet/institusjonen er ok, at det ikke foregår ting der som ikke ska foregå der. Det er forkasteig at det ska gå utover barna/ungdommene at noen der ute ikke gjør jobben sin. For en tisynsførers jobb er ganske viktig, den består bant annet av å sikre fosterhjemmet/ institusjon for barnet eer ungdommen. For hvis en ungdom ikke har det het bra, så kan det spare ungdommen for ganske mye hvis en tisynsfører gjør jobben sin og at barnet får sagt ifra. Det er viktig å ha trygge omgiveser i fosterhjemmet eer institusjonen. Når en møter barnet hjemme, så oppfattes det som vanskeigere og si ifra at ikke at er ok. Det er ettere når en er borte fra området og menneskene en ska «sadre» på. For det føes som at en sadrer, sev om en ikke gjør det. Veiedning av fosterhjem Jeg vi nå presentere noe jeg synes er et utbredt probem, og kanskje komme med noe som kan bi begynnesen på en øsning. Fosterhjemsveiedning er nemig et viktig program for å «utdanne» kommende fosterforedre ti å bi godkjent statig/kommunat fosterhjem, beredskapshjem eer forsterket fosterhjem. Det er derfor vedig viktig at det bir utført så riktig som muig, for barnas beste. Tross at er det kommende generasjoner med ungdom og barn som bir mottaker for fosterforedrene etter kurset og veiedningen. De ska motta kjærighet, ærdom og råd fra de personene som kommer ti å ta vare på, føge opp og se dem i hverdagen. Det som kurset ikke kan forberede dem på, er det barnet/ungdommen de faktisk får. Merkeig nok. I og med at jeg sev bor i fosterhjem, har jeg et konkret eksempe på en situasjon som kan oppstå, som jeg synes fosterforedre burde bi forberedt på. Derfor vi jeg nå bi itt personig, og fortee om en situasjon som kunne vært anneredes, hadde vi gjort noen forandringer i denne veiedningen. Før jeg starter vi jeg informere itt om noe av det jeg har oppevd. Bant annet gjentagende omsorgssvikt, ubevisst mishanding i fosterhjem, fere traumatiske hendeser som har gjort meg utrygg, redd og gitt meg en de psykiske probemer i ettertid. Jeg bodde også 9 år i et fosterhjem, før jeg be revet bort og sendt på ungdomshjem i påvente av nytt fosterhjem. Jeg kom etter hvert ti et beredskapshjem, bodde der i ca tre måneder, før jeg kom i det forsterkede fosterhjemmet jeg er i nå. At dette gjorde at når jeg kom dit jeg bor nå, så var jeg så utrygg, sint, forvirret og redd for å miste dette hjemmet også, at det be en de grensetesting. Og det er akkurat det som ingen fosterforedre kan bi godt nok forberedt på. Men mine fosterforedre hodt faktisk ut der andre har gitt opp. Og jeg er kar over at noen faktisk ikke taker å ha et så «paget» barn. Noen gir bare opp uten at de gidder å prøve. Der hodt mine fosterforedre ut, de snakket med meg, de toket føesene mine når jeg sev ikke karte det og tok vare på meg, sev om jeg brøte ti dem at jeg ikke trengte omsorgen deres. Dette resuterte i at jeg føte meg tatt vare på, og at de faktisk brydde seg om meg. Etter hvert be jeg så trygg at jeg suttet å teste grensene på denne vodsomme måten. Det som kanskje kunne vært en ide, er å spørre fosterforedre som har eer har hatt en de utfordringer, om de kunne snakke itt for kommende fosterhjem/fosterforedre. For eksempe om hvordan de karte å toke ungdommen i den vanskeige situasjonen, hvordan de kommuniserte med ungdommen, hva som gjorde at de hodt ut, hvordan det be i ettertid og ignende. Kanskje også itt om viktigheten av å være der for barnet hee tiden, ikke bare av og ti, og å informere om hva dette kan bety for barnet/ ungdommen. Når det er sagt, er det vedig viktig at fosterforedrene sier ifra ti barnet/ungdommen om hva de forteer på et sikt kurs, og spør barnet/ungdommen om de synes det er greit. Rett og sett fordi det har med taushetspikten å gjøre

