Refleksjonsnotat for oktober 2013

Transkript

1 Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler med barn. Vi får mye spontant lek rundt prosjektet vårt, vi gjør ting som gir oss felles erfaringer, som vi bruker senere til å gjenkalle og reflektere rundt sammen med barna. Grunnet været må vi vente til våren med å male det vi vil ute, men vi har fått fortsatt med maleriene. Der tok barna en helt annen retning enn det den voksne hadde tanker om at ville skje, barna fikk følge det de tenkte og de ble veldig fornøyde med resultatet sitt. Rammeplanen. 2.3 Læring «Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen.» Vi har fortsatt med sansene, vi tar sansene med inn i lek hvor barna får utforske og får nye erfaringer og vi henger oss på ideer og leker som barna kommer med forslag til. Vi voksne er bevisste på at vi setter ord på ting og gjør også barna oppmerksomme på hvilke sanser de bruker når de gjør forskjellige ting. Vi hører også at barna bruker begrepene selv og er mer bevisste over sansene til både seg selv og andre. Vi bruker sansene også i lek i f.eks. kometklubben med leker hvor barna må ta imot en beskjed, de må bruke ørene for å ta imot beskjeden, øynene til å se etter gjenstanden. Vi har blant annet en variant av «bjørnen

2 sover», hvor bjørnen i midten må gå frem og finne et barn som de må identifisere ved å føle/kjenne på. Dette gjør vi også med forskjellige gjenstander som de i blinde må finne ut hva er. Dette gjør det også til at prosjektet lever mye i det daglige. Vi prøver og være flinke til å ta bilder når det er leker/prosjekt som barna starter selv eller som barna har gått til en voksen for hjelp til å svare på noe de lurer på. Disse bildene har vi tatt med på våre refleksjonsmøter, vi diskuterer det vi ser på bildene. Hva ser vi at barna leker? Hvordan kan vi hjelpe de å videreutvikle denne leken? Trenger de veiledning? Trenger de flere ting osv. Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy som gir et grunnlag for refleksjon og beslutninger om hvordan man skal gå videre. Helsestasjonen Helsestasjonen er noe som fenger barna, de leker lenge og godt på «dukkerommet» det er en lek som ikke bare trenger å brukes på prosjektdag, men også når det er tid til det de andre dagene. Ved å reflektere rundt bilder vi har tatt og informasjon fra den voksene som har sittet sammen med barna vet vi at: Barna vet veldig godt hva de skal leke når «doktor» settet kommer fram, det er barna som holder leken i gang, de trenger/vil ha lite veiledning under leken, de tar med seg egne erfaringer inn i leken, vi ser/opplever at de som sitter på «venterommet» følger med på hva de andre gjør og er ivrige i vente på at det blir deres tur til å bli kalt inn. Vi er ikke ferdige med rommet, vi har flere ideer som vi håper vi kan få satt ut i livet. Vi har også bestemt at selv om rommet nå blir primært lagt opp til at det er en helsestasjon, vil vi fortsatt at barna skal ha tilgang til rommet som et rom de kan leke annen rollelek på, dette skiller vi ved at vi har en boks med de tingene som de trenger til helsestasjonen som blir tatt frem da det passer med lek på helsestasjonen.

3 Smak De fleste av barna har nå fått erfart litt forskjellige smaker denne perioden, de fikk smake på noe salt, søtt, surt og bittert. Først måtte vi jo se på denne fine tunga vi har som gjør at vi kan smake så mye forskjellig. Vi fant ut at vi alle hadde disse små prikkene på tunga som vi kalte smaksløker. Deretter fikk barna smake på det som sto fremme, mange tøffe barn som heiv seg på utfordringen, noen likte alt og andre var mest fornøyd med det søte Vi har nå hengt opp noe av dokumentasjonen på veggen igjen, der kan dere lese litt hva barna tenker om/på når det gjelder sansene våre. Mange av svarene er ikke stilt på samme dag, men mange som har en rød tråd gjennom det hele Herr Skjelett Herr Skjelett har dere jo fått høre litt om gjennom ukesbrevene Dette var rett og slett noe spontant som ble til under en samling, men som virkelig har fenget barna. Vi har vist med Herr Skjelett hva som er hva på skjelettet, ribbein, ryggrad, hodeskalle, lårben osv. Noe som vi voksne setter stor pris på når det gjelder dette prosjektet er at vi klarer og spinne ganske lett videre på de utspillene barna kommer med eller situasjoner som oppstår, som da Herr Skjelett brakk armen, flaks for oss at det er to legekontorer på huset da barna påpekte at han måtte jo opereres. Herr Skjelett ble fraktet på pute med teppe over seg til Venus, som også drev med prosjekt på samme tidspunkt, og ble operert og bandasjert sammen, premie fikk han også siden han hadde vært så flink. Vi kommer ikke til og få besøk av Herr Skjelett hele tiden, vi ønsker at han skal være

4 et kjært gjensyn som barna gleder seg til, vi hilser jo stadig vekk fra Herr Skjelett, da han ofte forteller oss hva han driver med i stedet for å være sammen med oss. Høyde Dere har jo sett at ved kjøleskapet har vi fått målt barna deres, dette er da ikke helt presise mål så dere må ta de litt med en liten klype salt. Høyde er noe barna har snakket seg imellom i lengre tid, de har stadig stilt seg inntil hverandre for å se hvem som er høyest. Tanken er at barna skal få oppleve at selv om noen andre barn kanskje bestandig er høyere enn en selv, så betyr ikke det at man ikke selv blir høyere også. Vi måler barna igjen i ca. januar, og skal få prøvd og lage noe visuelt så barna ser hvor mye den enkelte faktisk har vokst. Da studentene våre hadde et lite spontanprosjekt rundt høyde var det noen barn som fikk en liten «vekker». Først stilte de barna på rekke etter alder; 5-åringene, 4-åringene og så 3-åringene, dette var helt greit for de har ganske god oversikt over hvor gamle alle er. Etter det ble det litt verre for noen, fra og ha stått nesten helt fremme, rykket man lenger og lenger bak i rekka da de ble plassert etter høyde. Det var ikke helt greit med en gang, særlig når det var barn som var yngre enn en selv som kom lenger frem i rekka. For å vise at sånn gjelder det for oss voksne også tok vi voksne først og stilte oss etter alder og så etter høyde og blant oss så viste det seg at den eldste også var den laveste og det var helt greit. Rammeplanen. Omsorg, lek og læring «Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet.»

5 Veien videre Nå som vi har jobbet litt med dette prosjektet og barna er mer bevisste og lurer på ting med kroppen, så kommer vi til å følge det som barna interesserer seg for. Vi kommer også til å fortsette med det vi gjør nå. Barna er veldig interesserte i selve kroppen; skjelettet, hjertet, lunger, blod, hva skjer med maten når vi har spist den osv. dette kommer vi til å følge. Hilsen oss på Neptun.