Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Transkript

1 Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

2 Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på et tap over en man er glad i, knyttet til og/eller avhengig av.

3 Likevel: Sorg kan forringe et menneskes livskvalitet Sorg kan på sikt medføre sykdom Sorg kan skade.

4 For at ingen skal falle utenfor for at sorg ikke skal skade har omgivelsene et ansvar: Helsepersonell, skolen, rektor, lærere. Og vi har et ansvar som privatpersoner

5

6 Ung sorg (Aschehoug forlag) Forfattere: Gestaltterapeut/journalist Birgitte Gjestvang, gestaltterapeut/sosiolog Marit Slagsvold, psykolog Atle Dyregrov. Intervjuer med 14 unge som har mistet en av sine nærmeste. En bok til støtte og mestring for andre unge som opplever traumatiske dødsfall. Dyregrov kommer med råd og tips til de unge og deres pårørende. Vi møter også foreldre som har mistet. De deler sine erfaringer mht. å sitte med ansvaret for barn og gjenlevende søsken.

7 Intervjuene foregikk i lang tid etter dødsfallet fordi vi ønsket at de unge i ettertid kunne se tilbake og fortelle om hva som hadde vært vanskelig - snakke om tabuer ved sorg. Og fortelle hva og hvem som hjalp dem videre.

8 Boka er laget for å gi håp og være en støtte og inspirasjon til mestring for andre unge sørgende. Livet kan gå videre livet skal gå videre! De ville alle stå fram med navn og bilde fordi de også ville vise andre unge sørgende at det ikke er skamfullt å ha mistet noen det er ikke noe feil med deg - det er ikke din skyld.

9 - Etter at mamma og pappa døde snakket jeg med dem inne i meg. Jeg ba om at de skulle gi meg noen tegn, men jeg har aldri fått noen tegn. Jente, 13

10 - Jeg kan være veldig lei meg når andre kanskje tror jeg er glad. Gutt, 18 (Mistet begge foreldrene)

11 - Da mamma ble syk, klarte jeg bare ikke å være normal og oppføre meg på samme måte som da hun var frisk. Akkurat det angrer jeg på. (Jente, mistet moren da hun var 15)

12 - Som eldste sønn ble jeg plutselig voksen. Jeg følte at ingenting av det jeg gjorde var godt nok. (Gutt, mistet faren da han var 16 )

13 Forskjeller på ung og voksen sorg

14 Kjennetegn ved ungdom i sorg Midt mellom barn og voksen på vei mot frigjøring og selvstendighet. Fortsatt avhengig av de voksne og dermed prisgitt deres måte å takle sorgen på.

15 Kjennetegn ved ungdom i sorg Ikke så mange erfaringsrammer og begreper og sette sine opplevelse inn i. Ikke samme kapasitet til selv å søke profesjonell hjelp.

16 Kjennetegn ved ungdom i sorg Kjenner ofte ingen andre som har opplevd noe lignende redde for å skille seg ut.

17 - Vi har jo levd i en familiekrise i flere år. Både mens broren min var narkoman, men også etter at han døde. (Gutt, mistet broren da han var 16)

18 - Jeg har hatt veldig mye sinne etter ulykken. (Jente, mistet faren i Tsunamien da hun var 14. Ble selv hardt skadet)

19 - Det var et helvete hjemme, et helvete på skolen og et helvete i hue. (Gutt, mistet faren pga. ulykke da han var 14)

20 - Når vi snakker om død og sånne ting i klassen, så stirrer læreren sånn på meg. Alle stirrer. Det føles ikke som noen støtte.

21 - Jeg er redd for å bli stemplet som en som prøver å få folk til å synes synd på meg. Derfor går jeg ofte for meg selv og holder det inne. (Gutt 18. Mistet begge foreldrene)

22 Skolen - en støtte eller en belastning?

23 Skolen- en viktig arena for hvor den unge sørgende kan finne tilbake en normal hverdag. Men skolegangen kan også bli en enorm belastning. Alle faginstanser trenger informasjon om vanlige sorgreaksjoner

24 Mange skoler mangler rutiner på hvordan møte unge i sorg. For mye blir overlatt til den enkelte lærer.

25 - Det var veldig sårt å merke at folk unngikk meg. Jeg ante jo ikke at det kostet så mye bare å vise medfølelse. (Jente, broren døde i ulykke da hun var 17)

26 - Ingen av lærerne tok kontakt med meg etter at boren min døde. (Jente, storebroren tok livet sitt da hun var 17)

27 - Folk tror de tar hensyn når de ikke spør, men det kan oppleves som det motsatte. (Gutt, moren tok livet sitt da han var 12)

28 Vanlige sorgreaksjoner

29 Å sørge er slitsomt og utmattende Behovet for søvn og hvile kan være stort. Samtidig sliter mange med søvnløshet, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, noe som igjen kan gå utover skolegangen.

30 Nettopp når hverdagen begynner kan savnet og tapet føles enda sterkere. Ofte blir kontrasten mellom indre følelsessvingninger og det ytre normale livet så stor, at den sørgende både kjenner seg alene, usikker og fortvilet over egne reaksjoner.

31 Det er altså ikke en selvfølge at den unge klarer å prestere like godt på skolen. Med forståelse, tålmodighet og kanskje noe praktisk støtte kan vi bidra til at han/hun ikke faller helt ut av skolen.

32 Videre kan dødsfallet medføre frykt og utrygghet, redsel for å dø selv, redsel for at andre skal dø, redsel for ikke å klare seg. Lyder, lukter og minner kan sette i gang sterke reaksjoner hos den døde i lang tid etter dødsfallet.

33 Disse symptomene kan virke så opplagte, men det er mange lærere som ikke vet om dem og som rett og slett trenger fagkunnskap og informasjon.

34 - De voksne ba meg bare om å bite tenna sammen. De var vel bekymret, men alt presset gjorde meg bare enda mer forvirret og sliten. (Gutt, mistet broren da han var 16)

35 Myter om sorg

36 Tidligere mente man at den sørgende måtte gjennom bestemte faser for å bearbeide sorgen. Erfaring og forskning viser imidlertid at det finnes mange individuelle måter å komme seg videre på

37 The myths of coping with loss Wortman og Silver (1989) Ung sorg etter terroren, kronikk Aftenposten, Gjestvang og Slagsvold (27. august 2011) Komplisert sorg: teori og behandling A. Dyregrov, Tidsskrift for norsk psykologforening 2006 Death Studies 23, Stroebe, M.&Shut, H. (1999)

38 Hvordan være en god støtte?

39 Ha personlig kontakt - også med foreldrene. Kontakten bør opprettes før de kommer tilbake til skolen. Skolen/Helsesøster må vise interesse for den enkeltes behov.

40 Sorg er foranderlig. Spør over tid - Ikke glem den stille og forsiktige eleven eller de aller sterkeste.

41 - Det kunne ha endt helt annerledes, og jeg er veldig glad for at jeg turte å be om hjelp. (Moren til to gutter som mistet faren sin)

42 Det er normalt å sørge og det er ikke slik at alle trenger behandling, terapi eller det å gå i sorggruppe. For at ingen skal falle utenfor er det viktig at vi som er rundt de unge fanger opp dem som kan trenge mer profesjonell hjelp.

43 De som viser store atferdsendringer i lang tid etter dødsfallet. De som isolerer seg. De som er fikserte og fastlåste i minner lenge etter dødsfallet. De som ikke fungerer sosialt eller på skolen.