Veileder til Startsamtale

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder til Startsamtale"

Transkript

1

2 Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen er ikke å grave i foreldres privatliv. Det er heller ikke slik at du som pedagog skal bli foreldres terapeut eller stille diagnoser. Husk også at det er du som leder samtalen og som har ansvar for tema og bruk av tid. Du må også være forberedt på å stoppe foreldrene på en vennlig måte. Elever tilbringer mange timer hver dag på skolen, derfor trenger vi å vite mest mulig om barnet og familien for å kunne møte dem på en god måte. Denne samtalen gir oss mulighet til å bli bedre kjent med barnet, og du kan få et inntrykk av foreldres evne til å se og kjenne barnet sitt. Det er viktig at foreldre blir informert om at det er helt opp til dem hva og hvor mye de ønsker å dele med skolen! Gi foreldrene informasjon om hvorfor du spør, hva opplysningene skal brukes til og hvem som skal få denne informasjonen. Trygg foreldrene på taushetsplikten og på at dette er opplysninger som ikke skal spres til alle. Være oppmerksom på at barn ikke alltid viser bekymringsfull atferd selv om de har det vanskelig hjemme. Dersom du ser at noen er tydelig nervøs og virker ubekvem, må du som pedagog gjøre en vurdering ut fra foreldrenes reaksjoner om det er hensiktsmessig og forsvarlig å gå skjematisk videre i samtalen! Det kan noen ganger være vanskelig å identifisere den andre partens reaksjoner. En måte å - 1 -

3 sjekke ut på, kan være å stoppe opp og oppsummere det som er blitt sagt i samtalen. Det kan uansett være lurt å oppsummere underveis i samtalen. Husk at barnet skal være hovedpersonen i samtalen. Det er viktig å ha fokus på at vi ønsker å vite ting som har en betydning for barnet som skal gå på skolen. Dette er bare en veileder ikke en fasit. Det vil dukke opp mange andre problemstillinger og svar en skulle ønsket å ha hatt. Etter tilbakemeldinger fra dere vil veilederen bli redigert og omskrevet underveis. LYKKE TIL!!! Innhald i veileder Den første tiden og barnet som person Familie og nettverk Hverdag og samspill i familien Helse Vold / overgrep Alkohol / rusmidler Andre opplysninger Forventninger til skolen Hvordan har foreldrene/du opplevd denne samtalen

4 Den første tiden og barnet som person Dette er tema som det er vanlig for skolen å spørre om. For å bli kjent med barnet trenger skolen å få informasjon om hvem dette barnet er. Vi ønsker at foreldre skal si noe om graviditet og fødsel: Er det noe som har betydning for barnet i dag og som skolen trenger å vite i møte med barnet. Eksempel på dette kan være: Mor fikk en fødselsdepresjon Barnet hadde en hjertefeil og måtte ligge på barneklinikken Barnet var født prematurt Vansker i forhold til tilknytning med eget barn Søskensjalusi Familie og nettverk Det er viktig at skolen har informasjon om familien og nettverket, slik at de kan møte og støtte barna når de ønsker å formidle noe. Skolen trenger også informasjon dersom det skjer forandringer i barnets familie. Det er viktig at skolen blir informert slik at de kan støtte barnet. Eksempler på endringer kan være: Samlivsbrudd Dødsfall Nye søsken etc

5 Hverdag og samspill i familien Her ønsker vi å få et innblikk i hvordan familien har det, både hva familien og barnet liker å gjøre sammen, og eventuelle utfordringer familien har. Eksempler: Samspill Grensesetting Opplevelser av å ha blitt utestengt i lek i barnehagen/mobbing Helse Vi trenger opplysninger om fysisk og psykisk helse dersom det påvirker barnets hverdag og det er noe skolen kan gjøre for å tilrettelegge. Ta utgangspunkt i at alle har en psykisk helse, også barn. Skolen vil vite noe om barnets psykiske helse. Eksempler: Plutselig eller gradvis endring av atferd Unormalt trist / lei / sint / redd Noe foreldrene er bekymra for Dersom foreldre forteller om psykisk sykdom: Det er viktig å se på hva som er hver enkelt forelders utfordring. Noen kan ha sosial angst, andre kan ha post traumatisk stress (PTSD), depresjoner, spiseforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Når, eller dersom skolen får vite om psykisk sykdom hos foreldre, møt forelderen(ne) med forståelse, respekt og anerkjennelse for at de velger å fortelle oss dette... Barnet skal alltid være vårt hovedfokus. Gi foreldre trygghet på at vi kan møte barnet på spesielle behov og tilrettelegge for familien

