Barn i sorg etter langvarig sykdom

Transkript

1 Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS

2 Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved langvarig sykdom Barn i sorg forståelse, reaksjoner og behov Skolens rolle og betydningen av støtte til hjem og familie

3 «KANSKJE HAN ER DØD NÅR JEG KOMMER HJEM?»

4 «HVA KOMMER TIL Å SKJE MED MEG?»

5 Å leve i en hverdag med alvorlig sykdom Hele familien er rammet Informasjonsbehovet er stort men voksne og eldre barn har i større grad tilgang på informasjon Usikkerhet rundt hvilken betydning sykdommen kommer til å få Bekymringer for framtiden Bekymringer for andre i familien Tanker knyttet til hvordan den syke har det «Jeg tenkte på det hele tiden, men prøvde å ikke vise det»

6 Familiedynamikken endrer seg Sensitiv til stemninger i familien, gjør tilpasninger Svekket omsorgsfunksjon hos den andre forelderen / foreldrene Dersom et søsken er alvorlig syk Ta på seg en ny rolle i familien (ansvar, være som «den», kompensere) Ivareta søsken / foreldre / plikter i hjemmet Snakke sammen, eller «dette snakker vi ikke om»? Vil beskytte hverandre for det som er smertefullt «Jeg kan ikke si noe til mamma om hvordan jeg har det, for da blir hun så trist»

7 Men hverdagen fortsetter «Hvem kan jeg si dette til?» «Kan jeg fortsatt gå på fotball?» Barn har behov for pauser både for temaet og får å inngå i positiv aktivitet Men kan gi opphav til dårlig samvittighet Kan gi utfordringer sosialt og vanskelig å ta med venner hjem Synlig sykdom; utstyr i hjemmet; «merkelig oppførsel», andre lukter i huset Skam og dårlig samvittighet Omgivelsene venner seg gjerne til dette, men belastningen kan være like stor selv om det ikke ser sånn ut hele tiden Vente på prøvesvar, nye behandling, innleggelse

8 Mulige reaksjoner Økt engstelse Klengete atferd eller tilbaketrekning og passivitet Regresjon Behov for kontroll og nærhet Behov for svar på «hva hvis» spørsmål Redd for at noe skal ramme andre i familien, eller en selv Tristhet, atferdsendringer, sinne, irritabilitet Søvn, konsentrasjon, oppmerksomhet kan påvirkes Mareritt Uro

9 Hvilken støtte trenger barna? De fleste klarer seg bra, men barn som pårørende har likevel økt risiko for å utvikle vansker Trenger informasjon (om sykdommen, behandlingen og hvem de kan støtte seg til) Hjelp til å forstå egne reaksjoner Hjelp til å sette ord på og snakke om det som er vanskelig Hjelp til hvordan de kan snakke om temaet til andre eller svare på spørsmål Hjelp og støtte til å opprettholde hverdagslig og sosial aktivitet Pauser Noen «utenfor familien» å støtte seg til (håndballtreneren, pianolæreren, tante etc.)

10 Hvilken støtte trenger familien? Ofte behov for praktisk hjelp, få hverdagen til å gå rundt Hjelp til å snakke med barna om sykdommen og det som skal skje Hjelp til å holde på rutiner og aktiviteter for barna en form for normalitet Støtte til den friske forelderen En eller flere voksne som kan kompensere for funksjonsnedsettelsen hos den som er direkte rammet Kan det profesjonelle hjelpeapparatet bidra til å sette nettverket i stand til å støtte?

11 Å bli inkludert i helsehjelpen Få vite om sykdommen Lære mer om hva som gjøres for å hjelpe den syke Få anledning til å stille spørsmål Få informasjon av typen «Mange barn opplever at» «Manger barn lurer på om» «Noen barn har spurt meg om» «Er det slik for deg..?»

12 Skolens rolle i møte med hjemmet og eleven selv Avklare med hjem/foreldre hvilken informasjon som skal formidles Barnet vil ofte lure på hvordan det skal svare på spørsmål eller fortelle om sin situasjon Gi anledning til pauser/gå ut med en medelev Akseptere og tilrettelegge for konsentrasjonsvansker etc i en periode Ta høyde for søvnvansker, bekymringer og vise forståelse for endringer Kanskje ikke barnet vil snakke, men vær på tilbudssiden likevel I samarbeid med hjemmet forberede seg på det verste og ha en plan for oppfølging

13 Barn i sorg

14 ATLE DYREGROV

15 Vanlige reaksjoner Tristhet, savn og lengsel Sosiale vansker Katastrofeberedskap og engstelighet (økt klenging, behov for kontroll og nærhet) Sinne (mot helsepersonell, familie, seg selv, venner og andre) Søvn, konsentrasjon, uro, apati, utagering, tilbaketrekning, sengevæting, regresjon Modningsspurt hos ungdom Tap av fremtidstro «Ingen som forstår eller bryr seg» Redd for å knytte seg til flere Fremmedgjøring Kroppslige plager og smerter Alt virker meningsløst / uvesentlig Frykt for å miste flere eller for å dø selv Skyldfølelse, tanker om delaktighet i dødsfallet Omgivelsene går videre før den sørgende selv gjør det Hadde jeg bare..! Skam og ambivalens

16 Sorg i skolen (Dyregrov, Lytje & Dyregrov, 2018) Ca 4 % av barn i den vestlige verden mister én eller begge foreldrene før fylte 18 år (Pearlman, Schwalbe & Cloitree, 2010) I tillegg: søsken, venner, nære slektninger Nær halvparten av barn i sorg, får daglige funksjoner svekket Å miste en forelder øker risiko for og forekomst av psykiske plager Svekkede skoleprestasjoner, konsentrasjons-/hukommelsesvansker (26 % mindre sjanse for å avlegge universitetseksamen) Sosial tilbaketrekning og atferdsproblemer Tristhet og engstelighet varer lenger enn omgivelsene kanskje tror (?) Motivasjonen rammes, påtrengende bilder/minner, tristhet og savn forstyrrer, kroppen i beredskap/sliten

17 Hvordan støtte og ivareta barn i sorgprosessen? Retur til skolen (informasjon til andre elver, avklare med den det gjelder hvordan det skal foregå) Tilbake til hverdagen Rutiner, hverdag, forberedelser og struktur Gi forsikringer om det som ikke kommer til å endre seg Snakke om det vær forberedt på å måtte gjenta Gi trygghet og forsikringer Forvent økt nærhetsbehov / kontrollbehov Dempe fryktfantasiene vha informasjon og forsikringer Normalisere reaksjonene også de voksnes Sinne, tristhet, det å «ha det godt» La barna delta i ritualer (syning, gravferd, rydde bort, gå på graven) Vær på tilbudssiden, men aksepter behov for ro og pauser Særlig ungdom vil kanskje ikke snakke om det, trenger tid.

18 Hjelp tilbake til hverdagen Å delta på den sosiale arena igjen Skolehverdagen: tilpasninger mht konsentrasjon, faglige utfordringer, behov for pauser og støtte, forberedelser på tema som skal tas opp i undervisningen etc. Bli sett av flere ulike voksne Bli inkludert av andre barn de trenger kanskje veiledning mtp hvordan kommunisere og forholde seg Hjelp og støtte inn i hjemmet (avlastning til foreldre) Å bli invitert med og tenkt på i ulike sammenhenger Markeringer og alt som skal skje «for første gang» igjen Deltakelse i grupper eller få kontakt med andre som har opplevd lignende? Huske på at sorg kan ta lang tid og kreve svært mye arbeid for den det gjelder Sorgen kan «komme tilbake» i løpet av livet og utviklingen og ifm ulike hendelser (jul, høytider, avslutninger)

19 Oppsummert Aktiv involvering av barnet Informasjon, forklaringer, forberedelse og støtte Oppsøkende hjelp fra omgivelsene (nettverk, helsepersonell) Tett dialog mellom hjem og skole Venner har en stor betydning hjelp dem til å være der for den det gjelder Opprettholdelse av og tilbakeføring til hverdagen (inkl rutiner og gjøremål) Raushet mtp behov for nye samtaler, avklaring av nye spørsmål etter hvert som tiden går Tilpasninger på skolen Barnet kan ikke bære ansvaret for at behovene blir ivaretatt

20 «Det kommer lysere tider»

21 Takk for meg!