Voksne for Barn 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voksne for Barn 2014"

Transkript

1

2 Voksne for Barn 2014

3 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

4 Visjon o Alle barn skal tas på alvor. De skal ha en trygg oppvekst med mulighet for å utvikle en god psykisk helse.

5 Noe av det vi har oppnådd: o barn får ha med seg foreldrene sine ved innleggelse på sykehus (1976) o lovbestemt forbud mot å slå barn (1987) o skolert flere tusen fagpersoner over hele Norge i behovene til barn og unge med psykisk syke foreldre 1999 o 205 aktive talspersoner i hele landet 2002

6 Fakta om barn og unge i Norge o Tall fra Folkehelseinstituttet viser at barn tilhører familier hvor minst én av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. o Av disse har foreldre med alvorlige lidelser. En fersk Sintef-rapport viser at det er nedgang i kommunenes innsats for barn og unges psykiske helse (økonomi og stillinger)

7 Vi jobber med: o psykososialt miljø i skolen o kompetanseheving fagpersonell når barn er pårørende o barns medvirkning o foreldrestøtte

8 Mer info?

9

10 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Ålesund 24. oktober 2014

11 Hva kan definere fokus i en familie? Alvorlige økonomiske kriser i familien, brann, tap av hus og jobb Langvarig syke barn Opplevelser fra krig og flukt Barn i nye familien skilsmisser og partnerskifte nye besøksordninger Ulykker i familien Brå død Selvmord i familien eller i det nære nettverket Barn med alvorlig syke foreldre alvorlig syke søsken

12 forts Foreldre med psykiske lidelser Kriminalitet i familien Vold i familien Misbruk av alkohol eller narkotika Overgrep Negativt media-eksponerte foreldre

13 Gunnar Eide 2008

14 Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger og uforutsigbarhet. Virkelighetsoppfattelse, uforståelig, fordreid Relasjoner til hverandre og nettverket

15 Foreldres fokus På seg selv Barna har ikke sett noe Hva er bra for mine barn? Hva har de godt av? Hva kan skade dem? Hva er ikke bra for mine barn å vite om? Hva barn kan ta skade av å få noe å vite om? Vi skal vel ikke påføre våre barn våre problemer?

16 Hvor beredt er vi Hva bør vi informere alle foreldre om? Hvordan jobber vi med bekymringer? Foreldremobilisering

17 Samtaler med foreldre i et barneperspektiv Har vi noe kunnskap om konsekvenser for familiene: Dårlig kommunikasjon Misforståelser Skyld Manglende erkjennelse av problem og konsekvenser for barna (William Beardslee et al 1980)

18 God effekt av å intervenere Forståelsen forbedres / utvikles over tid. Barnas forståelse hang signifikant sammen med foreldres ( parrenes) endringer i oppførsel og holdninger Forståelse henger sammen med foreldrenes opplevelse av seg selv som bedre foreldre Forbedringer i familie fungering som kan henge sammen med bedre forståelse

19 Kjennetegn ved intervensjoner med god effekt Rettet mot barna skal få en sunn utvikling. Rettet mot foreldrene hvordan pasienten ( brukeren) fungerer i sin rolle som forelder (og partner )i lys av barnets trivsel Den innsikten man har knyttet til hvordan sykdom / problem kan få konsekvenser i forhold til familie og barn spiller en viktig rolle Det dreier seg om klargjøring og fokusering på bestemte spørsmål og bekymringer som kan oppstå i familiedynamikken som følge av problemene til ett av familiemedlemmene Fokus på resilience

20 Hva kjennetegner barn det går bra med? Barnets forståelse av familiens situasjon: forelderens sykdom, oppførsel og respons på en selv og andre God relasjon til den med problemet Et hushold som er funksjonelt Familiens sosiale nettverk

21 Hvordan kan foreldrenes måte å være foreldre på påvirke barn Gir risikoutsatthet Omsorgssvikt og overgrep

22 Hva kan barn vise oss Små barn opp til skolestart TILKNYTNINGS-FORSTYRRELSER PASSIV / USYNLIG AKTIV : ADFERDSVANSKER? VARIERENDE HUMØR. SKYLDFØLELSE SØVN OG SPISEFORSTYRRELSER

23 Hva kan Barne og ungdomsskole HUMØRSVINGNINGER KREVENDE OPPFØRSEL VARIERENDE SKOLSRESULTATER MANGLENDE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PSYKOSOMATISKE PROBLEMER

24 Hva kan barn lure på forts? Hvorfor finnes narkotikasprøyter? Hvorfor bli man fulle av øl? Kan narkotika også være medisin? Hva er blotting? Hvorfor blir man sint og voldelig? Er menneskebitt farligere enn dyrebitt? Er det noe vi barn kan gjøre? Er det farlig med for mye kroppens egen narkotika? Kan det bli en overdose? Finnes det medisin som hjelper? Både mot narkotika og alkohol?

25 Hva kan barn lure på? Vanskelige spørsmål: Vil det kunne skje igjen? Kan jeg få det samme som foreldrene mine? Vil mine barn også få det? Kan man dø av det? Kan de skade seg selv, meg eller andre

26 Ulike veier inn Å komme i posisjon i forhold til en familie som har det vanskelig for å fokusere / støtte barna Fra kjennskap til det foreldrene sliter med Fra de tegn / signaler barnet har vist Rykter? Det en tror?

27 Barneperspektivet Utgangspunkt Det får konsekvenser for barn å vokse opp i en familie med psykiske problemer / rusavhengighet Barn trenger hjelp / bistand til å forstå Barn trenger hjelp / bistand i forhold til sitt språk Forståelse henger sammen med bruk At du kan bruke noe du er blitt forklart er et tegn på at du har forstått

28 Barneperspektiv 1. Kartlegge barnas situasjon Sterke og svake / sårbare sider ved hjem,bhg,skole,med venner, hobbier etc. Fra foreldre Fra barna Klinikeren / terapeutens synspunkt Vurdering av barnas behov

29 Barneperspektiv 2. Hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv Hjelpe barna til å komme med sine egne erfaringer og tanker Støtte foreldrene i å hjelpe barna med å forstå hva som skjer i familien I forhold til foreldrene I forhold til seg selv I forhold til familien

30 Barneperspektiv 3. Støtte foreldrene i å lindre barnas byrder I forhold til skyld I forhold til omsorgen for foreldrene Hjelp til foreldrene i å støtte barna i deres liv utenfor familien

31 Barneperspektivsamtale Tre samtaler Første samtalen: forelderen/foreldrene alene. Denne samtalen er en innledende samtale. Varighet: Maksimum 1 time Andre samtale: Avhengig av ønskene og behovene til alle partene (foreldre, barn og den som gjennomfører intervensjonen) finner denne samtalen sted med et barn alene, med søsken sammen eller med barn og foreldre sammen Varighet: Fra 15 minutter til 30 minutter Tredje samtale: En tilbakemelding til forelderen. Varighet: Fra 30 minutter til 45 minutter

32 Hovedmålsetningene er Å styrke barnas evne til å mestre situasjonen ved å gi dem informasjon om problemene til forelderen og å gi emosjonell og sosial støtte. Å styrke foreldrenes kompetanse ved å gjøre dem bevisst på det å informere om hvilke følger psykiske problemer / rusproblemer hos forelderen kan få for barna. Å henvise videre ved bekymring Å gi råd om ytterligere hjelp og støtte.

33 Samtale 1 med forelderen/foreldrene A. Forklare hva samtalene går ut på En ekstra støtte til foreldrene Hjelpe dem og barna i den situasjonen de befinner seg i Det dreier seg ikke om å vurdere foreldrenes evne til å oppdra sine barn

34 B. Samtaler om sykdommen / rusproblemet med foreldrene og hvilken innvirkning det kan ha på familielivet og på barna. 1. Hvor viktig det er å være oppmerksom på barnas opplevelse og behov (i en belastende situasjon) 2. Kontakten mellom barn og foreldre: informasjon, støtte, trygghet 3. Overtakelse av foreldrerollen og for stort ansvar for barna 4. Eventuell skyld- og skamfølelse (hos foreldre og barn) 5. Viktigheten av sosiale omgivelser for barna er: faren for isolasjon eller god støtte (familie, nabolag, venner)

35 C. Å veilede / snakke med foreldrene om mulige konsekvenser for barna og å drøfte beskyttende faktorer evt. med utgangspunkt i folderen La oss snakke med barna

36 D. I fellesskap med foreldrene tenke gjennom hva man kan forvente av samtalen med barna. Vil de selv snakke med dem? Vil de overlater denne samtalen til deg? Vil de (eller er det nødvendig at de) er med for å forklare eller belyser noe for barna? Har de bestemte bekymringer?

37 Samtale med barn (og foreldre) A. Å få en oversikt over barnas perspektiver og hvordan de opplever situasjonen Hvordan det er på skolen, med venner, med familien aktiviteter utenfor hjemmet

38 B.Lytte til barnets/barnas historie (inklusive følelser, usikkerhet, tvil) og la dem gi uttrykk for sine følelser og stille spørsmål. Foreldrene dine syns det er viktig at vi to snakker sammen, de mener at...

39 Deretter : 1. Stimulere dem til å fortelle: Hva tenkte du da?, Hva gjorde du da?, spille på deres følelser: Følte du deg trist og lei da? 2. Gi emosjonell støtte: oppmerksomhet på forvirrende følelser, angst, skyldfølelse og sinne. 3. Vise til det faktum at de ikke er alene. Andre opplever liknende ting. 4. vise til hvor viktig det er å snakke om dette med andre / de som har egen erfaring.

40 C. Gi opplysninger til barna sammen med foreldrene eller i forståelse med foreldrene (omtalt i samtale 1) om sykdommen til forelderen og de omsorgsarbeiderne som er trukket inn. 1. Informasjon om hva psykisk syk er (som eksempel kan LOSMB brukes); 2. Informasjon om eventuell innlegging; om besøksmulighetene og hva barna kan forvente 3. Informasjon om behandlingsmåte; samtale, medisinering, terapi

41 D. Forberedelse av tilbakemeldingen til forelderen/foreldrene avhengig av barnets/barnas alder. hva er viktig å melde tilbake til foreldrene, hvordan vil du gjøre dette og evt. hvorfor

42 Samtale 3 med foreldrene (og barna) Tilbakemelding til foreldrene Muligheter til å stille spørsmål. Drøfte hva som skal / kan skje videre, hvilke punkter familien bør legge vekt på.

43

44

45

46

47

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet Barneansvarlige Å snakke med barn Gunnar Eide -08 Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i

Detaljer

Forebyggende Familieintervensjon. -----å komme i gang med kommunikasjon etter lang tids stillhet -----

Forebyggende Familieintervensjon. -----å komme i gang med kommunikasjon etter lang tids stillhet ----- Forebyggende Familieintervensjon -----å komme i gang med kommunikasjon etter lang tids stillhet ----- 09.00-10.00: Hva kan man jobbe med gjennom en familieintervensjon? Hva kan vi forebygge? Hvilke mål

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Om å avdekke vold i familien

Om å avdekke vold i familien Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Når familien blir rammet av rus

Når familien blir rammet av rus Når familien blir rammet av rus Presentert av klinikksjef Leif Edgar Sivertsen Familiebehandling i et 12-trinnsperspektiv SIGMA NORD Sigma Nord er en del av Helse Nords tilbud til rusmiddelavhengige. Alle

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som

Detaljer

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år

Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år Helsesøster Inger Øvereng og forelder Elisabeth Heldal 2009 Samarbeid mellom: Mørkved Familiesenter Brukere

Detaljer

Et rusproblem angår alltid flere enn en

Et rusproblem angår alltid flere enn en Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen

Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

"Den nødvendige samtalen"

Den nødvendige samtalen "Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders

Detaljer

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer