«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Transkript

1 «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra RKK Indre Salten. Målet er at verktøyet skal være en hjelp for barnehagene til å vurdere og dokumentere sin egen pedagogiske virksomhet. Verktøyet skal kunne bidra til strukturert og systematisk vurdering og videreutvikling av kvalitet i barnehagen. I etterkant av dette har Maskinisten Friluftsbarnehage, Engan Gårdsbarnehage, Grete Pettersen (Saltdal kommune), Bjørn Are Melvik (Nordland Fylkeskommune) og Monica Sundsfjord(RKK Indre Salten) utarbeidet kriterier for Den helsefremmende barnehage. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har som mål å gi styrere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet: Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriteriene gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (RP s. 50) Dette verktøyet er tematisk bygd opp etter innholdet i Rammeplanen; ledelse, personalsamarbeid, barns medvirkning, samarbeid barnehage heim, overgang barnehage skole, pedagogisk dokumentasjon, fysisk tilrettelegging og de 7 fagområdene. Om dere synes at det er noen områder som mangler, kan dette verktøyet brukes som mal, men kriteriene må barnehagen lage selv. Verktøyet inviterer også til lokal tilpasning i forhold til de områdene som er representert. Vi legger riktignok dette fram med ferdig utarbeidete kriterier, men det er rom for å stryke og legge til alt etter hvilke kriterier dere selv ønsker å legge til grunn.

2 Hva slags redskap er dette? Selv-evalueringsverktøyet for Den helsefremmende barnehage er laget som et registreringsskjema med kriterier som hver enkelt vurderer opp mot slik en selv opplever hverdagen i sin egen barnehage. Vurderingen graderes i tre kolonner som hver representerer hver sin farge: - Grønn betyr at kriteriet er på plass. - Gul betyr at dette er noe som en kan gjøre enda bedre. - Rødt betyr at dette må forbedres. Den enkeltes vurderinger blir så utgangspunkt for videre diskusjoner i større grupper. Dette er et internt redskap og et hjelpemiddel for evaluering av pedagogisk virksomhet det skal bidra til å sette i gang gode refleksjoner over egen praksis og positive endringsprosesser. Verktøyet kan bidra til å dokumentere ståstedet i forhold til barnehagens arbeid og kan legge grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Det viktigste i en slik prosess er lederens og personalets kompetanse. Den vilje og evne dere har til å planlegge og gjennomføre et slikt systematisk arbeid har stor betydning for om dere skal lykkes. Forutsetningen er at barnehagen har et godt personalsamarbeid med en felles forståelse for at uenigheter og utfordringer er positivt og fremmer utvikling. Hvem skal bruke verktøyet? Verktøyet er først og fremst utarbeidet for personalet og for det indre kvalitetsarbeidet i barnehagen. Før dere setter i gang med dette arbeidet er det viktig at dere blir enig om hvem som skal ha tilgang på resultatet. Rammeplanen påpeker viktigheten av at vurderingsarbeidet foregår i forståelse med foreldreråd og samarbeidsutvalg. Den informasjon og dokumentasjon som vurderingsarbeidet gir, kan gi grunnlag for refleksjon og diskusjon for neste årsplan.

3 Det kan også være interessant for barnehageeier å vite noe om barnehagens ståsted og kvalitet. Resultatet kan være et utgangspunkt for barnehageeiers strategiske planlegging. Vi vil imidlertid sterkt fraråde at dette blir et sammenligningsredskap hvor beste / dårligste barnehage utkåres. Da vil vurderingsarbeidet miste sin verdi!

4 Dypere innsikt i fagområdet: Den Helsefremmende barnehage Småbarnsalderen er viktig for hvordan barna tilegner seg grunnleggende vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta egen helse og livskvalitet. Barnehagen skal bidra til at alle barn utvikler en god fysisk og psykisk helse, og arbeide aktivt for å være gode forbilder!! Vi ser barn som er glade og fornøyde er aktive ute hele året er aktive inne tør ta utfordringer er nysgjerrige og utforsker mulighetene som finnes i miljøet er glad i å ferdes ute i naturen har en allsidig motorikk (løper, ruller, hopper, klatrer, balanserer) i hverdagen er robuste og tåler en støyt tåler å være skitne og våte viser respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige bevisst bruker sansene sine spiser sunn mat er nysgjerrig på nye smaker vasker hendene er trygge på seg selv og egne grenser setter ord på følelser viser følelser har et positivt selvbilde viser empati er inkluderende klarer å slappe av Grø Gul Rød Vi ser voksne som leker med barna viser barna nye aktiviteter er i fysisk aktivitet tør gi av seg selv inspirerer barna er glad i å være i aktivitet inne er glad i å være i aktivitet ute tør å gi barna utfordringer organiserer for allsidig fysisk aktivitet har god kunnskap om barns behov for fysisk aktivitet snakker positivt om det å være ute liker å være ute i all slags vær hele året griper øyeblikkene (følger barnas initiativ) ser på utetida som pedagogisk tid med barna er fleksible i forhold til dagsrytmen observerer barn i aktivitet er bevisst på å skape identitet og tilhørighet (stedsnavn, tradisjoner, kultur) oppmuntrer barns nysgjerrighet legger til rette for naturopplevelser gir barna mulighet til hvile er rollemodeller i forhold til et sunt kosthold

5 reflekterer over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter fokuserer på barns selvbildeutvikling fokuserer på barns positive sider/mestring hjelpe barn til å sette ord på følelser tar imot og gir rom for barns følelser (bekrefter, anerkjenner) legger til rette for tilstrekkelig tid og god atmosfære rundt måltidet er inkluderende er rollemodeller i synet på egen kropp legger til rette for barns medvirkning snakker om helsefremmende barnehage med foreldrene Vi ser en barnehage som: kjenner nasj. retn.linj. for kosthold og ernæring og diskutere hva dette betyr i praksis har gode innkjøpsordninger som ivaretar ernæringsperspektivet har kunnskap om ernæring (sunn/usunn mat) har kunnskap om fysisk utvikling har kunnskap om motorisk utvikling har kunnskap om barn med spesielle behov (universell utforming) har kunnskap om psykisk helse ser verdien av god voksentetthet i utetida har mål for helsefremmende arbeid har gode rutiner for tverrfaglig samhandling og samarbeid (eksternt) Tilleggskriterier for prosjektet Ut er in barnehage Formidler kunnskap om, og betydningen av godt kosthold til barnas foreldre Formidler kunnskap om, og betydningen av fysisk aktivitet til barnas foreldre Formidler kunnskap om, og betydningen av naturopplevelse til barnas foreldre Formidler kunnskap om, og betydningen av godt kosthold til andre barnehager Formidler kunnskap om, og betydningen av fysisk aktivitet til andre barnehager Formidler kunnskap om, og betydningen av naturopplevelse til andre barnehager Tilrettelegger uteområdet for allsidig utelek og annen variert fysisk/motorisk aktivitet Synliggjør mål og virkemidler for en helsefremmende barnehage i årsplaner Dokumenterer helsefremmende virksomhet og bidrar til minst et medieoppslag årlig

6 Hva har vi funnet? Her gis en samlet vurdering av barnehagens ståsted for området Helsefremmende barnehage. Let etter hovedtrekk og diskuter dere fram til en samlet vurdering. Noter viktige momenter fra diskusjonen. Velg en eller noen få utfordringer det bør jobbes videre med! Beskrivelse av barnehagens tiltak Gi en kort beskrivelse av utfordringer knyttet til fagområdet Den helsefremmende barnehage. Hvilke tiltak skal settes i verk og hvordan skal tiltakene organiseres?