SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
|
|
- Ola Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad og Lena J. Spernes Sawe 1
2 Innhold Innledning side 3 Barns sorgprosesser side3 Hvordan snakke med barn om døden side 5 Informasjon til de voksne side 6 Deltakelse i begravelse side 7 Avslutning side 8 Litteratur side 9 2
3 Innledning Å miste noen man er glad i er forferdelig vanskelig uansett hvor gammel man er. Vi voksne kan reagere med blant annet sjokk, fornektelse, bitterhet og lammelse (Dyregrov, 2006). Barn derimot kan reagere på en annen måte. Når et barn mister sin nærmeste omsorgsperson, altså en av de ansvarlige voksne som barnet bor sammen med, mister han/hun en del av den trygge rammen som alle barn trenger. Vi mener at voksne som jobber med barn er nødt til å være kjent med hvordan barn sørger for å kunne gi dem den støtte og omsorg barna skal ha i denne vanskelige tiden. I denne teksten vil vi snakke om sorg hos barn som mister sin nærmeste omsorgsperson. Temaene vi tar for oss er barns sorgprosess, å snakke med barn om døden og deltakelse i begravelse. I følge Eidhamar og Salvesen (2008: 165) begynner barn å få begrep om døden og at den er permanent i 4-7 årsalderen. Vi har valgt ha fokus på sorg hos de eldste barna i barnehagen og hvordan førskolelæreren/barnehagen kan jobbe med disse barna. Et dødsfall kan komme både uventet og forventet og reaksjonene hos barnet kan avhenge av dette (Dyregrov, 2006). Med uventet mener vi dødsfall som skjer plutselig, som trafikkulykker, selvmord og drap. Dersom en person dør etter lang tids alvorlig sykdom, vil nok dødsfallet komme mer forventet allikevel er det viktig å påpeke at forventede dødsfall kan føles nokså uventet når det først skjer. Barns sorgprosesser Ved forventet dødsfall vil reaksjonen til barnet være bestemt ut i fra den informasjonen barnet har fått under sykdomsforløpet. Mental forberedelse og mulighet til avskjed, vil være en hjelp for barnets sorgarbeid. Reaksjonen til barnet vil være mindre sjokkartede når døden inntrer enn når dødsfall skjer uten forvarsel. Uansett om barnet har blitt mental forberedt vil et dødsfall som oftest medføre umiddelbare sorgreaksjoner (Dyregrov 2006). 3
4 De vanligste reaksjonene i følge Dyregrov er: Angst Sterke minner Søvnforstyrrelser Tristhet, lengsel og savn Sinne og oppmerksomhetskrevende atferd Skyld, selvbebreidelser og skam (Dyregrov 2008) Den mest vanligste reaksjonen blant barn etter dødsfall er angst (Dyregrov 2006). Når den nærmeste dør, blir tryggheten i tilværelsene borte. Barna blir ofte redde for at barnas nærmeste skal dø. Angsten kan gå på barnas primærbehov som hvem skal ta av seg meg når noe skjer?. Barnet kan være redde for at foreldrene skal dø hvis de blir syke og sykdommen eller plagene minner om dem som den døde hadde. Hvis barnet har kanskje funnet den som har død eller vært vitne til dødsulykken, er det ofte at barnet har lagret bildet i hodet sitt. Disse bildene eller minne kan bli trigget av indirekte eller direkte ting, som lukt, hørsel og berøring. Barna gjenopplever ofte disse bildene eller minne når de sover, dette kan føre til at barnet er redd for å sove eller får innsovningsproblemer (Dyregrov 2006). Noen barn blir mer skvettene som oftest skjer da det har vært et dramatisk dødsfall, dette er også preget av traumer. Barnet kan oppleve tristhet, lengsel og savn. Noen barn kan gråte og være utrøstelige, trekke seg tilbake. Savnet kan være at barnet savner samværet til den som døde. Men kan også reagere med sinne ved å for eksempel rope dumme pappa som kjørte fort og døde, eller vise sinne for dem som ikke kunne forhindre det som skjedde. Noen ganger kan barnet ha sagt noe eller tenkt noe som gjøre at barnet får skyldfølelse, hadde jeg vært der hadde ikke mamma død, hadde jeg vært snillere med mamma ville hun ikke blitt borte. Skyld kan også komme da det skjer et uforventet dødsfall, i forhold til at barnet ikke fikk sagt farvel (Dyregrov 2006). Skamfølelse kan være at barnet har sagt noe eller har tenkt på noe som jeg kunne ønske 4
5 mamma var død. Barnet kan også få skamfølelse over hva de kunne ha gjort for å forhindre det som skjedde Hvordan snakke med barn om døden I følge psykolog Atle Dyregrov (2006) er det viktig å ha forbredt seg på forhånd når man skal snakke med barn om døden. Informasjonen skal være korrekt og kortfattet. Den som snakker med barnet skal helst ha en nær relasjon til barnet. Ofte er det nære omsorgspersoner som har denne samtalen. Det viktigste er at barna forstår hva døden innebærer og at den er reell (Ibid). Dyregrov (2006) hevder at det ofte kan hjelpe å forklare hva som skjer med kroppen når man skal forklare døden for barn (hjertet slutter å pumpe, kroppen blir kald og stiv). Vi har selv, gjennom erfaringer fra barnehagen, opplevd at barn har problemer med å tenke abstrakt og at kan være lurt å være så konkret som mulig for at barna lettest mulig skal forstå. Barns fantasier er ofte mer groteske enn virkeligheten og det er derfor viktig å ikke pynte på døden med å for eksempel si sovnet inn. Slik informasjon kan barnet tenke videre på og komme fram til at det kan være farlig å sove (Hoaas, forelesning, ). Ved et uforventet dødsfall er det viktig å ha en trygg base når man skal fortelle barnet hva som har skjedd. Gjerne barnets eget rom. Reaksjonen til barnet varierer, men det kan være godt for barnet og være på et sted barnet opplever som trygt. Det er viktig å ta seg god tid til barnet og svare på alle spørsmål barnet kommer med. Du skal svare sant, men ta hensyn til barnets alder og utviklingsnivå når det kommer til ulike detaljer. Barnet har rett til å vite hva som har skjedd med omsorgspersonen som er død, så det lønner seg ikke å holde noe informasjon tilbake (Dyregrov, 2006) Vi tror det er viktig at førskolelæreren formidler det som har skjedd til barnegruppen og foreldrene. Førskolelæreren bør med den avdødes familie og bli enig om hvilken informasjon som skal gis. Det kan være aktuelt med et foreldremøte hvor man snakker om hva som har skjedd og hvordan man håndterer dette i barnehagen. Når førskolelæreren skal fortelle resten av barnegruppen hva som har skjedd må han/hun snakke med barnet som har mistet omsorgspersonen sin om hva som skal skje, slik at barnet er forbredt på hva som skal bli sagt. Her er det viktig å gi barna god tid til å fordøye budskapet kanskje det kan være fint å tegne eller lese en bok sammen med barna rett etterpå. Selv om hverdagen i barnehagen naturligvis blir påvirket av en slik tragisk hendelse mener Dyregrov (2006) at man bør prøve å holde dagsrytmen det gir barna trygghet og forutsigbarhet. Det 5
6 kan også være godt for barnegruppen at den gjenlevende omsorgspersonen til barnet som har mistet noen kommer på besøk. På det måten får de se at barnet ikke er helt alene. Ved et forventet dødsfall, ofte ved sykdom, er det viktig at barnet får bli med på hele sykdomsprosessen. Si for eksempel at far er veldig syk. Han ligger på sykehuset og det er alvorlig. Men vi får håpe på det beste (Hoaas, forelesning, ). Det er viktig at barnet får besøke den som er syk, slik at han/hun ikke mister omsorgspersonen før den er død. Bugge (2008) sier at det er viktig å ikke glemme at barn skal ha status som pårørende. Vi forstår dette som at barnet blant annet skal få tilstrekkelig informasjon gjennom hele sykdomsforløpet; Hvordan går det med mamma/pappa? Hva gjør sykdommen med kroppen? Hvordan hjelper medisinene? Det finnes masse litteratur for barn som har en omsorgsperson med en alvorlig, livstruende sykdom. Slike bøker er et fint utgangspunkt til samtale om sykdommen. I barnehagen kan også slik litteratur brukes for å forklare resten av barnegruppen om hva som skjer med en av omsorgspersonene til et av barna i gruppen. Barna har kanskje behov for leke etter informasjonen de får. Da kan det være lurt at barnehagen har sykehus leker som sprøyter, bandasje og medisiner, slik at barna kan leke ut situasjonen. På den måten kan situasjonen bli mer konkret (Dyregrov, 2006). I noen tilfeller kan det være naturlig at førskolelæreren og kanskje barnehagen deltar i begravelsen til den som har gått bort. I de fleste tilfeller gjør ikke barna det, men det kan være lurt å fortelle barna hvordan en begravelse gjennomføres. Informasjon til de voksne Renate Grønvold Bugge (2008) skriver i sin bok, Barn i krise: gjør ikke situasjonen enda verre!, om informasjon til de voksne. Dette er skrevet i forhold til barn i krise, men vi mener at en del av disse punktene er overførbart til barn i sorg. For at barn skal takle kriser må det tilrettelegges for følgende: God hjelp til foreldrene eller andre omsorgsgivere slik at de blir i stand til å ivareta barna. Det forutsetter at voksne får forståelse for: - hvordan barn reagerer - hvor viktig det er at de får informasjon om hva som har hendt og vil skje I fortsettelsen, 6
7 - hva de forstår på ulike alderstrinn - hvordan de mestrer krisehendelser - at barn kan: - midlertidig trenge å sove I foreldrenes rom - bli mer klengete i en periode - oppføre seg som vanlig uten at det er bekymringsfullt - trenge stabilitet i hjemmets rutiner At barn får informasjon om: - hva som har hendt og at oppdatert informasjon gis over tid - vanlige reaksjoner - hvordan de kan hjelpe hverandre - hvordan voksne reagerer At barn får bearbeide på sin mate, I sitt tempo, med assistanse fra voksne At en våger å samtale med barna om det verste, og ikke bare om hva som skjedde og hvordan de reagerte. Også barnas tanker, følelser og sensoriske inntrykk (om de har tatt inn slike) må kunne få sitt uttrykk. I noen tilfeller kan det være naturlig at førskolelæreren og kanskje barnehagen deltar i begravelsen til den som har gått bort. I de fleste tilfeller gjør ikke barna det, men det kan være lurt å fortelle barna hvordan en begravelse gjennomføres. Deltakelse i begravelse En begravelse er en del av sørgeprosessen for voksne og barn. Å ha med barn i en begravelse kan ofte være en utfordring om barnet blir rastløst eller utagerer på andre måter, spesielt om den avdøde er av nær relasjon, f. eks. mor, far eller søsken. Gjennom seremonien bør barna ha en kjent voksen som følger dem. Ved foreldres, søskens eller besteforeldres død kan denne oppgaven skjøttes av en annen voksen person enn (gjenlevende) foreldre. Det må være en voksen som barnet har tillitt til, og som barnet føler seg trygg med. Dette bør skje for at foreldrene kan få delta fullt og helt i ritualet, og ikke behøver å bruke sin oppmerksomhet på barna (Dyregrov 2006: 85). Som førskolelærer kan du velge å være med i begravelsen eller ikke. Da kan det være fint å snakke med familien til den avdøde på forhånd så de vet at du er til stedet. Du har selvfølgelig ingen plikt til å være der men det er ofte en fin gest for familie at du er til stedet for barnet siden det er som regel du 7
8 som er den nærmeste omsorgspersonen utenom foreldre. Begravelsen er der vi sier hadet til en person som er gått bort og for et barn er det kanskje vanskelig å forstå. Derfor er det viktig at vi snakker med barnet det gjelder om ting rundt begravelsen, være konkret og åpen for spørsmål om hvorfor og hvordan vi gjør ting så det ikke kommer noen ubehagelig overraskelser for barnet om hvordan ting foregår i kirken og etter. Avslutning Barn tilbringer store deler av sin hverdag i barnehagen og førskolelæreren blir derfor blant barnets nærmeste omsorgspersoner etter foreldrene. Dette stiller krav til hvordan førskolelæreren håndterer situasjoner med sørgende barn og på hvilken måte han/hun er tilstede for barna i den vanskelige tiden. Sorg er en vond og smertefull prosess og noen vil kanskje si at barna ville fått det bedre om de hadde vært foruten sorgreaksjonene. Innen psykologien er det imidlertid enighet om at sorg er en sunn og nødvendig reaksjon på et tap (Eidhamar og Salvesen, 2008). Hvis noen som opplever et alvorlig tap, ikke tillater seg å sørge, kan det få konsekvenser på lang sikt (Ibid: 166). Vi mener at førskolelæreren må gi barnet tid og rom til å sørge på sin måte og signalisere til barnet at det er greit å være trist og lei. På den måten vil barnet få bekreftelse for sin følelse og vi tror det vil hjelpe han/henne i sorgprosessen. Samtidig er det selvfølgelig utrolig viktig at førskolelæreren viser varme, omsorg og kjærlighet til barna (Rammeplanen, 2006) 8
9 Litteratur Bugge, Renate Grønvold (2008) Når krisen rammer barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget Dyregrov, Atle (2006) Sorg hos barn. En håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget Eidhamar, Levi Geir og Salvesen, Paul Leer- (2008) Nesten som deg selv. Barn og etikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget Hoaas, Geir. Forelesning: Kunnskapsdepartementet (2006) Rammpelan for barnehagens innhold og oppgaver 9
SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerGLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.
GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerSorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.
Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold
DetaljerBALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler
BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID for barnehager og skoler 1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Vårt ansvar som personale er å være lydhør overfor tanker og behov hos de
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerHverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv
Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai
DetaljerBeredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting
Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn
DetaljerBarn i sorg og krise
Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
1 BOKMÅL Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan dere
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerBarn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed
Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerFelles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager
Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerBarn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
DetaljerPreken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund
Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerMIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade
MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerBeredskapsplan for Ruija barnehage.
1 Beredskapsplan for Ruija barnehage. Alarmplan ved ulykker i barnehagen Barn i sorg og krise Beredskapsplan ved dødsfall Bruk av planen: Planen skal gjennomgås med alle nyansatte, og på planleggingsdagen
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerVeileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"
Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerVELKOMMEN TIL (navn på avdeling)
VELKOMMEN TIL (navn på avdeling) Føringer i Rammeplan for barnehagen(2011): Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Dette skal skje i nær
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerT 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13
T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015
MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015 Fokus for desember måned: JUL og SANGER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 30. 01 HIPP HIPP HURRA ELDANA BLIR 2 ÅR 02. TURDAG 03. 04. HIPP HIPP HURRA
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Skjoldet August 2014 Hei alle sammen! Velkommen til et nytt barnehageår Nå er vi nesten ferdig med tilvenninger og så langt har det gått veldig fint. Dette er et pedagogisk tilbakeblikk
DetaljerDEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerLivet på Hospice Stabekk...
Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerBEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE
BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
Detaljer