17 kapitte 3 ti deg fra meg 32 33

18 Kjære enge, ta vare på deg sev. Tro så mye du kan på deg sev, og se det vakre i din egen kropp. Prøv så mye du kan, og inngå kompromiss med deg sev. Hvis du f. eks går på skoe, og har dårig samvittighet for at du kanskje tar have dager, inngå et kompromiss om at du prøver det du kan, og få ti «avtaer/timer» etter skoetid for eksempe. Da bir det kanskje ettere å tiate deg å ta have dager eer en annen ordning. Og hvis du har et probem med mat, start med små reaistiske må. Sånn som å spise en enket brødskive, med eer uten noe på, ti et fast tidspunkt hver dag. Ja, jeg vet det høres rart ut og kanskje mange mener det bare er tu. Men det er bare et sags forsag, og det er noe jeg har prøvd sev. Mange må ha ordentig hjep fra utdannede fagfok, men innse det fokens: Det krever faktisk noe av deg sev også, og mange har hedigvis innsett det. Hvis du er deprimert, så få hjep! Det er for fanken ingen som har sagt at det er ett å be om hjep, men det er kun DU som kan gjøre det. Uansett om andre gjør det for deg, så er det i bunn og grunn du sev som har gjort at de har oppdaget det og sagt ifra. Ubevisst eer bevisst. For jeg er av den mening at hvis du ikke ber om hjep, etter mange herrens år med sevpining og diverse, så er det kanskje, og jeg egger vekt på ordet kanskje, sånn at din underbevissthet ikke vi ha hjep. Kanskje er det sånn at i din egen bevissthet så vi du jo sevføgeig ha hjep, og vi ikke skade deg mer på forskjeige måter, men i underbevisstheten din så tiater du deg ikke å be om hjep. Kanskje fordi du tenker at du ikke fortjener det? Jeg har sev vært der at hjernen min ikke har tiatt meg å bi frisk, fordi jeg sev ikke har viet bi frisk. Ubevisst. Men jeg karte å jobbe meg gjennom det, så da kan du også det! Ti sutt vi jeg bare si, at sev om dette kanskje var itt krast og sånn. Så er det ikke ment som kritikk. Tvert imot, det var bare noe jeg føte for å si ti akkurat deg som person. Så ska jeg også fortee hver og en mann noe, kjente og ukjente: jeg er stot over deg. Tenk på at du faktisk har fått ti. Om du ikke ser det sev, så er det utroig mye. Du har kart å vokse opp i en utroig stor verden. Du har tatt hinsides mange vag aerede, uansett om du er bare noen få år eer kjempegamme. Fortsett å ta vag, og ikke a andre styre veien din. For som Neson Mandea en gang sa i sin tae, vi er født ti å skinne. For vi er Guds barn ae sammen! «Eg pumper opp sjøvdisipinen over meg sjøv og kiner ti, «eg SKAL kare det», tenkjer eg i det eg begynner å kvikne ti etter ange måneder. Musikken reddar meg ifrå å tenkje, teikning og maing kjem når eg har yst ti å uttrykkje meg og skrivinga kjem når hovudet er fut og vi tømmast. Tre fotte eement som reddar kvardagen ifrå å fae saman, og for ikkje å gøyme venner som står der og vi sjå at du karar deg. Man skjønner først kor gae det er når veninna igger og gråtar på skudra di fordi ho er redd for deg. Då er det på tide å gjøre et vendepunkt