6 Hva kan vi gjøre på skolen: Foreldre/barn har en fast, trygg vaksen å forholde seg til så langt det lar seg gjøre. Tilby foreldresamtaler ut over normalen dersom forelderen(ne) ønsker det. Det er viktig at forelderen(ne) vet at de har en mulighet for utvidet kontakt, selv om de takker nei i første omgang. La foreldrene komme med forslag til hvordan skolen kan legge til rette for familien i forhold til levering, henting, samtaler, skolearbeid etc. Eksempler på forslag du kan komme med: o Gi forelderen(ne) mulighet til for eksempel å ringe skolen, sende en sms etc. dersom det er en dag det kan være vanskelig situasjon hjemme som de trenger litt hjelp til. Det kan være at mor/far opplever det vanskelig å levere barnet på skolen. o Tilby gjennom startsamtale hvordan forelderen(ne) ønsker å kontakte/bli kontaktet av skolen uavhengig av om vi vet noe om psykisk sykdom. Snakk med foreldrene om hvordan skolen gir tilbakemeldinger på manglende utstyr, klær, skolebøker, fravær etc. (muntlig personlig beskjed uten påhør av andre, sms eller e-post osv.) vær obs på at foreldre som har en psykisk lidelse, kan oppfatte det normale som det unormale. Spørsmål rundt søvn, mat, m.m., kan derfor oppfattes skeivt, og kan tolkes fiendtlig og som en vurdering av foreldrenes omsorgsevne. Noen vil overhodet ikke ha tilrettelegging og kan oppleve dette provoserende. Dette er imidlertid unntakene

7 Vold / overgrep Både fysisk og psykisk vold er skadelig Forskning viser at barn som er mye redd og på vakt, utskiller et stoff i hjernen som kalles kortisol. Det å leve med et forhøyet kortisolnivå over lengre tid, gjør at barn bruker energien sin på å være i beredskap, istedenfor å bruke energien på lek og læring. Når det er vanskelig å spørre om vold og overgrep gir det oss tanker om hvor vanskelig det er for et barn å leve i familier med vold. Disse barna bærer på sin historie hver dag. Det er viktig å ikke tenke at vold kun er slag, spark etc. Vold er også trusler, å skjelle ut en annen, knuse ting, fortelle noen at de er dum / stygg eller udugelig. Vold er mye mer enn fysisk avstraffelse! Det er like skadelig å være vitne til vold, som selv å bli utsatt for vold. Barn er ekstremt sensitive i forhold til stemninger og får med seg mer enn vi tror! Tips til hvordan gå frem for å spørre om vold/seksuelle overgrep. 1. En bør ramme inn hvert tema en tar opp. Eks. til temaet vold og seksuelle overgrep, Nå er vi kommet til temaet vold og overgrep. 2. Start gjerne med det vanskeligste først har barnet vært utsatt for noen form for vold eller overgrep, som dere kjenner til? 3. Dersom svaret er NEI kan dere spørre om det har vært situasjoner/episoder hvor barnet har vært vitne til/sett andre bli utsatt for vold/overgrep. 4. Dersom svaret er NEI kan dere gå videre til neste tema - 6 -

8 5. Dersom svaret er JA må dere spørre om hva, når og hvordan volden/overgrepet skjedde. Spør om hvordan barnet var direkte involvert, skade, reaksjoner, hvordan barnet har taklet det i ettertid. Er det noe her som er viktig for skolen å vite/ta hensyn til på skolen. Hva tenker foreldre om videre hjelp til barnet knyttet til dette. Sjekk ut med videre spørsmål for å få informasjon som er knyttet til ivaretaking av barnet på skolen. 6. Dersom svaret er JA og mor /far opplyser at volden er pågående Bli fremdeles sittende og spør på samme måte rundt dette. Hvem/hva/hvor/hvordan pågår dette. Få mor /far til å beskrive volden/overgrepet også den mellom kun voksne. HUSK at ved pågående vold må dere også spørre om sikkerheten til voksen/barn. 7. SIKKERHETSSPØRSMÅL: Er det trygt for deg å gå hjem nå? Er det trygt for barnet å gå hjem etter skolen.? Hva kan skje dersom partneren din får vite at du har fortalt dette? Har du noen som du kan kontakte dersom noe skjer? Trenger du hjelp av andre offentlige til å være en annen plass inntil det er trygt for deg og barnet hjemme? Spør igjen hvem/hva/hvor/hvordan spørsmål kartlegg. 8. Dersom du er usikker på melding til bvtj. fare for barnet Si at du ønsker å drøfte de opplysninger mor/far kommer med styrer. Gi mor/far noe kaffe/kjeks og be de vente noen minutter. HENT rektor, avdelingsleder gi KORT orientering. Gå inn igjen sammen med rektor/avdelingsleder og informer mor om at dere evt. kontakter bvtj. for hjelp, eller si noe om at informasjonen mor/far kommer med ser skolen alvorlig på, og dere ønsker en oppfølgingssamtale om hvordan det går.. 9. Dersom du er usikker på videre håndtering - avslutt samtalen på normalt vis med mor/far. Ta da kontakt med bvtj. eller Konsultasjonsteam for Vold/Overgrepssaker i kommunen. DRØFT saken der

9 Alkohol / rusmidler Vi vet at stort alkoholforbruk i familier er et alvorlig problem. Foreldre som er synlig påvirket av alkohol gjør barn usikker. Hvordan påvirker alkoholforbruket barnet. Det er nødvendigvis ikke mengden alkohol som er avgjørende, men hvordan det påvirker barnet (jmf. mentalisering) Spør om opplevelse og reaksjoner hos barnet. I forhold til andre rusmidler er det viktig å spørre direkte om dette. Dersom foreldre forteller om tidligere rushistorie kan personalet spørre om det er noe spesielt dere bør være obs på og være tydelig på at det er viktig at barnehagen blir informert dersom det skjer noen endringer i familien eller hos foreldrene. Dersom foreldre forteller om rusproblemer spør om hvordan dette påvirker barnet og om familien får hjelp fra andre instanser. Andre opplysninger Dersom foreldrene har kontakt med andre instanser vil det være lurt å spørre om samtykke til å hente eventuell informasjon eller til å samarbeide med de som er i kontakt med familien. Det kan være viktig for skolen å vite om foreldrene har økonomiske vansker som medfører at det er vanskelig å innfri skolens forventninger til utstyr. Forventninger til skolen Målet er at eleven skal ha det trygt og godt i skolehverdagen til å ta i mot læring og oppleve mestring. Vi ønsker derfor å vite hva foreldrene har av forventninger til at vi skal kunne ivareta barnet deres på best mulig måte. Det - 8 -

10 er også viktig å vite i den forbindelse hva de kan gjøre av forberedelser hjemme for at skolehverdagen blir god for eleven. Hvordan har foreldrene/du opplevd denne samtalen Det å gjennomføre denne samtalen er nytt i kommunen, og det er viktig å gi foreldrene mulighet til å komme med tilbakemeldinger på hvordan de har opplevd dette. Vær åpen og ta imot både positive og negative tilbakemeldinger. Vær undrene og finn ut hva foreldrene tenker kunne vært gjort på en annen måte. Vær åpen i forhold til deg selv og hvordan foreldrene opplevde deg i samtalen? Det er lov å være ny, og det er lov å være usikker. En kan gjerne si noe om dette: Dette er en av de første samtalene jeg har gjennomført

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Hvor er barnet født? Evt når kom barnet til Norge?

Hvor er barnet født? Evt når kom barnet til Norge? Oppvekst og levekår Jåttå barnehage Oppstartsamtalen Barnets navn: Tilstede på samtalen: Foresatte sitt navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Foresatte sitt navn: Barnets språk: Nasjonalitet og språk far:

Detaljer

Oppstartsamtale i barnehagen Unntatt innsynsrett, off.lova 13

Oppstartsamtale i barnehagen Unntatt innsynsrett, off.lova 13 Oppstartsamtale i barnehagen Unntatt innsynsrett, off.lova 13 Barnets navn: Fødselsnummer Adresse: Morsmål flere språk? Foreldrenes navn: Telefon: Adresse: Foreldrenes navn: Telefon: Adresse: Barnehage:

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE

RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE 23.11.2017 KRAGERØ KOMMUNE -OPPVEKST RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE «Både barnehagen og skolen har ansvar for en god overgang» Fra Kunnskapsdepartementets veileder; «Fra eldst til

Detaljer

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre

Detaljer

Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre

Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre Barnets navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Barnehagens navn: Målet er å få til gode samtaler, der barnehage og foreldre er likeverdige parter som skal informeres

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE

RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE 13. februar 2019 KRAGERØ KOMMUNE -OPPVEKST RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Opplæringsloven 13-5: "Skolen skal samarbeide med barnehagen om barna sin overgang fra barnehage til skole

Detaljer

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse: KARTLEGGING AV PASIENTER MED BARN (utarbeidet av barneansvarlige på PSYH) Skjemaet skal fylles ut av pasientansvarlig behandler (PAB) Skjemaet utfylt av: Dato:.. Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:..

