Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Transkript

1 Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse

2 Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er potensialet i den psykologiske hjelpen? Hva er psykologens viktigste bidrag?

3 «Det handler ikke bare om å gi år til livet, men også om å gi liv til årene»

4 Hvorfor psykologer i palliativ behandling? Bidra til helhetstenkning og samhandling Bedre kommunikasjonen innad i familien Forsøke å forstå særbehovene Ivareta pårørende og etterlatte

5 Hva kan psykologer bidra med? Den psykologiske kunnskap begrenser seg i møte med døden Ingen kan mestre døden der er vi alle maktesløse Nødvendig å konkretisere og avgrense psykologens rolle: Skape rom for samtale og åpenhet Øke kunnskapen om sorg og kriser Refleksjoner omkring døden Redusere maktesløsheten gjennom endrede tenkemåter Gi rom for sorg Bidra til mestring og akseptasjon Lære å leve med en alvorlig diagnose Gi plass til skam- og tabubelagte temaer (døden, opplevelse av vekst osv) Bidra til å integrere historiene/narrativene

6 Barn og kreft 130 nye tilfeller av kreft hos barn (0-15 år) i året. Regionsykehusene har hovedansvaret for behandling Største somatiske utfordring er ofte smerte Ønskelig med hjemmebehandling (om foreldrene klarer å trygge barna) Helhetlig tenkning rundt familiene er essensielt

7 Barns sorg Sorg er en normal reaksjon på tap Flere likheter enn ulikheter mellom voksne og barns sorg Barns reaksjoner er avhengig av den måte voksne møter barna på Viktig å gi barna eksplisitt lov til å reagere Når barn er usikre på hvordan reaksjoner kan bli møtt av de voksne holder de ofte tilbake reaksjonene Barn er inn og ut av sorg spontan overgang mellom fasene Viktig å møte barna der de er i sorgen sin Barns sorg er ikke orientert rundt tids/livslinjen, slik voksnes er «Det finnes like mange måter å sørge på som det finnes antall sørgende» Atle Dyregrov

8 Barns forståelse av døden Barn knytter seg til sine nærmeste fra spedbarnsalderen, og reagerer dermed også på separasjon og tap fra tidlig alder Små barn i ett til to-årsalderen skjønner ikke hva døden er, men forstår at en forelder er blitt borte Barn fra tre til fem år vil ikke oppfatte døden som endelig Fra fem til ti-årsalderen er døden personifisert noen som kommer og henter en Barn over ti år forstår at døden er endelig Barn har færre preferanser enn voksne for hva død er, og har derfor ofte et «enklere» forhold til døden

9 Barns forståelse av alvorlig sykdom «Hvorfor ser alle så rart på meg, jeg vil tilbake til sykehuset, pappa». (Jente 4) «Hvorfor ble de voksne så glade når jeg klarte å gå, før kunne jeg jo spille fotball helt uten problemer?» (Gutt 8) Viktig å opprettholde en kommunikasjon barn forstår og kjenner seg igjen i Barn er mer tilstede i nuet enn voksne

10 Særlige behov hos palliative barn Barn skal ikke bare lindres, men få lov å vokse samtidig Sykdom trenger ikke bety stagnasjon (forskjell på en 5 åring og 70 åring) Det skal legges til rette for et aktivt liv for barn, på tross av sykdom Barnet må leve når det lever Barnet har ikke like mye å rydde opp i når det skal dø slik voksne ofte har Man kan ikke mestre enhver side av sykdommen, men man kan bidra til å skape trygghet så man tåler å «stå i det» Normalisere følelser og reaksjoner

11 Psykologisk støtte i familien Foreldre trenger kommunikative evner i møtet med døden Foreldre trenger sorgforståelse Barnet er ikke nødvendigvis der de voksne er ift døden Barn har behov på lik linje med voksen Barn sørger annerledes enn voksne

12 Mestring er å hente frem ressurser Verktøykasse med to rom Ressurser utenfor mennesket Menneskets iboende ressurser *Våre ulike nettverk *Helsehjelp *Praktisk hjelp *Kunnskap om egen sykdom *Kunnskap om hvem man er

13 Hva er det du har, som ingen andre har? Ressurser utenfra Egne ressurser/kunnskap om oss selv Hva er det jeg gjør, som får situasjonen til å snu?

14 Sosiale forventninger kan begrense god mestring Er vår faglige dyktighet alltid til det beste for pasienten? Når blir en vond opplevelse et traume? «Kreftsyke barn skaper traumatiserte foreldre» Posttraumatisk vekst Hat/hevn/maktesløshet

15 Sosiale forventninger kan begrense god mestring Sosiale forventninger til barn i sorg/krise: o «Jeg vet hvordan du har det, men nå er det viktig at du» o Det er viktig å gråte» o «Du må snakke om det» En hovedregel: den som vil snakke, snakker «Det er lite forskning som dokumenterer at det er viktig å uttrykke følelser umiddelbart etter at en tragisk hendelse har inntruffet. Faktisk er det slik at de som er mindre tilbøyelige til å uttrykke følelser etter et traume viser motstandskraft» (Dyregrov, 2008)

16 Sosiale forventninger «En dag jeg gikk opp og tente det lyset på graven hennes, så slo det meg Hvorfor er du her og tenner det lyset? Er det fordi at du er redd for at folk skal si, oi, nå er det ikke lys på graven hennes?. Ja, faktisk så er det det. Jeg gjorde det ikke for hennes skyld. Det gjorde jeg fordi det var viktig for meg at folk skulle se at jeg hadde vært der, sånn at de skulle forstå at jeg sørget, og savnet henne. Men jeg har jo ikke datteren min på kirkegården. Jeg har henne i hjertet mitt. Dette er bare et symbol på at hun har vært til» (Pårørende mor)

17 Livet etter Posttraumatisk vekst Anerkjenne endringene i livet Fokus på det som er nå Toprosessmodellen «Jeg vil helst dø, for i vår familie er du mer verdt når du er død, enn levende» Martin(8), (som mistet broren sin i kreft)