LIKEMANNSARBEIDETS BETYDNING
|
|
- Ingrid Tollefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LIKEMANNSARBEIDETS BETYDNING Innledning Forening for autoimmune leversykdommer Bennedichte C. R. Olsen
2 Likemannsarbeid og mestring Få hjelp til å forstå situasjonen Bidra til håp og tro på at løsninger finnes Understreke at det er verd å satse
3 En kvinnes møte med en likemann Det var helt utrolig. Jeg snakka med henne som om hun var en gammel bekjent. Da hun sa at hun forsto hvordan jeg hadde det, at hun kjente seg igjen i det jeg fortalte, da kjente jeg at tårene pressa på. Kanskje gråt jeg litt, jeg husker ikke akkurat. Men jeg husker hvor godt det var, som å komme hjem på en måte. Olsen 1998:3
4 Jeg måtte finne noen, noen som hadde vært gjennom dette før En nyoperert nyrepasient, senere deltaker på ett av mine kurs
5 Hva om en person med en autoimmun leversykdom finner fram til deg? Hvem er det han da møter?
6 Dine erfaringer PRESENTASJON GJENNOM BILDER Hva om noen finner fram til deg? HVEM ER DU? Hva har du å tilby? Hva tror du vil gjøre deg til en god likemann?
7 Likemannsarbeid - sentrale ingredienser Likemannsarbeid : organisert samhandling mellom folk som opplever å være i samme livssituasjon. Ment å være en hjelp, støtte eller veiledning Baserer seg på folks egenbaserte erfaringer
8 Samme livssituasjon Fokus på det egenbaserte likemannsarbeidet bygger på likeverd og baserer seg likemennenes egenbaserte erfaringer
9 Egenbaserte erfaringer Hvordan har du bearbeidet det trasige i å få en alvorlig diagnose? Hva kjennetegner de erfaringene du vil dele med andre? Hvorfor er dine erfaringer verd å lytte til? Hva vil være en hensiktsmessig måte å dele erfaringene?
10 Sentrale behov for de aller flest når de vært gjennom en alvorlig livshendelse Finne ut av ting Få informasjon og kunnskap om det som er utfordrende i egen livssituasjon, hva enten det er tale om sykdom eller noe annet Takle hverdagen Ha noen å dele egne erfaringer med Ha en medgåer i vanskelige situasjoner. En som er der
11 Likemannen er en medgåer
12 Ulike former for likemannsarbeid Telefontjenester Besøkstjenester i institusjon og i hjemmet Trim- og turgrupper Samtalegrupper, sorggrupper, selvhjelpsgrupper Ulike former for samlinger: fokus på familie, pårørende, diagnose. Medlemsmøter Mestringskurs Nettforum. E-postutveksling
13 Uansett form for likemannsarbeid... Likemannen skal ha fått sine egne kritiske opplevelser så mye på avstand at vedkommende kan møte andres utfordringer uten selv «å bryte sammen». Innse at det å få avstand til egne kritiske opplevelser oftest krever tid. Forstå at egenbaserte erfaringer ikke uten videre er det samme som erfaringskompetanse
14 Erfaringskompetanse Vi har alle erfaringer på ulike områder. For at erfaringer skal kunne brukes i likemannsarbeidet, må det ligge en bearbeiding og refleksjon til grunn.
15 Kompetanse er å omsette kunnskap på rett måte til rett tid Likemannskompetanse stiller krav/forventninger til likemannen
16 Forventninger til deg som likemann Du skal ha egenbaserte erfaringer Du skal ha avstand til de mest frustrerende erfaringer. Ikke bli overveldet av andres erfaringer Reflektert over egne erfaringer Du skal være en god lytter Fint om du har kunnskap om organisasjonen og kunnskap om hvem som vet hva, både i foreninga og utenfor.
