Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Transkript

1 3 møter med Eg

2 Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus HF Spesialkonsulent BarnsBeste

3 Sammen så det hjelper Gjennomføring av tiltak informasjon og oppfølging Ingen barn bor på sykehus, det beste vil ofte være at det er noen på barnas arena som følger opp.

4 Det var ikke sånn den gangen. Traff du noen gang meg? Snakket jeg noen gang med deg? Men det begynner åbli sånn nå!

5 Har det ikke skjedd mer på 35 år? Viktig åse pasientene som foreldre, og ikke bare som pasienter, og møte dem på deres bekymring for barna. Jeg fikk et klapp på skuldra og beskjed om at nå skulle jeg tenke på meg selv, hvordan skulle jeg klare det når jeg var så bekymra for ungen min? I min mors journal var det knapt nevnt at hun var mamma og hadde barn, men det stod at hun var medlem av husmorlaget. Pasienten kunne være hjemme noen dager til nyttår. Det var hyggelig og hun var glad for at ingen av barna var redde for henne lenger.

6 Det begynner åbli sånn nå Synet på barn har endret seg, ikke bare innen psykisk helse, men også i samfunnet.

7 Det begynner åbli sånn nå Fra ekspert og forståsegpåer til vert og gjest i andres liv. Fra pasient til forelder Fra objekt til subjekt Fra definering og diagnostisering til dialog og samhandling Fra problemfokus til mestringsfokus Fra individ til system

8 De vil ikke snakke om det! Jeg har prøvd åsnakke med barna mine, men de vil ikke snakke om det. Vi skal ikke overlate ansvaret for om vi skal snakke med barna eller ikke til barna. Dette må vi som voksne ta ansvar for. Sønnen min sa at han var så drittlei av å snakke om det, i dag er han 22 og sier at det var det viktigste vi gjorde

9 De vil ikke snakke om det. Jeg har tatt det opp med mor flere ganger, men hun vil ikke snakke med barna, og hun vil ikke at vi skal snakke med barna. Kunne jeg ha lagt det fram på en annen måte, var det noe jeg sa?

10 Jeg klarer det selv men ikke alene Barn trenger : Hjelp til åhåndtere følelser Jeg trodde ikke det var lov å være sinna på de som var syke. Hjelp til åsortere i tanker og opplevelser. Etter hvert ble det hele så uhåndterlig at jeg valgte ålegge lokk på det Kunnskap som kan gjøres om til mening Barn må ikke være alene om åskape mening i eget liv. Da ingen ga meg den kunnskapen jeg trengte ble jeg overlatt til min egen fantasi, og fantasien er alltid verre enn virkeligheten

11 Jeg klarer det selv, men ikke alene Samtale og beskyttelse Så fint at du klarer åsette grenser for deg selv!

12 Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? Beskyttelseslandskapet er utgangspunktet for samtalen Foreldre trenger: Hjelp til åse barnas perspektiv se seg selv utenfra og barna innenfra. Hvordan tror du barna opplever det som skjer med deg og familien nå? Åbli sett og trygget som foreldre Vi vet mye om hva barn trenger, men det er du som kjenner ditt barn Å slippe åbli stigmatisert. Dette er rutine hos oss, her sørger vi alltid for at noen snakker med barna. Vi er ikke spesielt bekymret for deg eller ditt barn.

13 Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? Foreldre trenger: Åfåanerkjent sin kjærlighet til barna Jeg trodde at mamma ikke var glad i meg. Nå skjønner jeg at det ikke var kjærligheten hennes som gikk i stykker da hun ble syk, men hennes evne til åvise meg kjærligheten på den måten jeg trengte.

14 Den vanskelige samtalen?

15 Med foreldrene Alltid snakke med foreldrene, sammen eller alene, først Fra det spesielle til det generelle og tilbake til det spesielle. Hva skal vi kalle sykdommen/vansken? Avtale hva vi skal gi av informasjon. Spørre hva barna vet og har opplevd. Spørre om det er noe spesielt de ønsker åsnakke om. Spørre om det er noe de ikke ønsker å snakke om. Få foreldrene til åse seg selv utenfra og barna innenfra. Dersom en skal ha samtale med barna alene uten foreldrene: Foreldrene må få vite hva det skal snakkes om i forkant og hva det ble snakket om i etterkant.

16 Med barna Lage struktur for samtalen hvorfor er vi her, hvor lenge skal vi være her. Det er lov å ikke fortelle, det er lov åikke svare på spørsmål. Snakk med barna men hva er det? Se barna lytt til barna. Ta alltid utgangspunkt i det barna allerede vet Barn trenger ikke detaljer om sykdommen Informasjon tilpasset barnas alder og modningsnivå Barna skal alltid ha en trygg voksen med seg Avlaste skyld Gi barna ros om mestring

17 Med foreldre og barn sammen Formålet med samtalen. Skape kontakt med foreldre og barn. Skape et anerkjennende klima Identitetsmarkører Vise interesse. Tilpasset barnas nivå, sjekke hva barna allerede vet og har opplevd. Støtte foreldrene i åhjelpe barna og forstå hva som skjer i familien Få foreldrene til ågi barna tillatelse til å snakke (det tåler mamma å høre) Være direkte og tydelig Realistisk informasjon uten åta fra barna håpet. Hjelp til åplassere ansvaret hos de voksne Bringe inn håp, muligheter og mestringspotensiale. Runde av ved å fortelle hva en skal gjøre videre.

18 Ikke vær så redd for å gjøre feil, det verste som kan skje er at det ikke hjelper!