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for barn med to hjem. Vi vet at disse barna ikke nødvendigvis har større problemer enn andre barn, men at noen har det vanskelig

Detaljer

TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE

TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE Velkommen til Østerås barnehage Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. Når barnet ditt

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Veileder. for filmene Det trygge huset og Fuglekassa Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE

RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE 19.03.2018 KRAGERØ KOMMUNE -OPPVEKST RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE «Både barnehagen og skolen har ansvar for en god overgang» Fra Kunnskapsdepartementets veileder; «Fra eldst til

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Hvis klær kunne fortelle

Fylkesmannen i Telemark. Hvis klær kunne fortelle Hvis klær kunne fortelle 1 2 HVA VIRKER 15.03.2018 Erfaringer fra Fylkesmannen Fylkesmannen i Marit Gravklev 3 9 A gruppa 4 Hvordan formulerte ungdommen dette? 5 Hvordan kommer sakene inn? «Varslingstelefonen»

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt

Detaljer

Referat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage

Referat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage Referat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage 06.09.17 Velkommen til nytt barnehageår! Ansatte 15 personer, en ny deltid (Mirela), 2 menn, 5 barnehagelærere + en barnehagelærerstudent, 4 barne-og

Detaljer

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole. TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Foreldresamarbeid

Foreldresamarbeid 01.01.2015 Foreldresamarbeid Mosaikk barnehage Foreldresamarbeid i Mosaikk barnehage Alle ansatte skal ha kjennskap til «Et ressurshefte for foreldre og personalet om samarbeid Hjembarnehage. Vi ønsker

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER 1 1. OPPSTARTEN Tilvenningsperioden Å begynne i barnehagen markerer en ny tilværelse for både barn og foreldre. Det er viktig å få til et godt

Detaljer

HelART i Varden barnehage

HelART i Varden barnehage HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna

Detaljer

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring - positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring Informasjonshefte for Breidablikk SFO 2 VELKOMMEN TIL OSS! Dette er Breidablikk SFO sitt informasjonshefte. Her finner du mye som er nyttig

Detaljer

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,

Detaljer

Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING

Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING Barnehagen skal være en arena som jobber for å utvikle gode relasjoner mellom alle barn og voksne.

Detaljer

NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM

NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM - KONSEKVENSAR FOR PRIORITERINGAR OG PRAKSIS Nasjonal faglig

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Kvalitetssikring av dokumentasjon

Kvalitetssikring av dokumentasjon Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK

Detaljer

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...

Detaljer

Elevenes læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Foreldremøte. Ask barnehage 21. mai 2014

Foreldremøte. Ask barnehage 21. mai 2014 Foreldremøte Ask barnehage 21. mai 2014 Ved å uttale forventninger kan vi bli mer bevisste på hvilke forventninger som er realistisk å bli møtt på, og hvilke vi ikke kan bli møtt på. En forventning er

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2018 Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet! August nærmer seg slutten og vi har hatt noen interessante uker her på Skjoldet. Det er

Detaljer

VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN

VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN Innhold: Rutiner: - Rutiner når bekymring rundt barn i barnehagen oppstår S.2 - Avtale etter bekymringssamtale/handlingsplan

Detaljer

Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen

Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING Rutine for tidlig innsats i barnehagen FRA UNDRING TIL HANDLING MÅL Sikre en tidlig og sammenhengende innsats for alle barn som går i en kommunal barnehage

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre

Detaljer

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes Voksne for barn 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.

Detaljer

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Jærbarnehagen. OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as

Jærbarnehagen. OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as Jærbarnehagen OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as Overganger Vi skal ha overgangs planer for at alle ansatte skal vite om, og kjenne våre rutiner på dette. For at alle skal kunne svare og handle likt.

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Innhold Beredskapsplan

Innhold Beredskapsplan 1 Innhold Beredskapsplan 1. Barn som ikke blir hentet 2. For større ulykker 3. For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen 4. For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte 5. Ved skilsmisse

Detaljer