INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?"

Transkript

1 INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

2 SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS 1. Hele gruppen: Be alle finne en fremgangshistorie Be hvert gruppemedlem finne en historie om noe han eller hun har fått til og er stolt av å ha greid. Historien bør handle om barneoppdragelse, omsorg for barn eller husarbeid. En person om gangen forteller. 2. Gruppemedlemmer: Fortell en historie om noe du har lykkes med. Hvert gruppemedlem forteller historien sin om noe de har fått til og som de er stolte over å ha klart. 3. Medlemmene i gruppen fordeler uttrykkene for respons mellom seg: 1. Gi uttrykk for beundring «Jøss!» «Litt av en historie!» «Jeg er imponert!» 2. Anerkjenn vanskeligheten «Det er neimen ikke lett!» «Det er mange som strever med akkurat det.» «Jeg ville aldri klart å komme på noe sånt!» 3. Be om en forklaring «Hvordan klarte du det?» «Hvor fikk du den ideen fra?» «Hvordan kom du på det?» 4. Gruppemedlemmet som har fortalt historie: Gi æren til noen andre «For å være ærlig, fikk jeg den ideen fra...» «Det ville aldri gått uten, som» 5. Hele gruppen: Gi anerkjennelse tilbake til den som forteller «Ikke vær så beskjeden, det var du som gjorde det!» «Du fikk kanskje litt hjelp, men det var din fortjeneste.» «Du har all grunn til å være stolt! 6. Gruppemedlem som har fortalt historien: Smil og se glad ut!

3 SAMLING 1 hjemmeoppgave TRIPPELROS Legg merke til når barnet ditt lykkes eller gjør noe veldig bra. Frem til neste gang vi møtes er det deres oppgave å oppdage så mange situasjoner som mulig der barnet deres lykkes med noe, eller gjør noe bra. Gi ham eller henne tilbakemeldinger ved hjelp av trippelros. Bruk også «familietegnet» når barnet gjør noe bra. 1. Vis at du er positivt overrasket Gjør barnet ditt oppmerksomt på det han eller hun gjorde som var bra og vis at du er positivt overrasket og imponert. «Jøss, det klarte du fint!» «Du er jammen god!» «Se på deg! Jeg er imponert!» «I all verden!» «Jeg er så stolt av deg!» 2. Påpek at det var vanskelig Si til barnet at det han eller hun gjorde slett ikke er lett. «Det er ikke mange på din alder som ville klart det!» «Det fikk ikke jeg til da jeg var på din alder.» «Det var nok ikke lett» «Det hadde ikke jeg klart!» 3. Be om en forklaring Be barnet forklare hvordan han eller hun fikk det til. «Hvordan fikk du til det?» «Hvordan i all verden visste du det?» «Hvordan kan du ha lært alt det på så kort tid?» «Husket du virkelig det?» «Det var en god idè. Hvordan kom du på det?» 4. Vis barnet ditt hvordan andre har hjulpet ham. Mens barnet ditt fryder seg over rosen han får, kan du fortsette med å spørre ham hvordan andre mennesker kan ha hjulpet ham: «Hvem lærte deg å?» «Har du sett noen andre gjøre det samme?» «Hvem har du arvet den egenskapen fra?»

4 SAMLING 1 Ekstraoppgave SLADREROS «Sladreros» betyr å rose barnet overfor en tredje person, for eksempel et annet medlem av familien eller en lærer, vel vitende om at barnet hører det som blir sagt. Du kan bruke sladreros ved middagsbordet, for eksempel mens du snakker med partneren din, i bilen med barnet i baksetet, på telefonen, når du snakker med læreren etc. Barn er nysgjerrige på hva voksne sier om dem og barnet ditt vil følge enda bedre med hvis du senker stemmen litt og gir inntrykk av at du ikke vil at han eller hun skal høre hva du sier. Eksempel: I stedet for å si til barnet ditt: «Så flink du er til å leke med lillesøsteren din!», kan du si det samme til en tredjeperson, så at barnet hører det: «Jeg blir så glad når jeg ser hvor flink han har vært til å leke med lillesøsteren sin i det siste!» Bruk sladreros så ofte du kan til neste kurskveld og prøv å observere hvordan det virker på barnet ditt. Legg merke til at sladreros ikke bare virker på barn, men på voksne også! Prøv gjerne å rose partneren din, eller noen som står deg nær, overfor en tredje person.

5 SAMLING 2 øvelse 1 KLAGEHÅNDEN Hva er det barnet gjør som du ikke vil at han eller hun skal gjøre? Hvordan vil du snakke med barnet om dette hvis du bruker klagehånden? 1. Alltid-tommel «Alltid». «Aldri», «Igjen», «Hele tiden» 2. Feilfinger Beskriv den uønskede adferden. 3. Konsekvensfinger «Skjønner du ikke at» Lag en liste over negative konsekvenser av en slik oppførsel. 4. Forklaringsfinger «Hvorfor gjør du sånt?» Gi dine egne forklaringer, som du vet barnet ikke vil like. 5. Den døve fingeren «Hvor mange ganger må jeg si det?» Si noe om at barnet aldri hører etter.

6 SAMLING 2 øvelse 2 ønskehånden Hva er det barnet gjør som du ikke vil at han eller hun skal gjøre mer? Hva vil du at barnet skal gjøre i stedet? (I samme situasjon) Hvordan vil du henvende deg til barnet hvis du bruker ønskehånden? 1. Kontakttommel «La oss snakke sammen.», «Kom hit litt.», «Se på meg.» «Jeg har noe jeg trenger å snakke med deg om. Passer det for deg å gjøre det nå?» 2. Ønskefingeren «I disse situasjonene skulle jeg ønske at du. Har du et forslag på hvordan du kan få det til?» 3. Fordelsfinger «Det er viktig fordi..» 4. Tillitsfinger «Jeg er sikker på at du kan fordi» 5. Avtalefinger «Er du enig med meg?», «Hvordan vil du at jeg skal minne deg på det hvis du glemmer?»

7 SAMLING 2 hjemmeoppgave ønskehånden Observer ditt barn i perioden frem til neste møte. Når barnet oppfører seg på en måte du ikke liker, skal du prøve å reagere med «ønskehånden» og se hva som skjer. Husk at før du snakker med barnet, må du ta deg tid til å tenke gjennom hva det er du ønsker at han eller hun skal gjøre. Hvis for eksempel sønnen din stadig tigger om saker og ting, skal du i følge ønskehånden ikke si at han skal slutte å tigge. Isteden må du forklare ham hvordan du vil at han skal oppføre seg, nemlig å spørre om å få ting på en ordentlig måte. Hvis datteren din somler om morgenen, skal du ikke be henne om å slutte å somle, men si at du vil at hun skal være litt raskere om morgenen. 1. Kontakttommel «Vi må snakke sammen.», «Kom til mamma litt.», «Se på meg, vennen min..», «Jeg må be deg om noe. Passer det at vi snakker sammen nå?» 2. Ønskefingeren «I slike situasjoner skulle jeg ønske at», «Jeg vil gjerne be deg om at..», «Det hadde vært veldig fint hvis du..» 3. Fordelsfinger «Jeg synes det er viktig fordi», «Det ville vært til stor hjelp at..», «Jeg ville bli veldig glad, fordi..» 4. Tillitsfinger «Jeg er sikker på at du klarer det.», «Jeg vet at du kan, fordi..» 5. Avtalefinger «Hva skal til for at du..?», «Hvordan vil du at jeg skal minne deg på det hvis du glemmer?», «Er vi enige?»

8 SAMLING 2 Ekstraoppgave KONSULTASJONEN Har du opplevd å prøve å få noen i familien til å gjøre noe eller påta seg en eller annen huslig plikt? De sier ja, men gjør det aldri? Beskriv en slik situasjon fra din egen familie og prøv og bruk metoden vi kaller «Konsultasjonen». Metoden går ut på at du påtar deg selv skyld for at den andre ikke har gjort det dere avtalte. Så spør du den andre hvordan du skal få kommunisert ønsket ditt mer tydelig. Følg instruksene nedenfor: 1. Minn den andre på hva det er du vil at hun eller han skal gjøre: «Jeg har bedt deg vaske opp, støvsuge, sende takkekort...» 2. Ta på deg skylden selv: «Jeg må ha bedt deg om dette på en utydelig måte.» 3. Spør om råd: «Si meg, hva ville vært en bedre måte å be deg gjøre dette på?» 4. Følg rådet du får. Merk 1 Hvis den andre parten sier «Vet ikke» kan du gi ham eller henne alternativer. «Jeg vet heller ikke, men synes du jeg skal spørre deg på en strengere måte eller be på en penere måte? Eller skal jeg be noen andre snakke med deg om det? Hva om vi lagde en skriftlig avtale, ville det hjelpe?» Merk 2 Hvis du gjør dette og det fortsatt ikke har noen effekt, kan du prøve å gjenta hele prosessen: «Jeg har tydeligvis fortsatt problemer med å finne den rette måten å be deg gjøre dette på. Så hva foreslår du selv? Hva skal jeg gjøre nå? Hva ville fungere?»

9 SAMLING 3 øvelse 1 TA OPP TEMAET Del 1 Grupper med fire personer i hver. Bestem hvem som skal være A, B, C og D i denne første runden. A har rollen som den andre forelderen. 1. B tar opp et problem med A F.eks «Ellen har alltid så flokete hår.» 2. C forklarer for A hvordan dette er et alvorlig problem. «Det er nesten umulig å gre ut. Snart må vi klippe henne helt kort.» 3. D lar A forstå at det er hans eller hennes feil. «Sånn går det når du aldri grer håret hennes.» Gjenta øvelsen fire ganger slik at alle har mulighet til å være A, B, C og D. Hver runde er det B sin oppgave å finne et nytt problem. Del 2 Grupper med fire personer. Bestem hvem som skal ha rollen som A, B, C og D i den første runden. A har rollen som den andre forelderen. B tar opp det samme problemet knyttet til barnet med A, men denne gangen gjør han det ved å forklare for A hvordan han eller hun vil at det skal være fra nå av. «Jeg skulle ønske at vi grer håret til Ellen hver dag, slik at det holder seg glatt og pent.» C sier noe som inngir håp. «Hun hadde jo det før eller Vi får det til hvis vi passer på å gre håret hennes hver dag. D spør A om hva han eller hun synes. «Hva synes du? Tror du vi kan få det til?» Gjør øvelsen fire ganger slik at alle får sjansen til å være A, B, C og D. Det er B sin oppgave å ta opp et problem hver runde.

10 SAMLING 3 øvelse 2 SVAR PÅ TILTALE Del inn i grupper på fire. Bestem hvem som skal være A, B, C og D. B: Fortell A noe som angår barnet, som du er bekymret for. C: Forklar for A hvorfor dette er et alvorlig problem. D: Gi A skylden for problemet. A: Følg instruksjonene nedenfor: 1. Lytt oppmerksomt til B 2. Lytt til hva det er B er bekymret over. Vis med ansiktsuttrykk, kroppsspråk og spørsmål at du er interessert. 3. Bekreft at du forstår C. 4. La C forstå at hun/han har god grunn til å være bekymret og at du er enig i at noe må gjøres. 5. Finn ut hva D vil at du skal gjøre for å løse problemet. 6. Ikke la deg provosere, selv om D gir deg skylden for problemet. Isteden skal du finne ut hva D vil at du skal gjøre. 7. Lag en avtale Prøv å bli enig med B, C og D om hvordan dere sammen skal angripe problemet og hvordan dere skal gå frem for å løse det.

11 SAMLING 3 hjemmeoppgave min bekymring Ta opp noe du er bekymret for med hensyn til barnet med partneren din eller den du er foreldre sammen med. Følg retningslinjene nedenfor: Si hva du er bekymret for. «Jeg er bekymret fordi Lisa spiser så lite.» «Jeg bekymrer meg over alle disse beskjedene fra Daniels lærer om at det ikke går så bra med ham på skolen.» Si hva du ønsker å oppnå. «Jeg synes det ville være en god idè at Lisa fikk to varme måltider om dagen. Da ville hun bli i bedre humør og få mer energi.» «Det er viktig for Daniel å komme bedre overens med læreren sin.» Be om innspill. «Hvordan synes du at vi skal få ordnet det slik at Lisa får i seg to varme måltider om dagen?» «Hva kan vi gjøre for å hjelpe Daniel å komme bedre overens med læreren?» Vær innstilt på å komme med en løsning selv. «Jeg tenkte vi kunne lage klart noen måltider og fryse ned og at du kunne hjelpe meg å passe på at hun spiser en av dem hver dag.» «Jeg kan prøve å snakke med læreren, og jeg tenkte kanskje du kunne snakke med Daniel, ettersom han er i en alder der han ser ut til å høre mer på deg enn meg.» Lag en avtale «Hva sier du? Tror du det kan fungere?» «Det høres bra ut. Skal vi være enige om..?»

