Voksne for Barn 2014
|
|
|
- Oscar Sørensen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Voksne for Barn 2014
3 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
4 Visjon o Alle barn skal tas på alvor. De skal ha en trygg oppvekst med mulighet for å utvikle en god psykisk helse.
5 Noe av det vi har oppnådd: o barn får ha med seg foreldrene sine ved innleggelse på sykehus (1976) o lovbestemt forbud mot å slå barn (1987) o skolert flere tusen fagpersoner over hele Norge i behovene til barn og unge med psykisk syke foreldre 1999 o 205 aktive talspersoner i hele landet 2002
6 Fakta om barn og unge i Norge o Tall fra Folkehelseinstituttet viser at barn tilhører familier hvor minst én av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. o Av disse har foreldre med alvorlige lidelser. En fersk Sintef-rapport viser at det er nedgang i kommunenes innsats for barn og unges psykiske helse (økonomi og stillinger)
7 Vi jobber med: o psykososialt miljø i skolen o kompetanseheving fagpersonell når barn er pårørende o barns medvirkning o foreldrestøtte
8 Mer info?
9
10 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Ålesund 24. oktober 2014
11 Hva kan definere fokus i en familie? Alvorlige økonomiske kriser i familien, brann, tap av hus og jobb Langvarig syke barn Opplevelser fra krig og flukt Barn i nye familien skilsmisser og partnerskifte nye besøksordninger Ulykker i familien Brå død Selvmord i familien eller i det nære nettverket Barn med alvorlig syke foreldre alvorlig syke søsken
12 forts Foreldre med psykiske lidelser Kriminalitet i familien Vold i familien Misbruk av alkohol eller narkotika Overgrep Negativt media-eksponerte foreldre
13 Gunnar Eide 2008
14 Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger og uforutsigbarhet. Virkelighetsoppfattelse, uforståelig, fordreid Relasjoner til hverandre og nettverket
15 Foreldres fokus På seg selv Barna har ikke sett noe Hva er bra for mine barn? Hva har de godt av? Hva kan skade dem? Hva er ikke bra for mine barn å vite om? Hva barn kan ta skade av å få noe å vite om? Vi skal vel ikke påføre våre barn våre problemer?
16 Hvor beredt er vi Hva bør vi informere alle foreldre om? Hvordan jobber vi med bekymringer? Foreldremobilisering
17 Samtaler med foreldre i et barneperspektiv Har vi noe kunnskap om konsekvenser for familiene: Dårlig kommunikasjon Misforståelser Skyld Manglende erkjennelse av problem og konsekvenser for barna (William Beardslee et al 1980)
18 God effekt av å intervenere Forståelsen forbedres / utvikles over tid. Barnas forståelse hang signifikant sammen med foreldres ( parrenes) endringer i oppførsel og holdninger Forståelse henger sammen med foreldrenes opplevelse av seg selv som bedre foreldre Forbedringer i familie fungering som kan henge sammen med bedre forståelse
19 Kjennetegn ved intervensjoner med god effekt Rettet mot barna skal få en sunn utvikling. Rettet mot foreldrene hvordan pasienten ( brukeren) fungerer i sin rolle som forelder (og partner )i lys av barnets trivsel Den innsikten man har knyttet til hvordan sykdom / problem kan få konsekvenser i forhold til familie og barn spiller en viktig rolle Det dreier seg om klargjøring og fokusering på bestemte spørsmål og bekymringer som kan oppstå i familiedynamikken som følge av problemene til ett av familiemedlemmene Fokus på resilience
20 Hva kjennetegner barn det går bra med? Barnets forståelse av familiens situasjon: forelderens sykdom, oppførsel og respons på en selv og andre God relasjon til den med problemet Et hushold som er funksjonelt Familiens sosiale nettverk
21 Hvordan kan foreldrenes måte å være foreldre på påvirke barn Gir risikoutsatthet Omsorgssvikt og overgrep
22 Hva kan barn vise oss Små barn opp til skolestart TILKNYTNINGS-FORSTYRRELSER PASSIV / USYNLIG AKTIV : ADFERDSVANSKER? VARIERENDE HUMØR. SKYLDFØLELSE SØVN OG SPISEFORSTYRRELSER
23 Hva kan Barne og ungdomsskole HUMØRSVINGNINGER KREVENDE OPPFØRSEL VARIERENDE SKOLSRESULTATER MANGLENDE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PSYKOSOMATISKE PROBLEMER
24 Hva kan barn lure på forts? Hvorfor finnes narkotikasprøyter? Hvorfor bli man fulle av øl? Kan narkotika også være medisin? Hva er blotting? Hvorfor blir man sint og voldelig? Er menneskebitt farligere enn dyrebitt? Er det noe vi barn kan gjøre? Er det farlig med for mye kroppens egen narkotika? Kan det bli en overdose? Finnes det medisin som hjelper? Både mot narkotika og alkohol?
25 Hva kan barn lure på? Vanskelige spørsmål: Vil det kunne skje igjen? Kan jeg få det samme som foreldrene mine? Vil mine barn også få det? Kan man dø av det? Kan de skade seg selv, meg eller andre
26 Ulike veier inn Å komme i posisjon i forhold til en familie som har det vanskelig for å fokusere / støtte barna Fra kjennskap til det foreldrene sliter med Fra de tegn / signaler barnet har vist Rykter? Det en tror?
27 Barneperspektivet Utgangspunkt Det får konsekvenser for barn å vokse opp i en familie med psykiske problemer / rusavhengighet Barn trenger hjelp / bistand til å forstå Barn trenger hjelp / bistand i forhold til sitt språk Forståelse henger sammen med bruk At du kan bruke noe du er blitt forklart er et tegn på at du har forstått
28 Barneperspektiv 1. Kartlegge barnas situasjon Sterke og svake / sårbare sider ved hjem,bhg,skole,med venner, hobbier etc. Fra foreldre Fra barna Klinikeren / terapeutens synspunkt Vurdering av barnas behov
29 Barneperspektiv 2. Hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv Hjelpe barna til å komme med sine egne erfaringer og tanker Støtte foreldrene i å hjelpe barna med å forstå hva som skjer i familien I forhold til foreldrene I forhold til seg selv I forhold til familien
30 Barneperspektiv 3. Støtte foreldrene i å lindre barnas byrder I forhold til skyld I forhold til omsorgen for foreldrene Hjelp til foreldrene i å støtte barna i deres liv utenfor familien
31 Barneperspektivsamtale Tre samtaler Første samtalen: forelderen/foreldrene alene. Denne samtalen er en innledende samtale. Varighet: Maksimum 1 time Andre samtale: Avhengig av ønskene og behovene til alle partene (foreldre, barn og den som gjennomfører intervensjonen) finner denne samtalen sted med et barn alene, med søsken sammen eller med barn og foreldre sammen Varighet: Fra 15 minutter til 30 minutter Tredje samtale: En tilbakemelding til forelderen. Varighet: Fra 30 minutter til 45 minutter
32 Hovedmålsetningene er Å styrke barnas evne til å mestre situasjonen ved å gi dem informasjon om problemene til forelderen og å gi emosjonell og sosial støtte. Å styrke foreldrenes kompetanse ved å gjøre dem bevisst på det å informere om hvilke følger psykiske problemer / rusproblemer hos forelderen kan få for barna. Å henvise videre ved bekymring Å gi råd om ytterligere hjelp og støtte.
33 Samtale 1 med forelderen/foreldrene A. Forklare hva samtalene går ut på En ekstra støtte til foreldrene Hjelpe dem og barna i den situasjonen de befinner seg i Det dreier seg ikke om å vurdere foreldrenes evne til å oppdra sine barn
34 B. Samtaler om sykdommen / rusproblemet med foreldrene og hvilken innvirkning det kan ha på familielivet og på barna. 1. Hvor viktig det er å være oppmerksom på barnas opplevelse og behov (i en belastende situasjon) 2. Kontakten mellom barn og foreldre: informasjon, støtte, trygghet 3. Overtakelse av foreldrerollen og for stort ansvar for barna 4. Eventuell skyld- og skamfølelse (hos foreldre og barn) 5. Viktigheten av sosiale omgivelser for barna er: faren for isolasjon eller god støtte (familie, nabolag, venner)
35 C. Å veilede / snakke med foreldrene om mulige konsekvenser for barna og å drøfte beskyttende faktorer evt. med utgangspunkt i folderen La oss snakke med barna
36 D. I fellesskap med foreldrene tenke gjennom hva man kan forvente av samtalen med barna. Vil de selv snakke med dem? Vil de overlater denne samtalen til deg? Vil de (eller er det nødvendig at de) er med for å forklare eller belyser noe for barna? Har de bestemte bekymringer?
37 Samtale med barn (og foreldre) A. Å få en oversikt over barnas perspektiver og hvordan de opplever situasjonen Hvordan det er på skolen, med venner, med familien aktiviteter utenfor hjemmet
38 B.Lytte til barnets/barnas historie (inklusive følelser, usikkerhet, tvil) og la dem gi uttrykk for sine følelser og stille spørsmål. Foreldrene dine syns det er viktig at vi to snakker sammen, de mener at...
39 Deretter : 1. Stimulere dem til å fortelle: Hva tenkte du da?, Hva gjorde du da?, spille på deres følelser: Følte du deg trist og lei da? 2. Gi emosjonell støtte: oppmerksomhet på forvirrende følelser, angst, skyldfølelse og sinne. 3. Vise til det faktum at de ikke er alene. Andre opplever liknende ting. 4. vise til hvor viktig det er å snakke om dette med andre / de som har egen erfaring.
40 C. Gi opplysninger til barna sammen med foreldrene eller i forståelse med foreldrene (omtalt i samtale 1) om sykdommen til forelderen og de omsorgsarbeiderne som er trukket inn. 1. Informasjon om hva psykisk syk er (som eksempel kan LOSMB brukes); 2. Informasjon om eventuell innlegging; om besøksmulighetene og hva barna kan forvente 3. Informasjon om behandlingsmåte; samtale, medisinering, terapi
41 D. Forberedelse av tilbakemeldingen til forelderen/foreldrene avhengig av barnets/barnas alder. hva er viktig å melde tilbake til foreldrene, hvordan vil du gjøre dette og evt. hvorfor
42 Samtale 3 med foreldrene (og barna) Tilbakemelding til foreldrene Muligheter til å stille spørsmål. Drøfte hva som skal / kan skje videre, hvilke punkter familien bør legge vekt på.
43
44
45
46
47
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn
Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet Barneansvarlige Å snakke med barn Gunnar Eide -08 Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger
Omsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
Når barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Dalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern
Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i
Forebyggende Familieintervensjon. -----å komme i gang med kommunikasjon etter lang tids stillhet -----
Forebyggende Familieintervensjon -----å komme i gang med kommunikasjon etter lang tids stillhet ----- 09.00-10.00: Hva kan man jobbe med gjennom en familieintervensjon? Hva kan vi forebygge? Hvilke mål
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Om å avdekke vold i familien
Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
PROSEDYRE VED BEKYMRING
PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
Organisasjonen. Voksne for Barn
Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon
Hvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
Når mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06
< kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen
Pårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
Psykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
Nærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Rusbrukens innvirkning på barnet
Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller
Barn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
Egensøknad om behandling på Dagavdelingen
Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,
Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres
Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.
snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,
Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni
Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/
Informasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
Pårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
HVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
Til foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
Et rusproblem angår alltid flere enn en
Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus
Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen
Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir
15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt
Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
Når familien blir rammet av rus
Når familien blir rammet av rus Presentert av klinikksjef Leif Edgar Sivertsen Familiebehandling i et 12-trinnsperspektiv SIGMA NORD Sigma Nord er en del av Helse Nords tilbud til rusmiddelavhengige. Alle
Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
Foreldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info
Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen
Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes
Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år
Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år Helsesøster Inger Øvereng og forelder Elisabeth Heldal 2009 Samarbeid mellom: Mørkved Familiesenter Brukere
Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN»
HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN» ALLMENN DEL Regjeringen ønsker å styrke pårørendes situasjon, og sier at de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende
SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:
KARTLEGGING AV PASIENTER MED BARN (utarbeidet av barneansvarlige på PSYH) Skjemaet skal fylles ut av pasientansvarlig behandler (PAB) Skjemaet utfylt av: Dato:.. Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:..
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring
Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom
Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland
Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby
Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen
Stiftelsen Bergensklinikkene 2013
Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus
Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012
Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet
Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg
Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner Mennesket reiser seg Oslo 06.12.12 Egil Nordlie, overlege Borgestadklinikken Skien Passiv rusmiddelbruk Konsekvenser for de minste pårørende
Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
"Den nødvendige samtalen"
"Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders
