Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Transkript

1 Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

2 Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen, og jobbes med på Åsgard gjennom hele dagen, både gjennom de faste rutiner, den spontane og tilrettelagte leken, ulike temaer og prosjekter vi jobber med og gjennom satsingsområdene. Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Læring skjer gjennom alt barna foretar seg i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet. De lærer gjennom alt de opplever og erfarer. De lærer om seg selv, om andre, om samhandling og om den fysiske verden omkring dem, noe som skaper mening i barns liv. Vi vektlegger mye tid og rom for barnas spontane frilek. Leken har en egenverdi for barna og de utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går de inn i en forestillingsverden og lærer å ta andres perspektiv. De prøver ut ulike roller og uttrykker tanker og følelser. Det fysiske rommet, både inne og ute, gir rom for utforskning, og barna skaffer seg kunnskap og innsikt på mange områder. De ser sammenhenger og bearbeider uttrykk. Barns lek er preget av skaperglede, livsutfoldelse og samhandling med andre. Det skjer mye læring gjennom hverdagsaktiviteter, som kan være alt fra samlingsstunden og tilrettelagte, voksenstyrte aktiviteter til påkledning, måltid og tur. Vi øver på ulike ferdigheter både ved måltidet og ved påkledning. Her er det nye ferdigheter som mestres hele tiden og både motorikken og selvfølelsen utvikles. Undring, eksperimentering, utforskning og bearbeiding av ulike temaer er det mye av både på tur og gjennom ulike tilrettelagte aktiviteter. Voksenrollen Personalet skal være tilgjengelig og engasjert i barns lek og læring. Vi legger vekt på å støtte, inspirere og oppmuntre barna i hverdagen gjennom alle slags aktivitet og lek. Personalet har et ansvar for å tilrettelegge både det sosiale og det fysiske miljøet i barnehagen. Tilrettelegging av et godt sosialt miljø i barnehagen bidrar til gode samspills opplevelser, utvikling av vennskap og forebygging av mobbing. En viktig del av dette er også å hjelpe de som ikke deltar i lek eller strever på andre måter med sosiale samspillsferdigheter. Tilrettelegging av det fysiske miljøet innebærer å gi barna gode og varierte opplevelser og erfaringer, og gi tilgang til ulike type lek, materialer og kunnskaper. Gjennom et aktivt forhold til barns lek kan personalet støtte barna i sin nysgjerrighet, undre seg og utforske sammen med barna. Enkelte barn søker stadig nye utfordringer og andre barn igjen trenger litt hjelp til å utvide og vekke nye interesser. Voksenrollen er viktig i begge tilfeller og samspillet mellom barn og voksne er av stor betydning for barns læring og utvikling.

3 Et aktivt forhold til barns læring viser seg gjennom bevisste holdninger til ulike sider av barns utvikling. Å være et godt språklig forbilde, skape tid og rom for gode samtaler, sette ord på hva som skjer i hverdagen, følelser og opplevelser vil være av stor betydning for barns språkutvikling. Det å la barna løse konflikter selv og mestre selv krever bevissthet fra de voksne også, da vi har lett for å hoppe inn og hjelpe til før barna får mulighet til å prøve selv. Voksenrollen; hvilke holdninger vi har i møte med barna, hvordan vi handler og hvordan vi som personale møter og anerkjenner barnas uttrykk er noe vi jobber kontinuerlig med i personalgruppen gjennom ulike temaer, prosjekter og satsinger. Barns medvirkning Barns medvirkning er noe vi ønsker å fremme i barnehagen og gi tid og rom for i barnehage hverdagen. Barns medvirkning handler både om å utøve sin bestemmelsesrett og uttrykke sine egne ønsker, men det handler også om å være en del av et fellesskap og lære seg å leve seg inn i hvordan andre har det, og tar hensyn til hverandre. Barn uttrykker seg både språklig og kroppslig. De har sterke meninger og tanker, samt følelsesmessige uttrykk som må tas på alvor. Det å få lov til å medvirke til egen hverdag har stor betydning for barna, og det å få lov til å prøve noe selv og oppleve mestring styrker selvfølelsen. Barns medvirkning kommer til uttrykk hos oss på Åsgard på ulike vis. Gjennom frileken får barna mulighet til å velge aktiviteter og leker selv. Barna uttrykker ofte et ønske om å gjøre noe selv, det kan være så enkelt som å skjenke melken selv opp i koppen, ta ned et puslespill selv eller klare å ta på strømpebuksene selv. Det kan ofte ta noe lengre tid eller føre til litt søl, men det handler ikke nødvendigvis om utførelsen av oppgaven, men om prosessen; å øve seg, å oppleve mestring og å oppleve at mine ønsker og lærelyst blir tatt på alvor. Samlinger med noen barn rundt ulike temaer der barna får være med å komme med tanker, ønsker og planlegge den videre gangen med ulike temaer og prosjekter er noe vi prøver å gi rom og tid til. Også turmål og ønskede aktiviteter kommer frem gjennom samtale med barna i hverdagen. Ved å ta utgangspunktet i barnas interesser opplever barna at deres ønsker og tanker har betydning for fellesskapet. Barns rett til medvirkning skal alltid være tilpasset dets alder og modenhet og vi voksne har alltid ansvaret for det medvirkningen innebærer og resultere i. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. Foreldresamarbeid Det er foreldrene og personalet sammen som har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling, noe som innebærer et godt samarbeid. Den daglige kontakten er noe vi vektlegger og anser som en viktig forutsetning for barnas trygghet og trivsel i barnehagen. Foreldresamtaler gir mulighet til å ta opp ulike sider ved barnas utvikling og eventuelle utfordringer. Små individuelle mål som ivaretar mestring og fremme en god utvikling hos det enkelte barn er

