Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo
|
|
- Gorm Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo
2 Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C).
3 1. Mottakeren mottar budskapet på sine egne premisser. Han eller hun må ta utgangspunkt i sin egen kultur med sine verdier og normer det vedkommende har lært er riktig og galt, når vedkommende skal tolke budskapet. 2. Det mottatte budskapet er aldri helt identisk med det sendte budskapet. Årsaken ligger i at kulturene til de to deltakerne er forskjellige. De to kulturelle brilleparene er ikke justert i forhold til hverandre.
4 Når jeg er hos norsktalende lege og jeg begynner å fortelle om sykdommen min, da oppdager jeg plutselig at jeg har to forskjellige sykdommer. Først den som jeg gikk til legen med, og så den som jeg får mens jeg sitter der, jeg mister selvtilliten og jeg er redd. Jeg kan ikke forklare på norsk det som feiler meg, og jeg frykter at han vil misforstå meg.
5 3 språklige hovedårsaker til kommunikasjonsproblemer: 1. Helsearbeider og pasient/pårørende snakker ikke noe felles språk 2. Helsearbeider og pasient/pårørende snakker samme språk, men bruker ikke de samme symbolene 3. Pasienten/pårørende behersker helsearbeiderens språk i noen grad, men klarer ikke å nyansere det
6 I Pasientrettighetslovens 3-5 heter det: Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kulturog språkbakgrunn og Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen
7 Lavkontekstkulturer versus høykontekst-kulturer
8 I en høykontekskommunikasjon finnes en vesentlig del av informasjonen [som bidrar til fortolkning av meldingen] enten i den fysiske kontekst eller den er internalisert i personen, mens svært lite finnes i den innkodete, eksplisitte, overførte delen av meldingen. I en lavkontekstkommunikasjon er det akkurat motsatt; mesteparten av informasjonen er uttrykt i den eksplisitte koden (Hall 1976).
9 Lavkontekstkulturer: Eks: Norsk språk: Eksplisitte uttalelser Årsak-virkning-logikk Rikt på innhold Tid er penger Fokus på tidsrammer/tidsplaner Tid måles i små enheter Kommunikasjon: Forståelse av tid: Høykontekstkulturer: Eks.: Italiensk språk: Implisitt mening Sirkulær logikk Mer bruk av kroppsspråk Opptatt av veltalenhet Tid er subjektiv Fokus på mellommenneskelige forhold Tid kan strekkes ut
10 Tolkning og makt
11 Makten i de umiddelbare relationer er man sig langt fra altid bevidst, og det hva enten magten er den man selv udøver eller den man er genstand for. Det kan synes mærkeligt, eftersom magten i de umiddelbare forhold mennesker imellom er så nærværende som noget kan være. Dog kan akkurat det være årsagen til, at man ikke er sig magtudøvelsen bevidts; man er for tæt på (Løgstrup 1983).
12 Ifølge Elverdam (1991) har danske sykehus journaler/kardexer en mengde kommentarer om: dårlig verbal kommunikasjon manglende kjennskap til dansk, noe som gjør at pasientundervisningen ikke lykkes språkproblemer gjør det vanskelig å få kjenneskap til pasientenes forhistorie språkproblemer pga. ukyndig tolkning Elverdam s respondenter fortalte henne at: jeg vil og kan klare mig med, at patienterne taler lidt dansk -- og vi kan tale tegnsprog til hinanden (s. 222).
13 Dialogisk kommunikasjonsmodus 1. Simultantolking 2. Fortløpende oversettelse ord for ord Ett minoritetsspråk Det som blir sagt deles opp i segmenter Monologpreget kommunikasjonsmodus Liten margin for kulturell brobygging 3. Dialog/brobyggende kommunikasjonsmodus Forsøk på en mindre formell setting
14 1. Utføvelse av makt ved at pasientene hindres i å uttrykke sine tanker og følelser 2. Utøvelse av makt ved ikke å tilrettelegge for språklig, innholdsmessig og/eller kontekstuell forståelse Tolkens kunnskap er utilstrekkelig til å gjøre ham/henne i stand til å oversette budskapet Tolken oversetter ad lib Budskapets materielle innhold er uforståelig for pasienten
15 Eksempler på sykdomsforklaringer: Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang Sykdom som straff fra Gud/gudene Det onde øyet eller den onde munn Trolldom Djevle- eller åndebesettelse Kropp uten sjel
16 3. Familietolkens utøvelse av makt gjennom sin beskyttende holding overfor pasienten
17 Fire problemområder ved manglende bruk av kvalifisert tolk: 1. En kjenner verken tolkens språklige kvalifikasjoner eller forståelse av det norske samfunnet eller vestlig medisinsk tenkning 2. Man vet ikke om alt virkelig er oversatt 3. Pasienten kan se det som sin oppgave å skjerme tolken mot visse typer informasjon 4. Familietolken kan se det som sin oppgave å skjerme pasienten mot visse typer informasjon
18 Råd når det gjelder bruk av tolk: Ved gruppeundervisning: sett sammen grupper ift. deres kunnskapsnivå Bruk profesjonell tolk. Bruk familietolk bare i nødsfall. Barn skal aldri brukes som tolk, unntatt i helt ekstreme situasjoner Bruk ikke tolken bare til å oversette budskapet ord for ord. Bruk ham/henne også til å få formidlet budskapet på en måte som pasienten/familien innholdsmessig forstår Beregn at informasjonsgivning etc. tar lengre tid enn vanlig og sett av tid til dette
Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv
Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Stavanger 25.04.18 Ingrid Hanssen LDH Kultur former den mening vi tillegger verden. Kultur er relevant for å forstå en persons erfaringer og hvordan [sykdoms]relaterte
DetaljerKOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen
KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK Kreftlinjen Kreftlinjen er et «her og nå»-tilbud til pasienter, pårørende, publikum, studenter, fagpersonell Vi består av erfarne sykepleiere,
DetaljerHelsearbeid i et flerkulturelt samfunn
Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn Bodø 25.09.2018 Ingrid Hanssen Lovisenberg diakonale høgskole Bakgrunn for innvandrere i Norge 2017. Kilde: SSB 2018 Endringer i sosiale, økonomiske og politiske
DetaljerPasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper. Shaista Ayub Kirkenes
Pasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper Shaista Ayub Kirkenes 6.9.18 Pasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper Presentasjon og forventninger Fakta om innvandrerbefolkningen i Norge
DetaljerSykepleie i et flerkulturelt perspektiv.
Sykepleie i et flerkulturelt perspektiv. NSDLIS, Lillestrøm 10.09.09 Ingrid Hanssen Lovisenberg diakonale høgkole, Oslo En persons samhandling med helsearbeiderne vil være avhengig av: Personlighet, erfaringer,
DetaljerTROS- OG LIVSSYNSMANGFOLD I ROGALAND DIALOGPREST KIAN REME, FAGDAG 25 APRIL 2018
TROS- OG LIVSSYNSMANGFOLD I ROGALAND DIALOGPREST KIAN REME, FAGDAG 25 APRIL 2018 DEN GYLNE REGEL Det du ikke vil at mennesker skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot dem. (Jødedom) Ingen
DetaljerClas Hirsch Psykologspesialist. Anne-Rita Kjeang. Klinisk sosionom
Clas Hirsch Psykologspesialist Anne-Rita Kjeang Klinisk sosionom Definisjon Justisdepartementet definerer tolk som en nøytral person som benyttes som muntlig mellomledd i en samtale mellom personer som
DetaljerAna Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse
Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerDen flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID
Den flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID Hva er kultur? Kultur Overflatekultur (synlig) Dypkultur (usynlig)
DetaljerNy i Norge Utfordringer i møte med helsevesenet. Thor Indseth, Oslo,
Ny i Norge Utfordringer i møte med helsevesenet Thor Indseth, Oslo, 19.3.2018 Pasientrettighetsloven. 3-2 første ledd: Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
Detaljer«Jeg har diabetes i blodet men ikke urinen» Diabetes type 2 blant innvandrere våre erfaringer Shaista Ayub Spesialrådgiver Diabetesforbundet 25.4.
«Jeg har diabetes i blodet men ikke urinen» Diabetes type 2 blant innvandrere våre erfaringer Shaista Ayub Spesialrådgiver Diabetesforbundet 25.4.2014 Disposisjon Fakta om innvandrerbefolkningen i Norge
DetaljerIdentifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg
Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Denne manualen dekker en del av den didaktiske utformingen og tilpasningen av samvalgsverktøy i DAfactory, og inneholder: 1) Rammer og forutsetninger
DetaljerInterkulturell kommunikasjon og global forståelse på Leikanger
Interkulturell kommunikasjon og global forståelse på Leikanger 14.03.2018 Møte mellom mennesker Alle mennesker er unike, men vår kulturelle erfaringsbakgrunn påvirker hvordan vi forstår verden Når mennesker
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerDet sitter noe i veggene..
Omgivelsenes betydning Det sitter noe i veggene.. Jubileumskonferanse Torsdag 16. Oktober 2014 Gamle Logen ved Are P Normann seksjonsoverlege side 1 side 2 Marie Åkre «Dere har skapt mye som er spesielt
DetaljerGod kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS
God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerMøte med minoritetspasienter utenfor sykehus.
Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/
DetaljerErfaringer med astmainformasjon for minoriteter
Erfaringer med astmainformasjon for minoriteter Christine R. Borge Forsker og lungesykepleier Avdeling for kvalitetssikring og forskning Lovisenberg Diakonale Sykehus Agenda Erfaringer fra minoritetsspråklig
DetaljerTid for tolking. Hilde Fiva Buzungu Hanne Maritsdatter Løfsnes
Tid for tolking Hilde Fiva Buzungu Hanne Maritsdatter Løfsnes Hvorfor trenger du tolk? Likeverdige helsetjenester En profesjonell tolketjeneste er avgjørende for å kunne utøve likeverdige helsetjenester
DetaljerDitt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1
Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerTimens potensielle oppdagelsesreise!!!
Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg tror på!!! Øke egen bevissthet rundt egen fremtreden og atferd i møte med pasienter og andre tilstedeværende. Få en forståelse av
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 11. juli 2018 14:22 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 post@nakmi.no sine svar Høringssvaret kommer fra o Statlig forvaltningsorgan Navn på
DetaljerInterfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF
Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerÅ komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018
Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerVERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE
VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.
Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte
DetaljerKlinisk Sygepleje Konferanse 2011
Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget
DetaljerSpråk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere?
Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Perinataldag 30. mars 2017, Oslo Thor Indseth, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: thor.indseth@nakmi.no i samarbeid med
DetaljerPalliativ omsorg til pasienter med. Ingrid Hanssen, LDH Radisson Blue Hotell 20.09.12
Palliativ omsorg til pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn Ingrid Hanssen, LDH Radisson Blue Hotell 20.09.12 Kulturen man tilhører gir personen tanker og verdier som underbygger en følelse av identitet
DetaljerVi vil komme inn på: Tolking og lovverket. Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap. Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst
Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no Vi vil komme inn
DetaljerSluttrapport Bilder som redder liv
Sluttrapport Prosjektnavn: Bilder som redder liv Prosjektnummer: 2010/1/0484 Søkerorganisasjon: Norsk Folkehjelp Bilder som redder liv Forord Prosjektet «bilder som redder liv» er et ettårig prosjekt som
DetaljerTIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK
TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,
DetaljerVeileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA
Veileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har utarbeidet materiell for pasientene med astma som har urdu, tyrkisk,
DetaljerTANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
DetaljerUNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom
LOVLiG UNG Helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig, har disse
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerNotáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerENIG DELVIS ENIG UENIG
ENIG DELVIS ENIG UENIG DIALOGSPILL Beskrivelse Mål Materiell Varighet Metode En gruppe sitter rundt et bord. Bunken med påstander legges på bordet med baksiden opp. Å få frem synspunkt om et aktuelt tema.
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerHvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?
Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø
DetaljerInnføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling karriereveiledning for integrering
Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Kompetansesamling karriereveiledning for integrering Anke Imsen (Høyskolelektor, Tolkeutdanningen, HiOA) 23.05.2017 Læringsutbytte Introduksjon til tema kommunikasjon
DetaljerNår/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap
Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no Vi vil komme inn
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerSkikkethet vs egnethet
Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerIforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerVedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerSmerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper
Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerNå skal vi følge kurdiske Avar i forløpet fra hjemmet hennes til Ahus og hjem igjen.hun blir akutt syk hjemme og tilkaller Trine som er
1 Nå skal vi følge kurdiske Avar i forløpet fra hjemmet hennes til Ahus og hjem igjen.hun blir akutt syk hjemme og tilkaller Trine som er hjemmesykepleier. 2 3 Hun fraktes i ambulanse til Ahus. 4 Avarer
DetaljerKrysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten
Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Detaljerpasient- og brukerforløp I dette kapitlet skal du lære Fra læreplanen: VG3 H1 Lærlingen skal kunne forstå og forklare begrepet
1 Pasient- og brukerforløp Fra læreplanen: VG3 H1 Lærlingen skal kunne forstå og forklare begrepet pasient- og brukerforløp i egen virksomhet. I dette kapitlet skal du lære å forstå begrepet pasientog
DetaljerKulturundersøkelse om pasientsikkerhet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus mai 2012
75% enighet i positive utsagn om pasientsikkerhetskulturen på Lovisenberg Diakonale sykehus Ansatte i kliniske enheter som arbeider >30 timer/uke Respondenter Svarprosent 1108 822 74 % Jeg ville føle meg
DetaljerErfaringskonferanse: Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet 29.
Erfaringskonferanse: Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet 29. November 2012 Oslo kommune Bydeler i Oslo Tove Strand,Viseadm.dirOUS, Prosjektansvarlig
DetaljerOffentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet
Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action
DetaljerMorsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole
Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er
DetaljerDEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29
Innhold Forord... 9 Nils Christies forord til utgaven fra 2000... 11 Kapittel 1 Psykisk helsearbeid å skape tid og rom for hverandre... 13 Psykisk helsearbeid i endring... 17 Fra brukermedvirkning til
DetaljerGjør denne presentasjonen til DIN EGEN
Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Gjør denne presentasjonen til DIN EGEN 1. Sjekk ut tips i kommentarboblene, klikk på dem 2. Sjekk referanser og mer informasjon i notatfeltet
DetaljerPraktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
DetaljerDen vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)
Den vanskelige samtalen Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke (Piet Hein) Pasientrettighetsloven (2001) 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerLikemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerÅndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark
Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde
Detaljerwww.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle
Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere
DetaljerOpplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester
1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel
DetaljerInnspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge
Fra BarnevernsProffene Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge Vi er veldig glade for at diskusjonen om kompetanse i barnevernet nå kommer. Samtidig tror vi at når kompetanse nå
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerBakgrunnsinformasjon til filmteam
Bakgrunnsinformasjon til filmteam Samvalgsverktøy legger til rette for at pasienter får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem og kjenner alle valgmuligheter som finnes. Verktøyene består
Detaljer