Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Transkript

1 Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1

2 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg til å være ny i barnehagen. Barna kommer til en plass med ukjente barn, voksne og med nye rutiner. Barn er forskjellige og vil ha forskjellige behov i den første tiden i barnehagen. De vil bruke ulik tid på å bli trygg i barnehagen, avhengig av alder, erfaringer og personlighet. Før personalet kan overta ansvaret for barnet, trenger også de tid til å bli kjent med barnet. En av foreldrene eller nære personer må derfor sette av minst 3 dager til tilvenning. Det er også viktig for oss i personalgruppen å bruke de dagene til å bli kjent med dere foreldre. Tilvennings- dagene: Vi har satt opp et utgangspunkt for tilvennings-dagene. Som nevnt over vil barna ha forskjellige behov og kan trenge lengre tid. For barn på småbarnsavdeling vil kanskje 5 dager være realistisk. Dag 1: Den første dagen kan barnet være i barnehagen ca. 2 timer sammen med mamma eller pappa, eller kanskje begge to hvis det er ønskelig. Mamma og/eller pappa er tilstede hele tiden Dag 2: Den andre dagen er barnet i bhg ca.3 timer, men mamma eller pappa kan kanskje gå seg en liten tur hvis det går greit med barnet. Dag 3: Denne dagen bli en litt lengre dag for barnet, og det skal prøve å være her noe uten mamma eller pappa. Det kan sove her også, hvis ting går bra. De første ukene må man være forberedt på at barnet kan gråte når dere forlater det. Det er normalt for et lite barn. Gråten er ikke et tegn på at barnet har det ille i barnehagen, men et tegn på at barnet er knyttet til foreldrene. Om barnet ikke gråter når man går, er det også helt normalt. 2

3 Hva legger vi vekt på i tilvenningen? - Det er viktig for oss at barn og foreldre føler seg velkommen. - At avdelingen er tilrettelagt for barnet; soveplass, stellemuligheter, skuff til barnet. Dette skaper trygghet for både barn og foreldre. - Vi bruker barnets navn når vi henvender oss til det. - At barnet ser at personalet og foreldrene er venner. Dette gir en trygghetsfølelse til barna; mamma og pappa overlater ikke meg til en vilt fremmed. - At barna blir vist hvor tingenes plassering er; leker, tøfler, sko osv. - At vi voksne er pålitelige og forutsigbare. - Gjøre aktiviteter sammen for å skape en vi følelse i gruppen, men også dele opp gruppen for å skjerme og bli kjent i litt roligere former først. - Den faste dagsrytmen er særlig viktig i denne perioden fordi den hjelper barnet til å orientere seg og skape trygghet. Den kan også gjøre at barnet kan glede seg og gjenkjenne aktiviteter fra dag til dag. Dette er en viktig faktor i relasjonsbygging. Regler, krav og forventinger vil nedtones. - Det kan være lurt å gå fra barnehagen mens barnet er fornøyd og blid under tilvenningsdagene. Da vil de kanskje huske at de hadde en god opplevelse i barnehagen når de gikk derfra sist gang. Trygghetssirkelen: En metode for å fremme trygg tilknytning: Et barn har i hovedsak to typer tilknytningsbehov. Det trenger en omsorgsperson som kan støtte dets utforsking og fungere som en trygg base ( passe på meg, være god mot meg, hjelpe meg, vise glede når vi er sammen ). Det trenger også at omsorgspersonen er der når det søker nærhet og at hun eller han kan fungere som en trygg havn ( beskytt meg, trøst meg, vis godhet for meg, organiser følelsene mine ). Dette er en metode vi har fokus på i tilvenningsperioden i Blåveiskroken. Sirkelen vil henge på veggen på avdelingene under tilvenningen. 3

4 Første del av tilvenningen starter før sommerferien: Barnehagen inviterer til en besøksdag før sommerferien for barn og foreldre. Tiden brukes til å se barnehagen; hvor leker vi, hvor skal jeg sove, hvor er doen, hvordan ser det ut på lekeplassen osv. Foreldrenes oppgaver: Dersom barnehagen er i nærmiljøet, kan dere jo også ta noen turer til lekeplassen i f.eks. helgene så barnet kan bli bedre kjent. Forberede barnet på det nye som skal skje, ut fra barnets modenhet. Skape positiv forventning til det å begynne i barnehage og gjøre overgangen fra å være hjemme til å være i barnehage så forutsigbar som mulig. Møte til avtalt tid på besøksdag og til oppstart. Passer ikke dagen så finner vi en annen! Viktig at barnet får møte barnehagen på en god måte. Personalets oppgaver: Møte barn og foreldre ut fra deres behov og forventninger. Være tilgjengelige for spørsmål. Barnehagen skal dele ut informasjon som er nødvendig før oppstart. Informasjon om oppstarts-dager og primærkontakt sendes ut før sommerferien. Barnehagen klargjøres til å ta i mot nye barn: knagg og hylle i garderoben får navn, skuff på avdelingen,osv. Når barnet begynner i barnehagen om høsten: Foreldrenes oppgaver: Være sammen med barnet og primærkontakt i lek som en trygg base for barnet. Ha felles fokus med primærkontakt slik at gode relasjoner kan bygges mellom barnet og primærkontakt. Være sammen med barnet om å lage gode rutiner; hva skjer når barnet blir levert i barnehagen, hvordan sier vi adjø, når blir barnet hentet, osv. Personalets oppgaver: Være klar og forberedt på tilvenningen. Bruke god tid sammen med barnet og foreldrene så man kan bygge gode relasjoner. Informere om tilvenningsperioden, hvordan vi gjør og hvorfor. Innhente informasjon som vi kan bruke når omsorgspersonen ikke er tilstede; rutiner og ting å huske på i forhold til soving, stell, mat, hva de kan selv og hva de må ha hjelp til, hva liker barnet å gjøre osv. Oppstartssamtale innen 2 uker etter oppstart. 4

5 Tilknytningsperson: Hvert barn får en tilknytningsperson som har ansvar for at barnet følges tett opp det daglige. Dette gjør vi for at avstand hjem- bhg ikke skal oppleves som et brudd, men som en myk, trygg og god overgang. Barna må erfare at den voksne er der for dem, gir dem tilstrekkelig omsorg, nærhet og trøst, slik at de kan være oppe på trygghetssirkelen og leke og utforske, før de igjen må ned på sirkelen og få ladet batteriene sine igjen med følelsesmessig påfyll. Vi vil understreke at selv om barnet får sin tilknyningsperson, er det ikke alltid tilknytningspersonen er tilstede pga. at vi begynner og slutter til ulike tider. Det er dessuten viktig å bli kjent med de andre voksne også. Oppstartssamtale med pedagogisk leder: Denne samtalen er mor og fars anledning til å gi all den informasjonen som er viktig for barnehagen å vite om barnet. Det gis anledning til å stille spørsmål og gjøre avtaler. Det er avgjørende at hjemmet og barnehagen har god og åpen kommunikasjon så vi kan samarbeide til det beste for barnet Opplevelse av sammenheng og helhet er viktige bestanddeler i trygghet og psykisk helse Noen av temaene tas opp er: Barnets vaner og rutiner Hva liker barnet å gjøre ikke gjøre Er det spesielle hendelser i barnets liv som barnehagen bør vite om? Har barnet allergier, fysiske utfordringer, o.l. Hvilke forventninger har foreldre til barnehagen Hvilke forventninger har barnehagen til foreldre Rutiner på avdelingen Grenseavklaringer f.eks. når og hvordan griper personalet i barnehagen inn når barnet ikke vil slippe mor/far om morgenen, når barnet ikke vil spise eller bli skiftet bleie på osv. Avskjed: Noen foreldre kan føle seg fristet til å snike seg ut for å unngå opprivende avskjedsscener. Unngå å fra barnet uten å si adjø, det gagner bare de voksne, aldri barnet. Det kan i neste omgang føre til at barnet kanskje ikke tør å fordype seg i lek fordi det hele tiden må holde øye med mor/far, ellers forsvinner hun/han bare. De voksne i barnehagen kan hjelpe barnet ved å sørge for at barnet får vinke, fortelle at når barnet har spist frokost, sovet og lekt, kommer mor og henter det. Vi unngår og si mor/far kommer snart, vi knytter forklaringen til rutinene. Dette må gjentas om og om igjen. Å ta fram barnets eget kosedyr/koseteppe/smokk pleier som regel å hjelpe når barnet får såre og leie stunder. Likeså bilder av familiemedlemmer, katten, huset osv Når barna er lei seg for at foreldrene går, avleder vi ikke. Vi bekrefter at det er greit å være lei seg og vi kan se på bilder og snakke om de som er hjemme. Dette hjelper barnet til å holde fast på sine indre bilder av foreldrene, noe som hjelper dem å fordøye og takle den nye situasjonen. Ofte er det utfordrende for foreldre når de må forlate sin gråtende barn. Det pleier å hjelpe godt når vi i personalet noe senere ringer eller sender foreldrene en SMS forteller hvordan det har gått. 5

6 Henting: Når dere skal hente barnet, synes vi det er det viktig at dere senker tempoet og tar dere god tid. Fint å si hei og at du synes det er godt å se barnet igjen. Du må også gjerne si at du har tenkt på det og savnet det. Vi oppfordrer til ikke å stille barnet for mange spørsmål om hva det har gjort og hva det har spist. Snakk heller med kontaktpersonen om det. Vær forberedt på at barnet kan begynne å gråte når du kommer. Det skjer ikke fordi barnet er hatt det fælt, men fordi det nå kan slappe av og være liten igjen. Husk det er en tøff jobb for barnet å venne seg til så mye nytt. Unngå bli skuffet og sint dersom barnet ikke vil være med hjem. Det er også en temmelig vanlig reaksjon. Det er vanskelig å slippe den ene verden (barnehagen) for å gå over i den andre (hjemmet), så forsøk å vise forståelse for det. Noen barn løper gjerne sin vei og gjemmer seg. Ofte er det fordi de er så glade for å se moren eller faren; så herlig det er å bli funnet og løftet opp! VELKOMMEN TIL OSS VI GLEDER OSS TIL Å SAMARBEIDE MED DERE TIL DET BESTE FOR BARNET DITT 6