LIKESTILLING OG LIKEVERD

Transkript

1 LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser

2 Er det forskjeller i samspill jenter-jenter i delte/blandede grupper? Er det forskjeller i samspill gutter-gutter i delte/blandede grupper? Aldersgruppe : 2- åringer på Okstad Metode : Observasjoner på turer i lekeskogen Vi ser at guttene er tøffere i rene guttegrupper, og jentene er mer forsiktige i leken sin i rene jentegrupper. Vi ser at guttene blir mer myke og hjelpsomme og tar mer hensyn til andre i grupper bestående av begge kjønn. Jentene blir tøffere, utforsker mer og tar flere fysiske utfordringer når de er på tur sammen med gutter. Jenter og gutter bygger hverandre opp når de er sammen. Jentene tør mer sammen med gutter. Vi ønsker å dele barna inn i små grupper bestående av begge kjønn på turer og i tilrettelagte aktiviteter inne.

3 Er det forskjeller i samspill jenter-jenter i delte/blandede grupper? Er det forskjeller i samspill gutter-gutter i delte/blandede grupper? Aldersgruppe : 5- åringer på Okstadvegen Metode : Observasjoner på tur til Sjetne skole og lekeskogen Mens jentene sitter og disser eller plukker blomster, er guttene mer aktive. Guttene springer raskt til nye leker og utforsker dem og gjør det de ser skoleguttene gjør. Vi ser at guttene holder på med mer utfordrende leker. Dette er noe vi som regel ser på alle turer. Vi voksne må være mer aktive for å få jentene mer aktive i utelek.

4 Vi ønsker å se om kjønn betyr noe for barna på turer. Aldersgruppe : Storbarn på Okstadvegen Metode : Observasjon Både guttene og jentene var opptatte av å få anerkjennelse fra de voksne, men guttene var mer opptatt av å vise frem hele prosessen helt frem til resultatet av sin aktivitet. Guttene var ikke opptatt av hva de andre guttene syntes eller mente om det de selv gjorde. Jentene var mer opptatt av at de voksne skulle anerkjenne sluttresultatet av aktiviteten de holdt på med, og ikke så opptatt av at de voksne anerkjente prosessen frem til resultat. Men jentene var opptatt av å vise frem hele prosessen til de andre jentene, og å få anerkjennelse fra de andre på det de gjorde. Guttene er ikke like opptatt av å følge regler som jentene er. Guttene svinser litt mer hit og dit, mens jentene er opptatt av å gå på rekke, se på skiltene på veien og følge regler for hvordan man oppfører seg i trafikken. Jentene får også med seg mer av det som skjer rundt dem på tur enn hva guttene får med seg. Det kan virke som om gutter er mer målrettet i aktiviteten sin, mens jenter trenger bekreftelse og motivasjon underveis for å nå målet sitt.

5 Gir vi mere tilbakemeldinger til mor enn til far? Gir vi forskjellige tilbakemeldinger til mor og til far? Aldersgruppe : Småbarn på Okstad Metode : Observasjoner og Avkryssingsskjema Vi har kartlagt at vi gir alle foreldre tilbakemelding ved henting. Vi gir like mye tilbakemelding om utstyr til den som henter barnet, uavhengig av kjønn. Når begge foreldre henter, henvender vi oss mer til mor for å gi beskjed om utstyr og andre praktisk ting. Vi opplever også at mor mer enn far, spør oss mye mer om det som går på utstyr og praktiske ting. Vi voksne er blitt flinkere til å gi begge foreldre tilbakemeldinger som går på lek med andre barn / ved siden av (sosialisering). Vi skal gi mer tilbakemelding om utstyr til far. Vi voksne er også blitt mer bevisst på at vi ikke bare ringer mor ved barns sykdom og andre beskjeder. Vi har utarbeidet et skjema som alle voksne skriver stikkord på hva det enkelte barn har gjort i løpet av dagen. Dette sikrer at barna blir sett og foreldrene får de tilbakemeldingene de trenger. Vi voksne får også en dokumentasjon på hvilke typer tilbakemeldinger vi gir som vi kan reflektere over og videreutvikle oss på.

6 Gir vi like mange tilbakemeldinger til begge kjønn i måltidssituasjoner? Aldersgruppe : Småbarn på Okstad Metode : Observasjon, Film og Avkryssingsskjema Vi registrerte at vi henviste oss like ofte til jenter og gutter under måltidet. Vi så at vi oppmuntret jentene til mer selvstendighet enn til guttene, f. eks. om å smøre brødskiva si. Vi voksne er blitt mer bevisst på å bekrefte begge kjønn i måltidssituasjoner Vi voksne er blitt mer bevisst på plassering av barn rundt bordet på bakgrunn av barnets væremåte, slik at alle blir sett og bekreftet.

