Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samer snakker ikke om helse og sykdom»"

Frøydis Finstad
8 år siden
Visninger:

1 Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1

2 Hovedproblemstilling: Hvilke forståelser kan være aktuelle i samiske samfunn når det gjelder helse og sykdom? Underordnede spørsmål: 1) Hvordan kommuniserer en på dette feltet? 2) Hvordan kan ulike forståelser skape utfordringer for samiske pasienter og samiske helse - og sosialarbeidere, når de skal forholde seg til det norske helsevesenet? 2

Underordnede spørsmål: 1) Hvordan kommuniserer en på dette feltet?

3 VITENSKAPSTEORETISKE PERSPEKTIVER, METODOLOGI utgangspunkt i begrepet árbevierru (tradisjon) 1) Filosofen Hans-Georg Gadamer (2010): Forståelse omfatter et aktivt forhold til historien og tradisjonen. Forståelseshorisont: alt som er synlig fra et gitt punkt. Horisonten vandrer med oss I møtet med det som er fremmed kan horisonter smelte sammen. Det åpnes en felles, overordnet horisont: nye spørsmål og dialoger mellom nåtid og tradisjon Den samiske forståelseshorisonten på området helse og sykdom har vært nokså lukket. Kan den samiske forskningen bidra til å åpne den mer? 3

Horisonten vandrer med oss I møtet med det som er fremmed kan horisonter smelte sammen.

4 METODOLOGI, forts. 2) Urfolksmetodologi: Forskning på urfolks egne premisser Jelena Porsanger (2005): Forskningen skal sikre urfolks intellektuelle rettigheter urfolks historier skal bli fortalt med deres egne stemmer de skal være subjekt i forskningen. Samiske hverdagsbegreper som analytiske begreper I avhandlingen har også som deltakerne brukt de samme begreper som jeg bruker i analysearbeidet. Det viktigste begrepet er árbevierru (tradisjon). Porsanger skriver at det handler om kontinuitet. Verdier (vierru) blir styrket og bekreftet gjennom árbi, arv 4

urfolks historier skal bli fortalt med deres egne stemmer de skal være subjekt i forskningen.

5 Utvalg av deltakere: Utvalg av deltakere: 21 deltakere som er samer og snakker samisk Fra ulike deler av Finnmark 6 menn og 15 kvinner alder mellom 29 og 70 år Gjennomsnittsalder er 49,8 år 15 er helse- og sosialarbeidere 5

Finnmark 6 menn og 15 kvinner alder mellom 29 og 70 år

6 UTFORDRINGER FOR SAMISKE HELSE- OG SOSIALRBEIDERE I NORSK HELSEVESEN Deltakerne som har helsefaglig utdanning, understreker hvilke utfordringer samiske helse- og sosialarbeidere har i møte med de samiske pasientene i det norske helsevesenet. Flere fremhever at kunnskap om den samiske måten å kommunisere på var fraværende i de norske helsefaglige og sosialfaglige utdanningene. Deltakerne diskuterer den doble kulturkompetansen som de opplever at de bærer med seg, på tross av at de har fått sine utdanninger gjennom norske undervisningsinstitusjoner der samisk kulturell kompetanse ikke var tema. En gjennomgang av Rammeplanen for sykepleierutdanningen, viser at det samiske perspektivet er fraværende. 6

Flere fremhever at kunnskap om den samiske måten å kommunisere på var fraværende i de norske helsefaglige og sosialfaglige utdanningene.

7 I to verdener «Du skjønner vi lever i to verdener. Det er ikke bare for en norsk person å forstå den samiske væremåten som vi har fått med oss i vår oppvekst. Det er ikke bare språket som er viktig, det er også vår måte å leve på (eallasjan vuohki), hvor også kommunikasjon og samisk etikk hører med.» (Deltaker 21. ) To forståelseshorisonter: Den medisinske/helsefaglige og den samiske, hvor også gudetroen og samisk folkemedisin er inkludert. 7

Det er ikke bare språket som er viktig, det er også vår måte å leve på (eallasjan vuohki), hvor også

8 Jeg ville blitt gledelig overrasket Her fortelles det om savnet av ikke å ha fått mer av det samiske perspektivet med i sin helsefaglige utdanning. Deltaker 20 uttrykker hvordan dette savnet har skapt en uro i den samiske helsearbeideren. «Under min grunn- og videreutdanning lærte jeg aldri om dette tema. Jeg lærte at språket var viktig. Det er ikke bare språket, det er noe mer som må til. Vi vokser opp i, og lever i to ulike kulturer. Dette gjenspeiles også hos unge samiske pasienter som jeg møter. Jeg fant heller ikke noe litteratur, verken på samisk språk eller om den samiske pasient, under utdanningen (deltaker 8). 8

«Under min grunn- og videreutdanning lærte jeg aldri om dette tema. Jeg lærte at språket var viktig. Det er ikke bare språket, det er noe mer som må til.

9 Jeg er så trøtt Her fortelles det om helsearbeideren som er trøtt av å stadig måtte fortelle sine norske kolleger om hva som er spesielt med den samiske kulturen hvor også helse- og sykdomsforståelse hører hjemme «Alle helsearbeidere i Norge vil få nytte av å få mer skriftlig materiale om den samiske helse- og sykdomsforståelsen. Jeg har heller ikke kunne henvise til noe skriftlig når jeg har fått forespørsel om dette tema (deltaker 8). «Jeg har også et problem med å oversette de medisinske termer til samiske pasienter. Det finnes ingen litteratur hvor jeg kan finne dette. Det er heller ikke alt en trenger å si med ord. Jeg har nok den samiske væremåten med meg, selv om jeg også er påvirket av den norske væremåten. Når jeg arbeider med en samisk pasient, så merker jeg at det skjer en forandring med meg. Jeg må stole mer på meg selv i det jeg ser og hører. Jeg må forstå pasientens problemer uten ord. Jeg senser at mye er gjemt bak ordene.» 9

Jeg har heller ikke kunne henvise til noe skriftlig når jeg har fått forespørsel om dette tema (deltaker 8). «Jeg har også et problem med å oversette de medisinske termer til samiske pasienter.

10 Hva blir utfordringer for helsefaglige utdanninger i Norge i fremtiden? Når det for eksempel oppleves på denne måten: Mangelen på kunnskap i det norske helsevesenet blir en merbelastning for samiske helsearbeidere, spesielt i deres arbeid med samiske pasienter, og «Under min norske utdanning og i arbeidet har jeg så ofte tenkt at jeg må bare klare utdanningen, selv om det ikke finnes litteratur om hvordan en kan møte den samiske pasient med dens levemåte. Jeg måtte bare godta at slik var det.» Takk for meg 10

helsearbeidere, spesielt i deres arbeid med samiske pasienter, og «Under min norske utdanning og i arbeidet har jeg så ofte

Like dokumenter

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,