19 Smerte Fysisk smerte er ein ting, men den kan ikkje måast med den psykiske smerten. Når du får påført fysisk smerte så veit du når det kommer, du kan gjøre deg forberedt og knytte ae muskane i kroppen. Den psykiske smerten virka på motsatt måte. Du kan sitte å nyte ein is på ein varm sommardag, du kan ytte ti fugeskrik mens du sitter på eit høgt fje, du kan ha verdens beste bursdag, men du kan aikeve ikkje unsippe smertene. Du er ikkje forberedt, de kommer som eit styrtandes fy i hovudet på deg. Smertefut og uventa. Den varme sommardagen bei ikkje så varm engre, fugeskrikene bei brått pagsame, medan du drøymer om å kaste deg utfor det høge fjeet, og bursdagen kan du bare gøyme, den er bitt avyst for enge sidan. Du hed ut smertene i feire timar før du ender opp med spørsmået: «Ka e vitsen?» Spørsmået river deg i fier nok ein gong. Hva har hjupet meg? Det som har vært ti hjep for meg når jeg er psyk, har vært en iten banding av masse forskjeig. Av og ti gjeder det kanskje å få tankene mine over på noe annet. Da bruker jeg kanskje å gjøre kreative ting, hører musikk, snakker med kjæresten, en god venn eer famiie. Eer bare prate skit med noen som skjønner at jeg akkurat nå ikke vi ta opp det som egentig er i tankene. Av og ti trenger jeg det. Andre ganger gjeder det å få det ut av kroppen på en fysisk, og samtidig menta måte. Da har jeg funnet en vedig enke måte å gjøre det på. Trening er ikke urt, fordi det faktisk er muig å bi, på en måte, avhengig av å trene når du er sint, ei eer deprimert. Så jeg har funnet et fint sted i naturen, og gått ut i skogen og hyt ut ae mine føeser. Det som har gjort meg sint, såret, ei og deprimert, overykkeig eer andre kraftige føeser. Jeg har aget noe som heter «Ny Utvei-kort» Det hander om en ny utvei, i forhod ti sevskading. Så jeg har kippet kort i den størresen jeg vi ha, skrevet en handing jeg kan gjøre, noe enket. Som å se på tv, ese et bad, tegne, høre musikk, kanskje rydde rommet ett, og ignende. Og hver gang jeg får yst ti å skade meg sev på noen måter, så ska jeg trekke et kort, og jeg må gjøre det som står på kortet

20 Dagene er gode Dagene er.. gode. Ja, jeg tror jeg vi bruke det ordet. De er gode mot meg, og ar meg ikke bi for deprimert. Det er ikke sånn at etter en inneggese så er at bra. Tvert imot, det er enda mye som må jobbes med for at ting ska bi bra. Og jeg er enda deprimert, og dagene er tunge, sevmordstankene er der, men jeg har det ganske ok for tiden, faktisk. Det er som jeg sa i Tromsø, det er viktig å huske på evnen ti å e sev om en er nede. Ikke nødvendig at du må bruke evnen, men husk på at du har den. Minn deg sev på det! For du har hatt den, og et sted der inne er den enda hos ae sammen. Det er jeg sikker på! Ve, det har atid vært enkest for deg å egge skyden på deg sev. På den måten sapp du å hode nag mot andre, det var ettere å straffe deg sev. Men, uansett hvor sterk den ie jenta inni deg prøvde å spie, kunne du ikke noe for at du syntes synd på deg sev. Du var kar over at du hadde agt skyden på deg sev. Det var greit å ha skyden, men det som svei så hardt i det ie bankende hjertet var at ingen brydde seg eer syntes synd på deg. Var det sik at du faktisk var mindre viktig? Var du anneredes? Eer var det rett og sett i deg feien å? Var det gat av deg å synes synd på deg sev? Mange kan mene at man ska være bra egoistisk for å sette seg sev foran andre hee tiden, eer det var det du trodde i hvert fa. Det var faktisk ikke gat av deg å ønske å bi sett, ae barn har et behov for å bi sett, hørt og få oppeve omsorg. De små tingene gjør den store forskjeen Du vet ie venn, ja for du føer deg ganske iten, at det er ofte de små tingene som gjør de store forskjeene. Du er ei vijesterk og omsorgsfu jente som har gjort mye for å nå dit du er i dag. Vær stot av deg sev! 38

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Økt tempo mot målstreken Guds ord ble født Bibeloversettelse på nye måter. wycliffe:nytt. 4:2015 Årgang 37 wycliffe.no

Økt tempo mot målstreken Guds ord ble født Bibeloversettelse på nye måter. wycliffe:nytt. 4:2015 Årgang 37 wycliffe.no Økt tempo mot måstreken Guds ord be født Bibeoversettese på nye måter wyciffe:nytt 4:2015 Årgang 37 wyciffe.no Ansvarig utgiver: Wyciffe Postboks 6625 St. Oavs pass, 0129 Oso info@wyciffe.no / wyciffe.no

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer