Bjørn Ingvaldsen. Far din

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bjørn Ingvaldsen. Far din"

Martin Austad
8 år siden
Visninger:

2 Bjørn Ingvaldsen Far din

3 Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde vært sammen med to i klassen en stund. Og Roger, kameraten min. Vi hadde spilt fotball på grusbanen utenfor skoleplassen. Så hadde det begynt å regne. Ingen gadd å spille mer. Derfor gikk jeg hjem. En mann sto på fortauet. En av naboene. Jeg visste ikke hva han het, men så ham nesten hver dag. Han bodde like ved oss. En nokså gammel mann. Du kan ikke gå forbi her, sa han. Jeg sa at jeg skulle hjem. Ja, men du må vente, sa han. De er der nå. Hvem er der? Politiet. Det var to biler her, men den ene kjørte nettopp. En vanlig politibil. Den svarte bilen der er også politiet sin. Å? De har arrestert en mann. Det var ham de nettopp kjørte bort. I politibilen. Hvem da? Far din, sa han. Jeg løp fra ham, bort til døra vår. Oppgangen vår. Det var ingen der inne. Jeg gikk opp trappa til leiligheten vår i første etasje. Døra var lukket. Jeg låste opp, gikk inn. Jeg hørte mamma inne i stua, hun snakket med noen. Noen

Ingen gadd å spille mer. Derfor gikk jeg hjem. En mann sto på fortauet. En av naboene. Jeg visste ikke hva han het, men så ham nesten hver dag. Han bodde like ved oss. En nokså gammel mann.

4 menn. Jeg gikk rett inn på rommet mitt, satte fra meg sekken, gikk ut i gangen igjen. Lyttet. De snakket, men jeg skjønte ikke hva det dreide seg om. Mamma snakket høyt. Jeg kunne høre stemmen hennes, men ikke hva hun sa. Ordene hennes var ikke hele ord. Bare begynnelser av ord. Plutselig ropte hun navnet mitt. Ba meg komme inn i stua. Mamma satt ved spisebordet. En mann satt på den andre siden av bordet. Han skrev noe på ei blokk. En annen mann sto ved vinduet. Han snudde seg ikke da jeg kom inn. Jeg må ut, sa mamma. Kan du være alene en stund? To timer, kanskje? Ja. Jeg skal være så snar jeg kan. Mamma så på mannen på den andre siden av bordet. Han nikket. Hvor er pappa? Ingen svarte. Jeg spurte hvor pappa er! Han er ikke hjemme. Har politiet tatt ham? Er de politi? Er dere det? Ja, sa mannen ved vinduet. Hvem sa at han er tatt? spurte mamma. Han. Han ute i gata. Naboen. Han som står der nå? spurte politimannen ved vinduet. Jeg kikket ut. Han, ja. Hva sa han? At politiet har tatt pappa. At jeg ikke kunne gå hjem.

En mann satt på den andre siden av bordet. Han skrev noe på ei blokk. En annen mann sto ved vinduet. Han snudde seg ikke da jeg kom inn. Jeg må ut, sa mamma. Kan du være alene en stund?

5 Han er nysgjerrig, sa mamma. Nysgjerrig og ubehagelig. Vi må gå, sa han ved bordet. Hvor skal dere? Hvor er pappa? Hvorfor tar dere mamma og pappa med dere? Vi må gå. Mamma så bare på meg. Så gikk de. Det regnet ute. Den svarte bilen var borte. Men naboen sto der. Han snakket med dem som gikk forbi. Alle så i retning av leiligheten vår. Så på meg i vinduet. Flere ble stående utenfor. Naboen pekte mot oppgangen vår. Han pekte mot meg. Jeg gikk inn på rommet. Vinduet der var ut mot baksiden av huset. Ingen sto der. Ingen i hagen og ingen bak uthuset vårt. Uthuset hvor pappa hadde verkstedet sitt. Hvor han reparerte ting som hadde gått i stykker. Hvor han hadde fiskesakene sine og den gamle motorsykkelen han skal reparere når han får tid. Uthuset jeg ikke fikk være i. Det var så mye jeg kunne komme borti. Ødelegge. Jeg tenkte at nå kunne jeg gå dit. Nøkkelen lå sikkert i skuffen i gangen. Nå var han ikke her. Ikke pappa og ikke mamma. Nå kunne jeg. Men jeg gjorde det ikke. Det ringte på døra. To ganger. Jeg gikk ut i gangen. Det ringte igjen. Naboen sto utenfor. Det sto to andre menn lenger nede i trappa. Jeg kjente dem ikke, men hadde sett dem før. Hva var det politiet ville? spurte naboen. Hvorfor har de tatt med seg foreldrene dine?

Naboen pekte mot oppgangen vår. Han pekte mot meg. Jeg gikk inn på rommet. Vinduet der var ut mot baksiden av huset. Ingen sto der. Ingen i hagen og ingen bak uthuset vårt.

6 Jeg svarte ikke. Hva var det politiet ville? spurte han igjen. Jeg har ikke lov til å snakke med deg. Jeg lukket døra, men han ringte på igjen. Flere ganger. Så kunne jeg høre at han gikk. Jeg satte meg ned på gulvet, satt med ryggen til døra. Et par ganger hørte jeg skritt ute i oppgangen, de gikk forbi. Gikk oppover. Til andre etasje. Jeg lurte på om mamma hadde lagd middag. Kanskje jeg skulle gå ut på kjøkkenet og se. Men da måtte jeg reise meg, gå bort fra døra. Kanskje noen sto ute og så opp mot kjøkkenvinduet. Jeg ble sittende. Var egentlig ikke sulten heller. Mamma kom nok sikkert snart. Mamma og pappa. Politiet kjørte dem helt sikkert hjem. Det ringte på døra. Jeg satt stille, holdt pusten. Så hørte jeg en nøkkel i låsen, noen forsøkte å åpne døra. Jeg spratt opp. De kom. Det sto ei dame der. Ei jeg aldri hadde sett. Hun så på meg. Rett på meg. Hei, jeg heter Agnes. Jeg skal være her, sa hun. Å? De, de kommer ikke på en stund. Å? Foreldrene dine. De kommer ikke. Å? Nei. Hvor er de? Hvor er mamma? Og pappa? Jeg vet ikke, sa hun. Kan ikke si noe. Men jeg skal være hos deg. Jeg er en slik som hjelper til når noe skjer.

Kanskje jeg skulle gå ut på kjøkkenet og se. Men da måtte jeg reise meg, gå bort fra døra. Kanskje noen sto ute og så opp mot kjøkkenvinduet. Jeg ble sittende. Var egentlig ikke sulten heller.

7 Passer på barn når det skjer noe med foreldrene. Men jeg vet ikke noe. De ga meg nøkkelen og adressen. Navnet ditt. Sa at du ikke hadde fått middag. Hun hadde en liten koffert. Skal du være her? Vis meg kjøkkenet, sa hun, uten å svare på spørsmålet mitt. Vi får se om det er noe mat til deg. Hun åpnet kjøleskapet. Tok ut en pakke fiskekaker. Hvor mange spiser du? Tre. Hvor mange poteter? To. Hun tappet vann i ei gryte og la to poteter oppi. Så åpnet hun pakken med fiskekaker og la tre stykker i steikepanna. Hva drikker du til maten? Saft. Hun helte bitte litt appelsinsaft i et glass og fylte det opp med vann. Jeg satte meg ved bordet. På den stolen mamma pleier å sitte på. Veska til Agnes sto på min stol. Hun helte vannet ut av potetgryta, skrelte begge potetene med en kniv og la dem sammen med de tre fiskekakene på en tallerken. Da er maten klar. Jeg spiste langsomt. Dama tok opp en matpakke fra veska og brettet ut matpapiret. Så tok hun fram en termos og helte opp noe i koppen sin. Jeg tror det var te. Hun så på meg hele tiden mens jeg spiste. Jeg likte egentlig fiskekaker, men vi pleide å ha saus til. Og

Så åpnet hun pakken med fiskekaker og la tre stykker i steikepanna. Hva drikker du til maten? Saft. Hun helte bitte litt appelsinsaft i et glass og fylte det opp med vann. Jeg satte meg ved bordet.

8 mamma lagde alltid kålstuing eller kokte erter til. Jeg strevde med å svelge maten. Du sa du skulle ha tre. Så da må du spise dem opp. Ja. Jeg spiste. Etter at jeg var ferdig, tok hun tallerkenen min og bestikket og glasset og la alt i oppvaskkummen. Så vasket hun opp, tørket med et håndkle og satte på plass i skuffer og skap. Døra til oppvaskmaskinen sto på gløtt, jeg kunne se at den var tom. Du må gjøre lekser. Jeg har ikke lekser. Skal du på noen fritidsaktiviteter? Nei. Skal du ut og leke? Nei. Vi satt på hver vår side av bordet. Hun leste i ei bok. Hvor er mamma? Hun kommer snart hjem igjen. Hvor er hun? Jeg vet ikke. Sa de ikke hvor hun er? Nei. Men hun er ikke på sykehus. Det er ikke noe sånt. Noen ganger må jeg passe på barn fordi mor har kommet på sykehus. Men det er ikke sykehus denne gangen. Hun er ikke syk. Er hun hos politiet? Jeg vet ikke, har jeg sagt. Men vi fikk beskjed av politiet. Det var ingen slektninger som kunne ta seg av

Døra til oppvaskmaskinen sto på gløtt, jeg kunne se at den var tom. Du må gjøre lekser. Jeg har ikke lekser. Skal du på noen fritidsaktiviteter? Nei. Skal du ut og leke? Nei. Vi satt på hver vår side av bordet.

9 deg. Derfor ble vi varslet. Når kommer mamma? Hvor lenge skal du være her? Ikke lenge. Hun kommer snart. Snart kommer hun. Senest i morgen, sa de. Jeg så på kofferten hun hadde med seg. Hun så at jeg så på den. Noen ganger må jeg overnatte. Men din mor kommer sikkert snart hjem. Jeg har kofferten med for sikkerhets skyld. Hun kommer senest i morgen. Skal du ut og leke? Nei. Du må ikke gå langt bort. Jeg skal ikke ut. Du kan være i hagen. Jeg skal ikke. Hun drakk mer av teen sin. Jeg sa at jeg gikk inn på rommet mitt. Du må gjøre leksene dine, sa hun.

Men din mor kommer sikkert snart hjem. Jeg har kofferten med for sikkerhets skyld. Hun kommer senest i morgen. Skal du ut og leke? Nei.

10 Jeg så ut av vinduet igjen. Mannen, naboen, var ute i hagen vår. Han og en annen mann. De hadde ikke lov til å være der. Hver av leilighetene hadde sin hage. Den han var i, var vår. Jeg kunne ikke si det til noen at han var der. Ikke til henne, hun på kjøkkenet, hun som passet på meg. Ikke til noen. De to mennene ute i hagen gikk bort til skuret, tok i døra. Men døra gikk opp. Det kom en mann ut fra skuret vårt. Så en mann til. De sa noe til naboen. De var sinte. Naboen så redd ut. Han og mannen han var sammen med, forsvant. De klatret over gjerdet. De to som hadde kommet ut fra skuret, ropte noe etter dem. Jeg ble glad. Naboen hadde blitt redd. Han var ubehagelig, hadde mamma sagt. Jeg ble modig. Gikk ut. Tok på meg skoene ute i gangen. Hun på kjøkkenet hadde døra åpen ut til gangen. Spurte hvor jeg skulle. Ut. Ut i hagen. Hva skal du gjøre? Leke? Bare være der. Bare gå i hagen. Ikke gå andre steder. Jeg gikk ut i hagen. Ut døra til grusplassen bak huset, der det var porter til alle de fire små hagene. Folk hadde hatt grønnsaker og poteter der før. Det sa mamma. Nå hadde de blomster. Vi hadde plen. Da jeg var liten, var jeg der hele tiden. Jeg fikk ikke opp porten og kunne ikke forsvinne. Under et tre hadde jeg hatt hulen min. Noen ganger lekte jeg at jeg bodde der. Pappa sagde ned treet da han skulle sette opp skuret. Han trengte et skur. Egentlig var det et verksted, men vi måtte kalle det et skur. Det var ikke meningen at noen skulle vite at han

Det kom en mann ut fra skuret vårt. Så en mann til. De sa noe til naboen. De var sinte. Naboen så redd ut. Han og mannen han var sammen med, forsvant. De klatret over gjerdet.

Like dokumenter

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye