Jeg heter Opus Olson. Jeg er t år. Jeg har funnet en skr vemask n.

Transkript

1 1 Jeg heter Opus Olson. Jeg er t år. Jeg har funnet en skr vemask n. Den v rker ganske bra. Bare man hopper over ord som p zza og pol t b l. Eller så får man fylle nn etterpå. For hånd.

2 2 Etter siste time på skolen i dag sa jeg til Lokomotivet at jeg trengte en i til skrivemaskinen min. Hun er læreren vår i alt bortsett fra sløyd og burde jo vite sånt. Om bokstaver og greier. Men hun sa at skrivemaskiner var gresk for henne. «Spør Vaktmesteren,» sa hun. Men Vaktmesteren var ikke på kontoret sitt. Det hang en lapp på døra. Vaktmesteren er fraværende, i nødstilfelle, ring Jeg gikk tilbake til Lokomotivet. Hun sto på en stige i gangen og tok ned ballonger etter skolefesten. Jeg spurte om fraværende er det samme som syk. 6

3 «Det kommer an på,» sa hun. «Hvorfor spør du?» Jeg fortalte om lappen. «Aha,» sa Lokomotivet. «Det betyr rett og slett at Vaktmesteren ikke er på jobb. Han kan være syk, eller på ferie.» «Eller kanskje han har blitt kidnappet,» sa jeg. Lokomotivet lo. «I så fall er det et nødstilfelle,» sa hun. «Nei, to,» sa jeg. «For det mangler jo en bokstav, også.» Så da er det sånn: Det mangler en i, og Vaktmesteren er kidnappet. Når man ringer nummeret, får man en svarer som sier at man skal legge igjen en beskjed etter pipetonen. 7

4 Men det gjorde jeg ikke. For hvis Vaktmesteren er kidnappet, så gjelder det kanskje telefonen hans også. Hvis han ikke er tilbake i morgen, går jeg til politiet. Nå skal jeg sette inn I-er for hånd. Omtrent femti.

5 3 Iiiiiiii!!! Pizza, isbit, India!!! Er skrivemaskinen hel igjen? Ja. Reparert i dag. Helt hel. Helhel. Hehe. He. Det var mamma som ordnet det. Hun spurte hvorfor jeg var helt svart på fingrene. Og på genseren. Spurte hva jeg holdt på med. Egentlig. M-MEN DU ER JO HELT SVART? HVA? HVOR DA, NØYAKTIG?

6 Jeg sa at jeg hadde funnet en skrivemaskin. I boden. I kjelleren. Som jeg prøvde å reparere. «Hva? Mener du i boden VÅR?» spurte hun. «Nei, i kongens bod,» sa jeg. «Så rart,» sa hun. Så gikk hun og ringte til morfar. «Har du satt saker og ting i boden vår igjen?» spurte hun. For det pleier morfar å gjøre. Han kjøper ting på loppemarked. Men da blir mormor sint. Hun sier at han kjøper skrot. Derfor gjemmer han tingene, for eksempel hos oss. Eller i pølsekiosken sin, selv om det er forbudt. Det finnes lover mot sånt. For hvis det er skrot i pølsekiosker, kan man bli matforgiftet. Eller få salmonella. Det er enda verre. Mormor hater salmonella. Nesten mer enn krig. Jeg vet ikke hva morfar sa i telefonen. Men så sa mamma: «Ja vel. Ja vel, greit. Men da får du komme bort og hjelpe Opus med å reparere den.» Så morfar kom. Han hadde med seg en hel kasse med dingser og greier. Ekstra bokstaver. Små verktøy. Fargebånd. En tegning. Og jeg har lært meg å skru løs og feste ting. Smøre. Gjøre rent. Så nå virker ALT. Jippiii. Alt virker. 10

7 DETTE BLIR SÅ BRA, VETTU. ABSOLUTT, IKKE NOE PROBLEM. OK

8 4 Jo, forresten. Jeg gikk ikke til politiet. Mosse sier at jeg er GAL hvis jeg på ordentlig tror at Vaktmesteren er kidnappet. At politiet hadde ledd seg i hjel hvis jeg hadde sagt det. «Men jeg føler på meg at det er noe mistenkelig,» sa jeg. «Og jeg føler på meg at hele du er mistenkelig,» sa Mosse. «Tenk deg om. Hvorfor skulle noen kidnappe akkurat ham? Er han millionær, liksom?» Akkurat da kom Elena forbi. «Hvem er millionær?» spurte hun. «INGEN,» sa Mosse og jeg i kor. «Nei vel? I så fall er ingen døde, heller,» sa hun. «Hva? Hvem er det som har dødd?» spurte jeg. «Ingen,» svarte Elena. Hele resten av dagen lurte jeg på hvem som var død. Eller ikke. Elena er EKSPERT på å si ting som man får 12

9 på hjernen. Som myggestikk, som klør så man blir helt: Hmpfff! HMPFFF Men Elena er tusen ganger bedre enn Gjengen. Gjengen består av Viggo, Nora Null, Uno Bartolomeus (som blir kalt UB), Jass og Lennart. Av og til noen andre også. Av og til nesten hele klassen. Gjengen mener alltid det samme som Viggo. Som på skolefesten, da Mosse sa at pizzaen smakte svett. Da sa Viggo at det var Mosses TUNGE som var svett som en sokk, og så satte hele gjengen i gang: «Svetting! Æsjetunge!» Men Mosse brydde seg ikke om det. Han gjør aldri det. Han er den ubryddeste på hele skolen. Jeg er motsatt. Jeg klarer ikke å la være å bry meg om ting. Som når Elena sier at INGEN er død. Da må man jo lure. For hvis INGEN er død, så hvem? Hvem er død?