Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen

Transkript

1 Barnet i meldingsteksten Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Stockholm

2 Presentasjon Høgskolelektorer Bachelor i barnevern Institutt for sosialfag Fakultet for samfunnsfag Høgskolen i Oslo og Akershus

3 Meldinger om bekymring for barn «Anmälan om barn som far illa» Meldinger er tekster om bekymring for et navngitt barn Teksten skal gi barnevernet tilgang til barnets hjem for å undersøke barnets situasjon

4 Kulturelt bakteppe Brukermedvirkningens retorikk Idealet om deltakelse vår språkinteresse

5 Våre forskningsspørsmål Hvilke ordvalg og virkemidler tar skriveren av meldingene i bruk for å kommunisere barnehagens bekymring? Hvordan beskrives barnet? Er barnets dialoger og samhandling med andre i barnehagen gjengitt? Hvilken plass får foreldrene og på hvilken måte omtales de i meldingene?

6 Språk er makt Språket er ikke nøytralt, - heller ikke fagspråket Våre begreper ikke bare avbilder virkeligheten, men de konstituerer/danner også virkelighet. De danner perspektiver og måter å se på, som i sin tur avgjør hva man får øye på

7 Hvorfor er meldingsteksten viktig? Meldingen er barnevernssakens første dokument. Barnevernets første «møte» med barnet skjer gjennom teksten

8 Norsk forskning om barnevernets språk «Å snu seg mot språket» Engebretsen 2006, 2007 Ulvik 2005, 2009 Bjørnebekk 2010 Nybø 2006 Blant andre inspirerte disse arbeidene vår språkforskning

9 Perspektiv utenfra Autoral synsvinkel: Barnet er beskrevet av et blikk utenfor handlingen, - fortellingen er løsrevet fra hovedpersonene. Historien er ofte fortalt i tredjeperson

10 Perspektiv innenfra Personal synsvinkel: Vi ser begivenhetene gjennom øynene til en person som deltar i handlingen Historien er ofte fortalt i jeg-person Engebretsen 2007,31 Presentasjonens tittel

11 Utsnitt av melding: I løpet av høsten har jenta blitt mer urolig, og har hatt økende sinne- og frustrasjonsutbrudd som går utover andre barn og voksne. Hun slår umotivert, og prøver grenser hele tiden. Selv i grupper med 1-2 barn vil hun ha kontroll over leken og lager sin egen agenda. Hun har til tider ikke ro til å holde en lek eller holde på lekekamerater, selv ikke med en voksen til stede. [..] Hun har lav frustrasjonsterskel

12 Faglig retorikk - «Stammespråket» Eksempler på formuleringer: «lav frustrasjonsterskel», «slår umotivert», «prøver grenser hele tida» Selvautoriserende ord En implisert leser er medlem av en bestemt tekstkultur Fortolkningsfelleskap

13 Reformulering av samme melding I løpet av høsten har vi oppfattet jenta som mer urolig ved at hun blir sint og virker frustrert, noe som påvirker andre barn og voksne. Hun slår uten at vi forstår hvorfor og hører ikke på oss når vi prøver å stoppe henne. Det ser ut for oss som om hun, selv i små grupper med 1 2 barn, vil bestemme over de andre i leken og over lekens regler. Det virker som om hun ikke klarer å konsentrere seg i lek, heller ikke når det er en voksen tilstede.[..]

14 I løpet av høsten har jenta blitt mer urolig, og har hatt økende sinne- og frustrasjonsutbrudd som går utover andre barn og voksne. I løpet av høsten har vi oppfattet jenta som mer urolig ved at hun blir sint og virker frustrert, noe som påvirker andre barn og voksne.

15 Hun slår umotivert, og prøver grenser hele tiden. Hun slår uten at vi forstår hvorfor og hører ikke på oss når vi prøver å stoppe henne.

16 Hva har vi gjort her? Gitt teksten et «vi» som ser Gjort teksten mindre bastant Tilstrebet et hverdagsspråk

17 Utsnitt fra melding: «Gutten gråter fortsatt mye når han leveres i barnehagen. Han har behov for å ha en voksen tilknytningsperson gjennom dagen. Dersom han ikke ser sin voksen gråter han mye og leter etter henne. Personalet opplever gråten som preget av fortvilelse og angst, ikke trass eller manipulering. Atferden kan best karakteriseres som en klamrende væremåte».

18 Det å være i dialog med mottakeren «personalet opplever at gråten er preget av..» til forskjell fra.. «adferden kan best karakteriseres som..» Teksten kommuniserer med sin leser - det kan finnes ulike tolkninger av guttens uttrykk. Teksten har forståelse for at karakteristikker er nettopp det, og ingen «sannhet» om gutten

19 Foreldrene Jeg hadde en samtale med mor (dato). Hun var meget bekymret for datteren. Jeg anbefalte at vi skulle henvise til BUP. Mor var fornøyd med dette og jeg skulle ta videre kontakt. [..] Kort oppsummert vil jeg uttrykke sterk bekymring for barnet.

20 Et svarende «jeg» Spor av dialog i teksten Skriveren forsøker å gjengi morens synsvinkel Et tilstedeværende jeg i historien som fortelles

21 På sporet av - et språk som gjør barnet til en fortolkende, synlig og samhandlende aktør - at god faglighet også handler om å kommunisere med leseren av teksten, framfor å slå fast hvordan ting «er»

22 Bottom line Det er en etisk bestrebelse å ordlegge andre med vissheten om at språk kan krenke Presentasjonens tittel