Veileder til Startsamtale
|
|
- Truls Arnesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen er ikke å grave i foreldres privatliv. Det er heller ikke slik at du som pedagog skal bli foreldres terapeut eller stille diagnoser. Husk også at det er du som leder samtalen og som har ansvar for tema og bruk av tid. Du må også være forberedt på å stoppe foreldrene på en vennlig måte. Elever tilbringer mange timer hver dag på skolen, derfor trenger vi å vite mest mulig om barnet og familien for å kunne møte dem på en god måte. Denne samtalen gir oss mulighet til å bli bedre kjent med barnet, og du kan få et inntrykk av foreldres evne til å se og kjenne barnet sitt. Det er viktig at foreldre blir informert om at det er helt opp til dem hva og hvor mye de ønsker å dele med skolen! Gi foreldrene informasjon om hvorfor du spør, hva opplysningene skal brukes til og hvem som skal få denne informasjonen. Trygg foreldrene på taushetsplikten og på at dette er opplysninger som ikke skal spres til alle. Være oppmerksom på at barn ikke alltid viser bekymringsfull atferd selv om de har det vanskelig hjemme. Dersom du ser at noen er tydelig nervøs og virker ubekvem, må du som pedagog gjøre en vurdering ut fra foreldrenes reaksjoner om det er hensiktsmessig og forsvarlig å gå skjematisk videre i samtalen! Det kan noen ganger være vanskelig å identifisere den andre partens reaksjoner. En måte å - 1 -
3 sjekke ut på, kan være å stoppe opp og oppsummere det som er blitt sagt i samtalen. Det kan uansett være lurt å oppsummere underveis i samtalen. Husk at barnet skal være hovedpersonen i samtalen. Det er viktig å ha fokus på at vi ønsker å vite ting som har en betydning for barnet som skal gå på skolen. Dette er bare en veileder ikke en fasit. Det vil dukke opp mange andre problemstillinger og svar en skulle ønsket å ha hatt. Etter tilbakemeldinger fra dere vil veilederen bli redigert og omskrevet underveis. LYKKE TIL!!! Innhald i veileder Den første tiden og barnet som person Familie og nettverk Hverdag og samspill i familien Helse Vold / overgrep Alkohol / rusmidler Andre opplysninger Forventninger til skolen Hvordan har foreldrene/du opplevd denne samtalen
4 Den første tiden og barnet som person Dette er tema som det er vanlig for skolen å spørre om. For å bli kjent med barnet trenger skolen å få informasjon om hvem dette barnet er. Vi ønsker at foreldre skal si noe om graviditet og fødsel: Er det noe som har betydning for barnet i dag og som skolen trenger å vite i møte med barnet. Eksempel på dette kan være: Mor fikk en fødselsdepresjon Barnet hadde en hjertefeil og måtte ligge på barneklinikken Barnet var født prematurt Vansker i forhold til tilknytning med eget barn Søskensjalusi Familie og nettverk Det er viktig at skolen har informasjon om familien og nettverket, slik at de kan møte og støtte barna når de ønsker å formidle noe. Skolen trenger også informasjon dersom det skjer forandringer i barnets familie. Det er viktig at skolen blir informert slik at de kan støtte barnet. Eksempler på endringer kan være: Samlivsbrudd Dødsfall Nye søsken etc
5 Hverdag og samspill i familien Her ønsker vi å få et innblikk i hvordan familien har det, både hva familien og barnet liker å gjøre sammen, og eventuelle utfordringer familien har. Eksempler: Samspill Grensesetting Opplevelser av å ha blitt utestengt i lek i barnehagen/mobbing Helse Vi trenger opplysninger om fysisk og psykisk helse dersom det påvirker barnets hverdag og det er noe skolen kan gjøre for å tilrettelegge. Ta utgangspunkt i at alle har en psykisk helse, også barn. Skolen vil vite noe om barnets psykiske helse. Eksempler: Plutselig eller gradvis endring av atferd Unormalt trist / lei / sint / redd Noe foreldrene er bekymra for Dersom foreldre forteller om psykisk sykdom: Det er viktig å se på hva som er hver enkelt forelders utfordring. Noen kan ha sosial angst, andre kan ha post traumatisk stress (PTSD), depresjoner, spiseforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Når, eller dersom skolen får vite om psykisk sykdom hos foreldre, møt forelderen(ne) med forståelse, respekt og anerkjennelse for at de velger å fortelle oss dette... Barnet skal alltid være vårt hovedfokus. Gi foreldre trygghet på at vi kan møte barnet på spesielle behov og tilrettelegge for familien
