Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig

Transkript

1

2 Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting Illustrert av Per Dybvig

3 2002, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

4 Til Per ( )

5 1 Halvorsen, ligg unna pizzaen min! Jeg hadde snurra rundt for å ta melka ut av kjøleskapet, og da jeg snudde meg igjen, var ostelokket borte fra pizzastykket mitt. Halvorsen forsvant i full fart bak blomstervasen. Jeg ser deg nok! Halvorsen er smart, men litt teit òg. Akkurat som småunger. Når de gjemmer seg, skjønner de ikke at du ser beinet som stikker fram, eller toppen på huet for eksempel. Halvorsen får ikke inn i nøtta at han har hale, og at den halen stikker fram overalt. Det er rart at han ikke tenker over det, enda så viktig halen er for ei rotte. Jeg reiste meg og tok tilbake ostelokket mitt.

6 Halvorsen runda blomstervasen og ble stående og stirre på meg. Halvorsen er ram til å stirre. Han stirrer deg i senk med de blanke knappeøynene sine. Okei, da. Du skal få litt. Jeg reiv av en bit og la foran han. Han satte tenna i den og forsvant bak blomstervasen igjen. Halvorsen elsker

7 pizza. Rotter gjør det, og i går leste vi i avisa om ei rotte som hadde dukket opp i en pizzarestaurant. Det eneste jeg ikke skjønte, var hvorfor den hadde valgt røykeavdelingen. Men det var kanskje derfor den var halvt i svime, og ikke fordi den hadde fått i seg rottegift. Folk tåler ingenting lenger, sa faren min da han leste om alt oppstyret med rotta i restauranten. De tåler knapt nok ei mus i garasjen eller en edderkopp i kjelleren. Han så fra avisa og over på moren min. Moren min liker ikke edderkopper. Det gjør ikke jeg heller. Jeg er ikke redd for ulv, sa jeg. Ikke bjørn heller. Nei, klart, sa faren min. Det er jo ikke akkurat så mange av dem som tasser rundt husveggene her. Om de ikke heter Bjørn og Ulv, da. Apropos villdyr, vet du hva som er Norges farligste dyr, Svein? spurte mamma og stappet en oliven i munnen. Jeg måtte snu meg vekk. Tenk at noen frivillig spiste noe det luktet utedo av! Ulven, sa jeg. Det er jo den som tar sauene til tante når de er på beite. Eller gaupa, kanskje. Jeg skal si deg hva som er farligst. Mamma kremtet og trommet med fingeren foran pappa. Det er et bitte lite dyr som heter flått, og som lever oppe i trærne. Kommer det et dyr eller menneske forbi, slipper det seg ned og suger blod. Det er vampyrer, det, mamma! Nei, flåtten er et edderkoppdyr. Hører dere. Et edderkoppdyr. Og det farlige er ikke akkurat den lille slurpen med blod, men at det sprer infeksjoner som en kan bli skikkelig syk av. Og det er mye farligere for

8 sauene enn ulv. Det er mange fler som blir syke og dør av flåttbitt enn av ulvens herjinger. Uffda, sa faren min og klappet mamma på handa. Det er et farlig land vi bor i. Farer lurer overalt. Personlig er jeg mer redd villmenn enn ville dyr. Eller rettere sagt villmannskjøring. Og bilen er en større trussel for mennesker og dyr enn både gaupe, ulv, bjørn og flått, til sammen. Det er den ville ungen òg, sa jeg. Jeg tenkte på Magnus, lillebroren min. Han kan bli skikkelig vill. Han tenner selv om du ikke gjør noen ting. Du behøver bare si potethjerne. Eller sullik. Nå var han hos en kamerat, og freden senket seg over heimen. Kom til Trysil, leste pappa. Åh, sa mamma. Er det ikke litt tidlig å tenke på påskeferien i august? Det er ikke bare et vintersportssted, sa han, og

9 brettet avisa og la den på bordet så vi kunne se. De lokker med litt av hvert. Rafting. Beverog elgsafari. Hvorfor dra til Afrika når du kan oppsøke eventyret noen mil hjemmefra? Er det flått der? spurte jeg. Tror ikke det, sa pappa. Bare jeg slipper å ligge i telt, sa mamma, så blir jeg med på alt. Vi leier en hytte. Gode tilbud, står det her. Og så tar

10 vi en ekstra fridag. Dette er en investering for livet. Noe ungene kommer til å huske for bestandig. Skal vi skyte dem? spurte jeg. Halvorsen dukket fram fra gjemmestedet bak vasen. Han så på meg. Jeg var ikke sikker på om han ble nysgjerrig på grunn av dette med skytinga, eller om han bare ventet på desserten. Skyte hvem? spurte pappa. Bever n. Og elgen. Skyte, nei. Vi skal bare besøke dem. Det her er ikke noe jaktlag, for all del. Bra. Kan vi få is? Ikke mas, sa mamma. Det er ikke jeg. Det er Halvorsen. Halvorsen hadde stilt seg opp foran meg. Øra rett til værs. Peilet inn stemmen min. Og stemmen til muttern. Det er visst ikke bånn i den rotta. Lever som en greve. Mamma ga han en halv oliven. Muttern a! Han får dårlig ånde! Du får ikke dårlig ånde av oliven, sa hun og betraktet Halvorsen som satte seg godt til rette på rumpa og begynte å stappe i seg olivenbiten. Spør meg. Det er meg du puster på, sa jeg og så surt på Halvorsen, som tok det han fikk uten å tenke på konsekvensene. Skal jeg ringe og bestille? spurte pappa. Hva er rafting? spurte jeg. Er det sånn at du kjører i flåte utfor en foss? Vi padler en gummiflåte nedover elva, sa mamma. Det er nok ganske trygt når det er for familier. De slipper oss neppe løs nedover store fossestryk. Er det ingen foss der? Så vi kan ikke putte Magnus i