7 Hvor ofte gir vi kos til barna? Hvor ofte kommer barn til oss for å få kos? Er det noen forskjell på når barna er inne eller ute? Aldersgruppe : Småbarn på Okstadvegen Metode : Observasjon og Avkryssingsskjema Vi så at vi voksne ga like mye kos til begge kjønn. Vi så at på innegruppa var det liten forskjell på hvor mye kos vi ga til guttene og jentene. På utegruppa så vi at jentene i mye større grad enn guttene kom til oss for å få kos. Hvitveisen 1 til 3 år Metode: Vi bruker et avkryssningskjema hvor vi krysser av for hver gang vi gir kos og hver gang barna kommer til oss for å få kos. Resultater: Vi ser at på innegruppen er det liten forskjell på hvor mye kos vi gir guttene og jentene. Mens på utegruppen var det en stor forskjell på gutter og jenter som tok initiativ til kos. At den voksne tok initiativ til kos var jevnt fordelt på begge kjønn. ANSATTES LÆRINGSUTBYTTE I nærmere ettersyn har vi funnet ut at vi kanskje skulle hatt noen få barn og konsentrert oss om, istedenfor hele barnegruppen. Vi burde ha konsentrert undersøkelsen vår om bare noen få barn i stedet for å inkludere hele barnegruppa. Det ville ha gitt oss mulighet for flere og mer spesifikke observasjoner av det enkelte barn.

8 Hvordan jobber vi voksne opp i mot punktene fra Isfjellet (Kaisa Svalerud)? Aldersgruppe : Ansatte på Storbarn på Okstadvegen Metode : Film og Refleksjon Voksne i samlinger, matsituasjoner og i garderoben. Ikke finne rett og galt men styrke det som vi ser er bra for barnet og barnegruppa. Fokusere på Likeverdet. Vi ble alle delaktige og reflekterte over temaet. Vi ble bevisst på vårt arbeid med barna opp i mot temaet. Vi snakket mye om temaet. Vi ble bevisst måten vi snakker til barna på. Vi øver oss på å se barnet og individet. Vi er blitt flinkere til å se og kommentere barnet og ikke hva barnet har på seg osv. Måten vi svarer og kommuniserer med barna på gjenspeiler våre holdninger og vår respekt for barna.

9 Guttene skal øve på empati og positiv handling. Jentene skal øve på mot og tørre å si i fra. Aldersgruppe : 4 gutter og 5 jenter på Storbasen på Okstadvegen Metode : Drama / Rollespill mellom barn og voksne fra eventyret Hvem kan redde Bom fra Trollet? Vi ønsket å gi guttene et konkret eksempel og bilde på hvordan de kan oppnå det de ønsker uten å bruke fysisk vold som å slå eller slossing og erting. Guttene øvde på å snakke med lav stemme og ta på den de pratet med. Vi ønsket å gi jentene et konkret eksempel og bilde på hvordan de kan oppnå det de ønsker ved å si i fra på en tydelig måte. Vi ser at jenter kan ekskludere hverandre, noen bestemmer over andre, andre trenger å øve seg på å lytte og etterspørre andres meninger og forholde seg til de svarene som de får. Jentene øvde på å trampe i golvet samtidig som de løftet handa og sa stopp når de ville markere et nei. Engasjerte voksne gir resultater. Vi voksne erfarte at det nytter å jobbe forebyggende med enkle hjelpemidler. Positiv erfaring med å informere foreldre i forkant om hva vi ønsket og jobbe med i forhold til barna. Etter gjennomføringen var foreldrene interessert i å få vite virkningen av denne jobbingen. De fortalte at de også på hjemmebanen merket endringer på sine barn som strevde med noe av dette.

10 Vi ønsker å se om det er noen forskjeller på hva gutter og jenter leker med og når disse forskjellene eventuelt dukker opp. Aldersgruppe : Småbarn på Okstadvegen Metode : Observasjon, Film og Refleksjon En fast voksen fra Småbasen og en fra Storbasen hver gang. Vi observerer og filmer de samme barna hver gang, og barna som deltar er i samme alder. Voksendeltakelse : En voksen fra Småbasen observerer hva barna leker med av kjønnsrelaterte leker og deltar samtidig aktivt i leken sammen med barna. Den andre voksne fra Storbasen filmer. For å finne ut av dette skal vi observere barna i flere sammenhenger. * 2 gutter og 2 jenter får leke med dukker og biler. * Hvordan leker gutter og jenter inne på ballrommet? * Hvordan leker barna med lego? Disse observasjonene skal skje to ganger i måneden hvor begge voksne er tilsted helt til barna kommer i skolealder.

