Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Transkript

1 Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien? Torun M. Vatne Psykologspesialist PhD

2 Kan det være lov er det mulig å si noe sånn til barnet sitt?

3 For å hjelpe bør vi vite: Hva de har vært gjennom Hvor de er nå Hva vi kan gjøre for å støtte der de er

4 Jakten på en diagnose Hvilken prosess har foreldrene vært igjennom?

5 Overbekymret eller observant forelder?

6 Nettsøk til nytte eller besvær?

7 Informasjonsbehov eller beskyttelsestrang?

8 Tillit eller mistillit til hjelperne?

9 Usikkerhet som håp eller terror?

10 Å formidle en diagnose - SPIKES Hvordan kan foreldre få beskjeden på en god måte?

11 S - setting Mental setting Fysisk setting (hvem, hvor, tid plassering) Hvilke rammer ga dere på forhånd?

12 P - persepsjon Vurder foreldrenes oppfatning av situasjonen Hvilke forventninger har de? Hvilke forutsetninger har de?

13 I - invitasjon Hvor mye informasjon ønsker egentlig foreldrene? Gi et varselstegn og tid til å summe seg

14 K- kunnskap Finne ut hva de vet og hva de trenger å vite Varsomhet med fagterminologi Pauser og korte setninger

15 E - empati Legge vekk trangen til å fikse Å orke å være der Og ikke reagere med mer informasjon

16 S - summary Hva ble sagt? Hvordan går vi videre? Når skal man snakkes igjen? Hvem kan man ringe ved spørsmål?

17 Når barnet får en diagnose Hvilke støttetiltak er nødvendig?

18 En privat tsunami? Vi satt hos de hvite frakkene fikk et slag i hodet begge to ingenting kunne forberedt oss på det de kom til å si - vi kom hjem og skulle leve som normalt men de sa ikke på nyhetene at verden falt sammen i dag Anita T. N. Berge

19 Et svar etter lang tids usikkerhet? Så står vi der da med svaret i handa Plutselig hadde tvilen vår landa Det er ikke lett å forstå Hvor livet vil føre oss nå. Elisabeth Skredlund

20 Umiddelbare reaksjoner Mentale: Innsnevret oppmerksomhet og skjerpede sanser Emosjonelle: sterke, paradoksale eller nummen Fysiske: fight or flight

21 Tiltak Genererell psykoedukasjon Bevare rutiner Ro og nærhet Praktisk hjelp

22 De utsatte Risikofaktorer: Tidligere kriser Psykopatologi Lite nettverk Hjelpeinstanser: Psykolog, sosionom el prest på sykehus Kommunalt kriseteam Kriseteam DPS

23 Ettervirkninger Fysiske: Aktivert/skvetten, søvnvansker, muskelspenning, matlyst og fordøyelse, immunforsvar. Mentale: flashbacks og gjennopplevelse, oppmerksomhet - og hukommelsesvansker, endret tankesett Emosjonelle: sjokk erstattes med virkelighet, i bølger, regulering og unnvikelse, tristhet, sinne, redsel

24 Ventesorg Sorg som oppstår ved et «ventet» dødsfall. Mange av de samme tankene og følelsene, og sosiale reaksjonene som ved dødsfall. En kontinuerlig prosess: aksept - sorg verdsette liv som gjenstår - løsrivelse fra fremtid - utvikling av minner

25 Mestring avhengig av personlighet og tilgjengelige ressurser. Behov for å leve i nuet samtidig som hjelpeapparatet er beredt på progresjon. Vondt og strevsomt men også med gode opplevelser.

26 Støtte Psykoedukasjon Å komme i gang yrkesmessig og sosialt Bearbeiding? Et tjenesteapparat parat når behov oppstår Råd og hjelp til å snakke med barna?

27 Å formidle diagnosen videre til barnet og søsken Hvordan kan tjenesteytere bidra?

28 Respekt for foreldres holdning og familiens samværsform

29 Hvor er foreldrene følelsesmessig? Hvor aktiverte er de? Hva tenker de om å vise følelser for barna? Realisme vs. håp

30 Hva har foreldrene av kunnskap? Føler de at de forstår? Hvordan vil de forklare det? Hvilke ord vil de bruke om sykdommen?

31 Hva er de redd for? Av spørsmål Av reaksjoner fra barnet Av egne reaksjoner Av konsekvenser

32 Hva ønsker de av støtte? En konsulent å kontakte ved behov? En coach å forberede seg sammen med? En partner i samtalene? En som har samtaler med familien? En ekspert som kan komme med svarene?

33 Torun M. Vatne