4 noe vi til enhver tid jobber med, og disse finner vi gjerne frem til i samarbeid med dere foreldrene gjennom foreldresamtalene. Et innblikk i barnehagens hverdag gjennom bilder, oppslag, tavle, planer og månedsrapporter er en stor del av kommunikasjonen mellom barnehagen og barnas hjem, og bidrar både til trygghet, forutsigbarhet og tilhørighet. Vi ser også betydningen av å gi god informasjon om ulike satsingsområder og prosjekter vi jobber med i barnehagen. Dette for å bidra til at vi kan jobbe med dette på to arenaer, både i heimen og i barnehagen, noe som gir gode forutsetninger for barna. Det vi står sammen om blir forsterket hos barna. Foreldremøter, foreldreråd og samarbeidsutvalget ivaretar foreldrenes deltakelse og medvirkning i barnehagen. Satsingsområdene barnehageåret 2013/2014 Gjennom alle satsingsområdene og fagområdene for øvrig vil de ovenstående grunnpilarene komme til syne. Læring foregår hele tiden og ulike temaer og fagområder berører ulike sider ved barnas utvikling. De fletter inn i hverandre og bidrar til en sammensatt utvikling og kompetanse. Voksenrollen er av stor betydning for alt det arbeidet vi gjør i barnehagen og bevisste holdninger og aktiv deltagelse i barnas læringsprosesser er en forutsetning for et godt arbeid med satsingsområdene. Barns medvirkning kommer også godt til syne gjennom aktiv deltakelse, tanker, uttrykk, ønsker og handlinger. Foreldresamarbeid blir alltid en viktig brikke i arbeidet vårt med de ulike satsings- og fagområdene. Vi utfyller og supplerer hverandre i barnas hverdag og ved at dere også tar aktivt del i det vi jobber med i barnehagen vil det forsterke barnas læring og utvikling. Vennskaping Dette satsingsområdet videreføres fra i fjor, da vi ser at det har stor betydning for ikke bare det enkelte barnet, men også for hele barnegruppen. Dette jobber vi med gjennom ulike temaer, aktiviteter og lek. Vi legger mye vekt på samhandling og gode sosiale ferdigheter. En viktig bit i dette blir å fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Vi ønsker at alle skal oppleve at de er betydningsfulle og at det er rom for både våre likheter og ulikheter. Steg for Steg vil inngå i dette arbeidet. Steg for Steg har til hensikt å utvikle barns evne til å kommunisere, omgås andre på en positiv måte, og øke evnen til å mestre problemer og frustrasjoner. Her trener vi på barnas emosjonelle og sosiale kompetanse. Vi setter fokus på ulike temaer som å dele, hjelpe hverandre, trøste, ta andres perspektiv, få kjennskap til at vi er forskjellig og løse konflikter på en positiv måte. Foreldrene har også tidligere vært med og utarbeidet en plakat som omhandler hvordan de også kan bidra til å fremme et godt sosialt miljø i barnehagen, samt at gode vennskap utvikles mellom alle barna i barnehagen. Det å ta aktivt del i sitt eget barns hverdag i barnehagen, fremsnakke barnehagen og andre barn og familier i barnehagen, og selv gjøre en innsats for å bli kjent med sitt eget barns venner i barnehagen, har stor betydning for det sosiale miljøet i barnehagen.

5 Kommunikasjon, språk og tekst Dette er et av fagområdene i rammeplanen for barnehagen, og er noe vi ønsker å sette litt ekstra fokus på i år. Språklig kompetanse har stor betydning for mange områder i livet. Språket er identitetsskapende og er nært knyttet til følelser. Et godt utviklet språk har stor betydning for den videre språkutviklingen, både skriftspråket og leseforståelsen. Språk er et kommunikasjonsmiddel og henger derfor tett sammen med utviklingen av sosial kompetanse. Gjennom denne satsingen har vi som mål å skape et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Bevisste voksne som språklige forbilder, gode samtaler i hverdagen, høytlesing, sang, rim og regler, ulike aktiviteter og turer der vi setter ord på følelser, opplevelser og erfaringer vil være en viktig del av barnehagens innhold. Lytting er også en viktig side av språket og kommunikasjon som vi ønsker å sette litt fokus på. Det å lytte til hverandre og utvikle gode samtaleferdigheter. Tekstskaping og tekst som kommunikasjonsform vil også være aktuelt på Åsgard avdelingen. Her kan det ofte være aktiviteter der de voksne skriver mens barna dikter, eks. fantasifortellinger eller gjenfortelling fra ulike opplevelser. Også ulike plakater som lages for å gi foreldrene informasjon om noe som skjer i barnehagen vil være aktuelt for de største barna. Språkgrupper og tilrettelagt språktrening for de som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling, er også noe vi satser på gjennom dette arbeidet. "Jeg vil klare selv!" Vi ønsker gjennom dette satsingsområdet å styrke barns mestring og selvfølelse. Det handler også om å utvikle selvstendigheten. Både det å få lov til å prøve, men også å bli oppmuntret til å prøve selv er av stor betydning her. Enkelte barn vil gjerne gjøre alt selv og da må vi evne å gi rom for dette. Andre igjen vil helst ikke gjøre noe selv eller tar seg tid til å prøve engang. Da handler det om vår evne til å møte barns uttrykk med anerkjennelse og forståelse samtidig som vi oppmuntrer dem til å klare en overkommelig forventning som følges opp med mye ros. Positiv mestring der barna ser verdien og gleden i å klare noe selv er kjernen her. Det handler ofte om å gi rom, tid og mulighet for at barna kan prøve selv, det være ved matlaging, påkledning, snekring eller logisk tenkning. Vi voksne må både tørre og bevisst ta et skritt tilbake. Vi har så lett for å hjelpe til, gi ferdige svar og løsninger og bestemme innholdet selv. Vi må gi fra oss kontrollen i enkelte situasjoner og la barna komme med forslag og løsninger, og øve opp ferdigheten til å stå tilbake, være tålmodige og ikke gripe inn for fort.

6 Skolestarterne I høst skal vi bli litt kjent med skolestarterne i Leikarvollen barnehagen. Vi har hatt noen turer og litt skrivedans sammen i storsalen. Vi skal fortsetter med turer og skrivedans sammen med dem. Vi vil også ha noen ikke planlagte treff som tas på impuls. Bra å utvide den trygge gruppen før skolestart. De onsdagene vi er for oss selv, øver vi på å samarbeide. Da må vi kunne lytte til hverandre, komme med egne ønsker og vurdere, diskutere, godta, ikke godta andres ønsker. Vi øver også på å ta imot beskjed, huske beskjed og utføre det som ble sagt. For de seks skolestarterne i år er det også fint å oppdage at de kan leke på tvers av kjønn, bli trygge på hverandre og føle seg som en gruppe. Fagområdene I rammeplanen for barnehagen fremgår det sju fagområder som vi skal jobbe med gjennom ulike temaer, aktiviteter og lek. De sju fagområder er som følge: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Fagområdene i barnehagen jobbes sjelden adskilt. De flettes inn i hverandre og inn i hverdagen på en naturlig måte for barna gjennom både tilrettelagte og spontane aktiviteter og lek. Prosjektarbeid, samt tur i nærmiljøet berører flere fagområder samtidig. Spontan kommunikasjon og språk er til stede gjennom hele dagen, både i de rutinepregete situasjoner, ved høytlesing og gjennom leken, der også både kreativiteten og bevegelser er berørt. Antall, rom og form kommer til syne gjennom blant annet, spill, borddekking, orientering i naturen og sammenligning av alder, høyde, tyngde, osv. Målene med de ulike fagområdene vektlegger prosesser og ikke målbare resultater. Det er selve læringsområdet og ulike arbeidsmåter barna skal bli kjent med, og det skal tilpasses både barnas alder, interesser og utviklingsnivå, i tillegg til gruppens sammensetning. Vi har utarbeidet en tabell som viser hvordan vi tenker å jobbe med de ulike fagområdene i hverdagen gjennom ulike aktiviteter og temaer. Utover dette vil fagområdene være fremtredende i mange spontane opplevelser og aktiviteter, noe som kommer frem i månedsrapportene og synliggjøring av hverdagen gjennom både bilder og tekst på veggen i barnehagen.