11 Er det forskjell på gutter og jenter når de skal lage et eventyr? Vil guttenes historie få et tøffere innhold? Vil jentenes historie få et mykere innhold? Vil vi se forskjell på 4- åringer og 5- åringer? Aldersgruppe : Storbarn på Okstadvegen Metode : Observasjon, Film og Refleksjon En fast voksen fra Småbasen og en fra Storbasen hver gang. Vi skal gjennomføre det 1 gang med: 4 gutter 4 år, 4 jenter 4 år, 4 gutter 5 år og 4 jenter 5 år. Vi la fram 2 store ark som hadde fargen blå og rosa. Barna fikk velge farget ark. Vi la fram action-figurer, dukker og kokeutstyr. Gjenstandene vil variere. Voksendeltakelse : Skrive ned barnas fortelling på det valgte papiret og hjelper dem i gang. Guttegruppene valgte blått papir. Ei jentegruppe valgte blått papir, resten rosa. Guttenes historie handlet om action-figurene, mens jentenes omhandlet matlaging, tyver og fengsel. Vi voksne må tilby barna kjønnsnøytrale leker og flere fargeark de kan velge mellom. Vi skal ikke definere lekene for barna, bare legge de fram for dem, slik at de ikke blir førende for fortellingen deres.

12 ANSATTES LÆRINGSUTBYTTE Hva er DU blitt MER bevisst på etter at vi ble med i prosjektet Likestilling og Likeverd? Vær konkret! Isfjellet som utgangspunkt for egen refleksjon Ser behovet for at temaet må tas opp jevnlig til drøfting og evaluering Var mer bevisst da det var eget punkt på månedsplanen og månedsposten Min rolle som modell overfor barna Økt bevissthet på hvordan jeg henvender meg til det enkelte barnet Stiller meg selv spørsmål om jeg gir større oppmerksomhet til jenter når de trenger trøst enn til gutter? Når jeg jobber sammen med bevisste voksne kan jeg bli bedre til å være mer tydelig, konkret og bevisst i mitt arbeid Jenter og gutter skal få like muligheter ut fra hva de ønsker, ikke ut fra hvilket kjønn de tilhører Kommenterer mindre til barna hva de har på seg Øver på å ikke definere hva leker/aktiviteter kan brukes til, men la barna selv få bestemme lekens /aktivitetens funksjon Gi tilbakemeldinger som omhandler barnet og praktiske beskjeder til begge foreldre Ringe til far først når barnet er sykt? Tilrettelegge for leker/aktiviteter som er kjønnsnøytrale for at gutter og jenter skal få det samme tilbudet

13 ANSATTES LÆRINGSUTBYTTE Hva er DU blitt MER bevisst på etter at vi ble med i prosjektet Likestilling og Likeverd? Vær konkret! Isfjellet som utgangspunkt for egen refleksjon Har erfart at i grupper med både jenter og gutter blir guttene mer hjelpsomme ovenfor jentene og jentene utfordrer seg selv mer Mer bevisst på egen holdning og hvordan jeg snakker til barna Vi gjør mye ut i fra hva vi forventer av gutter og jenter. Må bli bevisst disse små detaljene for å kunne gi like muligheter i garderoben, ved matbordet, i rollelek osv. Mer bevisst på hvordan jeg opptrer i møte med barna, for å unngå at jeg påvirker barnas meninger Mer bevisst på hvilke valg jeg gir barna, hva jeg benevner først og sist Spør mer om hva de vil leke med, istedenfor om de vil leke med tog, bil, perler osv. Mer bevisst på å ikke gi gutter mere hjelp enn jenter under påkledning Mer bevisst på å benevne følelser som f.eks. lei seg, ondt til gutter Mer bevisst på å ikke ha fokus på farger på klær og sko i møte med barna Det kan virke som at barn under 3 år er mindre opptatt av kjønnstypiske leker Ser ingen forskjell på væremåte og valg av leker til små barn Når det er snakk om å søke oppmerksomhet hos voksne, dreier det seg på småbarn mer om individuelle behov enn om det er gutter eller jenter som søker dette

14 ANSATTES LÆRINGSUTBYTTE Hva er DU blitt MER bevisst på etter at vi ble med i prosjektet Likestilling og Likeverd? Vær konkret! Isfjellet som utgangspunkt for egen refleksjon Prøver å gjøre lek interessant for begge kjønn La gutter og jenter få samme krav og muligheter Gi jenter mer oppmerksomhet under måltidene For å gi støtte til barnas utvikling er det viktig at vi snakker med respekt og i samme tonefall til jenter og gutter Setter ingen føringer på hvordan leker skal brukes, men lar leken få utvikle seg selv Har erfart at gutter kan være veldig omtenksomme og jenter kan ta av i lek med biler og guttefigurer Mer bevisst på å se enkelt barnet når vi har små grupper Har mindre fokus på hva som er gutte- og jenteting