6 Hva kan vi gjøre på skolen: Foreldre/barn har en fast, trygg vaksen å forholde seg til så langt det lar seg gjøre. Tilby foreldresamtaler ut over normalen dersom forelderen(ne) ønsker det. Det er viktig at forelderen(ne) vet at de har en mulighet for utvidet kontakt, selv om de takker nei i første omgang. La foreldrene komme med forslag til hvordan skolen kan legge til rette for familien i forhold til levering, henting, samtaler, skolearbeid etc. Eksempler på forslag du kan komme med: o Gi forelderen(ne) mulighet til for eksempel å ringe skolen, sende en sms etc. dersom det er en dag det kan være vanskelig situasjon hjemme som de trenger litt hjelp til. Det kan være at mor/far opplever det vanskelig å levere barnet på skolen. o Tilby gjennom startsamtale hvordan forelderen(ne) ønsker å kontakte/bli kontaktet av skolen uavhengig av om vi vet noe om psykisk sykdom. Snakk med foreldrene om hvordan skolen gir tilbakemeldinger på manglende utstyr, klær, skolebøker, fravær etc. (muntlig personlig beskjed uten påhør av andre, sms eller e-post osv.) vær obs på at foreldre som har en psykisk lidelse, kan oppfatte det normale som det unormale. Spørsmål rundt søvn, mat, m.m., kan derfor oppfattes skeivt, og kan tolkes fiendtlig og som en vurdering av foreldrenes omsorgsevne. Noen vil overhodet ikke ha tilrettelegging og kan oppleve dette provoserende. Dette er imidlertid unntakene
7 Vold / overgrep Både fysisk og psykisk vold er skadelig Forskning viser at barn som er mye redd og på vakt, utskiller et stoff i hjernen som kalles kortisol. Det å leve med et forhøyet kortisolnivå over lengre tid, gjør at barn bruker energien sin på å være i beredskap, istedenfor å bruke energien på lek og læring. Når det er vanskelig å spørre om vold og overgrep gir det oss tanker om hvor vanskelig det er for et barn å leve i familier med vold. Disse barna bærer på sin historie hver dag. Det er viktig å ikke tenke at vold kun er slag, spark etc. Vold er også trusler, å skjelle ut en annen, knuse ting, fortelle noen at de er dum / stygg eller udugelig. Vold er mye mer enn fysisk avstraffelse! Det er like skadelig å være vitne til vold, som selv å bli utsatt for vold. Barn er ekstremt sensitive i forhold til stemninger og får med seg mer enn vi tror! Tips til hvordan gå frem for å spørre om vold/seksuelle overgrep. 1. En bør ramme inn hvert tema en tar opp. Eks. til temaet vold og seksuelle overgrep, Nå er vi kommet til temaet vold og overgrep. 2. Start gjerne med det vanskeligste først har barnet vært utsatt for noen form for vold eller overgrep, som dere kjenner til? 3. Dersom svaret er NEI kan dere spørre om det har vært situasjoner/episoder hvor barnet har vært vitne til/sett andre bli utsatt for vold/overgrep. 4. Dersom svaret er NEI kan dere gå videre til neste tema - 6 -
8 5. Dersom svaret er JA må dere spørre om hva, når og hvordan volden/overgrepet skjedde. Spør om hvordan barnet var direkte involvert, skade, reaksjoner, hvordan barnet har taklet det i ettertid. Er det noe her som er viktig for skolen å vite/ta hensyn til på skolen. Hva tenker foreldre om videre hjelp til barnet knyttet til dette. Sjekk ut med videre spørsmål for å få informasjon som er knyttet til ivaretaking av barnet på skolen. 6. Dersom svaret er JA og mor /far opplyser at volden er pågående Bli fremdeles sittende og spør på samme måte rundt dette. Hvem/hva/hvor/hvordan pågår dette. Få mor /far til å beskrive volden/overgrepet også den mellom kun voksne. HUSK at ved pågående vold må dere også spørre om sikkerheten til voksen/barn. 7. SIKKERHETSSPØRSMÅL: Er det trygt for deg å gå hjem nå? Er det trygt for barnet å gå hjem etter skolen.? Hva kan skje dersom partneren din får vite at du har fortalt dette? Har du noen som du kan kontakte dersom noe skjer? Trenger du hjelp av andre offentlige til å være en annen plass inntil det er trygt for deg og barnet hjemme? Spør igjen hvem/hva/hvor/hvordan spørsmål kartlegg. 