17 Likemannsarbeid: Å få støtte uten omveier Å ha kjent det på kroppen Bli støttet på egne opplevelser Bli klar over at en ikke er alene Gjensidig forståelse Tore å røpe ting som har vært vanskelig å snakke om Sammenlikne seg med andre Få tilgang på informasjon gjennom erfaringsutveksling
18 La nye bilder komme til syne Erfaringsutveksling kan gjøre at nye bilder kan komme til overflata. Å møte andre kan gjøre at man ser ting på en annen måte enn tidligere
19 Taushetsplikten Taushetsplikten er viktig som et moralsk bindeledd mellom deg som likemann og den andre Ikke en juridisk taushetsplikt, men en moralsk plikt Du skal bevare din taushet mens du er likemann og etter at din rolle har opphørt Den taushetsplikten som utarbeides i foreningen bør være enkel.
20 På bussen treffer du NN som også er med i likemannstjenesten. NN spør om du har hatt noen telefoner fra Per Larsen. Per er en person som ofte ringer, og noen ganger har du opplevd ham som ubehagelig. Du nikker bekreftende på spørsmålet. NN spør: Hva tok han opp med deg? Var han ubehagelig? Hva tror du vil være din mest sannsynlige reaksjon?
21 Likemannsarbeidets magi Møte Ansvar Grenser Interesse
22 Likemannsmøtet Et møte mellom mennesker som langt på vei har felles erfaringer Til samme tid er det et møte hvor den ene part likemannen har bearbeidet sine erfaringer og fått egne frustrasjoner og uro på avstand I likemannsmøtet har derfor du som likemann et særlig ansvar
23 Hvilket ansvar er det tale om? FØRST: Du har IKKE ansvar for den andres liv, du har IKKE ansvar for den andres problemer Du HAR ansvar for å skape en så god ramme rundt møtet som mulig Ditt ansvar er er vise omsorg og gi støtte og veiledning i spørsmål hvor din likemannskompetanse strekker til
24 Likemannskompetanse er det tale om når dine erfaringer som en person med en autoimmun leversykdom er bearbeidet og underkastet den nødvendige refleksjon er det tale om når du kjenner dine grenser, og når disse grensene er rause nok til å ta i mot et annet menneske er å kjenne egen organisasjon og noen ganger kunne henvise til andre som kjenner et sakskompleks bedre enn du gjør
25 Inter esse Å ha en interesse Å være interessert Å være interessert krever en aktiv innstilling, er ofte noe som utfordrer Å være interessert er å tore å være i det, i det mellomværet som mellom deg og et annet menneske
26 Den gode samtalen
27 Ingen fasit Det er ingen FASIT på hva likemannsarbeid er for noe, og heller ingen fasit på hvordan den gode samtalen gjennomføres. Mennesker er forskjellige, de reagerer forskjellig. Så vel den gode som den vanskelige samtalen blir derfor forskjellige.
28 I likemannsarbeidet vil en god samtale være en som bidrar til mestring. Mestring er å ha de nødvendige ressurser og kunne gjøre seg nytte av dem i utfordrende situasjoner. Å mestre er å ha et balansert forhold mellom utfordring og tilgjengelige ressurser
29 Et blikk tilbake: Mestring og mening Forstå hva som står på spill: Kunne sette noen ord på den utfordring en står overfor Ha tro på at det finnes en løsning: En skal ikke ha gitt allerede. En skal se et lys i tunellen Finne det meningsfullt å finne fram til løsninger: Være villig til å stå på for å komme videre. Aron Antonovsky
30 Kommunikasjon Det er et skille mellom den relasjonelle og den instrumentelle kommunikasjon. At det er et slikt skille, betyr dog ikke at vi som mennesker kun kommuniserer på en ene eller den andre måten. Begge kommunikasjonsformene er alminnelige.
31 Den instrumentelle kommunikasjonen: En kommunikasjon som ikke bygger på dialog. Kommunikasjonen er kun et middel, og har ikke en sentral verdi i seg selv
32 I den relasjonelle kommunikasjonen vil blant vår evne til å vise empati overfor den andre være avgjørende. I tillegg til den formelle informasjon i møtet med en bruker vil derfor også formen på informasjonen være avgjørende. Det blir viktig å kunne kombinere det effektive med det affektive. Empatisk kommunikasjon representerer begge deler.
