Det sitter noe i veggene..

Transkript

1 Omgivelsenes betydning Det sitter noe i veggene.. Jubileumskonferanse Torsdag 16. Oktober 2014 Gamle Logen ved Are P Normann seksjonsoverlege side 1 side 2 Marie Åkre «Dere har skapt mye som er spesielt ved Hospice Lovisenberg og akkurat nå tenker jeg på de berikende estetiske og eksistensielle koder det skjønne det lyriske det musiske det åndelige. Det gjør alltid noe med meg å være i deres rom» Hospice Lovisenbergs Festskrift 2014 Walisisk studie (2003) Kirurgisk avdeling opp-pussing ga Redusert liggetid med 21 % Forbruk av smertestillende betydelig redusert Psykiatrisk avdeling opp-pussing ga Redusert liggetid med 14 % Truende adferd (fysisk og psykisk) signifikant redusert 3 4 Omgivelsenes betydning Romerne anla feltsykehus i naturskjønne omgivelser Florence Nightingale påpeker at ulikheter i design og konstruksjon kunne forklare forskjeller i overlevelse mellom ulike sykehus bygg Miljøpsykologi Belysning fargevalg innredning og akustikk påvirker vår følelse av velvære Lite tilgang til dagslys medfører økt grad av trøtthet nedstemthet og søvnvansker Utsikt til landelige omgivelser gir bedre velvære enn utsikt til asfalt og betong side 5 6 1

2 Miljøpsykologi Mindre hallusinasjoner hos nyopererte pasienter når det var vindu og dagslys i oppvåkningsrommet Sterke farger gir mer ubehag Høy visuell kompleksitet virker stressende Rotete innredning gir økt ubehag Konklusjon Omgivelsene og det fysiske miljøet rundt oss påvirker oss og innvirker på vår helsetilstand Men er det det vi mener med uttrykket Det sitter noe i veggene..? 7 8 Menneskekunnskap som klinisk kompetanse «Medisinens formål er ikke å helbrede sykdom men å styrke menneskers helse» «Empirisk studier av legestudenter underbygger en mistanke om at studiet. kan ha negativ innflytelse på legers evne til empati.» Schei E tdnlf no9 2001; 121: Menneskekunnskap som klinisk kompetanse «Tvert imot kan helsevesenets tunge instrumentalisme og profesjonelle autoriteter utgjøre et reelt hinder for s og de pårørendes forsøk på å integrere kriser lidelse og død i hverdagens liv» Schei E tdnlf no9 2001; 121: Knut E. Løgstrup filosof ( ) «Den enkelte har aldrig med et annet menneske at gøre uden at han holder noget av dets liv i sin hånd.» «Det kan være meget lidt en forbigående stemning en oplagthed man får til at visne eller som man vækker en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget så det simpelthen står til den enkelte om den andens liv lykkes eller ej.»

3 Ivartagelse å bli tatt vare på Se mennesket ikke bare sykdommen Møte mennesket ikke bare Evne å kommunisere Være oppmerksom på følelser Tørre å følge opp Evne å vise empati Faglig dyktighet kombinert med menneskelighet Jeg kom fra en diger sykehus institusjon drevet med maskinell presisjon og bemannet med masse dyktige mennesker som var på rett plass til rett tid. Mye menneskelig kompetanse og profesjonalitet men også mye menneskelig varme. Men fryktelig mange hender som håndterer deg dag for dag og på litt ulik måte. Man føler seg liten i en stor organisasjon. Man sees og høres som pasient men blir litt borte. Pasienten var i sentrum På HL ble jeg ønsket velkommen som. Så hyggelig å møte DEG. Jeg var pasient her også men med vekt på MEG. VARMEN og HJERTELIGHETEN var ekte og jeg følte meg OMFAVNET. Ikke bare velkommen. Hjertelig velkommen! Jeg fikk en følelse av at både leger og sykepleiere frivillige ville bli kjent med MEG og at mine ønsker telte mye. ETISK TILSTEDEVÆRELSE kan man kanskje kalle det i motsetning til profesjonalitet alene. Det er stor tetthet av hjelpere på ulike nivåer på HL. Noen har alltid tid til deg. Man får medisinsk hjelp men også hjelp til å gå tur. Igjen følelsen av å bli sett på flere nivåer. Noe som er viktig når man vet hvor nøye psyke og helbredelse og velvære henger sammen. Jeg tror at jeg den første dagen satt igjen med en følelse av å være omgitt av EKTE INTERESSE men også PROFESJONALITET i behandlingstilbudet. Noe som også er viktig for tryggheten Første inntrykket føle seg velkommen Være ventet i avdelingen Bli møtt med et smil og velkommen Både pasient og de pårørende Rommet er klart navn på sykepleier Blir med en gang fulgt til rommet Blir tatt imot umiddelbart av sykepleier Avklarer raskt om umiddelbare behov Tilbud om kaffe m.m. til pårørende Klare avtaler om når lege kan ta imot Formidle ønske om å ha pårørende med i mottak Lege mottaksamtale Alltid hilse på skikkelig Ta i hånden presentere seg Hilser alltid først på deretter pårørende Skape en god mottaks situasjon Sitte ned i nærheten av (< 1m) Sørge for at de pårørende er inkludert Være bevisst hvem som sitter hvor Inkludere de pårørende i samtalen Men er hovedperson Avklare hvem som er de pårørende Spørre hvem vi kan informere fullt ut og hvem ikke

4 Lege mottaksamtale Kartlegge hvor er psykisk/mentalt Spesifikt spørre etter hva vi kan hjelpe til med «Det viktigste spørsmålet ved førstegang samtale er hva kan vi hjelpe deg med?» Spørre spesifikt etter følelser (pasient/pårørende) Hvordan forholde seg til følelser? Det er viktig å forholde seg til følelser hos En nøkkelferdighet i kommunikasjon å gjenkjenne og respondere på følelser hos Å kunne vise empati (i lege pas forholdet) «Empati er å sette seg selv i s sko og se for seg hvordan s liv er» N Name Sette navn på følelsen U Understand Forstå følelsen «Det høres svært frustrende ut» «Det må være ille å ha en slik smerte» R Respect Respekter S Support Støtt opp om «Jeg er imponert over at du klarer å fortsette behandlingen når du har det slik» «Jeg vil gjerne forsøke å hjelpe deg og lindre hodepinen» E Explore Utforske «Kan du fortelle meg mer om hvordan denne hodepinen påvirker deg?» Tilstrebe stabilitet i personalet Mottagende lege og spl om mulig også pasient ansvarlig lege og spl Behandlingstiltak bør avklares og diskuteres med pasient/pårørende før de iverksettes Ha fokus på hva vi kan hjelpe med

5 Førsteinntrykk Det er vanskelig å rette opp et dårlig førsteinntrykk å rette ned et godt førsteinntrykk å bli tatt vare på Takk for meg Palliativ sykepleier Anne Blaafladt