Kommunikasjon med alvorlig syke

Transkript

1 PALLIATIVE FAGDAGER SUNNIVA SENTER 2017 KOMMUNIKASJON MED ALVORLIG SYKE Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team

2 Kommunikasjon med alvorlig syke Vi kommuniserer hele tiden.. Vi i helsevesenet er interessert i mennesker, Vi tilstreber å være empatiske.. Vi har stått i vanskelige situasjoner Vi finner måter i en travel hverdag torsdag, 30. november

3 Samtaler om alvorlige og vanskelige tema Men studier viser at helsepersonell synes ofte det er vanskelig Mange føler seg hjelpeløse i situasjonen Mange pasienter savner en god samtale om sin situasjon, klager på måten informasjon blir gitt, eller at informasjonen er mangelfull Mange klagesaker handler om det pasienten opplever som dårlig kommunikasjon eller mangelfull informasjon torsdag, 30. november

4 Hvorfor er det slik?? Medisinsk personell oppdaterer seg på sitt fag! Vet som oftest noe om utvikling av siste innen diagnostikk og behandling, praktiserer etter «best praksis» Kan vi nok om kommunikasjon? Generelt om god praksis Om egen praksis Sikrer vi at viktig kommunikasjon formidles til de som trenger den torsdag, 30. november

5 Har helsepersonell oppdatert kunnskap om god og omsorgsfull helsekommunikasjon? Ut fra de klagene norsk helsevesen får så har de ikke alltid det.. Eller blir kunnskap glemt i en travel og kompleks situasjon Kommunikasjon er et viktig redskap i alt vi gjør, spesielt når det er mye lidelse, vi har det travelt og/eller vi føler oss hjelpeløse torsdag, 30. november

6 Hvorfor er det slik?? Noe av årsaken til manglende kunnskap om kommunikasjon kan være mangler i grunn- eller spesialist-utdannelsen, det er ikke nok vektlagt Eller det kan være rammebetingelsene i selve behandlingssystemene som skaper hinder Uklart hvem som har ansvar for hva i kommunikasjon Informasjon om tidligere samtaler, pasientens ønsker og forventninger deles ikke torsdag, 30. november

7 Kommunikasjon om alvorlig sykdom er krevende: Godt forberedt og samtidig lydhøre Det vi ønsker å formidle er klart for oss selv og samtidig tar vi innover oss pasienten og pårørendes ønsker om kommunikasjon og tilpasser oss At informasjonen gis i korte setninger i et forståelig og tydelig språk At vi viser empati ved at vi fanger pasientens responser, både de verbale og de nonverbale og responderer på disse, en dialog Forsikrer oss om at vi har forstått og sjekker ut hva pasient og pårørende har fått ut av våre innspill Dokumentasjon, deling, plan. Det må være tydelig for alle hva som er veien videre, hvem som har ansvar Faglig og trygg empatisk kommunikasjon i tråd med Carl Rogers, personsentrert kommunikasjon torsdag, 30. november

8 Vi blir berørt, og det påvirker oss Selv erfarne leger og sykepleiere kan ha problemer med å håndtere en situasjon med en pasient som får en beskjed som snur livet på hodet. Og følelsene og oppfatningene som helsearbeideren får i møtet med pasienten, kan være med på å bestemme hva legen eller sykepleieren sier og gjør Stine Eileen T. Løkkeberg, studie university of Kent, 2016 torsdag, 30. november

9 Fire C-er for god formidling av vonde beskjeder Curiosity: Nysgjerrighet. Du starter på null hver gang du møter en pasient selv om du kjenner ham fra før. Du må korrigere antakelsene dine og spørre deg: Hvor er pasienten nå, hva tenker han og hva vet han? Compassion: Innlevelse. Du må kjenner at du har kontakt med en menneske og at det betyr noe. Courage: Du må våge å snakke om alvorlige ting, og stille vanskelige spørsmål. Clarity: Leger tror ofte at det er likhetstegn mellom god informasjon og mye informasjon. Vi bør i stedet gi godt redigert informasjon. Du må snakke i korte setninger som gir rom for at pasienten kan respondere på hver enkelt setning. Du må utforske hvor pasienten står i starten av samtalen, men også på slutten, for eksempel ved å si: Nå har jeg gitt deg mye informasjon. Hva sitter du igjen med? Pål Gulbrandsen torsdag, 30. november