8. Dersom du er usikker på melding til bvtj. fare for barnet Si at du ønsker å drøfte de opplysninger mor/far kommer med styrer. Gi mor/far noe kaffe/kjeks og be de vente noen minutter. HENT rektor, avdelingsleder gi KORT orientering. Gå inn igjen sammen med rektor/avdelingsleder og informer mor om at dere evt. kontakter bvtj. for hjelp, eller si noe om at informasjonen mor/far kommer med ser skolen alvorlig på, og dere ønsker en oppfølgingssamtale om hvordan det går.. 9. Dersom du er usikker på videre håndtering - avslutt samtalen på normalt vis med mor/far. Ta da kontakt med bvtj. eller Konsultasjonsteam for Vold/Overgrepssaker i kommunen. DRØFT saken der
9 Alkohol / rusmidler Vi vet at stort alkoholforbruk i familier er et alvorlig problem. Foreldre som er synlig påvirket av alkohol gjør barn usikker. Hvordan påvirker alkoholforbruket barnet. Det er nødvendigvis ikke mengden alkohol som er avgjørende, men hvordan det påvirker barnet (jmf. mentalisering) Spør om opplevelse og reaksjoner hos barnet. I forhold til andre rusmidler er det viktig å spørre direkte om dette. Dersom foreldre forteller om tidligere rushistorie kan personalet spørre om det er noe spesielt dere bør være obs på og være tydelig på at det er viktig at barnehagen blir informert dersom det skjer noen endringer i familien eller hos foreldrene. Dersom foreldre forteller om rusproblemer spør om hvordan dette påvirker barnet og om familien får hjelp fra andre instanser. Andre opplysninger Dersom foreldrene har kontakt med andre instanser vil det være lurt å spørre om samtykke til å hente eventuell informasjon eller til å samarbeide med de som er i kontakt med familien. Det kan være viktig for skolen å vite om foreldrene har økonomiske vansker som medfører at det er vanskelig å innfri skolens forventninger til utstyr. Forventninger til skolen Målet er at eleven skal ha det trygt og godt i skolehverdagen til å ta i mot læring og oppleve mestring. Vi ønsker derfor å vite hva foreldrene har av forventninger til at vi skal kunne ivareta barnet deres på best mulig måte. Det - 8 -
10 er også viktig å vite i den forbindelse hva de kan gjøre av forberedelser hjemme for at skolehverdagen blir god for eleven. Hvordan har foreldrene/du opplevd denne samtalen Det å gjennomføre denne samtalen er nytt i kommunen, og det er viktig å gi foreldrene mulighet til å komme med tilbakemeldinger på hvordan de har opplevd dette. Vær åpen og ta imot både positive og negative tilbakemeldinger. Vær undrene og finn ut hva foreldrene tenker kunne vært gjort på en annen måte. Vær åpen i forhold til deg selv og hvordan foreldrene opplevde deg i samtalen? Det er lov å være ny, og det er lov å være usikker. En kan gjerne si noe om dette: Dette er en av de første samtalene jeg har gjennomført
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerHvor er barnet født? Evt når kom barnet til Norge?
Oppvekst og levekår Jåttå barnehage Oppstartsamtalen Barnets navn: Tilstede på samtalen: Foresatte sitt navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Foresatte sitt navn: Barnets språk: Nasjonalitet og språk far:
DetaljerOppstartsamtale i barnehagen Unntatt innsynsrett, off.lova 13
Oppstartsamtale i barnehagen Unntatt innsynsrett, off.lova 13 Barnets navn: Fødselsnummer Adresse: Morsmål flere språk? Foreldrenes navn: Telefon: Adresse: Foreldrenes navn: Telefon: Adresse: Barnehage:
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE
BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar
DetaljerBli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre
Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre Barnets navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Barnehagens navn: Målet er å få til gode samtaler, der barnehage og foreldre er likeverdige parter som skal informeres
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerPasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:
KARTLEGGING AV PASIENTER MED BARN (utarbeidet av barneansvarlige på PSYH) Skjemaet skal fylles ut av pasientansvarlig behandler (PAB) Skjemaet utfylt av: Dato:.. Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:..
DetaljerRUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE
23.11.2017 KRAGERØ KOMMUNE -OPPVEKST RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE «Både barnehagen og skolen har ansvar for en god overgang» Fra Kunnskapsdepartementets veileder; «Fra eldst til
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerRUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE
13. februar 2019 KRAGERØ KOMMUNE -OPPVEKST RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Opplæringsloven 13-5: "Skolen skal samarbeide med barnehagen om barna sin overgang fra barnehage til skole
DetaljerInformasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for barn med to hjem. Vi vet at disse barna ikke nødvendigvis har større problemer enn andre barn, men at noen har det vanskelig
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerVeileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"
Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerTILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE
Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE Velkommen til Østerås barnehage Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. Når barnet ditt
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerHva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte
Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt
DetaljerNygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060
Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerRUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE
19.03.2018 KRAGERØ KOMMUNE -OPPVEKST RUTINEHEFTE FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE «Både barnehagen og skolen har ansvar for en god overgang» Fra Kunnskapsdepartementets veileder; «Fra eldst til
DetaljerTIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
DetaljerForeldresamarbeid
01.01.2015 Foreldresamarbeid Mosaikk barnehage Foreldresamarbeid i Mosaikk barnehage Alle ansatte skal ha kjennskap til «Et ressurshefte for foreldre og personalet om samarbeid Hjembarnehage. Vi ønsker
DetaljerINFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER
INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER 1 1. OPPSTARTEN Tilvenningsperioden Å begynne i barnehagen markerer en ny tilværelse for både barn og foreldre. Det er viktig å få til et godt
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Hvis klær kunne fortelle
Hvis klær kunne fortelle 1 2 HVA VIRKER 15.03.2018 Erfaringer fra Fylkesmannen Fylkesmannen i Marit Gravklev 3 9 A gruppa 4 Hvordan formulerte ungdommen dette? 5 Hvordan kommer sakene inn? «Varslingstelefonen»
DetaljerReferat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage
Referat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage 06.09.17 Velkommen til nytt barnehageår! Ansatte 15 personer, en ny deltid (Mirela), 2 menn, 5 barnehagelærere + en barnehagelærerstudent, 4 barne-og
DetaljerOpplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering
Detaljer- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring
- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring Informasjonshefte for Breidablikk SFO 2 VELKOMMEN TIL OSS! Dette er Breidablikk SFO sitt informasjonshefte. Her finner du mye som er nyttig
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
Detaljer6. samling Tristhet Innledning til lærerne
6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerINTERVJUSKJEMA FOR DET FØRSTE MØTE MED FAMILIEN
INTERVJUSKJEMA FOR DET FØRSTE MØTE MED FAMILIEN Behov for tolk? Ja / Nei Språk/dialekt: 1. PERSONOPPLYSNINGER Barnets fornavn:.. Barnet etternavn:. Født:.. Kjønn:. Adresse: Barnets nasjonalitet/hjemland:...
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerMOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf
MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2018 Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet! August nærmer seg slutten og vi har hatt noen interessante uker her på Skjoldet. Det er
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerUndervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)
Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre
DetaljerSkolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir
Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerNASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM
NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM - KONSEKVENSAR FOR PRIORITERINGAR OG PRAKSIS Nasjonal faglig
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerBeredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting
Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerJærbarnehagen. OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as
Jærbarnehagen OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as Overganger Vi skal ha overgangs planer for at alle ansatte skal vite om, og kjenne våre rutiner på dette. For at alle skal kunne svare og handle likt.
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerFlatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING
Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING Barnehagen skal være en arena som jobber for å utvikle gode relasjoner mellom alle barn og voksne.
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Springkleiv barnehage AS Definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barns opplevelse av å høre til og være en
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerFramgangsmåte i mobbesaker 1
Framgangsmåte i mobbesaker 1 Episoder 2 Ved mindre episoder som oppleves som krenkende: Ta affære på stedet (gjelder for alle ansatte) Marker tydelig til hver enkelt plager at dette overhodet ikke godtas.
DetaljerKvalitetssikring av dokumentasjon
Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerOslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste
Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerIvaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland
Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser
DetaljerVEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN
VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN Innhold: Rutiner: - Rutiner når bekymring rundt barn i barnehagen oppstår S.2 - Avtale etter bekymringssamtale/handlingsplan
DetaljerForeldremøte. Ask barnehage 21. mai 2014
Foreldremøte Ask barnehage 21. mai 2014 Ved å uttale forventninger kan vi bli mer bevisste på hvilke forventninger som er realistisk å bli møtt på, og hvilke vi ikke kan bli møtt på. En forventning er
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerTidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål
BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerUtarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen
Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING Rutine for tidlig innsats i barnehagen FRA UNDRING TIL HANDLING MÅL Sikre en tidlig og sammenhengende innsats for alle barn som går i en kommunal barnehage
DetaljerZippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?
Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.
DetaljerVold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging
Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet
DetaljerVoksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes
Voksne for barn 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerThomas Nordahl om tester i skolen:
Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.
DetaljerHanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018
Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
Detaljer