Fra bekymring til handling

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra bekymring til handling"

Monika Nilssen
1 år siden
Visninger:

Transkript

1 Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1

2 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten barn inngår i. Det er bare barnet som vet hvordan det opplever sin livssituasjon, og for å få vite om dette må vi spørre barnet selv. Barn som har det vanskelig har behov for å bli sett og hørt

Det er bare barnet som vet hvordan det opplever sin livssituasjon, og for å få vite

3 Formålet med samtalen Informasjonsgivende / bearbeidende samtaler Undersøkende / avdekkende samtaler

4 Informasjonsgivende/bearbeidende samtaler Samtalen gir informasjon til barnet, utvider og bearbeider barnets forståelse av seg selv, her og nå og i et langsiktig perspektiv. Får bekreftet og gyldiggjort sine opplevelser og reaksjoner (Øvreeide, 2000). Normalisere følelsesmessige reaksjoner på vanskelige opplevelser. Anerkjenne og bekrefte barnets forsøk på å hjelpe familien, og finne andre som kan påta seg det ansvaret barnet ikke skal ha

Får bekreftet og gyldiggjort sine opplevelser og reaksjoner (Øvreeide, 2000).

5 Det er behov for avdekkende samtaler når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig når signalene gjør oss bekymret

6 Omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 6

7 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer

Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og

8 Typiske vansker etter vold og overgrep Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned. Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, for lyder og berøring. Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander. Har forsinket motoriks utvikling, spise- og fordøyelsesvansker

Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, for lyder og berøring.

9 Typiske vansker forts Regulering av oppmerksomhet og atferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre. Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd. Dårlige strategier til å trøste seg selv, for eksempel selvskading

Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd.

10 Typiske vansker forts Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv. Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning. For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre. Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning.

11 ACE - studien Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar lidelser Kreft Kroniske lungesykdommer Overvekt Type II diabetes

barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar

12 Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss? Den nødvendige samtalen 12

13 Fortolkning av tegn Hvilke refleksjoner gjør vi oss om årsaksforhold til de symptomer/tegn barn viser oss? Hvilke tolkningskategorier opererer vi med?

14 Tabu Manglende refleksjon over årsaksforhold kan skyldes temaets tabuiserte status. Å hente frem tabuiserte temaer innebærer å gå utover kulturelt kjente eller aksepterte fortolkningsalternativer.

15 For å få mot til å se og trygghet til å handle trengs: Kunnskap og handlingskompetanse (innebærer å vite hvordan man skal nærme seg barnet og snakke med det om de signalene man ser).

16 Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekning seksualisert atferd

17 Hva er normal seksuell lek mellom barn? Doktorlek Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet Lystbetont for begge parter Preges av felles utforskning Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder

18 Når bør voksne reagere? Når det er mangel på gjensidighet den ene har makt over den andre Når den er ulystbetont for en av partene Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning, slikking/suging av kjønnsorgan)

19 Seksualisert adferd Stoppe utagering mot barn og voksne og si: - når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har du lært det? - har du sett noen andre gjøre sånn? - er det noen som gjør sånn mot deg? - hvem? - Hvordan var det å være deg da?

20 Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning

selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta

21 Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe

22 Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle

23 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet. Carro (Grände 2007)

24 Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg

25 Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: - hva er det du har tegnet her? - fortell meg om den tegningen - hva er dette? - hvem er det du har tegnet? - hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?

26 Innledning til samtale om overgrep Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle

27 Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter at barn er redde for ikke å bli trodd at barn er redde for trusler at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller

28 Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne

29 Faser i samtalen (Gamst & Langballe) Etablere kontakt, påpeke noe positivt ved barnet Si hvorfor samtalen finner sted Fri fortelling Utdyping av opplevelser og følelser Avslutning

30 Kommunikasjon som åpner aktiv lytting Bydende form: «Fortell» Gjentagelse Bekreftelse Bruke barnets egne ord Oppsummering underveis Lytt mer enn du snakker Unngå for mange spørsmål Tåle pauser

31 Kommunikasjon som lukker passiv lytting Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Ledende spørsmål Projisere Overhøre Tvil og benekting Skifte av tema Utspørring

32 Forberedelse til samtalen Sørg for at barnet får noe å drikke. Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne). Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte. Alene eller sammen med kollega

Like dokumenter

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive