Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?"

Transkript

1 Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse for eller glede av å gjøre ting Følt deg nedfor, deprimert eller fylt av håpløshet Vansker med å sovne, sove uten avbrekk eller med å sove for Følt deg trett eller energiløs Dårlig appetitt eller å spise for Noen dager Mer enn halvparten av dagene Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Vært misfornøyd med deg selv eller følt deg mislykket- eller følt at du har sviktet deg selv eller familien din Vansker med å konsentrere deg om ting, slik som å lese avisen eller se på tv Beveget deg eller snakket så langsomt at andre kan ha merket det? Eller motsatt følt deg så urolig eller rastløs at du har vært mer i bevegelse enn vanlig Tanker om at du like gjerne kunne vært død eller på annen måte ville skade deg selv Noen dager Mer enn halvparten av dagene Hvis du har opplevd ett eller flere av de problemene som nevnes, i hvor stor grad har problemene gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller å komme overens med andre? Ikke vanskelig i det Litt vanskelig Svært vanskelig Ekstremt vanskelig

2 Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av de siste 2 ukene? Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine Bekymret deg for om ulike ting Hatt vansker med å slappe av Vært så rastløs at det har vært vanskelig å sitte stille Noen dager Mer enn halvparten av dagene Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av de siste 2 ukene? Blitt lett irritert eller ergret deg over ting Følt deg redd som om noe forferdelig kunne komme til å skje Noen dager Mer enn halvparten av dagene Hvis du har opplevd ett eller flere av de problemene som nevnes, i hvor stor grad har problemene gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller å komme overens med andre? Ikke vanskelig i det Litt vanskelig Svært vanskelig Ekstremt vanskelig Instruksjon: Nedenfor finner du en liste over problemer som personer noen kan ha som reaksjon på en belastende opplevelse. Vær vennlig å les grundig gjennom hvert spørsmål og sett en sirkel rundt ett av tallene til høyre for å angi hvor du har vært plaget i løpet av den siste måneden. Hvor har du den siste måneden vært plaget av følgende: Slett ikke Moderat lite Gjentatte, forstyrrende og uønskede minner om den belastende opplevelsen? Gjentatte og forstyrrende drømmer om den belastende opplevelsen? At du plutselig føler eller handler som om den belastende hendelsen faktisk skjedde igjen (som om du faktisk var tilbake og gjenopplevde den)? Føler deg veldig opprørt når noe minner deg om den belastende opplevelsen. Sterke fysiske reaksjoner når noe minner deg om den belastende opplevelsen (f.eks. hjertebank, åndenød, svetting)? Svært

3 Instruksjon: Nedenfor finner du en liste over problemer som personer noen kan ha som reaksjon på en belastende opplevelse. Vær vennlig å les grundig gjennom hvert spørsmål og sett en sirkel rundt ett av tallene til høyre for å angi hvor du har vært plaget i løpet av den siste måneden. Hvor har du den siste måneden vært plaget av følgende: Slett ikke Moderat lite Unngår minner, tanker eller følelser forbundet med den belastende opplevelsen? Unngår forhold som minner om den belastende opplevelsen (f.eks. personer, steder, samtaler, aktiviteter, objekter eller situasjoner)? Problemer med å huske viktige deler av den belastende opplevelsen? Sterke negative oppfatninger om deg selv, andre mennesker eller verden (f.eks. tanker som: Jeg er et dårlig menneske, det er noe alvorlig galt med, ingen er til å stole på, verden er gjennomgående farlig)? Klandrer deg selv eller noen andre for hendelsen eller det som skjedde etter hendelsen? Svært Instruksjon: Nedenfor finner du en liste over problemer som personer noen kan ha som reaksjon på en belastende opplevelse. Vær vennlig å les grundig gjennom hvert spørsmål og sett en sirkel rundt ett av tallene til høyre for å angi hvor du har vært plaget i løpet av den siste måneden. Sterke negative følelser som frykt, skrekk, sinne, skyld eller skam? Tap av interesse for aktiviteter som du pleide å like? Føler deg fjern eller avskåret fra andre mennesker? Problemer med å ha positive følelser (f.eks. ute av stand til å føle glede eller ha varme følelser for mennesker som står deg nær)? Irritabel oppførsel, sinneutbrudd eller aggressivitet? Slett ikke lite Moderat Svært Instruksjon: Nedenfor finner du en liste over problemer som personer noen kan ha som reaksjon på en belastende opplevelse. Vær vennlig å les grundig gjennom hvert spørsmål og sett en sirkel rundt ett av tallene til høyre for å angi hvor du har vært plaget i løpet av den siste måneden. Tar for mange sjanser eller gjør ting som kan skade deg? overdrevent oppmerksom, skjerpet eller på vakt? Følelsen av å være skvetten eller lettskremt? Vanskeligheter med å konsentrere deg? Vanskeligheter med å falle i søvn eller sove uavbrutt? Slett ikke lite Moderat Svært

4 Nedenfor er problemer eller symptomer mennesker som har vært igjennom belastende eller traumatiske hendelser noen opplever. Spørsmålene handler om måter du <u>typisk</u> føler, måter du <u>typisk</u> tenker om deg selv på og måter du <u>typisk</u> forholder deg til andre. Besvar det følgende ved å tenke over hvor sann hver påstand er om deg. Hvor sant er dette om deg? Ingenting Noe Moderat Mye Ekstremt Jeg reagerer intenst på ting som ikke ser ut til å påvirke andre så. Når jeg er opprørt, tar det lang tid å roe ned igjen. Jeg blir lett såret. Jeg har episoder med ukontrollerbart sinne. Jeg gjør ting andre har fortalt at er farlig eller uansvarlig (for eksempel å kjøre veldig fort). Nedenfor er problemer eller symptomer mennesker som har vært igjennom belastende eller traumatiske hendelser noen opplever. Spørsmålene handler om måter du <u>typisk</u> føler, måter du <u>typisk</u> tenker om deg selv på og måter du <u>typisk</u> forholder deg til andre. Besvar det følgende ved å tenke over hvor sann hver påstand er om deg. Hvor sant er dette om deg? Ingenting Noe Moderat Mye Ekstremt Jeg kjenner nummen eller følelsesmessig avstengt. Jeg er en person som har problemer med å oppleve nytelse eller glede. Når jeg er stresset, eller møter påminnelser om traumene mine, føler jeg ofte at omgivelsene er fjerne eller at omverdenen er endret (for eksempel, tiden). Når jeg er stresset, eller møter påminnelser om traumene mine, føler jeg ofte på utsiden av min egen kropp eller at det er noe rart med kroppen min. Det er vanskelig for å vite hva jeg føler og å beskrive følelsene mine. Nedenfor er problemer eller symptomer mennesker som har vært igjennom belastende eller traumatiske hendelser noen opplever. Spørsmålene handler om måter du <u>typisk</u> føler, måter du <u>typisk</u> tenker om deg selv på og måter du <u>typisk</u> forholder deg til andre. Besvar det følgende ved å tenke over hvor sann hver påstand er om deg. Hvor sant er dette om deg? Ingenting Noe Moderat Mye Ekstremt Jeg føler mislykket. Jeg føler verdiløs. Jeg skammer ofte over selv, uansett om det gir mening eller ikke. Jeg føler skyldig for ting jeg har gjort eller unnlatt å gjøre. Jeg føler fjern eller avskåret fra andre mennesker.

5 Nedenfor er problemer eller symptomer mennesker som har vært igjennom belastende eller traumatiske hendelser noen opplever. Spørsmålene handler om måter du <u>typisk</u> føler, måter du <u>typisk</u> tenker om deg selv på og måter du <u>typisk</u> forholder deg til andre. Besvar det følgende ved å tenke over hvor sann hver påstand er om deg. Hvor sant er dette om deg? Ingenting Noe Moderat Mye Ekstremt Jeg opplever det vanskelig å være følelsesmessig nær andre. Jeg unngår relasjoner til andre mennesker fordi de ender opp med å bli for vanskelige eller smertefulle. Vi er interessert i tankene du kan ha fått etter en traumatisk hendelse. Kryss av for hvor du tror på følgende utsagn: Verden er et farlig sted Jeg kan ikke stole på andre mennesker Jeg må være på vakt hele tiden Det er noe ved som får fæle hendelser til å skje Negative hendelser skjer på grunn av måten jeg opptrer på dig Nøytral Vi er interessert i tankene du kan ha fått etter en traumatisk hendelse. Kryss av for hvor du tror på følgende utsagn: Enhver annen greier å hindre at fæle hendelser skjer Jeg kan ikke hindre at fæle ting skjer med Jeg har ingen fremtid Jeg er en svak person Mine reaksjoner etter negative hendelser viser at jeg er en elendig problemløser dig Nøytral Vi er interessert i tankene du kan ha fått etter en traumatisk hendelse. Kryss av for hvor du tror på følgende utsagn: Jeg kan ikke stole på selv Det er noe galt med som person dig Nøytral dig dig dig

6 Personer som opplever traumer kan ha mange slags reaksjoner. Nedenfor er en rekke utsagn som beskriver tanker og følelser som folk noen har om seg selv. Vennligst les hvert utsagn nøye og vurder hvor dette passer for deg. Velg det alternativet som best beskriver hvor utsagnet stemmer for deg den siste uken. Som følge av traumeerfaringen min har jeg mistet respekt for selv Som følge av traumeerfaringen min er det deler av jeg ønsker å kvitte med Som følge av traumeerfaringen min kan jeg ikke akseptere selv Som følge av traumeerfaringen min synes jeg selv at jeg er mindre tiltalende Som følge av traumeerfaringen min liker jeg ikke selv Ikke riktig Noe riktig For det meste riktig dig riktig om Personer som opplever traumer kan ha mange slags reaksjoner. Nedenfor er en rekke utsagn som beskriver tanker og følelser som folk noen har om seg selv. Vennligst les hvert utsagn nøye og vurder hvor dette passer for deg. Velg det alternativet som best beskriver hvor utsagnet stemmer for deg den siste uken. Som følge av traumeerfaringen min føler jeg mindreverdig andre Jeg skammer over selv på grunn av det som skjedde Jeg skammer over måten jeg handlet på under selve traumet Jeg skammer så over det som har skjedd at jeg noen ønsker å flykte fra selv Jeg skammer over hvordan jeg reagerte følelsesmessig under selve traumeerfaringen Ikke riktig Noe riktig For det meste riktig dig riktig om Personer som opplever traumer kan ha mange slags reaksjoner. Nedenfor er en rekke utsagn som beskriver tanker og følelser som folk noen har om seg selv. Vennligst les hvert utsagn nøye og vurder hvor dette passer for deg. Velg det alternativet som best beskriver hvor utsagnet stemmer for deg den siste uken. Traumeerfaringen min har avslørt en del av som jeg skammer over Som følge av det som har skjedd føler jeg avsky overfor selv Ikke riktig Noe riktig For det meste riktig dig riktig om

7 For hvert spørsmål, sett et merke i boksen som best tilsvarer hvor hver ting har skjedd deg de siste SYV (7) DAGER. Jeg oppdager at jeg sitter og stirrer ut i luften, uten å tenke noe. Personer, ting eller verden rundt føles rare eller uvirkelige Jeg oppdager at jeg må ha gjort ting som jeg ikke kan huske å ha gjort Når jeg er alene snakker jeg høyt med selv Jeg føler som om jeg ser verden gjennom en tåke, slik at mennesker eller ting virker langt borte eller uklare. En eller to Omtrent en gang om dagen For hvert spørsmål, sett et merke i boksen som best tilsvarer hvor hver ting har skjedd deg de siste SYV (7) DAGER. Jeg kan ignorere smerte Jeg oppfører så annerledes fra en situasjon til en annen situasjon, at det er nesten som om jeg er to forskjellige personer. Jeg kan veldig enkelt gjøre ting som vanligvis er vanskelig for. En eller to Omtrent en gang om dagen spørreskjemaet dreier seg om ulike fysiske symptomer eller kroppslige erfaringer som du kan ha hatt enten kortvarig eller over lengre tid. Vær vennlig å markere i hvilken grad disse opplevelsene har vært relevante for deg det siste året. For hver enkelt uttalelse vennligst sirkle inn det tallet som passer best for DEG. Jeg har smerter når jeg later vannet Kroppen min, eller en del av den, kjenner ikke smerte Jeg ser ting rundt på en annen måte enn vanlig (for eksempel som om jeg ser gjennom en tunnel eller at jeg bare ser en del av en ting) Det er som om kroppen min, eller en del av den, er forsvunnet Jeg klarer ikke å snakke (eller bare med stor anstrengelse), eller jeg kan bare hviske gjelder IKKE for I DET HELE TATT gjelder for TIL EN VISS GRAD gjelder for I MODERA T GRAD gjelder for I STOR GRAD Mer enn en gang om dagen Mer enn en gang om dagen gjelder for I SVÆRT STOR GRAD

8 Nedenfor finner du 12 utsagn som beskriver noen av de tanker og følelser som man kan ha i forhold til sin individualterapeut. Til høyre for hvert utsagn er det en 7 punkts skala. Denne angir i hvilken grad utsagnet gjelder for deg. For eksempel hvis det aldri gjelder for deg, setter du en ring rundt 1. Hvis det derimot alltid gjelder for deg, setter du en ring rundt 7. det et sted mellom disse to ytterpunktene, setter du en ring rundt et av de andre tallene som du synes passer best. Vi vil be deg svare mest mulig åpent om hvordan du opplever din individualterapeut og de samtalene du har hatt med han eller henne. Når du leser setningene, så tenk deg at du setter inn navnet på din individualterapeut der det står i teksten. og jeg samarbeider om å sette mål for min terapi Jeg føler at setter pris på Vi er e om hva som er viktig for å arbeide med Jeg mener at det jeg gjør i terapi vil hjelpe til å oppnå de forandringene jeg ønsker Det jeg gjør i terapi gir nye måter å se problemene mine på Aldri Sjelden Av og til En del Ofte Veldig ofte Nedenfor finner du 12 utsagn som beskriver noen av de tanker og følelser som man kan ha i forhold til sin individualterapeut. Til høyre for hvert utsagn er det en 7 punkts skala. Denne angir i hvilken grad utsagnet gjelder for deg. For eksempel hvis det aldri gjelder for deg, setter du en ring rundt 1. Hvis det derimot alltid gjelder for deg, setter du en ring rundt 7. det et sted mellom disse to ytterpunktene, setter du en ring rundt et av de andre tallene som du synes passer best. Vi vil be deg svare mest mulig åpent om hvordan du opplever din individualterapeut og de samtalene du har hatt med han eller henne. Når du leser setningene, så tenk deg at du setter inn navnet på din individualterapeut der det står i teksten. og jeg respekterer hverandre og jeg arbeider mot mål som vi er blitt e om Jeg tror liker Vi har kommet frem til en god forståelse av hva slags forandringer som vil være bra for Jeg tror at den måten vi arbeider med problemene mine på er bra for Aldri Sjelden Av og til En del Ofte Veldig ofte Alltid Alltid

9 Nedenfor finner du 12 utsagn som beskriver noen av de tanker og følelser som man kan ha i forhold til sin individualterapeut. Til høyre for hvert utsagn er det en 7 punkts skala. Denne angir i hvilken grad utsagnet gjelder for deg. For eksempel hvis det aldri gjelder for deg, setter du en ring rundt 1. Hvis det derimot alltid gjelder for deg, setter du en ring rundt 7. det et sted mellom disse to ytterpunktene, setter du en ring rundt et av de andre tallene som du synes passer best. Vi vil be deg svare mest mulig åpent om hvordan du opplever din individualterapeut og de samtalene du har hatt med han eller henne. Når du leser setningene, så tenk deg at du setter inn navnet på din individualterapeut der det står i teksten. Et resultat av disse timene er at jeg er mer klar over hvordan jeg kan forandre Jeg føler at bryr seg om selv når jeg gjør ting som han/hun ikke liker Aldri Sjelden Av og til En del Ofte Veldig ofte Alltid

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

BEHANDLING AV DEPRESJON SPØRRESKJEMA 1

BEHANDLING AV DEPRESJON SPØRRESKJEMA 1 BEHANDLING AV DEPRESJON SPØRRESKJEMA 1 VENNLIGST LES DETTE FØR DU STARTER: Skjemaet skal leses maskinelt. Vennligst følg disse reglene: Bruk svart/blå kulepenn. Kryss av slik:. Skriv tydelig, og ikke skriv

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side Del 1 : Seksuell aktivitet Disse spørsmålene dreier seg om din seksuelle aktivitet i de siste 4 ukene. Vennligst besvar hvert spørsmål ved å sette ett kryss. Hvis du er usikker på hvor du skal sette krysset,

Detaljer

Informasjon til intervjuer

Informasjon til intervjuer + + Prosjekt 07648 Skjemanummer Informasjon til intervjuer Husk at samtykkeerklæringen skal undertegnes før intervjuet starter. Vi er opptatt av hvordan du har det, og det kommer vi til å snakke mye om

Detaljer

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10. Aktivitetsskjema 12

Modul 1. Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1. ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10. Aktivitetsskjema 12 1 2 Modul 1 INNHOLD: side Trinn 1: Grunnsteinen i kognitiv terapi 1 Tankens kraft: En kognitiv tilnærming 1 Trinn 2: Tankesortering 7 ABC-skjema et eksempel. 8 ABC-skjema 9 Refleksjon.. 10 Trinn 3: Aktivitetsskjema..

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Kjønn: Mann Kvinne Fødselsår: Sivilstand; (sett bare et kryss) Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år) Ref.nr. Spørreskjema til FEDRE / MØDRE til barn med diabetes (0- år) Spørreskjemaet inneholder spørsmål om deg og ditt barn med diabetes. Ta utgangspunkt i det yngste barnet med diabetes dersom du har

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten) Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2 (For terapeuten) Introduksjon: Spørreskjemaet Livet i familien 2 brukes der det foreligger informasjon om vold i familien og skal kunne gi kortfattet informasjon

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Appendix I. The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales

Appendix I. The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales Appendix I The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales SPØRRESKJEMA Vi vil gjerne vite hvordan du har det for tiden. Vi vil derfor be deg om å svare på noen spørsmål. Kryss av det svaret som

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Grunnsteinen i kognitiv terapi Vi starter med et utdrag av artikkelen «Tankens kraft». Denne gir deg en innføring i kognitiv terapi og er grunnsteinen i behandlingsprosessen.

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Foreldre, barn og omsorgsgiving

Foreldre, barn og omsorgsgiving Foreldre, barn og omsorgsgiving Jeg har lest informasjonsbrevet/fått muntlig informasjon og samtykker i å delta i undersøkelsen ved å fylle ut spørreskjemaet. Underskrift: Oppgi dag, måned og år for utfylling

Detaljer

Velkommen til Modul 3 om panikklidelse med agorafobi

Velkommen til Modul 3 om panikklidelse med agorafobi 59 60 Velkommen til Modul om panikklidelse med agorafobi I denne delen skal vi ta for oss panikkanfall som er forbundet med spesifikke steder, eller situasjoner, eksempler kan være i forsamlinger, å være

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus NASJONALT KORSBÅNDSREGISTER DATO: Nasjonalt Register for Leddproteser Helse Bergen HF, Ortopedisk FØDSELSNR (11 siffer): klinikk Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

1 Tider på døgnet som kan føre til rusbruk:

1 Tider på døgnet som kan føre til rusbruk: Tider på døgnet som kan føre til rusbruk: Lett Rett etter at jeg våkner Rett etter frokost Formiddag 4 Middag 5 Etter skole/arbeid 6 Kveld 7 Natt Situasjoner som kan føre til rusbruk: Lett Alene Sammen

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual

Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Uferdig utkast av 4. august 2009, Tomas Formo Langkaas Forhåndsarbeid Vurdere om forutsetninger og indikasjoner for IRRT er tilstede Gi informasjon

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Modul 4. Matlogg.. 81. Råd mot søvnproblemer. 86 Søvnlogg 94. ABC-skjema oppgave 1 99 ABC-skjema oppgave 2 100

Modul 4. Matlogg.. 81. Råd mot søvnproblemer. 86 Søvnlogg 94. ABC-skjema oppgave 1 99 ABC-skjema oppgave 2 100 77 78 Modul 4 INNHOLD: side Modul 4 - Livsstil og depresjon.. 80 Trinn 1: Kosthold og psykisk helse.. 80 Matlogg.. 81 Trinn 2: Fysisk aktivitet og mental helse.... 82 Bevegelseslogg. 83 Trinn 3: Søvn.

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Enke/enkemann Skilt Separert

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Enke/enkemann Skilt Separert Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. 1. Kjønn: Mann Kvinne 2. Sivilstand; (sett bare et kryss) Ugift Gift Samboer Enke/enkemann Skilt Separert 3. Har

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Å forstå barns bevissthet er en forutsetning for enhver forbedring innenfor pedagogikken. (Bruner 1997) Hva er mobbing?

Detaljer

Grunnleggende leveregler (YSQ-75)

Grunnleggende leveregler (YSQ-75) Grunnleggende leveregler (YSQ-75) Nr: Dato: Instruksjon: Nedenfor følger en liste med utsagn som folk ofte bruker for å beskrive seg selv. Vennligst les hvert utsagn og avgjør hvor godt det beskriver deg.

Detaljer

Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale

Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale 41 42 Velkommen til Modul 2 om panikklidelse uten agorafobi veiledningssamtale Nå har du fått en innføring i kognitiv terapi og om angstens mekanismer, som er felles for alle typer angst. I denne modulen

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

WAS-R. WARD ATMOSPHERE SCALE Form R. Virkelig post. Sykehus Post. Testnr. ID-nr. Angi om du er PASIENT eller PERSONAL ved avdelingen (sett kryss)

WAS-R. WARD ATMOSPHERE SCALE Form R. Virkelig post. Sykehus Post. Testnr. ID-nr. Angi om du er PASIENT eller PERSONAL ved avdelingen (sett kryss) WAS-R WARD ATMOSPHERE SCALE Form R (Virkelig post) Sykehus Post Testnr Revidert Type måling Virkelig post Ideal post HVORDAN OPPLEVER DU MILJØET PÅ POSTEN? Hensikten med dette spørreskjemaet er å finne

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Terrorangrepet 22. juli 2011. Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya

Terrorangrepet 22. juli 2011. Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya Terrorangrepet 22. juli 20. Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya Instruks til intervjuer Først skal SAMTYKKE ERKLÆRINGEN underskrives av informanten. Ha alltid den med til intervjuene sammen

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer