LIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS

Transkript

1 LIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS

2 FORORD I skrivende stund har pedagogiske ledere Ellen og Kamilla, og daglig leder Birgit, vært på Høgskolen i Telemark (Drammen) og forelest for 60 studenter en hel dag. Det var en spesielt lærerik opplevelse hvor vi fikk fortalt om alt det vi brenner for hver dag med barna våre. Det handlet om økosofi, tanken om at alt henger sammen i en levende vev av bevegelser (ref. filosof Arne Næss). For å dokumentere hvordan vi jobber med økosofi i barnehagen, viste vi fire filmsnutter på ca 40 sekunder pr. film, og alt som skjer i samspillet mellom menneskene (barn-barn og voksen-barn) på denne korte tiden. Vi vil takke studentene for alle innspill og gode spørsmål de kom med. Disse har vi tatt med i dette heftet. Det var svært inspirerende for oss å være en hel dag sammen med dem. Takk til alle foreldrene i barnehagen, som gir oss det store ansvaret det er å få være med i oppdragelsen av deres barn. Spesielt takk til de foreldre som har gitt oss lov til å bruke filmsnuttene av deres barn i arbeidet vårt. Og ikke minst takk til alt personalet i Randineborg barnehage. Dere står på hver dag tross sykdom, lite bemanning i perioder, dere er fleksible og flyttes på der det er behov. Opp i alt dette viser dere barna at dere ser og respekterer dem, og dere har øye for det lille som skjer i Ingenting. Høgskolelektor Hanne Lund Kristensen har vært med oss i dette arbeidet gjennom mange år. Vi er glade for at vi kan fortsette arbeidet med henne. Hun er en stor inspirasjon for oss alle tusen takk. Vi står foran et nytt halvår med spennende utfordringer i arbeidet vårt med å få store og små Randineborgere som skapende, økosofiske Verdensborgere.

3 INNLEDNING Da vi skrev Årsplanen vår ble det viktig for oss å ha et mål for barna som vi kunne se at vi hadde mulighet til å oppnå. Vi ønsket at barna skulle oppleve livsglede, skape livskvalitet og utvikle livskompetanse i samspill med natur, kultur og mennesker. Hvordan skulle vi se dette da? Siden Birgit er utdannet Marte meo-terapeut og bruker video som redskap i det arbeidet, var det naturlig å bruke film for å se om vi nådde målene. Randineborg barnehage er med i et langtidsprosjekt sammen med de andre barnehagene i kommunen, og dette første året ønsket vi å rette fokus spesielt mot 1-åringen. Det betyr ikke at vi ikke jobber på lik linje med de andre barna, og med alle barn. Det gjør vi jo. Men ved å følge 1-åringen gjennom alle de år det går i barnehagen tror vi at vi får en progresjon i vår læring og utvikling for å bli enda mer reflekterte pedagoger. For å bryte ned målet øverst ble spørsmålet vårt hvordan vi kan hjelpe 1-åringen (les alle barna) til å få begreper å tenke i og kommunisere med i forhold til egen læring med lek som arena. I tre av filmene er det 1-åringen som er i fokus. Den fjerde filmen er fra Mølla hvor det er barn fra 3-6 år. Filmene er opprinnelig på 6-7 minutter, men de er klippet slik at det materialet vi har jobbet mye med er på mellom 40 til 50 sekunder. Vi har jobbet med filmsnuttene i avdelingsmøter, på planleggingsdag med hele personalet samlet, på personalmøte på kvelden med personalet fra alle barnehagene i kommunen, og til sist har vi vist dem og jobbet med dem for 60 studenter på Høgskolen i Telemark. I denne presentasjonen vil vi beskrive og forklare filmsnuttene fra hver avdeling. Vi vil flette inn teori fra Rammeplanen som er vår Læreplan (som skolen har). Vi vil også forklare hvordan vi ser at alt som skjer i disse små sekundene er avhengige av hverandre og av noe større. En viktig forutsetning for dette arbeidet har vært å implementere holdninger i personalet om at det er i ingenting det skjer. Dette betyr at vårt personale vet at alle møter mellom barn og voksne, og barn og barn, er en arena for læring. Personalet vet at de spiller en viktig rolle i hva barna faktisk lærer. Dette gjør noe med vårt daglige fokus. Vi er opptatt av de små øyeblikkene; det lille magiske sekundet der magi oppstår og barnet lærer noe viktig om seg selv, menneskene rundt og om verden. Dette kan ikke planlegges, det skjer hele tiden, og vi trener oss opp i å fange øyeblikket, sette ord på det oglære av det sammen med barna. Hvis du har spørsmål så ta gjerne kontakt med oss, tlf , eller gå inn på Det er gjennom diskusjonen og refleksjonen vi alle lærer, om oss selv og om andre.

4 FORKLARING AV BEGREPER VI BRUKER: - Selvbestemmende selvforståelse: Rammeplanen legger vekt på barns medvirkning. For at barn skal kunne ha medbestemmelse må det kunne forstå seg selv med alle sine tanker, følelser og handlinger. Det er viktig at voksne er lydhøre og følger barnet. Det betyr at voksne må se hvor barnet har sitt fokus. Det er viktig at voksne setter ord på barnet, og bruker de begrepene vi ønsker å lære barnet. På den måten blir barnet kjent med seg selv, sine tanker, følelser og handlinger. - Anerkjennelse: Dette begrepet er en forutsetning for at barn skal ha medbestemmelse. Det betyr ut fra et voksent synsspunkt å gi den andre (barnet) rett til sine egne erfaringer og opplevelser, og rett til sitt perspektiv. Anerkjennende relasjon betyr at den andre kan være seg selv uten å være redd for å miste sin identitet (Berit Bae) - Økosofi: Alle mennesker har egenverdi! I barnehagen jobber med dette ved at voksen går foran barn og viser/formidler noe, voksen går bak barn og observerer, lytter, ser, lar barn blomstre opp uten påvirkning av voksen, og voksen går ved siden av barn og har dialogen med barnet. Vi ser sammenhengen mellom tanke, følelse og handling og sammenhengen mellom det psykiske, fysiske og det sosiale for mennesket. Voksne står hele tiden i spenningsfeltet mellom å hjelpe barnet til å sosialiseres og personaliseres. - Mitt Økologiske Selv: Barnet skal få kunnskap om, holdninger til og ferdigheter i å dannes til et helt menneske (kropp, psyke og sosialitet). Det skal bevisstgjøres i å skulle skape sitt eget liv i samspill med natur, kultur og andre mennesker. Barnet skal også få bevissthet om sin egen identitet, hvem er jeg med mine følelser, tanker og handlinger. - Didaktisk Relasjonstenkning: Dette er en måte vi planlegger på hvor vi tenker og tar hensyn til helheten. Vi spør oss selv: Hva skal barnet lære noe om? Hvorfor er det viktig at barnet lærer noe om dette? Hvordan skal barnet lære dette? Hvilke forutsetninger eller begrensninger er/bør være tilstede? Hvordan skal vi evaluere dette? - Aksjonslæring: En måte å jobbe på hvor voksne tar utgangspunkt i noe som er kjent til noe ukjent som vi skal forske mer på.

5 AVDELING STRANDSTJERNA VOKSEN GÅR BAK BARN Hva skjer i filmen? (Hvordan lærer barn? Aktivitet) Barna på denne avdelingen er fra 1-3 år. Vi ser at en voksen sitter rolig ved siden av noen barn på gulvet. Mens barna leker har de blikk-kontakt mot den voksne. Tre barn sitter på gulvet rundt en kurv med steiner. Barna leker eventyret Bukkene Bruse. Steinene er Bukkene Bruse, og hanken på kurven er brua de må gå over. De velger ut noen steiner som er trollet, og noen til Bukkene. Mens barna lar steinene gå over brua sier de tripp, trapp, tripp, trapp. Vi ser hvordan barna imiterer voksne som har dramatisert eventyret på forhånd, og lekt med steinene som rekvisitter. Det yngste barnet på 20 mnd leter lenge i kurven for å finne en spesiell stein som skal være trollet. Denne steinen har den voksne brukt til troll hver gang hun har vist eventyret for barna. Han finner steinen og klarer å holde den under hanken (Trollet bor i elva) samtidig som han holder en stein (Bukken) over hanken. Steinen under hanken holder han helt rolig, mens han flytter steinen over hanken (Bukken på vei til seters). Dette er god samstemthet! Jenta på 2 ½ år vil kjenne på en stein så glatt den er. Hun tar steinen til kinnet, og stryker den mot kinnet. Hun ser mot den voksne, smiler og sier: Så glatt den er. Da begynner også et annet barn å kjenne på en stein mens han ser på jenta. De smiler begge to, og ser på hverandre (der du og jeg møtesi et Ingenting øyeblikk). Hva lærer barn av dette? (Innhold) Mitt Økologiske Selv (MØS) Det er i samspill med andre at barn blir kjent med seg selv. Barna har turtaking i lek. De venter på hverandre når de henter steiner i kurven, og de venter på tur til å gå med steinen over hanken. Barna imitierer hverandre når de kjenner så glatt steinen er, de lærer av hverandre. Når barna kjenner på steinen får de utviklet sansene sine. De kjenner at steinene er glatte, ru, kalde, runde, flate. Dette er samtidig god begrepsutvikling. Medvirkning. Barna har motivasjon til å ville leke med andre barn. De har innflytelse på sin egen lek og de involverer seg i sin egen og de andres lek. De påvirker og blir påvirket av hverandre. Fagområder i Rammeplanen. Språk, tekst og kommunikasjon: Vi ser hvordan de bruker språket sitt (både det verbale og non-verbale) under leken. Rytmen i eventyret kommer til uttrykk ved at de bruker ordene.

6 Kropp, bevegelse og helse: Koordinasjonen til gutt på 2 ½ år som holder trollet under brua mens bukken går over brua er godt utviklet, og ganske avansert for en så liten gutt. Barna er i bevegelse hele tiden. Kunst, kultur og kreativitet: Ved at voksen har vist eventyret mange ganger får barna en felles lekekode. De har den samme opplevelsen av eventyret, hvordan det er bygget opp og gangen i det. Vi viderefører den gamle kulturarven ved å bruke eventyret Bukkene Bruse. Barna er skapende aktører i sin egen lek. Natur, miljø og teknikk: Vi bruker naturen ved å ha steiner til lek i barnehagen. I tillegg får barna erfaringer med og kunnskaper om dyrene og deres avhengighet av naturen. Antall, rom og form: Barna teller steiner. De får erfaringer om ulike former og størrelser på steinene. Barna må orientere seg i rommet og i forhold til seg selv og andre når de leker. Bruk av matematikk hvor noen steiner er store, små, mindre, runde, avlange. Bukkene går foran, bak, sist, først etc. altså rekkefølgsbegreper. Hvorfor er det viktig at barn lærer dette? (Mål) Vi har et felles mål for alle barna som er grunnleggende for videre utvikling. Voksne gir barna begreper å tenke i og kommunisere med i forhold til egen utvikling med lek som arena. Barna har kunnskaper om eventyr Bukkene Bruse. De har kunnskaper om hva som skjer i eventyret, hvilken stein som blir brukt til trollet, replikker og hvordan steinene beveger seg. Barna har konsentrasjon som en ferdighet. De sitter og leker uten å bli distrahert når de andre gjør noe annet. Det er gjensidighet i leken. Barna viser gode holdninger ved at de tar hensyn til hverandre og har turtaking. Hvilke begrensninger eller muligheter er/bør være tilstede for at barn skal lære dette? (Forutsetning) Voksne i barnehagen sier ofte: DET ER I INGENTING DET SKJER! Med det mener vi egentlig motsatt. Det er her magien i øyeblikket finnes. Det er i de små sekundene det skjer! Vi legger ofte mange planer som skal gjennoomføres, mens vi i disse sekundene ser alt som faktisk skjer og hva barna kan! Det blir viktig for oss voksne at vi trener oss i å se at det er i de gjennomløpende aktiviteter det skjer!! I filmen ser vi at den voksen ikke sier så mye, men observerer og har blikk-kontakt med barna. Vi sier da at den voksne går bak. Det vi samtidig ser er at en voksen har gått foran tidligere og vist/lekt eventyret for barna. Voksne gir på denne måten barna felles lekekoder. De får felles referanser som de kan bruke når de er sammen, og som binder dem sammen i lek. Voksen har lagt til rette for lek ved at barna får kurven med steiner og kan leke selv. Voksen bruker steinene som symboler, og har vist at den spesielle steinen er trollet

7 etc, og vi ser at barna leter etter den når de leker. Voksen har brukt steinene til sanseopplevelser: føle, smake.. og brukt begrepene og satt ord barnet i leken. Noen steiner er kalde, glatte, ru. Voksen er bevisste hvordan barn bruker fagområdene i Rammeplanen. Voksen gir barna eventyr for å gi de opplevelser, og moralen i eventyret blir billedlig. Vi bruker eventyr som kulturformidler. Voksen er stasjonær og i ro på gulvet for å trygge barnets lek. Voksen er nede på gulvet og på barnas nivå for å se, bekrefte, anerkjenne, vise glede ved mestring AVDELING KRÅKEBOLLA VOKSEN GÅR FORAN BARN Hva skjer i filmen? (Hvordan lærer barn? Aktivitet) Barna på denne avdelingen er fra 1-3 år. De sitter i en ring i en krok og har samling. De synger sangen om dyrene Hva sier den kua?. Mens de synger viser voksen frem det dyret de synger om, ku, gris etc. De lager dyrelydene til det dyret de synger om. Gutt 2 år sitter ved siden av en voksen. Han følger og ser på den voksne som leder samlingen. Ettersom sangen går videre ser gutten opp på voksen Mona som sitter ved siden av. Mona har ikke sunget denne sangen før så hun ser intens på voksen som leder for å lære seg sangen. Vi ser hvordan gutten etter hvert ser opp mot Mona for å få blikk-kontakt med henne. Når voksen som leder synger og lager griselyd, ser han opp mot Mona når hun lager lyden. Mona blir etter hvert oppmerksom på at gutt ser mot henne, og hun ser mot gutt mens han ser til voksen som leder. Når voksen synger om sauen og lager sauelyd, ser gutt opp mot Mona, som endelig møter hans blikk. De deler øyeblikket og smiler til hverandre. Gutt smiler stort, strekker på benet og lager godlyd. Hva lærer barn? (Innhold) Mitt Økologiske Selv (MØS) Her kan vi bruke ordene Selvbestemmende Selvforståelse idet vi ser at gutten blir bekreftet av den voksne. Han opplever å bli sett. Han blir møtt med det gode blikket som sier at han har verdi, han blir sett på med velvilje fra den voksne, han blir forstått og han har verdi som et eget selvstendig lite individ. Medvirkning. Gutten har påvirkning på sin siutasjon ved at han tar initiativ til å få kontakt med voksen. Gutten vil dele et godt øyeblikk med den voksne.

8 Fagområder i Rammeplanen. Språk, tekst og kommunikasjon: i sangen blir det brukt begreper og symboler som barna lærer og tar med seg i sin lek. I samspillsituasjonen ser vi hvordan det ikkeverbale (kroppsspråket) er veldig tydelig. Kunst, kultur og kreativitet: sangen er en form for kunstart. Kjærlighet: for første gang bruker Rammeplanen ordet kjærlighet. Vi ser hvordan voksen og barn deler et lite sekund av stor betydning, hvordan begge viser hverandre med blikk og mimikk at de liker hverandre og er glade i hverandre. Dette er et løsningsøyeblikk! Natur, miljø og teknikk: Barna ser dyrene, lærer hva de heter og hvilke lyder de lager når de snakker. Hvorfor er det viktig at barn lærer dette? (Mål) Voksne gir barna begreper å tenke i og kommunisere med i forhold til egen utvikling med lek som arena. Barna har kunnskaper om hvilke lyder dyrene lager. Barna har ferdighet i å kunne konsentrere seg om det som skjer i samlingsstund. De har ferdighet i å kunne sitte stille og ta imot noe fra en voksen. Barna har en holdning i at de vil bidra med noe i samlingsstund. De kjenner at de er en del av en gruppe. Hvilke begrensninger eller muligheter er/bør være tilstede for at barn skal lære dette? (Forutsetning) Voksne i barnehagen sier ofte: DET ER I INGENTING DET SKJER! Med det mener vi egentlig motsatt. Det er her magien i øyeblikket finnes. Det er i de små sekundene det skjer! Vi legger ofte mange planer som skal gjennomføres, mens vi i disse sekundene ser alt som faktisk skjer og hva barna kan! Det blir viktig for oss voksne at vi trener oss i å se at det er i de gjennomløpende aktiviteter det skjer!! Det er første gangen barn og voksne synger denne sangen sammen, og noen av de voksne har ikke hørt den før. Rammen rundt samlingsstund er en fast del av dagsrytmen, hvor ritualer og symboler er viktig. Dette gir barna trygghet. De kjenner seg igjen i det som skjer, selv om det er en ny sang. De voksne er helt nede på gulvet sammen med barna. De er på barnenivå. De voksne er oppmerksomme på barna og hva de gjør. De møter barna med blikk og stemme og anerkjenner de på denne måten. Det er satt av god tid til samling. Det er god plass i rommet og det er ingen avbrytelser. Det er en stillhet og en god stemning. De voksne er aktive deltakere både i ledelse og hos de som sitter hos barna.

9 AVDELING SNIPA BARN GÅR FORAN BARN Hva skjer i filmen? (Hvordan lærer barn? Aktivitet) På denne avdelingen er det barn fra 1-5 år. Avdelingen er delt opp slik at de fleste barna er ute og leker på formiddagen. Dette gir ro til de barna som leker inne. Vi ser to 1-åringer leker på madrassen, en jente og en gutt. Ved siden av madrassen leker tre 3-åringer med duplo. Gutt 1 år holder en bil i hånden sin mens han ser bort mot de større guttene. Jenta 1 år sitte ved siden av gutten og kjører sin bil på madrassen. Jente tar bilen sin og kjører på armen og etter hvert opp mot hodet til gutten. Han ser opp, og kjenner bilen. Han smiler mot jenta. Hun ser dette og lener hodet sitt mot hans og smiler til hverandre. Dette ser en gutt 3 år. Han hopper mot gutt 1 år, går helt ned på gulvet slik at han har blikk-kontakt med han. Gutt 3 år sier hei til liten gutt og smiler til han. Han har god blikk-kontak med liten gutt. Jente ser på dette og begynner å slå bilen mot hodet til gutt 1 år. Gutt 3 år reiser seg opp og sier STOPP til jenta. Han tar hånden opp og viser henne håndflaten. Han sier at hun ikke må slå. Jenta ser på gutt 3 år og stopper. Gutt 1 år tar armen sin opp og viser STOPP. Gutt 3 år stryker gutt 1 år på hodet og trøster han. Jente 1 år ser på hva gutt 3 år gjør, imiterer han, og stryker på hodet til liten gutt. Den voksne sitter hele tiden rolig ved siden av barna, og bryter ikke inn. Voksne ser at det er i sekundene det skjer! Hva lærer barn? (Innhold) Mitt Økologiske Selv (MØS) Barn lærer ofte bedre av barn enn av voksne, de imiterer hverandre. Vi ser hvordan gutt 3 år bruker sine tanker og følelser, og handler ganske fort ut fra dem. Han har en bevissthet om seg selv, og han gir de minste en begynnende selvbevissthet. Vi ser hvordan barn oppdrar barn. Medvirkning. Vi ser hvordan gutt 3 år har og gis mulighet til å påvirke de mindre barna med sine tanker og handlinger. Det viser at han har innflytelse på sitt eget og andres liv. De minste barna har en gjensidighet i sitt samspill når de koser med hverandre. Barna har turtaking, først jeg så du. Fagområder i Rammeplanen. Språk, tekst og kommunikasjon: de minste barna bruker det non-verbale språket når de tar kontakt med hverandre. De bruker kropp og blikket/ansiktsuttrykk i samspillet. Barna bruker også symboler som språk når de tar opp hånden og viser STOPP tegnet. Kropp, bevegelse og helse: når de minste barna er samspiller bruker de mye kroppskontakt. På denne måten blir de bevisste seg selv og sin kropp i forhold til andre.

10 Kjærlighet: barna viser hverandre mye omsorg, omtanke og hengivenhet. Etikk: den største gutten viser de mindre hvordan man skal være sammen på en god måte. Man skal ikke slå hverandre, men heller stryke på hverandre og gjøre noe godt Hvorfor er det viktig at barn lærer dette? (Mål) Voksne gir barna begreper å tenke i og kommunisere med i forhold til egen utvikling med lek som arena. Barna har kunnskaper om å kunne sette en grense for seg og andre, og at dette er viktig og markere. Barna har ferdigheter i å forstå seg selv og andres behov. Barna viser holdningersom å gi hverandre omsorg og hengivenhet, og får noe positivt/godt igjen av andre. Hvilke begrensninger eller muligheter er/bør være tilstede for at barn skal lære dette? (Forutsetning) Voksne i barnehagen sier ofte: DET ER I INGENTING DET SKJER! Med det mener vi egentlig motsatt. Det er her magien i øyeblikket finnes. Det er i de små sekundene det skjer! Vi legger ofte mange planer som skal gjennoomføres, mens vi i disse sekundene ser alt som faktisk skjer og hva barna kan! Det blir viktig for oss voksne at vi trener oss i å se at det er i de gjennomløpende aktiviteter det skjer!! Ofte ser vi at voksne bryter inn for tidlig i barnas samspill når det er konflikter. Denne lille filmsnutten er et viktig supplement som viser hvor viktig det er at voksne noen ganger gir barna mulighet til å ordne opp i konflikter selv uten å bryte inn for tidlig. Dette gir også en mulighet til å kunne se at det voksne lærer barn (som å ta opp hånden og si stopp når de vil sette en grense for seg selv) faktisk virker! Den voksne har tidligere vist barna hvordan man skal trøste hverandre når noen er lei seg eller når noe gjør vondt etc.. Barn ser det voksne gjør og ikke alltid det vi sier. Ved at voksen er stasjonær og i ro på gulvet ser vi at barna blir trygge og kan fortsette leken sin. De vet at de kan få hjelp av voksen hvis de trenger det. Voksen er nede på gulvet og på barnas nivå for å se, bekrefte, anerkjenne, og vise de glede når de mestrer noe. AVDELING MØLLA VOKSEN GÅR BAK BARN Hva skjer i filmen? (Hvordan lærer barn? Aktivitet) På denne avdelingen er det barn fra 3-6 år. Det er formiddag og noen barn leker inne. To voksne sitter ved bordet og tegner sammen med noen barn.

11 Tre av barna leker på gulvet. Det er en jente og to gutter på fire år. De leker eventyret Tornerose. Barna samhandler og fordeler roller; hvem skal være Tornerose, hvor skal slottet være etc. Mens de holder på med dette ser de plutselig ut mot garderoben at voksen Roy kommer på jobb. De slipper alt de har i hendene og løper en etter en ut i garderoben for å møte han. Roy gir dem en klem og sier Godmorgen ungene mine. Etterpå kommer de løpende inn igjen og fortsetter leken. Jenta som er Tornerose får en klem av den ene gutten som er prinsen. Jenta smiler og viser med hendene sine at hun fryder seg. Prinsen sier Jeg har savnet deg. Her er slottet ditt. Den andre gutten er hund. Hunden bjeffer og prinsen irettesetter han. Han sier: Nei hund, du må ikke bjeffe. Hva lærer barn? (Innhold) Mitt Økologiske Selv (MØS) Ved at Roy viser barna omsorg ser vi at de viser hverandre det i leken. Barna viser at de er trygge på seg selv og hverandre. De er alle tre gode venner og viser hverandre omsorg. De har en rolleavklaring og viser en god måte å bli enige på. De er gode lekekamerater. Medvirkning. Barna viser at de har innflytelse og påvirkning på eget liv når de skal fordele roller, og når de leker eventyret. De involverer seg i hverandre og i voksen. Fagområder i Rammeplanen Språk, tekst og kommunikasjon: vi ser hvordan barna bruker språket til å gå ut og inn av leken. Kropp, bevegelse og helse: barna er i bevegelse hele tiden, hopper opp og ned fra hemsen til gulvet, springer ut og inn fra garderoben, danser litt. Antall, rom og form: barna viser en bevissthet om seg selv i rommet i forhold til de andre som leker eller kommer. Kunst, kultur og kreativitet: lek er dramakunst og barna viser stor kreativitet for å få leken til å fortsette. Eventyret er en kulturarv som voksne bruker bevisst. Hvorfor er det viktig at barn lærer dette? (Mål) Voksne gir barna begreper å tenke i og kommunisere med i forhold til egen utvikling med lek som arena. Barna har kunnskaper om eventyret Tornerose, og ved at de bruker det i sin lek får de kunnskaper om seg selv i samspill med andre. Barna har ferdigheter i lekekodene.

12 Barna har holdninger til hverandre som viser at de er trygge på hverandre og kan vise hverandre omsorg og hengivenhet ut fra de rollene de har fordelt seg imellom på forhånd. Hvilke begrensninger eller muligheter er/bør være tilstede for at barn skal lære dette? (Forutsetning) Voksne i barnehagen sier ofte: DET ER I INGENTING DET SKJER! Med det mener vi egentlig motsatt. Det er her magien i øyeblikket finnes. Det er i de små sekundene det skjer! Vi legger ofte mange planer som skal gjennoomføres, mens vi i disse sekundene ser alt som faktisk skjer og hva barna kan! Det blir viktig for oss voksne at vi trener oss i å se at det er i de gjennomløpende aktiviteter det skjer!! Vi ser at selv om barna blir avbrutt i leken sin når en voksen kommer på jobb, så har de tid og rom for å fortsette leken, altså opparbeidet seg lekekompetanse. Avdelingen er tilrettelagt for lek ved at de har utkledningstøy. Det er ygget hems og hule på avdelingen som er slottet og fangehull. Voksen har først gått foran og lest mange eventyr, og vi ser hvordan barna tar med dette inn i sin lek. Personalet er i ro, og holder seg bak i denne filmen. De viser respekt for leken, beskytter leken, også i forhold til at andre barn ikke får avbryte den. Voksen har kompetanse med hensyn til barnas lek, og bryter ikke inn for lenge når de skal hilse på barna i garderoben. Voksen tar ikke over situasjonen, men ser hva barna er opptatt av og lar de fortsette å leke, og trekker seg tilbake selv. AVSLUTNING Evaluering har foregått fortløpende dette halvåret. Vi spør oss hva vi skal se etter, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, hvorfor dette er viktig og hvordan det skal gjøres. Vi har i denne perioden opplevd at å bruke video som verktøy er en utrolig spennende måte å lære på. Vi ser så mye mer enn når vi sitter og diskuterer, og er det noe vi lurer på så kan vi spole tilbake og se om igjen. Det vi har vært oppmerksomme på ved videobruk, og som vi mener er ytterst viktig, er å se etter de gode øyeblikkene. Alt det negative det ser vi så fort, og det vet vi er der. Vi må jobbe ekstra for å se det som er godt (og slik er det i livet for øvrig også eller?). Vi spør oss spørsmål som: Hva er det ved dette barnet som gjør at jeg liker det? Hva er det dette barnet kan? Ved at vi fokuserer på det som faktisk fungerer, tror vi på at vi gjør mer av det. Både voksne og barn! Dette er noe vi vil fortsette med, og vi setter i gang med fire nye filmer for vårhalvåret 2008.

13