Fortelling 2 UNDER DYNEN

Transkript

1 Fortelling 2 UNDER DYNEN Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Skulle hun vise læreren, Sam, og de andre i klassen det store rosa skjellet som tanten hennes hadde tatt med fra Afrika? Eller skulle hun ta de nye, røde danseskoene sine med?

2 Hun gikk bort til Tigs seng og rusket i ham. Er du våken? spurte hun. Hva syns du, skal jeg ta med skjellet eller danseskoene mine på skolen? Tig brummet noe under dynen, men svarte ikke. Du må stå opp nå. Vi skal ha cornflakes til frokost, det liker du, sa Leela. Kom igjen, ellers kommer du for sent på skolen. Tig svarte fortsatt ikke, og Leela bestemte seg for å gå bort til Sandy og spørre henne. På vei gjennom kjøkkenet ropte hun til faren: Jeg løper bare bort til Sandy og spør henne om noe. Er det greit? Ja, men ikke bli lenge. Frokosten er snart klar. Har Tig stått opp? spurte faren. Nei, han sov da jeg stod opp. Kanskje ligger han og furter fordi han ikke får ta Zippy med på skolen, svarte Leela. Jeg får vel få ham opp da, sa moren og gikk opp trappa. Stå opp, Tig, ellers kommer du for sent på skolen, ropte hun.

3 Da hun kom inn på rommet deres, lå Tig fortsatt under dynen. Mor satte seg på sengekanten. Hva er i veien, Tig? sa hun. Det er noe som er galt, ikke sant? Skjedde det noe på skolen i går som du er lei deg for? Tig satte seg brått opp i sengen. Det er urettferdig, sa han. Sam sa at vi skulle ta med oss noe som vi var ekstra glad i på skolen i dag, og jeg ville ta med Zippy. Men det kan jeg ikke, fordi han er et kjæledyr. Vi fikk ikke lov til å ta med kjæledyr! Ja men, Tig, tenk hvordan det ville bli hvis alle skulle ta med katter og hunder på skolen! Jeg synes det var fornuftig av Sam å si det. Kom nå og stå opp, så skal vi finne ut noe annet du kan ta med deg. Hva med fotballen din, eller den flotte boken om hvordan man kan lage sine egne leker? Ved frokostbordet sa far at det var greit å være i dårlig humør av og til, men ikke noe lurt å bare holde det for seg selv. Hvordan kan vi vite hvordan du har det, hvis du ikke sier noe til oss? sa han og så på Tig.

4 Jeg vet alltid når Tig er sur, sa Leela, Jeg kan se det på ansiktet hans, han kniper øynene sammen. Ja, hva så? Du smeller alltid med dørene når du er sint. Og mor går alltid ut i hagen og setter seg når hun er lei av oss, sa Tig og hoppet ned av stolen sin. Han løp opp på rommet for å hente skolesekken. Inne på rommet stoppet Tig ved glassburet, hvor Zippy satt på en gren. Ser deg senere, Zippy. Jeg skal ta deg med ut i hagen når jeg kommer hjem fra skolen, sa Tig.

5 Han tok med seg sekken, og fotballen, og på vei ned trappa var han sikker på at han kunne høre Zippy si: Det gjør ikke noe at jeg ikke kan få bli med. Ikke vær lei deg for det På skolen hadde alle barna tatt med seg noe de var ekstra glad i. Sam ba dem om å sette seg i sirkel, og da de hadde satt seg, sa han: Nå kan dere én etter én fortelle litt om det dere har tatt med. Dere kan også fortelle litt om hvorfor dere liker akkurat denne tingen så godt. Barna hadde tatt med mange spennende ting. En av guttene hadde et stykke gips fra den gangen han brakk foten. En av jentene hadde med en fjær av en påfugl. Den hadde hun funnet da hun vare på ferie. Sandy hadde tatt med seg danseskoene, som hun brukte til step-dans.

6 Leela hadde med seg det rosa skjellet. Hun hadde pakket det inn i mykt papir, for at det ikke skulle bli knust. Tig viste fram fotballen sin, og fortalte at han hadde skutt like over tverr liggeren på målet i parken. Han la merke til at to av guttene ikke hørte etter mens han fortalte, men satt og hvisket noe til hverandre. Tig kjente at han ble irritert. Nå har jeg hørt på hva de ville fortelle. Hvorfor kan ikke de høre på meg? tenkte han. Heldigvis hadde Sam også lagt merke til det. Han sa til klassen: Det kan være vanskelig å lytte til andre, men hvis dere vil at de skal høre på dere, må dere også høre på dem. Det er rettferdig. Sam sa også at vi viser respekt for folk når vi hører på dem. I friminuttet etterpå kom de to guttene bort til Tig. Du gjorde slik at vi fikk kjeft av Sam, sa den ene av dem. Han het Ali. Det gjorde jeg ikke, sa Tig, men dere snakket mens jeg fortalte om fotballen min. Jo, men vi fikk kjeft, og det er din skyld, sa Jack, den andre gutten. Ali prøvde å ta fotballen, men Tig holdt den fast og tok et steg bakover. Jeg ville ikke at dere skulle få kjeft, sa Tig. Men liker dere å spille fotball?

7 Ja! svarte både Ali og Jack. Da kan vi spille med min ball til vi skal inn igjen! sa Tig.