Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Transkript

1 Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye vi kan se på denne turen. Dere skal få lære navnene på mange blomster og trær, og hvis vi er heldige, kan vi få se både fugler og dyr også, sa Sam.

2 Dagen etter stod barna i skolegården og ventet, mens Sam talte dem for å se om alle var på plass. Tig stod sammen med Ali og Jack. Leela og Sandy stod sammen. Jeg vil at dere går to og to sammen ned til elva, sa Sam. Dere kan gå sam men med en venn, eller kanskje sammen med noen dere ikke kjenner så godt.

3 Tig stilte seg opp sammen med Ali, mens Jack stilte seg opp sammen med en annen gutt som også likte å spille fotball. Sandy snudde seg for å si noe til Leela, men hun var gått bort til en jente som het Jill. De stod og holdt hverandre i hånda. Da Sam så at Leela og Jill gikk hånd i hånd, gikk han bort til Sandy som stod alene. Hvem skal du gå sammen med? spurte han. Kanskje du kan gå sam men med Dilip i dag. Så kan du fortelle ham hva du vet om byen vår, sa Sam. Dilip var ny i klassen. Han hadde vært på skolen bare et par dager. Ok, sa Sandy, men hun var ganske lei seg. Hun trodde at Leela var hennes beste venninne. De pleide alltid å være sammen. Derfor kunne hun ikke forstå hvorfor ikke Leela ville gå sammen med henne ned til elva. Sandy fikk tårer i øynene, for hun husket plutselig at hun hadde kjent det på samme måte da faren hennes flyttet hjemmefra. Hun snudde seg vekk, for hun ville ikke at Leela eller noen andre skulle se at hun gråt. Da de kom ned til elva, spiste de matpakkene sine. Dilip løp bort til Tig og de andre guttene som spilte fotball.

4 Sandy satt alene på en gammel trestamme. Hun følte seg helt elendig. Leela kom bort til henne, sammen med Jill. Vil du ha et eple? spurte Leela. Hun visste at Sandy var glad i epler. Men Sandy svarte ikke. Hva er det? spurte Leela. Hvorfor ville du ikke gå sammen med meg? Jeg trodde du var bestevennin nen min, sa Sandy.

5 Men det er hun ikke. Hun er min venninne nå, sa Jill og dro Leela med seg bak noen busker. Sandy begynte å gråte. Hun kunne ikke skjønne at Leela ikke ville være venn med henne mer. Tig hadde lagt merke til at Leela var sammen med Jill, og han gikk bort til Sandy og spurte: Hva er i veien? Er det noen som har gjort deg noe? Nei, men Leela sier at hun ikke er venninnen min lenger, hvisket Sandy. Tig la armen rundt henne og ga henne en klem. Jeg skal hente Sam, sa han. Da Sam kom bort til Sandy, gråt hun ikke mer. Men øynene henne var helt røde. Sam hadde også sett hva som hadde skjedd. Han satte seg på huk foran Sandy og sa: Går det bedre nå? Prøv å ikke vær så lei deg for dette, jeg er sikker på at alt blir bra igjen. Det var Leelas mor som hentet dem da de skulle hjem fra skolen, og hun la merke til at Leela og Sandy ikke snakket sammen. Sandy ble med dem hjem. Etter at de hadde spist, gikk Tig opp på rommet sitt for å leke med Zippy. Han hadde jo ikke sett ham hele dagen, og han visste at Zippy alltid ble glad for å se ham.

6 Leela og Sandy satt rett overfor hverandre ved kjøkkenbordet. Hva er det med dere to, nå da? spurte Leelas mor. Jeg trodde dere var bestevenner. Nei, Leela er ikke venn med meg mer, sa Sandy. Jo, det er jeg! sa Leela høyt. Nei, du er jo venninne med Jill nå, sa Sandy, og det er dårlig gjort! Vent nå litt, sa Leelas mor. Er det sant, Leela, at du ikke er venninne med Sandy mer? Nei, men Sandy er sur fordi jeg gikk sammen med Jill og ikke henne da vi skulle ned til elva, svarte Leela. Men Jill sa jo at du var hennes venninne nå! sa Sandy. Hør nå her, sa Leelas mor. Man kan være venner med mange samtidig. Dere trenger ikke å slutte å være venner, selv om dere får nye venner. Dere to har jo vært venninner veldig lenge, og vennskapet deres er viktig. Ville det ikke være trist hvis dere ikke skulle være venner mer? Hvis dere begge vil, så tror jeg nok dere finner ut av det.

7 Neste dag snakket Sam om vennskap i klassen og om hvorfor venner er så viktige. Han ba Dilip fortelle hvordan han hadde hatt det de første dagene på skolen, og hvordan det var å være ny i klassen. Jeg savner vennene mine fra den andre skolen, sa Dilip, men jeg kan jo ringe og vi sender ting til hverandre. Han viste fram noen bilder han hadde av seg og vennene sine på den andre skolen. Men heldigvis har jeg allerede fått nye venner her, både Tig, Ali, Jack og Sandy, sa Dilip.