SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Transkript

1 SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende miljø i barnehagen. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Videre er et godt utviklet morsmål en grunnleggende forutsetning i språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Språkplan for KLEM Barnehage bygger på: - Rammeplan for Barnehagen - Temahefte, om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen - Veilederen «språk i barnehagen mye mer enn bare prat» - Kvalitetsutviklingsplanen for Bergen kommune Anne Høigård; Det store språkspranget: Barns språktilegnelse og språkutvikling (4. mars 2015) Rammeplanen for barnehagen Rammeplanen slår fast at tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Dette stiller krav til personalet, som må vite hva god språkstimulering er i forhold til det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.» Rammeplan for barnehagen, side 35 Språkmiljø og språkstimulering i KLEM Barnehage MÅL - Språkglede Barna skal oppholde seg i et språklig stimulerende miljø i KLEM Barnehage. Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger til grunn for det som senere skal utvikle seg til et sett av ferdigheter for å kommunisere på mange plan. Den voksnes oppmerksomhet og respons på barnets lyder er avgjørende for en god språkutvikling. Vi besvarer de første lydene og språkliggjør hverdagssituasjonene. Slik blir språket til. Vi synger og leker med språket. Vi leser dikt, ellinger og presenterer barnet for et mangfold av regler og vers. Slik blir barnet bevist på språkets mange former i vår kultur. 1

2 Tospråklige barn i KLEM barnehage Morsmål kan defineres som det språket barnet lærer først, det språket barnet forstår best eller det språket barnet identifiserer seg med (Engen og Kulbrandstad 2000). «Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse» (Kunnskapsdepartementet 2006a:29). Ulike morsmål anerkjennes som verdifulle ressurser for det enkelte barnet, for barnegruppen og for samfunnet. Dette innebærer at ulike språk høres og synes i barnehagens hverdag. Noen barn begynner i barnehagen med stor språkkompetanse på både morsmålet og andrespråket (norsk). Hos andre barn er morsmålet godt utviklet, mens de ennå ikke har kommet så langt i utviklingen av norsk. Barnehagens personale skal legge til rette for at barnet utvikler og lærer språk med utgangspunkt i de forutsetningene barnet har, og samtidig sørge for at barnets språklige kunnskaper gjøres gyldig i barnehagen. BARNA I KLEM BARNEHAGE FÅR ET MANGFOLDIG OG RIKT SPRÅKMILJØ BLANT ANNET GJENNOM: Gode opplevelser Personalet skal tilrettelegge for gode opplevelser. Vi skal være aktive voksne som tilrettelegger for aktiviteter innenfor nye områder som barna igjen tar med seg i leken. Allsidig lek Språkglede skal utvikle seg gjennom leken. Lek ses på som barnas viktigste område for læring. Gode lekemiljøer og aktive språkbevisste voksne er derfor avgjørende for barnas språkutvikling. Vi voksne skal være delaktige i lek og verne om leken. Toddlerlek/tumlelek: her finnes mye kroppslig kommunikasjon Konstruksjonslek og formingsaktiviteter: barna får førstehåndserfaringer med grunnleggende kategorier (form, farge, størrelse, vekt, materialkvalitet osv.). Matematiske begreper. Rollelek gjennom rollelek får barna indre forestillinger gjennom språket. I leken prøver barna ut, bearbeider og danner seg et dypere innhold i begrepene, f.eks: hva er det å være brannmann/politi, gå til lege/frisør, kjøre buss/tog, selge og kjøpe, være helt og redde folk og dyr, stemme ved valg. Regellek språket hjelper barna til å regulerer regler og fellesskapet. Lek med språket språkglede. Språket blir synlig metaspråklig bevissthet, nødvendig for å lære skriftspråket Egosentrisk tale når barn leker ( Nå hopper jeg! ) utvikling av tenkning. Ytre tale indre tale. 2

3 Den gode samtalen språkutviklende samtaler/aktive språkbevisste voksne En god samtale er preget av gjensidighet. Den foregår i en følelsesmessig god atmosfære. Også den voksne må engasjere seg! Bevegelsesaktiviteter Grunnlaget for språket ligger i det musiske: rytme, bevegelse, lyd. Lek/aktivitet i hall (Bredt&Godt) Vi tilrettelegger tilrettelagte fysiske aktiviteter. Vi setter navn på kroppsdelene, de ulike bevegelsene vi gjør (rulle, hoppe), samt begreper som opp, ned, bakover, under etc. Sang og musikk Vi synger, klapper stavelser og lærer barna sang og regler. Vi kan også bruke konkreter for å synliggjøre hva teksten handler om. Alle barnas sanser tas i bruk. Turer: Barna har faste turdager og er ute hver dag. Nærheten til naturen gir barna muligheter til opplevelser og læring. Vi setter ord på det vi observere underveis. Alle sanser taes i bruk. Drama: Gjennom drama får barna aktivt være med i det som skjer. Dette enten ved hjelp av dramatisering med konkreter eller ved bruk av seg selv. Når man dramatiserer et eventyr er ting mye lettere å forstå enn når en voksen bare forteller det muntlig. Språkgrupper Språkopplæring foregår i hovedsak i det daglige, men det er også nødvendig at vi setter opp faste tider til språkgrupper på ukeplanen. Språkgrupper skal være strukturert og ha et planlagt innhold. Førskolegrupper Planlagte grupper for førskolebarna med aktiviteter som skal gi barna et godt utgangspunkt før skolestart. 3

4 Samarbeid med foreldrene Foresatte må få informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid angående språkstimulering i barnehagen. Det må være en åpen og gjensidig kommunikasjonen mellom barnehagen og familiene til de tospråklige barna. Barnehagens språkmiljø og stimulering skal være tema på foreldremøte og i foreldresamtaler. Utstyr som brukes i språkopplæringen er: 1. Spill 2. Bøker/bilder Bilder i bildebøker, faktabøker, på internett og bilder som barn og voksne tar selv kan være glimrende utgangspunkt for samtale og dermed for begrepsdanning og språklæring. 3. Hånddukker og kosedyr Dette brukes som redskap for å skaffe barnas oppmerksomhet. Når barna har fokus og er interesserte lærer de mer. Kosedyrene kan snakke om språk, vise frem ting eller be om hjelp fra barna. 4. Flanellograf 5. Språkposer/eske Ulike poser eller esker med ulike gjenstander oppi for å visualisere og konkretisere begreper. Innholdet i slike poser kan også knyttes til eventyr og bøker, slik at det blir lettere for alle barn, uansett hvilket førstespråk de har, å forstå teksten. 6. Tegnesaker 7. Dukkehus 8. Språksprell Et metodisk opplegg som skal øve opp den språklige og fonologiske bevisstheten hos barn i alderen 4 6 år gjennom korte og systematiske lekøvelser. 9. TRAS aktivitetsbok Kartlegging For å sikre et godt språkmiljø kan vi også kartlegge hva de ansatte gjør i barnehagen for å fremme et godt språkmiljø. (Hjelpespørsmål; Er den voksne en god igangsetter og leder av musiske aktiviteter? Er den voksne en god samtalepartner for det enkelte barnet? Er den voksne en god formidler av tekst? Hva gjør den voksne for å hjelpe barna til å bli inkludert i leken? Hva gjør den voksne for å hjelpe barna å sette i gang lek/holde på lek) Ved behov brukes følgende metoder / verktøy for å kartlegge språk eller avdekke språkvansker hos barna: Observasjon. TRAS skjema Evt Askeladden test 4

5 TRAS - observasjon av spra k i daglig samspill I KLEM barnehage kan vi bruke TRAS som et kartleggingsverktøy for barnets spra kutvikling. Men det viktigste for oss er a være tilstede og bruke tiden pa a følge opp hvert enkelt individ fremfor a bruke opp tiden med a fylle ut skjemaer. I følge rammeplanen (2011, s 56) skal vi i barnehagen ikke vurdere ma loppna else hos enkeltbarn. Greve, A (2011) skriver i sin bok, «Snakk med barna, ikke kartlegg» at det noe av det viktigste for a utvikle et bedre spra k hos barna er voksne som snakker med barna og har daglige samtaler og høytlesning med dem. TRAS kan være et pedagogisk redskap for observasjon av spra kutviklingen til det enkelte barn na r vi er usikre pa barnets spra kutvikling. TRAS kan ogsa brukes som et redskap til kompetanseheving blant personalet. Ønskede språkferdigheter for barna i KLEM barnehage (dette er kun en «sjekkliste» til personalet/hva kan øves på i barnegruppen): Kunne fastholde en rolle over tid Kunne gå inn og ut av roller Kunne gi og ta roller Kunne leke mange ulike roller Klappe stavelser i navn Kunne rime Lære ei regle utenat. Kunne lytte ut første lyd Lekeskrive Kjenne igjen navnet sitt Skrive noen bokstaver i navnet Kunne bruke samlebegreper Kunne fargene Beskrive ulike mønster og former Få rike erfaringer i bruk av preposisjoner Kunne bruke ord om tid Få erfaring med bruk av anonymer og synonymer Gradbøying av adjektiv Sotering og kategorisering Kunne telle til tjue Finne mengder opp til ti Kunne dikte historier Kunne gjenfortelle fra eventyr og historier som presenteres Hjelp og støtte For barn som etter kartlegging og observasjoner trenger ekstra hjelp og støtte i språklæringen vil barnehagen sammen med foreldrene søke ekstern hjelp. Det eksterne støtteapparatet er: Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i FANA (PPT) 5

6 6