12 SAMLING 3 Ekstraoppgave ROS PARTNEREN DIN ELLER DEN DU ER FORELDRE SAMMEN MED Oppgaven er å rose partneren eller den du er foreldre sammen med for den måten han eller hun tar seg av barnet på. Tenk på noe du kan rose partneren din for, som har med hans/hennes måte å være forelder på og skriv det ned på arket. Klipp langs linjen og gi kortet til ham eller henne som en overraskelse. Kjære..., når det gjelder din måte å ta deg av... setter jeg spesielt stor pris på Hilsen... Kjære..., når det gjelder din måte å ta deg av... setter jeg spesielt stor pris på Hilsen...

13 SAMLING 4 øvelse 1 JEG KAN!-METODEN 1. Hvilke problemer må barnet lære å løse? Beskriv hvordan problemet arter seg i hverdagen. 2. Hvilke ferdigheter eller egenskaper trenger barnet lære seg for å løse problemet? 3. Hvilket navn kan barnet gi denne ferdigheten eller egenskapen? 4. Hvorfor ville det være bra for barnet å lære denne ferdigheten? 5. Hvorfor ville det være bra for familien at barnet lærte denne egenskapen eller ferdigheten? 6. Hvem kan barnet spørre om hjelp eller støtte mens han/hun lærer seg denne ferdigheten? 7. Hva slags «kraftfigur» eller symbol ville barnet gjerne hatt som støttespiller? 8. Hvordan ville barnet feire når han har lært seg denne ferdigheten? 9. Når og hvordan skal barnet øve opp denne ferdigheten? 10. Hvordan ville barnet bli minnet på denne egenskapen eller ferdigheten i tilfelle han glemmer å bruke den?

14 SAMLING 4 eksempler EKSEMPLER PÅ HVORDAN MAN OMFORMULERER PROBLEMER TIL FERDIGHETER Problem Banning Barnet snakker ikke med andre voksne enn foreldrene. Barnet våkner om natten og kommer inn i foreldrenes seng. Barnet må alltid være først og best. Barnet suger på tommelen. Barnet er mørkeredd. Barnet er engstelig og bekymrer seg stadig for ting. Barnet klarer ikke å sitte i ro i mer enn et par minutter av gangen. Barnet erter andre barn. Barnet blir sint hvis han eller hun ikke får til en oppgave. Ferdighet Barnet lærer å bruke passende språk og akseptable kraftuttrykk Barnet lærer å snakke med andre voksne som ikke er medlemmer av familien. Barnet lærer å sovne igjen i sin egen seng hvis han eller hun våkner om natten. Barnet lærer å gi andre sjansen til å komme først og være best noen ganger. Barnet lærer å gni på tommelen i stedet for å suge på den. Barnet lærer å bli trygg i mørket og få mot til å være i mørket. Barnet lærer å slippe tak i «små» engstelser. Barnet lærer gradvis å sitte i ro, etter hvert i lengre perioder. Barnet lærer å være snill mot andre barn. Barnet lærer å ta en pause og prøve en gang til når han eller hun ikke får til noe første gang.

15 SAMLING 4 hjemmeoppgave JEG KAN! Jeg vil gjerne lære: Jeg kaller denne egenskapen for: Hvorfor er det bra for meg? Hvem andre vil det være bra for? Hvordan? Hvem kan hjelpe og støtte meg? Mitt «kraftvesen» som skal hjelpe og støtte meg skal være: Når jeg har lært det, vil jeg feire på følgende måte: Jeg skal øve meg på denne måten