33 Empatisk kommunikasjon Det emosjonelle element: Evnen vi har til å bli berørt av andres emosjoner. Det kognitive element: Dele følelsen, men ikke overta den, og heller ikke gjøre den til din egen. Det er ikke deg. Det dreier seg om den andre. Mental fleksibilitet: evne til å regulere sine egne følelser. Nødvendig for å kunne agere klokt i situasjonen.
34 Den vanskelig samtalen og den gode samtalen Mens den gode samtalen ikke nødvendigvis er vanskelig, så vil de vanskelige samtalen også måtte oppleves som god for at den skal fungere godt. Samtalen skal ha som mål å være en støtte for den andre part. Men det ligger i samtalens vesen at det er noe en har sammen.
35 Den gode samtalen - er ofte en samtale hvor en også kan ta opp det vanskelige. HVA OPPLEVER DERE SOM VANSKELIGE TEMAER?
36 Refleksjon og sortering Den egenbaserte kunnskapen er et resultat av bevisst refleksjon over de selvopplevde erfaringer man har i livet. I refleksjonen ligger det et sorteringsarbeid. Det gjelder også når vi skal inn i en gode samtale. Hva skal tas opp, og hva skal ikke tas opp?
37 En likemannsrelasjon bygger på kontakt og kommunikasjon
38 Vær oppmerksom: Gjennom det non-verbale språket strekker du deg ut til folk. Eller du gjør det motsatte
39 Kommunikasjon Å kommunisere godt er å lytte på en aktiv måte. Benytt åpne spørsmål, få fram følelser. Be den andre beskrive, ikke svare på Å kommunisere er å se den andre Å kommunisere er å sanse, det vil si å se det som ellers kan være vanskelig å få øye på Vær oppmerksom, gå tilbake og referer til det som allerede er sagt. Få den andre til å utdype. Ikke vær redd for selv å vise følelser.
40 Oppbygging av den vanskelige samtalen Etabler en god kontakt Vis interesse, tilstedeværelse og empati Ha tid. Slå av mobilen Unngå ledende spørsmål. La den andre fortelle fritt. Vær ikke redd for følelsene På et tidspunkt må samtalen avsluttes. Hvordan få til en god avrunding, dvs. en avrunding som ikke oppleves avvisende?
41 Lytt! Få fram hva den andre har på hjertet. Lytt aktivt! Det vil si å være interessert og positivt nysgjerrig. Still spørsmål, følg opp det som sies med nye spørsmål og kommentarer La ikke spørsmåla ende opp som et avhør. Kommenter ved å gi illustrasjoner/bilder fra ditt eget liv. Be den andre utdype. Vær konkret om det er mulig.
42 Hva nå,da? Avklar om det er behov for et nytt møte, en ny samtale over telefon og avklar hvilke faktiske muligheter du som likemann har for å følge opp. Hvem kan vedkommende henvende seg til i foreningen? Skal vedkommende tilbys følgehjelp til noen instanser?
43 OPPGAVER
44 Dere blir bedt om å intervjue medlemmer som ønsker å bli likemenn. Hva vil dere vektlegge?
45 Som forening ønsker dere å starte med hjemmebesøk. Diskuter hva dere skal vektlegge i arbeidet? Hvilke utfordringer kan dere se for dere? Hvilken betydning kan dere se for dere at likemannsarbeidet kan få for dem dere besøker?
46 Du er på et hjemmebesøk. Du blir tilbudt kaffe og kake, og dere setter dere i stuen. Du blir stilt flere spørsmål og samtalen flyter greit. Ett av temaene som kom opp var økonomien, og han du besøker sier det er dyrt å være sjuk. Så følger følgende utsagn: Hvordan skal det gå med norsk økonomi om vi stadig skal ta imot flyktninger og andre som vil tjene på vår velferdsstat. Burde vi ikke heller bruke mer penger på blant annet pasienter som trenger hjelp? I stedet må vi bruke mye penger på å forebygge kriminalitet som innvandrere begår. Han stiller deg et direkte spørsmål: Er du ikke enig? Hvordan griper du dette an?
47 Takk for at jeg fikk komme! Tvi tvi med det videre arbeidet. Det er viktig. Husk det!
Likemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSelvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no
Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en
DetaljerHørselsomsorg mellom kommune og frivillige
Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerHva er likemannsarbeid? Definisjon av begrepet Brukerne eier og definerer likemannsarbeidet Den offentlige tilskuddsordningen Historikken
Hva er likemannsarbeid? Definisjon av begrepet Brukerne eier og definerer likemannsarbeidet Den offentlige tilskuddsordningen Historikken Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Ei samhandling
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerUlike former for likemannsarbeid huset med mange rom
Ulike former for likemannsarbeid huset med mange rom Lokalt arbeid i kommunen Telefonkontakt Besøk i hjemmet Likemannsarbeid på nett Samtalegrupper og andre gruppebaserte tilbud Besøkstjeneste i sykehus
DetaljerVedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt
DetaljerPårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
DetaljerForord. Dette er et hefte for deg som ønsker å bli en likeperson eller drive med slikt arbeid innen Norsk Sarkoidose Forening.
www.sarkoidose.no Forord Dette er et hefte for deg som ønsker å bli en likeperson eller drive med slikt arbeid innen Norsk Sarkoidose Forening. Innholdet er i all hovedsak inspirert av Eva Buschmann som
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerUndringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog
Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerTil brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende
Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass
DetaljerRetningslinger for likepersonsarbeid i Lymfekreftforeningen
Retningslinger for likepersonsarbeid i Lymfekreftforeningen Vedtatt i styremøte 10. februar 2017 1 En likeperson Er et medmenneske med egen erfaring med kreft som syk eller pårørende Har et avklart forhold
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL
TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL I pasient- og pårørendeopplæring som avdelingene på sykehusene i Kristiansund og Molde gjennomfører i samarbeid
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerTANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, 2018 Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerVeileder i likemannsarbeid for tuberkulosepasienter
Veileder i likemannsarbeid for tuberkulosepasienter Inkluderer veiledning for bruk av brosjyren Du blir frisk av tuberkulose i likemannsarbeidet Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Innhold Hva er
DetaljerLikemannsarbeid som styrker brukeren
Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerInformasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende
Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerHjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan
Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerNettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011
Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?
DetaljerInnspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken
Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerSå ta da mine hender og før meg frem
Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest
DetaljerBarne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet
Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, 2018 Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerEt godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad
Et godt hjem 3.11.2017 Gunnar Eide Torunn Fladstad Dag 2 Lytt til oss. Vi leter hele tiden etter noen å dele våre tanker med Narrativ praksis Å se den enkelte Tankekart og Livets tre Veien videre og hjemmegøy
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerModell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder
Modell for oppfølging etter demensdiagnose Veileder 1 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Beskrivelse av modellen 4 Områder som blir kartlagt i modellen 6 Dagliglivets aktiviteter 6 Familie, venner og nettverk
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerTILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE
Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE Velkommen til Østerås barnehage Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. Når barnet ditt
DetaljerMÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:
8 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: Hvilke verdier bygger arbeidet vårt på? 1. HVEM ER
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerRåd fra proffer: om ansettelser i barnevernet
Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag
DetaljerDialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Yrkesseksjon helse og sosial Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Sett 2 Refleksjonskort til personlige assistenter og arbeidsledere i BPA-ordningene I dag organiseres mange BPA-ordninger
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerHELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?
HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? Asbjørn Larsen - Brukermedvirker RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon, hele landet - Daglig leder kafé X i Tromsø
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerSamtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerBEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE
BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar
DetaljerDemens før pensjonsalder
Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerMobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune
Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Rammeplanen s. 8 og 9 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett
DetaljerTrygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre
DetaljerInnhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Sett hørt og forstått... 11 Reidun Follesø, Cecilie Høj Anvik og Catrine Torbjørnsen Halås Hvem er de unge?... 11 Unges perspektiv på møter med fagfolk... 14 Det profesjonelle
DetaljerRAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran
01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv
DetaljerAamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.
Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
Detaljer6. samling Tristhet Innledning til lærerne
6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.
Detaljer