10 Hva skjer når kommunikasjonen svikter? Vi har jo gitt informasjon.vi har gjentatt informasjon Den pasienten har fått mer tid enn vi kan ikke bruke mer ressurser.. Den familien har sterke meninger.. Ofte har vi fokus på at mottaker av tjenester ikke forstår, ikke hører, er krevende eller at vi ikke har tid Sjelden drøfter vi hvordan vi kommuniserer, kan vi gjøre endringer.. Kommunikasjonssvikt kan føre til manglende compliance eller etterlevelse av anbefalinger Svekket tillit.. Og muligens... Mer tidkrevende??? Ofte får vi ikke direkte tilbakemelding om at samtalen ikke opplevdes bra for pasient eller pårørende torsdag, 30. november

11 Samtale om bruk av smertestillende Pasienten bruker 7-8 ekstradoser smertestillende i døgnet, det er en del mer enn foreskrevet, men hun har mye smerte og kjenner seg ofte veldig urolig og medisinene hjelper. Hun vet at det kanskje er noe mer enn legen sa hun kunne bruke. torsdag, 30. november

12 Samtale om bruk av smertestillende Versjon A, instruerende, fokus på sak - Jeg gjerne snakke litt med deg om dette med de ekstradosene med smertestillende du bruker. - Hvor mange ekstradoser bruker du hver dag? - Det er nok en del for mye, - du burde ikke bruke mer enn maks 4 -Det du kan gjøre er for eksempel å lage en plan og ta de fire dosene til faste tider -Har du prøvd å lage en logg og kartlegge smerte og hvordan du har det, og ta ekstradosen bare for smerte, for uroen vil avspenning være mye mer effektivt - For at dette med smertebehandling skal fungere er det helt nødvendig med egeninnsats. torsdag, 30. november

13 Samtale om bruk av smertestillende Versjon B, samarbeid, personsentrert -Er det greit at vi snakker litt om dette med ekstradosene du tar? -Kan du fortelle litt om smertene og uroen du kjenner på? - Noen ganger kan uro føre til anspendthet og det igjen kan føre til mer smerte, hvordan er dette for deg? - På hvilken måte synes du ekstradosene er til hjelp i forhold til uro?... Uroen er svært vanskelig.. - I tilfelle du skulle ha noen bekymringer om bruk av smertestillende, hva skulle det være? Hvilke forandringer kunne du eventuelt tenke deg å gjøre på dette området? Hvordan kan vi være til hjelp for at du skulle få dette til? torsdag, 30. november

14 Kommunikasjonsmodell Støyen er stor og kapasiteten kan bli liten når livet er truet, blir budskapet forstått torsdag, 30. november

15 Kreft: psykologiske konsekvenser diagnose Tap av personlig kontroll Overlevelse trues Selvbilde trues sjokk, mistro angst, sinne 20-40% angst, depresjon, andre psyk. reaksjoner bearbeiding, tilpasning, mestring Psykologiske tiltak torsdag, 30. november

16 Pasientrettet arbeid i Palliasjon Kriser Lange behandlingsforløp innebærer livssituasjoner der en går fra krise, til håp og relativt god livskvalitet, til endringer som innebærer nye kriser og nye behov for støtte i forhold til livsmestring. Skape trygghet i en situasjon preget av mye usikkerhet og utrygghet Sykdommen medfører omveltninger Kroppslige endringer og funksjonstap, arbeidssituasjon og hjemmesituasjon, roller, økonomi, psykisk reaksjon, identitet Pårørende, små og store barn, ektefeller, søsken, foreldre i alle aldre Behov for støtte, informasjon, krisehåndtering, mestring av endringer i familien, hjelp i forhold til sorgbearbeiding torsdag, 30. november

17 Eksistensielle kriser ved kreft Kreftdiagnose Fullført behandling Residiv Sykdomsutvikling Slutt Initiell behandling Frisk periode Lindrende behandling Terminal McCormick & Conley, West J Med 1995; 163: torsdag, 30. november

18 Ny situasjon Har vi sjekket behov for informasjon, kommunikasjon i forhold til endring Stemmer tidligere plan med pasientens nye situasjon Har pasient nye tanker om behov, ønsker Hvem har ansvar, der det finnes en behandlingsplan er dette lettere, det foreligger nedtegnet viktig informasjon som vi kan bygge på torsdag, 30. november

19 Hele mennesket Gi rom for samtaler om pasienten, hvem er hun, Hvordan så livet ut før denne sykdommen kom, historier, familie, jobb? Med kunnskap om hvem pasienten er kan vi lettere hjelpe med å mobilisere resurser for å fremme livskvalitet Interesse for hele mennesket gir verdighet, bygger opp under identitet Når du vet noe om historien og resursene er det lettere å invitere til samtale om vanskelige tanker og følelser når det røyner på torsdag, 30. november

20 Sykdomssentrert og pasientsentrert intervjustil. Nasjonalt handlingsprogram i kreftomsorgen: Kartlegge sykdomsbildet og hjelpebehov Samtidig kartlegge pasientens oppfatning og perspektiv Gir mulighet for å få fatt i eksistensielle spørsmål og emosjonelle problemstillinger torsdag, 30. november

21 Kommunikasjonsferdigheter Å lytte til den andre Å skape gode, likeverdige relasjoner Å kunne stille åpne spørsmål Å kunne tåle taushet Å ivareta pasientens følelsesmessige reaksjoner. Å gi informasjon stykkevis i dialog Å strukturere en samtale torsdag, 30. november

22 Lytte Bekrefte 1. Nonverbalt: Blikk, nikk, ansiktsuttrykk 2. Gjenta ord 3. Gjenta innhold med andre ord 4. Gjenta følelsesmessig innhold 5. Oppsummeringer torsdag, 30. november

23 Stemmeleie Positur/kroppsholdning Ansiktsuttrykk Blikk Kontekst Historie Roller Ord/språk Tid Kommunikasjon torsdag, 30. november

24 Kommunikasjonsferdigheter Studier viser at jo mer disse ferdighetene er på plass, dess mer oppleves behandler som empatisk torsdag, 30. november

25 Verktøykassen «Fire gode vaner» Invester i en god start, pasientperspektivet, empati og investering i avslutningen «SPIKES» Setting Peception Invitation, Knowledge Emotions Strategy & Summary Ramme for den vanskelige samtalen, Gode omgivelser, holdning, anpasse, forsikre seg om at info blir forstått, være empatisk, gi rom for reaksjoner m.m. Finnes flere guidelines for den vanskelige samtalen, f.eks. «føre var samtale» torsdag, 30. november

26 Den vanskelige samtalen Den vanskelige sannheten Står den i motsetning til å inngi håp Vi vet noen gang mer enn pasienten om prognose, må vi dele.? Hvordan anpasse prosessen, la pasienten ta til seg informasjon i sitt tempo, la pasienten få ha sitt håp Selv når vi går sakte, så går vi ofte fortere enn pasienten torsdag, 30. november

27 God, helhetlig behandling = kommuniserende systemer Kreftkoordinator Hjemmesykepleie Pasient og de nærmeste Sykehus med mange aktører Fastlege Øvrig familie torsdag, 30. november

28 Kreftkoordinator Hjemmesykepleie Pasient og de nærmeste Sykehus med mange aktører Fastlege Øvrig familie torsdag, 30. november

29 Olav H. Hauge torsdag, 30. november