Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
|
|
- Anita Øverland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig. Andre ord som betyr omtrent det samme: å være forvirret, lammet av skrekk, få panikk, ikke vite hva man skal gjøre. Har du selv fått en blokkering noen gang? Kan du huske en situasjon der du ikke klarte å tenke eller ikke visste hva du skulle gjøre? Beskriv en slik situasjon og hvordan du reagerte. Situasjon: Min reaksjon: 55
2 Når forekommer blokkeringer? Noen ganger mottar hjernen et ukjent, uklart eller uventet signal. Noen gir deg uventet en oppgave, eller det oppstår en plutselig, uventet forandring i en situasjon. Eksempler: Du er i klassen, og læreren sier plutselig til deg: Les høyt fra side 12. Du er ikke forberedt, for du visste ikke at læreren kom til å be deg om å lese høyt. Du hadde tenkt å svømme, men når du kommer til svømmehallen, viser det seg at bassenget er stengt. En person gir deg informasjon som er uklar, eller en situasjon er uklar. Eksempler: En person sier til deg: Du må rydde rommet ditt. Denne infomasjonen er uklar, for du vet ikke nøyaktig hva du skal gjøre: Hva er det egentlig du skal rydde? I et prosjektarbeid lar man deg velge hvilken gruppe du vil tilhøre, men det er ikke klart hvor mange grupper det skal være, og hva de forskjellige gruppene skal gjøre. En person gir deg informasjon som du misforstår eller tar bokstavelig. Eksempler: Du forteller en person noe rart du har opplevd. Denne personen sier: Nei, gi deg. Med det mener han at han synes det du forteller er overraskende eller spesielt. Men du tar det bokstavelig og slutter å fortelle ham noe. På skolen får du oppgaven din tilbake fra læreren, og læreren sier: Dette var jo strålende! (ironisk ment) Gjør det om igjen og gjør det riktig! Du blir forvirret eller fortvilet fordi du ikke forstår at du må gjøre noe som er strålende (og altså veldig bra) om igjen. Læreren mente akkurat det motsatte, det var ikke strålende. Hvis du får informasjon som kommer plutselig eller uventet får informasjon som er uklar får informasjon som du forstår bokstavelig eller feil kan du få en blokkering. Egentlig er en blokkering en følge av stress. Plutselig, uklar og forvirrende informasjon kan føre til mye stress for mennesker med autisme.. 56
3 Hva skjer ved en blokkering? Da skjer dette: Du blir forvirret. Du er redd eller sint, eller redd og sint samtidig. Noen ganger vet du ikke helt hva du føler, men følelsene er ubehagelige. Stresset og engstelsen blir større. Det føles som om du ikke ser eller hører så godt lenger, og du forstår stadig mindre. Stedet i hjernen der informasjon blir mottatt og bearbeidet, fungerer ikke lenger som før. Du har en tankeblokkering: Hjernen din kan ikke motta nye impulser, og den kan ikke gi dem en mening, den kan ikke bearbeide disse impulsene. Noen ganger fører en tankeblokkering også til en handleblokkering. En handleblokkering betyr at du ikke vet hvordan du skal reagere. Du vet ikke hva du skal gjøre, eller hva du skal si. En tankeblokkering behøver ikke per definisjon å føre til en handleblokkering. Det kan også være at du gjør noe: Du går din vei. Du gråter. Du skriker. Du skjeller ut folk. Du ødelegger ting. Du kaster ting.. En slik stressreaksjon (på noe nytt, uventet eller uklart) har alle mennesker en eller annen gang. Det vil si: både mennesker med og uten autisme. Men når du har autisme blir du oftere plaget av stress, og du har også oftere tanke- og handleblokkeringer er stresset større og blokkeringene verre 57
4 Hva gjør jeg med en blokkering? Det er mange mulige reaksjoner på en blokkering. Her er en liste med mulige reaksjoner. Sett kryss ved reaksjonen du har hatt når du ikke har visst hva du skulle si eller gjøre. Jeg sier at de må la meg være i fred. Jeg skriker. Jeg protesterer. Jeg ber om hjelp. Jeg sparker. Jeg går på do. Jeg sykler eller går en tur. Jeg hyler. Jeg skader andre. Jeg skjeller ut andre. Jeg ser på fjernsyn. Jeg spør hva jeg skal gjøre. Jeg snakker til meg selv. Jeg stikker av. Jeg sier at jeg ikke vil snakke akkurat nå. Jeg gjør ikke noen ting. Jeg skader meg selv. Jeg ler og kan ikke stoppe. Jeg ødelegger noe. 58
5 Jeg spytter. Jeg setter på høy musikk. Jeg kaster ting. Jeg sier at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg maser. Jeg fortsetter med å spørre, jeg klarer ikke å stoppe. Jeg blir ekstra opptatt med hobbyen eller interessen min. Jeg snakker om problemet mitt. Jeg går på rommet mitt. Jeg gjør noe som roer meg. Jeg sier hvorfor jeg er sint, redd eller trist. 59
6 Hva mener foreldrene mine at jeg gjør? Foreldre Jeg sier at de må la være meg i fred. Jeg skriker. Jeg protesterer. Jeg ber om hjelp. Jeg sparker. Jeg går på do. Jeg sykler eller går en tur. Jeg hyler. Jeg skader andre. Jeg skjeller ut andre. Jeg ser på fjernsyn. Jeg spør hva jeg skal gjøre. Jeg snakker til meg selv. Jeg stikker av. Jeg sier at jeg ikke vil snakke akkurat nå. Jeg gjør ikke noen ting. Jeg skader meg selv. Jeg ler og kan ikke stoppe. Jeg ødelegger noe. Jeg spytter. 60
7 Jeg setter på høy musikk. Jeg kaster ting. Jeg sier at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg maser. Jeg fortsetter med å spørre, jeg klarer ikke å stoppe. Jeg blir ekstra opptatt med hobbyen eller interessen min. Jeg snakker om problemet mitt. Jeg går på rommet mitt. Jeg gjør noe som roer meg. Jeg sier hvorfor jeg er sint, redd eller trist. 61
8 Hva mener andre at jeg gjør? Andre Navn:. Jeg sier at de må la meg være i fred. Jeg skriker. Jeg protesterer. Jeg ber om hjelp. Jeg sparker. Jeg går på do. Jeg sykler eller går tur. Jeg hyler. Jeg skader andre. Jeg skjeller ut andre. Jeg ser på fjernsyn. Jeg spør hva jeg skal gjøre. Jeg snakker til meg selv. Jeg stikker av. Jeg sier at jeg ikke vil snakke akkurat nå. Jeg gjør ikke noen ting. Jeg skader meg selv. Jeg ler og kan ikke stoppe. Jeg ødelegger noe. Jeg spytter. 62
9 Jeg setter på høy musikk. Jeg kaster ting. Jeg sier at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg maser. Jeg fortsetter med å spørre, jeg klarer ikke å stoppe. Jeg blir ekstra opptatt med hobbyen eller interessen min. Jeg snakker om problemet mitt. Jeg går på rommet mitt. Jeg gjør noe som roer meg. Jeg sier hvorfor jeg er sint, redd eller trist. 63
10 Hva gjør jeg når jeg har en blokkering? Jeg Foreldre Andre Jeg sier at de må la være meg i fred. Jeg skriver. Jeg protesterer. Jeg ber om hjelp. Jeg sparker. Jeg går på do. Jeg sykler eller går en tur. Jeg hyler. Jeg skader andre. Jeg skjeller ut andre. Jeg ser på fjernsyn. Jeg spør hva jeg skal gjøre. Jeg snakker til meg selv. Jeg stikker av. Jeg sier at jeg ikke vil snakke akkurat nå. Jeg gjør ikke noen ting. Jeg skader meg selv. Jeg ler og kan ikke stoppe. Jeg ødelegger noe. Jeg spytter. 64
11 Jeg setter på høy musikk. Jeg kaster ting. Jeg sier at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg maser. Jeg fortsetter å spørre og kan ikke stoppe. Jeg blir ekstra opptatt med hobbyen eller interessen min. Jeg snakker om problemet mitt. Jeg går på rommet mitt. Jeg gjør noe som roer meg. Jeg sier hvorfor jeg er sint, redd eller trist. 65
12 Hva skal man gjøre når man har blokkering? Vi har nå mye informasjon om hvordan man oppfører seg når man ikke vet hva man skal si eller gjøre. Det er mange måter å reagere på når man får en blokkering. Reaksjoner som vi synes er "ok", tillatt eller positive, er reaksjoner som ikke sårer andre mennesker ikke skader andre mennesker ikke sjokkerer andre mennesker ikke begrenser andre mennesker i hva de gjør ikke forårsaker materiell skade ikke skader deg selv Reaksjoner som vi synes er "ikke ok", mindre ønsket eller negative, er reaksjoner som sårer andre mennesker skader andre mennesker sjokkerer andre mennesker begrenser andre mennesker i hva de gjør forårsaker materiell skade skader deg selv Du kan nå se hvilke av dine reaksjoner som er ok, og hvilke som ikke er det. På denne måten kan du lage en liste for deg selv over hva du kan gjøre når du får en blokkering, og hva som er ok for deg selv og for andre. Denne listen gir en oversikt over positive reaksjoner på stress. 66
13 Hva skal jeg gjøre når jeg får en blokkering? Ta først alle kryss fra kolonnene Jeg, Foreldre og Andre. Sett kryss i kolonnen Det gjør jeg noen ganger ved hver reaksjon som du eller dine foreldre eller en annen person har krysset av. Etter det setter du kryss i kolonnen Ok hvis du tror at en slik reaksjon er ok, eller kryss i kolonnen Ikke ok hvis du tror at en slik reaksjon ikke er ok. Det gjør jeg noen ganger. Å si at de må la meg være i fred. Å skrike. Å protestere. Å be om hjelp. Å sparke. Å gå på do. Å sykle eller å gå en tur. Å hyle. Å skade andre. Å skjelle ut. Å se på fjernsyn. Å spørre hva jeg skal gjøre. Å snakke til meg selv. Å stikke av. Å si at jeg ikke vil snakke akkurat nå. Å ikke gjøre noen ting. Å skade meg selv. Ok Ikke ok 67
14 Det gjør jeg noen ganger. Å le og ikke kunne stoppe. Å ødelegge noe. Å spytte. Å sette på høy musikk. Å kaste ting. Å si at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Å mase. Å fortsette å spørre og ikke klare å stoppe. Å bli ekstra opptatt med hobbyen min eller interesser. Å snakke om problem mitt. Å gå på rommet mitt. Å gjøre noe som roer meg. Å si hvorfor jeg er sint, redd eller trist. Ok Ikke ok 68
15 Mine personlige tips når jeg har en blokkering Når jeg blir plaget av en blokkering, når jeg ikke vet hva jeg skal si eller gjøre, kan jeg bruke følgende reaksjoner som er ok: Jeg kan si følgende: Jeg kan gjøre følgende: 69
16 Mine tips til andre når jeg har en tanke- eller handleblokkering Man klarer ikke alltid selv å overvinne en blokkering. Selv når jeg gjør alt jeg kan, blir jeg noen ganger blokkert, og da har jeg ikke situasjonen og meg selv ordentlig under kontroll. Det er ikke så farlig, dette kan skje alle. I slike situasjoner kan andre hjelpe meg når jeg ikke klarer det selv. Under står det hvordan andre mennesker kan hjelpe når jeg får en blokkering (hva de kan si eller gjøre, eller ikke kan si eller gjøre) for å hjelpe meg over blokkeringen. Når jeg har en blokkering, vil jeg gjerne at andre skal: Si følgende: Ikke si følgende: Gjør følgende: Ikke gjør følgende: 70
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerSamtaleoppfølging for mennesker med. autismespekterforstyrrelser basert på en psykoedukativ tilnærming - Vermeulens psykoedukasjonsprogram -
Samtaleoppfølging for mennesker med autismespekterforstyrrelser basert på en psykoedukativ tilnærming - Vermeulens psykoedukasjonsprogram - Christine & Mette, Stavanger 2018 Agenda Vermeulens metodikk
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 EXT. UTENFOR HUSET TIL - KVELD Line står utenfor huset til Even. Skal hun banke på? Hun går mot
DetaljerHva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever
Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SYKEHUSET - DAG Jason har fått med seg hva som har skjedd. Han bestemmer seg for å besøke
DetaljerMinnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,
Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerSpørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016
Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerDANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009
DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen
DetaljerMobbeundersøkelse - Norge
Mobbeundersøkelse - Norge 1. Er du: Gutt 64.9% 462 Jente 35.1% 250 answered question 712 skipped question 0 2. Hvor gammel er du? 10 år eller yngre 7.6% 54 11 11.0% 78 12 14.9% 106 13 22.2% 158 14 16.7%
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerTIPS. Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER?
TIPS Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge
DetaljerHva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?
Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerSanger fra Være sammen
Sanger fra Være sammen Kan du løveloven? Kan du Løveloven? Jeg skal være meg, men gi plass til andre, slik at de blir seg, bry meg om en annen, hjelpe når jeg kan. Slik blir livet bedre for barn i alle
DetaljerNoen Tanker By Ahmed Abuowda
Noen Tanker By Ahmed Abuowda Ahmed Abuowda aa97@live.no 46398268 (HOVED ROLLEN) SITTER I ET TOMT ROM MED EN KANIN I HÅNDEN, HAN HOLDER PÅ Å DREPE KANINEN. MED HANS LYD I BAKGRUNN. En dag så viste minn
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerEt veldig nyttig foreldremøte
Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
DetaljerDa Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at
DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerHjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008
Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Denne artikkelen er en veldig forenklet modell av hvordan hjernen mottar og bearbeider inntrykk. Modellen er oversatt fra svensk
DetaljerElevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016
Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt
Detaljer6. samling Tristhet Innledning til lærerne
6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN 2019-2020 GRINDBAKKEN SKOLE ET GODT STED Å LÆRE, ET TRYGT STED Å VÆRE Tidspunkt Tema Overordnede mål August/ Vennskap La alle få være med Være vennlige mot hverandre Oktober Ansvar
DetaljerSammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen
GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene
DetaljerElevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker
DetaljerZippys venner Partnership for Children. Med enerett.
1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerHva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?
Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE
SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE skoleåret 2017-18 TIDSPUNKT TEMA OVERORDNETE MÅL August/september VENNSKAP La alle få være Aldri si og gjøre noe som sårer Oktober ANSVAR Følge klasse- og Ta vare
DetaljerJeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.
Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover
DetaljerINTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?
INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS
DetaljerIna Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.
Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerVeileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
DetaljerIforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan
DetaljerSp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss 40 30 20 10
Sp.mål 1: Er du..? 6 64 64 6 62 62 Gutt Jente 61 Sp.mål 2: Du går i..? 12 1 2 1. klasse 21 21 2. klasse 2 1 1 1. klasse 14 4. klasse. klasse 7 9 6. klasse 6 7. klasse 8. klasse 9. klasse. klasse Sp.mål
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø
Elevenes skolemiljø 02.10.2018 1 Antall saker 39 saker 1 sak har skolen fått medhold 4 saker er avvist 2 Følge med på trygt og godt miljø Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerIIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems
IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems Her er en liste med problemer som folk har i omgang med andre mennesker. Vennligst les hvert av disse og vurder om dette problemet har vært et problem
DetaljerUttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene
1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerPaula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers
DetaljerOm plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?
Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerJeg heter Opus Olson. Jeg er t år. Jeg har funnet en skr vemask n.
1 Jeg heter Opus Olson. Jeg er t år. Jeg har funnet en skr vemask n. Den v rker ganske bra. Bare man hopper over ord som p zza og pol t b l. Eller så får man fylle nn etterpå. For hånd. 2 Etter siste time
DetaljerSAMLIV OG KOMMUNIKASJON
SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse
DetaljerMin egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk
Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerROBUST og stress-mestringsprosessen
ROBUST og stress-mestringsprosessen Person - Lærende tankesett - Sosial kompetanse Kilde til stress / stressor Vurdering av situasjon Emosjonsregulering og oppmerksomt nærvær Opplevd situasjon Miljø -
DetaljerReidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.
Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde
DetaljerVerden i fragmenter. Autisme og hva så? Inger Lamache, Nordvollseminaret 2018
Verden i fragmenter Autisme og hva så? Inger Lamache, Nordvollseminaret 2018 Disposisjon for ettermiddagen O Kort om psykoedukasjon O Verden i fragmenter O Kartlegging vansker og ressurser O Problemløsning
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår
DetaljerKjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg
Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan
DetaljerInnholdsfortegnelse. Introduksjon. Ta ansvar for egne reaksjoner. Hva er en stressrespons? Hvordan stoppe aktivering av en stressrespons?
Innholdsfortegnelse Introduksjon Ta ansvar for egne reaksjoner Hva er en stressrespons? Hvordan stoppe aktivering av en stressrespons? Uvaner som demper følelser Sykdom og stress 3 suksessfaktorer for
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerThomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.
DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerRitvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert
RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerNordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV
Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV Involveringsprosjektet i Nordland Hildegunn Estensen Seniorrådgiver Tema for ungdommenes vurdering Sosiale tjenester til unge mellom 17 og 23 år Er tjenestene
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerNÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN
NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever
DetaljerSkrevet av David Atarodiyan
Skrevet av David Atarodiyan INT. GARASJE. KVELD Så fortell meg, hva er det du ønsker? Så du vet ikke? Vet hva? La oss slippe den praten Hvilken prat? Vær så snill og ikke test meg Det blir stille. sitter
DetaljerAdult Attachment Interview Edward
Adult Attachment Interview Edward Professor Siri Gullestad Psykologisk institutt, UiO Pre-AAI Intervjuer: Jeg vil først spørre deg om du kan gi en liten orientering om familien din i oppveksten ( ) Sånn
DetaljerSamværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE
SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE 1. Del med andre. Bry deg om, og samarbeid med andre Derfor: Behandler vi hverandre med respekt. Respekterer vi at vi er ulike. Lar vi andre være med på leker
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerSINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.
GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker
DetaljerObservera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.
Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Skritt 5 i målseningsprosessen: Mindset Nå har du satt mål, funnet ut av en handlingsplan og laget en tidslinje, du har funnet ut hva du trenger å lære deg for å få det til, og at du skal optimere miljøet
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerHAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet
HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.
Detaljer9. samling Redsel. Innledning for lærerne
9. samling Redsel Innledning for lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.
DetaljerFortelling 2 UNDER DYNEN
Fortelling 2 UNDER DYNEN Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Skulle hun vise læreren, Sam, og de andre i klassen det store rosa skjellet som
DetaljerAppendix I. The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales
Appendix I The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales SPØRRESKJEMA Vi vil gjerne vite hvordan du har det for tiden. Vi vil derfor be deg om å svare på noen spørsmål. Kryss av det svaret som
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
Detaljer