16 SAMLING 4 ekstraoppgave MINN MEG PÅ DET Tenk på noe du forventer at barnet ditt skal gjøre og som han eller hun gjerne glemmer å gjøre, slik at du ender opp med å måtte minne ham/henne på det og barnet ender opp med å bli irritert. Hvis du kan sette fingeren på et slikt mønster mellom deg og barnet ditt, kan du prøve å nærme deg saken på en annen måte. Målet er å la barnet være med på å bestemme hvordan han eller hun vil bli minnet på det du forventer at han/hun skal gjøre. Hvis du påminner barnet ditt på en måte han eller hun har vært med på å bestemme, er det større sjanser for at han/hun gjør det. 1. Fortell at du vil unngå krangling og mas. «Jeg har lagt merke til at du ofte glemmer å... og at jeg stadig må minne deg på det. Og når jeg gjør det, blir du gjerne irritert, noe som også gjør meg irritert. Så jeg vil gjerne finne en bedre løsning.» 2. Spør hvordan barnet vil bli minnet på det han/hun skal gjøre. «Skal vi prøve å finne en bedre måte jeg kan minne deg om dette på? Hva synes du ville være en god måte å bli minnet på det du skal gjøre, hvis du glemmer det igjen?» Merk: Som regel foretrekker barn å bli minnet på noe ved hjelp av en håndbevegelse eller en kode, i stedet for at en voksen skal fortelle dem hva de skal gjøre. Du kan gjerne hjelpe barnet ditt med å finne en måte, men gjør det klart at det er han/hun som må bestemme hvordan han/hun vil få påminnelsen. Hvis barnet ditt svarer at han/hun ikke vet, må du ikke gi opp, men insistere på at dere finner en måte sammen.

17 SAMLING 5 øvelse 1 ANSVARLIGHETSTRAPPEN Hvor gammel er du? 1. Hva har du gjort? 2. Hvorfor har du ikke lov til det? (Hvorfor skader, plager eller sårer det andre?) 3. Hvem bør du si unnskyld til? 4. Hva ville være en bra måte å si unnskyld på? 5. Hvordan kan du gjøre det godt igjen overfor dem som ble skadet/såret på grunn av det du gjorde? 6. Hva skal du bli bedre på for at det ikke skal skje igen? 7. Hva skal vi gjøre hvis dette likevel skjer igjen? 8. Hva kan du gjøre for å hindre at andre gjør det samme som du har gjort?

18 evaluering sett ring rundt svarene Evalueringsskjema Hva syns du om kurset generelt sett? Ikke verdt bryet Svært bra Synes du kurset var nyttig? Ikke i det hele tatt Veldig nyttig Har du fått noen positive tilbakemeldinger fra barnet ditt i denne tiden? Ingen Ganske mange Har du fått noen positive tilbakemeldinger fra partneren din eller andre? Ingen Ganske mange Har kurset hjulpet deg til å bli en slik forelder du gjerne vil være? Ikke i det hele tatt Veldig mye Hvis det er noe du ikke var fornøyd med, hvordan burde det heller vært? Er det noe med kurset du satte særlig stor pris på?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( ) ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

HelART i Varden barnehage

HelART i Varden barnehage HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna

Detaljer

Vi skal vi vil vi kan

Vi skal vi vil vi kan Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Et feministisk manifest på femten forslag

Et feministisk manifest på femten forslag KJÆRE IJEAWELE, eller Et feministisk manifest på femten forslag Chimamanda Ngozi Adichie Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til Uju Egono. Og til lillesøsteren min, Ogechukwu Igmelu. Med kjærligste

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Sosiale ferdigheter i Barnehagen

Sosiale ferdigheter i Barnehagen Sosiale ferdigheter i Barnehagen Trenerveileder Oktober 2002 Ellin McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1990). Skillstreaming in Early Childhood. Glenne Autismesenter. Ferdighet 1 Å lytte 1. Se Gå gjennom

Detaljer

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere) Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere) Sted: Deltakere: Dato: Klokkeslett: Norsk versjon 6/2017 1-2 måneder før oppstart

Detaljer

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende

Detaljer

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden. Leksjon 3 Øvelser Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent i bånd - repetisjon Sitt og bli - trinn 2 Gå på teppet - trinn 2 Passeringstrening - trinn 1 Ikke klikke når det ringer på

Detaljer

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved? Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for

Detaljer

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m. Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Aina Jeg tror han er snill og bryr seg om alle. Han klarer å se noe godt i alle. Bjørnar Jeg tror Gud er en veldig snill mann, men jeg tror

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Trygge voksne trygge barn.

Trygge voksne trygge barn. Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;

Detaljer

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse Det handler om oppførsel Klasseromsledelse 3 mulige strategier «Ordenspoliti» Elevene må bli kontrollert Lar jeg en slippe unna prøver de andre seg med en gang Jeg må true dem med straff Dårlige relasjoner,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

SFO livets treningsstudio

SFO livets treningsstudio SFO livets treningsstudio Grand hotell 21.4.2017 Nettverket! for SFO - der over 60 % av SFO -/AKS ene i Norge er med Kontakt for kurs & prosesser Ivar Haug T 474 18 647 Nettverket! for SFO basen@sfonett.no

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 BASEUKE 4. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 5. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 6. 7. Vi jobber med

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Ville hun vise Sam og de andre det store rosa skjellet som tanten hennes hadde tatt med

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SYKEHUSET - DAG Jason har fått med seg hva som har skjedd. Han bestemmer seg for å besøke

Detaljer

BIENVENUE EN NORVÈGE!

BIENVENUE EN NORVÈGE! Oppsal skole Fra læreren: Jeg sender rollekortene og oppgavene mine ("Un bon copain"-oppgaven (s.2) er for to veldig svake elever) BIENVENUE EN NORVÈGE! Comment [s1]: Nivåforskjell på oppgavene. Begge

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Pilotprosjekt i Troms Fylke

Pilotprosjekt i Troms Fylke Pilotprosjekt i Troms Fylke Samarbeid mellom Mobbeombudet og Barnas Plattform - Evaluering fra foreldre, fire måneder etter kurs-deltakelse. Innholdsfortegnelse 1.0 Informasjon om pilotprosjektet...3 2.0

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Plan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun

Plan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun Plan for sosial og emosjonell læring Sælen oppveksttun 2017-2020 Innledning Alle mennesker er likeverdige. Alle meninger og følelser er like mye verdt, uansett om du er barn eller voksen. Gjennom å se

Detaljer

1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd.

1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd. & Av Terrence McNelly,,,. 1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd. 1 Prøv en lysere en (Til Bobby som kobler opp videospilleren

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Timens potensielle oppdagelsesreise!!!

Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg tror på!!! Øke egen bevissthet rundt egen fremtreden og atferd i møte med pasienter og andre tilstedeværende. Få en forståelse av

Detaljer

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten) Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2 (For terapeuten) Introduksjon: Spørreskjemaet Livet i familien 2 brukes der det foreligger informasjon om vold i familien og skal kunne gi kortfattet informasjon

Detaljer

MODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?

MODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner? MODUL 3 Venner og uvenner Historie 3 Zippy-time 3.1 Zippy-time 3.2 Zippy-time 3.3 Zippy-time 3.4 Er du vennen min? Hvordan beholde en venn? Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage

Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage Velkommen til Gullungene familiebarnehage! Her kommer informasjon om tilvenning i barnehagen. Vi bruker denne planen som et utgangspunkt, og tilpasser

Detaljer

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.

Detaljer

Fortelling 2 UNDER DYNEN

Fortelling 2 UNDER DYNEN Fortelling 2 UNDER DYNEN Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Skulle hun vise læreren, Sam, og de andre i klassen det store rosa skjellet som

Detaljer

Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018

Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018 Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018 I dag skal vi snakke om bekymringer. Det er mye man kan bekymre seg for. Man gjorde det før og man gjør det nå. Gud vet om at vi bekymrer oss og at

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø Elevenes skolemiljø 02.10.2018 1 Antall saker 39 saker 1 sak har skolen fått medhold 4 saker er avvist 2 Følge med på trygt og godt miljø Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til

Detaljer

Akin Duzakin. Kjempen

Akin Duzakin. Kjempen Akin Duzakin Kjempen Ingen visste hvor Kjempen kom fra. Ingen visste hvor lenge Kjempen hadde vært der. Kjempen brydde seg ikke om noe eller noen. Han gjorde akkurat som han ville. Han vokste seg sterkere.

Detaljer

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor

Detaljer

Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen. Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte. Uke 34

Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen. Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte. Uke 34 Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte Uke 34 Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen Jeg sier minst en hyggelig ting til

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Barnas Pla)orm. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Barnas Pla)orm. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen Barnas Pla)orm Brukerundersøkelse 1 familier Av Herman Johansen Antall deltakere som deltok i undersøkelsen: Oversikt Antall kursdeltakere kontaktet på telefon mars-april 218: 361 stk. Var på kurs i september

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

KICKOFF. #inkluderemere. Til elevråd og lærere

KICKOFF. #inkluderemere. Til elevråd og lærere KICKOFF #inkluderemere Til elevråd og lærere INNHOLDS- FORTEGNELSE PROGRAM KICKOFF... 1 Informasjon... 1 «Du er mye»... 2 Bli-kjent leker... 5 Plakatlaging... 5 Tall-lek... 5 Fire hjørner... 6 PROGRAM

Detaljer