Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team."

Transkript

1 Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo Barn som pårørende UNN HF

2 2 Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell blant annet - samtale med pasienten om barnets informasjons eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. - Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale Utdrag fra Helspersonelloven 10A

3 3 Forts. Helsepersonellet skal drøfte barnets situasjon med pasienten og be om samtykke til å gi barnet nødvendig informasjon. På denne måten kan pasienten medvirke og delta i vurderingen av hvilke opplysninger som gis til barnet og hvordan disse benyttes.» Utdrag fra Helspersonelloven 10A

4 Et barn som har tanker om døden, og ingen å snakke med vil føle seg ensomt og alene vet nesten alltid mer enn voksne tror bør informeres både om sykdomsutvikling og om død Åpenhet vil gi mindre angst både for barn og voksne Hvilke sterke inntrykk sitter barnet med? Straume

5 Utdrag fra diktet Trassel i sorgesmeten, fra boka Jag oxå! Dødsviktigt av Mia Berg

6 Våres holdning Ser vi på møtet med barna som en belastning eller en mulighet? Avklar på forhånd med forelder hva som skal snakkes om. Respekt for forelder og barn. Ikke presse barnet. Mestringperspektiv gjør noe med oss som hjelper! Se etter muligheter. Dyregrov, Sommerschild, Helsepersonelloven 10A.

7 Vi brukte så mye krefter på ikke å si noe, å late som alt var bra..det va som ei tung bør blei fjerna etter at ungan va informert... Privat bilde

8 Hva spør familiene om hjelp til? 1. Råd om hvordan informere barna 2. Redd for reaksjonene de ser hos barna 3. Hjelp til å snakke sammen som familie 4. Hvilken hjelp kan man få? (sosionom) 5. Hjelp til å kontakte skole, barnehage og helsesøster. Straume, Værholm

9 Før barnesamtalen Trygt sted for barnet å snakke? Hva kan barnet spørre om? Hva vil du svare? Forbered deg på egne følelser Tilpass info etter alder. Tegne, evt lese bok sammen. Hvorfor er du syk? Kommer du til å dø? Hvordan skal det bli med meg? Blir det jul?

10 Å snakke med barn om følelser

11 Råd til oss og til foreldrene: - Ikke presse barnet. Ikke spør når barnet ikke er forberedt. Redd for å gråte så andre ser. - Kan bruke skjema eller Min bok - Tørre å bruke riktige ord, ikke omskrive det verste! (kreft, døden, depresjon, narkoman ) - Hør etter hva barnet sier og ta tak i dette. - Det barnet har opplevd, må vi klare å høre.

12

13 «Korsn kan du være så glad, som har en mamma som har kreft?» Privat bilde

14 Hva hjelper et barn videre? Fakta Få ta avskjed se for siste gang La sorgen finnes i hverdagen. Og glede, sinne, lykke. Treffe andre barn /ungdom i samme situasjon. Tørre å ta tak i minnene og snakke om dem. Igjen og igjen. La det ta tid. Sorgen vil vare i mange år. Mia Berg

15 Hva trenger barnefamilien når en mamma eller pappa dør? Mer praktisk hjelp. Husmorvikar. Hjelp til å inngå i et nettverk i lokalmiljøet Bedre oppfølging fra helsestasjon At skole og barnehage forstår og tar initiativ. Å tørre å ta imot hjelp At alle samarbeider bedre Randi Værholm, Haukeland

16 Beskyttende faktorer for barna: Et nært og fortrolig forhold til en annen voksen. Nok med èn. Et støttende nettverk med venner ELLER gode søskenforhold En interesse noe man mestrer Følelse av oversikt og sammenheng Magne Raundalen, SfK.

17 Til slutt: Hva sier ungdommene? Ønska nån hadde sagt at «Jo, du må likavel gjøre leksen dine! Du kan sitte her hos oss og gjøre dem!» «Ønske at bare alle visste, så æ slapp alle ryktan. Vil ikkje at nån skal spørre mæ på skolen, da e dagen min ødelagt. Ønske at dokker ikkje gir dokker selv om vi avvise dokker en, to eller tre ganga. Æ ville si ja.» Eva Jensaas

18 Kilder / nyttige linker: Litteratur/ forelesninger: Atle Dyregrov, Kari Dyregrov, Marianne Straume, Randi Værholm, Magne Raundalen, Kristin Stavnes, Mia Berg, Marianne Sommerschild. som pårørende/ressurssperm (senter for krisepsykologi)

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Til deg som er pårørende

Til deg som er pårørende Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega kreftforeningen.no > < Innledning Innhold 3 Innledning 4 Å være pårørende hva innebærer det? 8 I møte med helsepersonell 10 Samspillet mellom deg og

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

MOR ELLER FAR ER ALVORLIG SYK

MOR ELLER FAR ER ALVORLIG SYK MOR ELLER FAR ER ALVORLIG SYK Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > < Innledning Innhold Mor eller far er alvorlig syk er utgitt av Kreftforeningen FAGLIGE KONSULENTER:

Detaljer

Den doble sorgen. Besteforeldres sorg når et barnebarn dør

Den doble sorgen. Besteforeldres sorg når et barnebarn dør Den doble sorgen Besteforeldres sorg når et barnebarn dør Dette heftet er skrevet til besteforeldre som har mistet et lite barnebarn. Til tross for at besteforeldre er sterkt berørt, finnes det få tilbud

Detaljer

NÅR FORELDRE DØR. Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte

NÅR FORELDRE DØR. Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte NÅR FORELDRE DØR Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > Innhold < Innledning 3 Innledning 4 La barnet være med i fellesskapet 8 Sorg hos barn 11 Slik kan voksne

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov

Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov Brosjyren er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød med midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. 2. opplag 2007 finansiert

Detaljer

Barn som pårørende. l Husholdning (husarbeid, handle og lage mat, økonomi) l Pleie og omsorg (personlig hygiene, fysiske løft og trening,

Barn som pårørende. l Husholdning (husarbeid, handle og lage mat, økonomi) l Pleie og omsorg (personlig hygiene, fysiske løft og trening, Barn som pårørende Mange barn og unge er pårørende i korte eller lengre perioder av oppveksten. Når nære omsorgspersoner eller søsken opplever sykdom, skade, avhengighet eller funksjonshemming, påvirkes

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom?

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom? Felles forberedelse før klassebesøket Det er viktig at det er to personer på klassebesøket, en fra skolen (helsesøster, PP- eller skolerådgiver) og en fra psykisk helsetjeneste (kommunal eller DPS.) De

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Foto: Anita Sælø. Til deg som har mistet noen i selvmord

Foto: Anita Sælø. Til deg som har mistet noen i selvmord Foto: Anita Sælø Til deg som har mistet noen i selvmord Foto: Anita Sælø Innhold Introduksjon... 3 Reaksjoner etter selvmord... 4 Sørgende med ulike reaksjoner og behov.... 8 Hvordan kan venner, kollegaer

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Vold i nære relasjoner hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet. lokale amordning av kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer